Misvær kirke

Bakgrunn
Bygda Misvær ligger innerst i Misværfjorden. Området lå i Skjerstad kommune inntil den ble innlemmet i Bodø fra 1. januar 2005.

Det ser ut til å ha stått en kirke — eller et korshus — i Misvær i middelalderen. Hos Riksantikvaren heter det seg at presten Kjeld Stub fikk den revet i 1720-årene, visstnok på grunn av tilknytning til katolsk tro og helgenbilder. Materialene ble brukt til å oppføre et stabbur på Mohus. Innerveggene har dekormaling med akantusløv, og bygget er nå fredet av Riksantikvaren. Det ble holdt katolsk messe der i 1999. Det er mulig at den gamle kirketomten ikke er endelig påvist, for lokaliseringen betegnes som uavklart.

I 1760-årene skal to omstridte gjenstander fra den angivelige papismen (en skulptur av Maria med Jesusbarnet og en av Johannes døperens hode) ha blitt overlevert til Skjerstad kirke og oppbevart i likhuset der. De unngikk dermed å bli ofre for kirkebrannen på Skjerstad og befinner seg nå i Tromsø museum.

Det er ingen direkte forbindelse mellom korshuset og dagens kirke. Kirkegården kom før kirken, innviet den 28. september 1898. Det ble så ved kgl.res. av 2. mai 1912 gitt tillatelse til å oppføre et kapell (tildelt 15 gudstjenester i året). Som arkitekt krediteres en byggmester Olsen hvis fornavn ikke nevnes. Kapellet ble innviet den 31. oktober 1912 og tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Misvær kirke er en langkirke i tre med 200 sitteplasser. Orienteringen er nesten rett vest/øst, men med vesttårnet litt nord for denne linjen. Kirken har tårn (muligens takrytter) ved vestenden av skipet og et relativt stort våpenhus eller inngangsparti utenfor dette. Det er formodentlig fra 1991, da kirken ble påbygget/restaurert. I begynnelsen hadde kirken et mindre inngangsparti, og den var mørk, mens den i dag er hvitmalt. Koret er rett avsluttet, og det ser ut til å være sakristier under samme tak som skipet.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to små trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang gjennom en dør fra sakristiet.

Opprinnelig hadde kirken en altertavle med hvitt kors mot blå bunn. Dagens altertavle er fra 1947. Omrammingen er snekret av Peder Johansen Høgseth og malt av Sverre Høgseth, og bildet er malt av Ola Abrahamsson. Det illustrerer det øyeblikket da Jesus viser seg Maria Magdalena etter oppstandelsen (jf. Mark 16, 9 og Joh 20, 14).

Døpefonten er på alder med kirken. Klokken som ble brukt på kirkegården fra 1898, brukes ikke i dag, men henger på stas i kirketårnet, som det sies i jubileumsboken. Klokken som er i bruk, ble støpt av O. Olsen & Søn i 1946. Det første orgelet var et tre stemmers harmonium som hadde vært brukt på Folkets hus i Sulitjelma. I 1925 overtok kirken et Olsen & Jørgensen-pipeorgel (11/I + P) fra Høvik kirke. Dagens orgel (14/II + P) ble bygget av Vestlandske orgelverksted og innviet den 10. november 1974.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er et par hundre meter sørvest for kirken, på den andre siden av Kulturveien.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden