Aurdal kirke

Aurdal kirke

Bakgrunn
Aurdal kirkes historie som prestegjeldets hovedkirke går tilbake til middelalderen. Det store prestegjeldet ble i 1805 delt i Nord-Aurdal og Sør-Aurdal (opprinnelig kalt Nordre Aurdal og Søndre Aurdal). Kirken står på prestegårdens grunn (gnr. 95).

«…ecclesia de Ordal cum capella» er omtalt i 1327. Ifølge en omtale fra slutten av 1600-tallet skal dette ha vært en treskipet stavkirke med svalganger og frittstående støpul. Under det store kirkesalget i 1723 ble de fire kirkene i Nord-Aurdal solgt til allmuen i Ringsaker i Hedmark, men kjøpt tilbake av prosten i Aurdal, Anders Morland, samme år. Prosten døde like etterpå, og eierskapet gikk litt frem og tilbake. I 1735 ble det klaget over kirkens tilstand og størrelse, og den nye kirken var visstnok nesten ferdig allerede samme år, selv om den ikke ble vigslet før i 1737. Kirken antas å stå på det gamle kirkestedet, selv om det finnes en tradisjon for at gamlekirken stod rundt 900 meter sør for den nåværende kirken, som er godt synlig for veifarende langs E16. Byggmester var Sven Olsen Traaset, akkurat som for den samtidige Bagn kirke ikke langt unna. En stavkirkeportal som kan stamme fra Aurdal, er å finne på Nationalmuseet i København.

Kirkebygg
Som det fremgår av bildet, har vi å gjøre med en hvitmalt korskirke i tre. Den er laftet og har fått ytre panel noe etterpå. Dette er en svært typisk kirketype for Østlandet fra denne tiden. Den har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser.

Som andre kirker har denne vært en god del forandret opp gjennom årene. Dagens utseende stammer for en stor del fra en restaurering i 1937 som skulle gjøre godt igjen den moderniseringen som fant sted i 1890. Ikke riktig alle detaljer er tilbakeført.

Inventar
Det antas at en liten altertavle fra 1694 stod i koret ved ved innvielsen i 1737, overtatt fra stavkirken som ble revet under byggingen. Nåværende altertavle, fra 1792, er tilpasset det betydelig større kirkerommet. Den viser korsfestelsen med Maria og Johannes, og denne kalvariegruppen er omgitt av Aron og Moses. Prekestolen er trolig fra slutten av 1600-tallet, men har noe yngre dekorelementer. Den er malt av Ole Hermundsen Berge, som beholdt enkelte av de gamle fargene. Døpefonten er av marmor og kleberstein.

Et skaporgel fra 1792 er delvis bevart på Valdres folkemuseum (se her og her). Det ble i 1904 avløst av et Berntsen-orgel (Snertingdal), som igjen ble byttet ut i 1972 med et orgel som var bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble i 2011 avløst av et orgel (27/II + P) bygget av Henning Andersen og Espen Selbæk, med gjenbruk av stemmer fra 1904-orgelet og innvielse 27. desember. Det var åpenbart problemer med dette orgelet. I 2022 ble det utlyst anbudsinnbydelse for å bygge om orgelet, og i 2024 ble det meldt om arbeid med rehabilitering av orgelet. Det ser ut til at arbeidet ble fullført i 2025, og det ble invitert til orgelfest den 9. juni.

Det henger fire klokker i kirketårnet. To av dem ble støpt av Fonderia Allanconi i Ripalta Cremasca (Lombardia i Nord-Italia) og innviet den 4. juni 2017 (første pinsedag). De andre klokkene ble støpt av Johan Nicolaus Derck (Horn, Nederland) i 1752 og av O. Olsen & Søn i 1927. Klokkene er skildret her, og det finnes også et opptak fra 17. april 2019, da aurdalsklokkene ringte i solidaritet for Notre-Dame, som hadde brent to dager i forveien.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Kirkegårdsportalen eller portaloverbygget er formet som en minikirke og har redskapsrom på begge sider. Overbygget var nesten ferdig restaurert da bildene her ble tatt. Ellers finnes det et gravkapell med ca. 100 sitteplasser sørvest for kirken på kirkegården. Det ble tegnet av arkitekt L. Krogseth og gitt til menigheten av Gustava Rasch i 1940. Et menighetshus sør for hovedinngangen til kirkegården ble tegnet av arkitektkontoret Frydenlund og Hermanrud og stod klart i 1989. Prestegården ble solgt i 2021.

Portal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden