Bakgrunn
Skjerstad (sør for Skjerstadfjorden) var egen kommune før området ble innlemmet i Bodø i 2005. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, og dagens kirke har en rekke forgjengere. Kirkestedet er på Skjerstad (gnr. 35 = gnr./bnr. 235/4), og de to eldste kjente kirkene stod på omtrent der våningshuset står i dag.
Sognet («Skirasta sokn j Salte») er omtalt i 1390, og kirken («Skierstad kircke») er omtalt i 1589. En tømret korskirke skal, ifølge et sitat hos Riksantikvarens Jan Brendalsmo, være «bygd opp utenpå den gamle» i 1633. Denne ble revet i 1759.
Dagens kirkested er 3–400 meter lenger vest; der ble en ny kirke innviet i 1759. Dette var også en tømret korskirke med kor i øst og sakristi inntil dette, våpenhus i vest og sentraltårn. Ny kirke ble ifølge Brendalsmo oppført på samme tomt i 1848, og ifølge Riksantikvarens Kulturminnesøk var den basert på en typetegning av Linstow. I bygdeboken for Skjerstad og Fauske sies det imidlertid at det dreier seg om en ombygging av den eksisterende kirken. Den fikk med det vesttårn og et ganske annet utseende. Denne kirken brant ned på morgenen den 18. februar 1873. Ny kirke ble tegnet av Håkon Mosling og vigslet den 31. oktober 1877. Dette var en stor langkirke som brant ned 17. mai 1955.
Det som var i kirken ved brannen i 1873, gikk tapt. Andre inventargjenstander ra tidligere kirker er dels overført videre til nyere kirker, dels avhendet til museer eller andre steder. For eksempel finnes en gammel prekestol og en mariafigur i Tromsø museum. To klokker støpt av [[Bochumer Verein]] i 1877 er reddet fra kirken som brant i 1955, og brukes i dagens kirke.
Dagens kirkebygg
Dagens Skjerstad kirke ble tegnet av Arnstein Arneberg og Olav S. Platou og vigslet den 25. oktober 1959. Det er en langkirke i mur og betong med et kraftig vesttårrn med inngangsparti utenfor. Koret i øst er apsidalt avsluttet. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er et lite orgelgalleri i vest, og menighetssalen er adskilt fra skipet med foldedører. Koret åpner seg mot skipet i hele sin bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret er flankert av sakristier under samme tak som skipet. Prekestolen er til venstre (nord) og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. Den skal være fremstilt ved Russånes Fabrikker og er formodentligg formgitt av en av arkitektene.
På alteret står et krusifiks skåret av Asbjørn Busterud, angivelig etter et gammelt krusifiks fra Nordland. Døpefonten er av marmor. De to kirkeklokkene ble støpt av Bochumer Verein i 1877 og ble reddet etter at de hadde falt ned under brannen i 1955. I etterkant ble de reparert av det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen klokkestøperi. Orgelregisteret redegjør for orglene i noen av de tidligere kirkene. Ifølge jubileumsboken har kirken et Jørgensen-orgel som tidligere har vært brukt i Farsund kirke (altså Frelserens kirke). Dette ble restaurert før montering i Skjerstad kirke.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården.
Kilder og videre lesning:
- Kåre Lekang (red.): Skjerstad kirke 50 år 1959–2009 (Skjerstad menighetsråd, 2009)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 174
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Skjerstad og Misvær menighet: Om Skjerstad kirke og Misvær kirke
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nordland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 9–10
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om dagens kirkested
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om det gamle kirkestedet
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nordland