Bakgrunn
Kommunesenteret i Hattfjelldal har hatt kirke siden 1725. Den var anneks til Vefsn inntil Hattfjelldal ble utskilt som eget prestegjeld i 1860.
Den første kirken omtales i jubileumsboken om prestegjeldet som «eit lappekapell», oppført etter tiltak av finnemisjonær Bistock (jubileumsboken om kirken navngir misjonæren som Lorentz Dass). Denne kirken skal fortsatt ha stått i 1840, selv om den da var morken og falleferdig og hadde blitt avløst av en ny kirke i 1788. Kirke nr. 2 skal ha blitt oppført av brødrene Anders Nilsen Laksfors og Hans Nilsen Reinfjell. Det var en liten kirke som ble påbygget omkring 1848 av Anders Røssvassholmen og hans sønner Nils og Johannes. Dagens kirke ble oppført fra 1868 av byggmester Jakob Nilsen Hagen og vigslet den 12. august 1869.
Kirken ble i 1880–81 malt og tjærebredd utvendig, og vi ser av et gammelt bilde at den var mørk på farge med unntak av tårnet. I 1882–83 ble den malt innvendig. Et bilde som angivelig er fra 1920-årene, viser kirken som hvitmalt utvendig. I 1958 ble kirken omfattende restaurert etter planer av John Tverdahl. I 1967 fikk kirken nytt og større sakristi ved arkitekt Nils Toft. Utbygg på hver side av våpenhuset (tårnfoten) kom til i perioden frem mot 2004.
Kirkebygg
Hattfjelldal kirke er en laftet langkirke med 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig litt sør for vest/øst-linjen), og det smalere/lavere koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Den hvitmalte kirken har stående panel utvendig.
Interiør og inventar
Inne i kirken er det bare laftetømmeret synlig. Det kan se ut til at veggene ble avlutet ved restaureringen i 1958. Koret fikk endret himling ved den anledning, og altertavlen ble byttet ut. (Bilder av før og etter er gjengitt på denne boksiden.) Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, utenfor koret.
Kirkens opprinnelige altertavle hadde en kopi av Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke, ofte kalt «Kristus i skyen». Denne ble altså byttet ut i 1958 og henger nå i øst på skipets nordvegg. Altertavlen som er i bruk, ble skåret av Oscar Lynum, og bildet ble malt av Henry Waade. Det viser korsfestelsen med Maria og Johannes stående på hver sin side av korset. Teksten under bildet lyder: «Ego sum via et veritas et vita», altså «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14, 6).
Også døpefonten er fra 1958. Kirken har to klokker. Den minste ble støpt i 1841 og er overført fra gamlekirken. Den største ble støpt av Bochumer Verein i 1869. Orgelet (14/III + P) ble bygget av Bruno Christensen i 1987. Det avløste et harmonium fra 1958-restaureringen. Det skal også finnes et piano (Sauter, 1998).
Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens nordvestre hjørne. Et bårehus fra 1982 står utenfor kirkegårdsmuren på vestsiden, og det er parkeringsplass nord og sør for dette. Det ser ut til at gamlekirken stod litt nord for dagens kirke, men det later ikke til å være mye å se av kirkegården som lå rundt den, som ble nedlagt i 1892 etter at kirken var blitt revet i 1874. Den sies i jubileumsboken å ha vært nedenfor området der sameskolen nå ligger. Det er montert en minneplate på en stein der. Det skal være funnet knokkelrester på stedet.
Kilder og videre lesning:
- Hattfjelldal kirke 1869–2019 (Hattfjelldal menighetsråd, 2019; ISBN 978-82-303-4257-2)
- Ragnvald Rein og Kåre Djupdal (red.): Hattfjelldal prestegjeld 1860–1960 (Arrangementskomiteen, 1960)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 188
- Kirkesøk
- Kulturpunkt.org
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nordland