Skrautvål kirke

Skrautvål kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
På Skrautvål (i Nord-Aurdal, nord for Fagernes) har det vært kirke siden middelalderen, og «Norges kirker» vet også å fortelle om en rekke forsvunne kirkebygg i området (så som Døvre, Sørhus og Åbjør). Kirkestedet er på Skrautvål (gnr. 9).

Eldste kjente kirke skal ha vært en stavkirke på Åbolsjordet, et par hundre meter sør for nåværende kirke. Presten («sira Stæina») er omtalt i 1311, og kirken er omtalt som «ecclesia de Sciautual» i 1327 og omtalt som «Skrautual kirkiu» i 1346. Stavkirken ble revet omtrent da dagens kirke ble oppført, eller litt før. Gjenbrukte materialer i dagen skirke er datert til 1280-årene. Det skal ha dreid seg om en stavkirke med hevet midtrom. En del av en benkerygg herfra med utskåret dyre- og planteornamentikk befinner seg i Oldsaksamlingen.

Kirkebygg
Byggmester for dagens kirke skal ha vært Svend Tråseth. Byggeåret synes å være noe uklart. Norges kirker henviser til en lokal tradisjon som sier at den ble oppført før 1770, og det står «ca. 1770» på et skilt over porten til kirkegården, men 1785 i kallsboken for Nord-Aurdal samt i kirkedepartementets arkiv. 1785 ser ut til å regnes som innvielsesår. Vi har å gjøre med en laftet korskirke med 200 plasser. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst, og det er kor i det vi i liturgisk forstand vil kalle østre korsarm, og våpenhus (fra 1861) utenfor vestre. I forlengelsen av koret er det sakristi i bindingsverk (fra ca. 1890, med kontor og dåpsventerom), og det er takrytter over krysset. Kirken har stående panel utvendig (fra ca. 1860), mens tømmerveggene er bare inne i kirken. Vinduer og en dør ble skiftet ut i 1907. Samme år ble innerveggene malt grønne for så å bli avlutet i 1953. Kirken ble restaurert i 1971–74.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen og kor i østre korsarm. Korgulvet er et lite trinn høyere enn gulvet i resten av kirkerommet.

Den portalformede altertavlen antas å være skåret av Kviten (Ola Kviteberg) i 1795, bortsett fra at krusifikset i storfeltet muligens er skåret av Anders Pedersen Rye. Den korsfestede Kristus er flankert av Maria og Johannes, og utenfor disse er det statuer av Aron (t.v.) og Moses. I toppfeltet finner vi søyler samt Peter med nøklene og en annen figur som muligens er Paulus. Altertavlen antas å være malt av Ola Hermundsen Berge.

Berge ser også ut til å ha malt prekestolen, som har fem fag med høye, smale fyllinger og dekorativ maling, ikke figurative illustrasjoner.

Til klebersteinsdøpefonten fra middelalderen ble det laget ny kum i 1941 etter at den gamle var noe ødelagt oventil. Den gamle kummen oppbevares i våpenhuset, og «Norges kirker» omtaler også en dreid font fra ca. 1795.

Kirken hadde tidligere et orgel fra 1910. Ifølge orgelregisteret ble det bygget av Olsen & Jørgensen, og pipeverket sies å ha blitt gjenbrukt i et nytt orgel (9/II + P) bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1973, mens resten ble sendt til Valdres folkemuseum. Museet, som har spillepulten utstilt, hevder på sin side at det gamle orgelet skal ha blitt bygget av Peter Ingvald Berntzen.

De to kirkeklokkene i tårnet er fra 1821 og 1847, fra hhv. M.K. Skiøberg og Knud Andreas Sundt. Det skal ellers finnes kirkesølv og messehagler fra 1600-tallet samt dørbeslag, lås og nøkkel fra 1200-tallet mm.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ser ut til å være utvidet flere ganger. Den er omgitt av hvitt stakitt, og det er steinmurer her og der. Nær parkeringsplassen står et hus som ser ut til å være kirkestue. Skrautvålsvegen (fylkesvei 2492) går forbi vest for kirkegården.

Skrautvål kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden