Bakgrunn, tidligere kirke(r)
Bremsnes sogn er nevnt i 1533. Gården skal i sin tid ha tilhørt Arndor, far til Magnus Berrføtts halvsøster Borgvar, og rundt 1500 tilhørte den erkebiskopen. I 1590 skal den ha vært fogdegård. En gammel stavkirke ble noe utvidet i 1640-årene, fikk takrytter i 1650 og ble ombygget i 1664. Som de fleste andre norske kirker ble Bremsnes-kirken solgt på auksjon på 1700-tallet, og den var i privat eie helt til 1812. Kirken brant ned til grunnen på morgenen den 30. april 1770 uten at noe ble reddet ut. Brannårsaken ser faktisk ut til å være ukjent: Ble kirken truffet av lynet, eller falt et lys ned etter gudstjenesten dagen før uten at noen merket det? Denne kirken skal ha vært en rikt utsmykket korskirke. Det antas at dagens kirke ble oppført på samme tuft.
Kirkebygg
Dagens kirke ble oppført i 1770–71 og vigslet den 16. oktober 1771. Det er en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 350 sitteplasser. (I jubileumsboken fra 2021 står det 420; muligens var dette opprinnelig.) Kirken har sentraltårn, og den har våpenhus og hovedinngang i sør. Kirken har stående panel utvendig og var i sin tid rødmalt. Kirken ble nokså omfattende ombygget i 1869–1871 etter at den hadde fått setningsskader. Ved den anledning ble en rekke søyler fjernet fra kirkerommet. Ved en restaurering rundt 1982 kom disse tilbake igjen. Taket fikk nytt skiftertekke i 2017.
Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier i søndre korsarm og langs sørveggen i vestre og østre korsarm. Koret er i nordre korsarm med gulvnivå hevet er par trinn over resten av kirkegulvet. Tolv søyler deler opp rommet visuelt (i tillegg til å støtte konstruksjonen). Kirkerommet med galleriene ble malt av Ola Seter i 1958.
Den barokke altertavlen ble laget av Ole Joensen Kolset i 1771 (han gjorde både treskjæring og malerarbeid) og bærer givernes navn (Christopher Lossius og Maren Teesman, som var kirkeeiere ved oppførelsen). Det er en etasjetavle med et tablå av nattverdens innstiftelse i første etasje storfelt, omgitt av skulpturer av Moses og Johannes. På soklene under disse står det «Jeg Herren din Gud er en nidkjær Gud» (under Moses, jf. 2 Mos 20, 5) og «Se det Guds Lam som bærer Verdens Synder» (under Johannes, jf. Joh 1, 29). I etasjen over er oppstandelsen illustrert, med Kristus holdende en seiersfane og med to romerske soldater som vitner. På hver side av dette tablået er skulpturer som forestiller Markus og Lukas, og utenfor disse er medaljonger med inskripsjoner. Til venstre står det «Woe som æder og drikker uverdelig, han æder og drikker sig selv til dom, i det han ey gjører forsjæl paa Herrens Legeme» (1 Kor 11, 27–29). Til høyre står det «Han er en Forsoning for vore Synder, dog ikke alene for vore, men også for den ganske verdens» (1 Joh 2, 2). Aller øverst er et gudsøye, og på predellaen er det sitert fra Matt 11, 28. Eldre bilder (f.eks. dette) viser at det har vært gjort om litt på tavlen i kirkens historie. For eksempel har medaljongene med skrifter blitt endret på.
Prekestolen står i korets høyrekant og har oppgang fra det. Jubileumsboken fra 2021 gir inntrykk av at deler av prekestolen kan være opprinnelige (fra før endringene i 1869–71), og stolen ser ut til å ha blitt fargerestaurert av Ola Seter. Lesepulten ser i utgangspunktet ut til å være av eldre dato og fikk forlenget fot etter at det ble aktuelt å bruke den igjen etter liturgiendringene i 1978. Et par døpefonter skildres (og vises på bilder) i jubileumsboken. Den ene skal være fra restaureringen i 1869–71. Den andre, som brukes i dag, er fra 1954.
Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Jørgensen-orgel fra ca. 1981. Dette ble ifølge jubileumsboken innviet i 1982. Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av Peter Seest i Amsterdam i 1771. Den andre ble omstøpt i 1852 av det som betegnes som «storklokken». Dette skjedde ved Fabriken ved Nidelven, og det sies at klokken bærer Trondheims byvåpen. En rekke andre inventargjenstander er skildret i jubileumsboken.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens sørøstre hjørne, og Bremsnes gård er øst for dette igjen. Det ser ut til at rammer rundt graver ble fjernet i 1950- og 1960-årene, slik at Bremsnes nå har en nokså rendyrket plenkirkegård. På kirkegården er et krigsminnesmerke og ellers blant annet gravminner for familiene til to skotter som drev med klippfiskhandel: George Leslie (1714–1751) og Walter Miln (d. 1799, han med Milnbrygga i Kristiansund, som også eide Dalen gård). Det finnes også et minnesmerke inne i kirken. I østkant av kirkegården står et servicebygg.
-Bremsnes.jpg){kind=link}
Kilder og videre lesning:
- Bjørg Bergem, Eva Mari Henden, Sverre Uran og Berit Johanne Vorpbukt (red.):
Bremsnes kirke 1771–2021 (Bremsnes menighet, 2021; ISBN 9788230349878) - Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantivkaren, 2015), s. 116–117
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 285
- Kirkesøk
- Bremsnes kirke 250 år (ksu.no)