Ranes kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Man kan undres over at Ranes kirke (på gnr. 33) ligger så nær Øye kirke på Surnadalsøra, men forgjengeren stod faktisk enda nærmere, på Skei (gnr. 35). I dag er noe av sentrumsbebyggelsen på Surnadalsøra der, på motsatt side av elven Surna fra prestegården og Øye kirke. Begge kirkestedene er fra middelalderen. «Skede [kircke]» er omtalt i Reformatsen i 1589. Etterhvert brøt elven seg gjennom kirkegårdsmuren, og likkister stakk ut i elven. Senere skal kirkegårdsmuren ha vært synlig på elvebunnen. Fra kirken på Skei stammer to madonnafigurer fra 1100- og 1200-tallet som skal være å finne i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Det er ikke kjent akkurat når kirkestedet ble flyttet halvannen kilometer østover til Ranes, men 1640-årene antydes i jubileumsboken fra 2021. Den første kirken der ble kondemnert da ny kirke ble oppført i 1702. Den første kirken på Ranes er beskrevet som en stavbygning med korsformet grunnplan. Den andre var en laftet korskirke med sentraltårn og med våpenhus og sakristi i øst. Man fant etterhvert ut at det ikke var verdt å sette i stand tømmerkirken, og i 1860-årene ble dagens kirke oppført. En stalldør på Honstad skal ha vært brukt i kirken fra 1702. Altertavlen i kirken ble gitt av sogneprest Hans Bernhoft og omtales gjerne som Bernhoft-tavlen. Bildene antas å ha blitt malt samme person som malte alterbilder til Rindal kirke i 1694. Det største viser korsfestelsen med Maria og Johannes stående på hver sin side av korset. Det minste viser Jesus som tråkker vindruer. Disse er i bruk i altertavlen i dagens kirke.

Dagens kirkebygg
Ranes kirke ble tegnet av Molde-arkitekten Schmedling og oppført av byggmester Ole Scheistrøen. Kirken stod trolig under tak i 1868 (et årstall som er å se på kirkeporten), men den ble vigslet først den 15. desember 1869. Det er en langkirke i tre. Den har vesttårn (egentlig i vest-sørvest), og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Overslag over antall sitteplasser varierer betydelig. Ifølge kirkeleksikonet har kirken 420 plasser, men Kirkesøk nøyer seg med 209. (Ifølge bygdeboken hadde kirken opprinnelig 380 plasser.) Kirken var rødmalt i begynnelsen, men er i dag nærmest off-white. Den ble restaurert i 1935. Da ble den malt innvendig av Ola Seter. I 1980–82 ble dette arbeidet komplettert av Kalla Skrøvseth. Tårnet ble restaurert i 2001, og hele kirken ble malt i 2003. Det har også vært senere oppussinger.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot koret i sin fulle bredde, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Da kirken var ny, fikk den ny altertavle malt av Valdemar Vilberg. Ved restauraringen i 1935 ble imidlertid alterbildene fra gamlekirken, som hadde vært lagret på loftet, tatt i bruk i en ny altertavle laget av John Olsen Skjermo. Tavlen er i barokk stil, men det dreier seg altså om en pastisj. Vilberg-bildet sies i jubileumsboken å ha blitt hengt opp til venstre i koret.

Prekestolen står i koråpningens høyrekant (sør) og ser i likhet med døpefonten ut til å være på alder med kirken. Stolen har trerelieffer skåret av Ola Skrøvseth i 1980–1982 etter forelegg av søsteren Kalla Skrøvseth. De to kirkeklokkene ble støpt ved Trolla Brug i 1869. Orgelet (8/II+P) er ifølge Norsk orgelregister fra Olsen & Jørgensen og ble tatt i bruk 2. juledag 1914. Dette skal ha blitt ombygget i 1971 og restaurert av Espen Selbæk i 2013, idet det ble tilbakeført til opprinnelig stand.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har sitt nåværende preg med symmetrisk beplantning fra en stor omlegging i 1936. Kirken står nokså lang nord på kirkegården, og det er parkeringsplass nord for den igjen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden