Sandar kirke

Sandar kirke

Bakgrunn
Dagens Sandar kirke (i Sandefjord by) avløste en steinkirke fra middelalderen. Steinkirkens nøyaktige alder er ikke kjent, men ved arkeologiske utgravninger i 1901–02 ble det funnet mynter fra første halvdel av 1100-tallet. Det dreide seg om en langkirke med rektangulært skip og et nesten kvadratisk, apsidalt avsluttet kor. Kirken var viet til Olav den hellige og jomfru Maria, og hadde festdag 6. oktober. Da grevskapet ble opprettet i 1671, ble greven kirkeeier. 22. juli 1745 slo lynet ned og gjorde stor skade på kirken, og på siste halvdel av 1700-tallet var kirken i dårlig stand. Den var også for liten for den voksende befolkningen. Steinkirken hadde kor i sørøst. Det blir omtrent vinkelrett på dagens kirke, som har kor i sørvest og tårn i nordøst.

Bygningshistorie
Byggingen av Sandeherred kirke (eller Frederiks kirke, som den ble kalt en stund) bød på enkelte problemer da bøndene nektet å utføre det pliktarbeidet greven påla dem. De skaffet imidlertid tømmer, som var på plass i februar 1790, og måneden etter begynte rivingen av gamlekirken. Ny kirke var under tak sommeren 1791 og ble innviet ble den 15. august 1792. Sandar kirke er en laftet korskirke som i dag har rundt 700 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, muligens redusert som følge av brannforskrifter fra de 800 som siteres en rekke andre steder. Byggingen ser ut til å ha begynt under en byggmester Horn, som ble avskjediget og avløst av Hans Christian Lind. Sistnevnte krediteres gjerne spesielt for interiøret. I 1791, altså under byggeprosessen, døde dessuten grev Christian Ahlefeldt-Laurvig, og tittelen gikk til hans sønn Frederik. Han gikk nærmest konkurs i 1805, og kongen overtok det meste av grevegodset, men ikke kirkene, som forfalt. Først i 1816 ble det foretatt en befaring, som konkluderte med at kirken var i elendig stand, og enkelte reparasjoner ble utført. Historien fortsatte med ubetalte regninger og insolvent dødsbo, før F.W. Treschow overtok i 1835 og etterhvert overdro kirken til sognet. Det fortelles at Treschow likevel forventet inntektene av kirkeeiendommene, men at en avtale ble inngått i 1841.

Kirken ble omfattende reparert i 1860-årene, mærmere bestemt rundt 1868. Da fikk øvre del av tårnet sitt nåværende utseende, som er mer preget av nygotikk enn av den Louis XVI-stilen som preger kirken ellers, og kirken fikk trappehuset foran vestre inngang. Også innvendig var det endringer: Kirken fikk åpne benker til erstatning for de nummererte gårdsbenkene, den fikk ny døpefont, og interiøret ble malt om. I 1929 ble interiøret restaurert noe, med tilbakeføring av farger, med Domenico Erdmann som kunstnerisk konsulent. Korvinduene fikk antikkglass, Erdmann tegnet lysarmaturer og noe av interiøret ble fornyet. Senere er kirken restaurert i 1964 (med representanter for Riksantikvaren som konsulenter). I dag er kirken hvit utvendig, men den hadde opprinnelig en farge som etterlignet sandstein. Ved oppmaling i 1991 ble det vurdert å tilbakeføre fargen, men dette ble nedstemt.

Sandar kirke

Interiør
Innvendig løper det gallerier i to etasjer rundt kirken, unntatt koret i sørvestre korsarm, der det riktignok er trapper opp til galleriene. Kirkerommet har tønnehvelv, og korgulvet ligger et par trinn høyere enn gulvet i resten av kirkerommet.

Inventar
Portalformen i den barokke altertavlen med de korintiske søylene sies å være hentet fra det som i sin tid het Frederiks tyske kirke (1759; nå Christians kirke) i København. Det må i så fall dreie seg om denne kombinasjonen av prekestolalter og orgel. Alterbildet er imidlertid fra 1807. Det har samme motiv som alterbildet i Sør-Fron kirke og er gjentatt i en rekke andre norske kirker. Maleren er også den samme, Frederik Petersen, og bildet viser korsfestelsen. Persongalleriet ellers er omtalt i Joh 19, 25: «Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.» Bildet ble gitt til kirken av kjøpmann Johan Fegt fra Drammen i en periode da økonomien var mildt sagt anstrengt.

Prekestolen fra gamlekirken er overtatt av Kodal kirke. Da Sandar kirke var ny, besørget byggmester Lind ny prekestol i Louis XVI-stil. Tvers overfor denne finner initialene F.A.L. (Frederik Ahlefeldt-Laurvig) på det som tidligere var grevestol. Idag brukes for det meste en prekestol nede på korgulvet fra 1985.

Døpefonten i sort marmor er fra 1868 og ble gitt i gave av Jacob Kristoffersen. En tidligere døpefont er nå på Folkemuseet, der det også befinner seg enkelte andre gamle inventargjenstander fra Sandar, for eksempel en dåpskanne og et tekstfelt fra en prekestol.

Sandar kirke fikk sitt første orgel i innvielsesåret og orgel nummer to (et av August Nielsens første) i 1878. Disse to orglene er omtalt i det lokale historietidsskriftet Kulturminner. Et annet nummer av samme blad beskriver orgel nummer tre og fire. Det tredje var bygget av Olsen & Jørgensen i 1915, og det fjerde kom på plass til 175-årsjubileet i 1967 og var finansiert av Anders Jahre. Orgelbygger her var Einar Gulbrandsen ved Vestfold Orgelbygg, og det skal ha vært fabrikkens største orgel. Dette orgelet ble nødreparert av Ernst Junker i 2004, men det var åpenbart at det måtte skiftes ut. Det skjedde i 2010, da nytt orgel ble bygget av nederlandske Flentrop Orgelbouw (nærmere beskrevet her). Gamle orgeldeler ble solgt unna, og det nye orgelet ble innviet den 16. januar 2011. I den forbindelse er det utgitt et festskrift.

Klokkene ble overført fra gamlekirken, og den minste av dagens klokker er blant dem. De to andre er støpt av Olsen Nauen i 1947: den ene nystøpt (og finansiert av Anders Jahre), den andre omstøpt av en gammel klokke som sprakk.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården rundt kirken virker relativt full, men det er siden åpnet kirkegård ved Nybo på den andre siden av jernbanelinjen. Området der er stadig utvidet, og i 2000 ble Orelund kapell innviet til avløsning for Nybo. Istedenfor krigsminnesmerke på kirkegården er det ved Sandar kirke en navneplate i våpenhuset til minne om ofrene. Nord på kirkegården ved kirken står et hus som ser ut til å være servicebygg/driftsbygning. I rundkjøringen sørøst for kirken er et monument over M.B. Landstad, som var sogneprest i Sandar fra 1859 til 1877. Det er laget av Hans Holmen, som også har laget flere monumenter inne på kirkegården. Rett over gaten står menighetshuset med Olavskapellet. Den gamle prestegården lå like øst for kirken, men i 1918 ble en ny prestebolig tatt i bruk.

Sandar kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden