Lødingen kirke

Bakgrunn
Lødingen har hatt kirke siden middelalderen, men det er litt uklart hvor mange det har vært gjennom tidene. Prestegjeldet er gammelt, og Lødingen kirke har altså vært hovedkirke så lenge man kan huske. Kirkestedet er ved prestegården (gnr. 28), men ifølge Riksantikvarens Kulturminnesøk var middelalderkirkegården på en flate inntil prestegårdstunet der det ikke har vært gravlegginger etter 1945.

Sognet («Lodengiasokn») er omtalt i Aslak Bolts jordebok (ca. 1432), og presten («her Jacop paa Lodyngh») er omtalt i 1533. Så er «hoffued kircken» i «Lodangs prestegield» omtalt i Reformatsen (1589). Middelalderkirken skal ha vært en stavkirke. Ifølge en besiktigelsesrapport fra 1666 (sitert av Nicolay Nicolaysen i 1862) var den «en stafbygning med støtter og skorder».

Denne kirken skal ha blitt avløst av en tømmerkirke som ble oppført i perioden 1689–1731 (i biskop Peder Krogs tid). Biskop Frederik Nannestad beskrev i 1770 kirken som «en Træ-Kors-Bygning, rød anstrøgen, som alle her i Nordlandene. Med Steen-Tag; spitz smugt Taarn; 2 Klaaker. Got og nyt Skrifte-Huus bag Altaret.» Nannestad omtaler inventargjenstander og sier videre: «Der ere 2de Vaaben-Huus for den Nordre Kirke-Dør. Kirkegaarden med Stengierde og Grøft bedre end 2densteds indhegnet.» Kirken brant ned etter lynnedslag den 21. oktober 1755.

Året etter ble en ny kirke oppført, også dette en tømret korskirke, med vigsling 7. november. Ifølge Riksantikvaren ble denne kirken i 1897 tatt ned, og dagens kirke ble oppført med delvis gjenbruk av materialene. Kirken fra 1756 og kirken fra 1897 er stilmessig noe forskjellige, til tross for påstanden i bygdeboken om at de er holdt i stort sett samme stil.

Kirkebygg
Lødingen kirke er en laftet korskirke (til tross for påstanden på Kirkesøk om at det er en langkirke) med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i nordvest), mens 1756-kirken hadde sentraltårn. Videre har kirken rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Når vi sammenligner kirken i dag med eldre bilder, ser vi at noen av tilbyggene er av nyere dato. Det gjelder for eksempel sakristitilbygget (inneholder det egentlig menighetssal?), og det gjelder tilbygget på sørsiden av tårnet, som gir kirken et asymmetrisk preg. Kirken gjennomgikk større reparasjoner i 1930 og i 1955–56. Den har stående panel utvendig.

Interiør og inventar
Også innvendig er det stående panel, og kirkerommet er møblert med stoler. Det er orgelgalleri innenfor inngangen og gallerier også i tverrarmene. Kirken er avstivet med strekkfisker. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn resten av kirkegulvet. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret.

Altertavlen (ca. 1756) ble gitt til kirken av Anders Rasmussen og malt av Gottfried Ezechiel. Bildene viser (nedenfra og opp) nattverdens innstiftelse, korsfestelsen og oppstandelsen. Prekestolen antas å være omtrent jevngammel. Døpefonten (av stein) er åttekantet og kalkformet. Alderen er ikke oppgitt i undersøkt litteratur. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1898. Ifølge orgelregisteret hadde kirken i sin tid et Olsen & Jørgensen-orgel (7/I + AP) fra 1901. Dagens orgel (11/I + P) ble bygget av Vestlandske orgelverksted i 1970.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er tvers over veien fra kirken.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden