Bakgrunn
Fister i Ryfylke var egen kommune fra 1884 til området ble gjenforent med Hjelmeland 1. januar 1965. Tettstedet eller bygdesenteret er ved Fisterfjorden. Kirkestedet er på Fister nedre (gnr. 4 i Fister = gnr. 75 i Hjelmeland). «Fists kirkiu sokn» er omtalt i 1390, og kirkens døpefont er fra 1200- eller 1300-tallet.
Middelalderkirken var trolig en stavkirke. En eldre kirke skal ifølge Riksantikvarens kildegjennomgang (se Brendalsmo nedenfor) ha blitt omfattende satt i stand på 1600-tallet, men trolig ikke helt nybygget. I bygdeboken påpekes det at en skildring fra 1663 sa at kirken stod «paa fald», og den ble i 1670 sagt å være «meget forfalden». Det var åpenbart ønske om å bygge ny kirke. Dette stemmer nokså dårlig med at ny kirke skulle ha blitt oppført like etter 1600, og Trygve Brandal, som skrev bygdeboken, mener at det innskårne årstallet 1604 ikke nødvendigvis betyr at kirken var ny da. I 1670-årene ble taket reparert, og det antas at hele taket ble skiftet ut i 1680-årene. Det ser i det hele tatt ut til at taket var utsatt og trengte stadige reparasjoner. Kirken gikk på auksjon den 22. september 1724 og var i privat eie til den kom på menighetens hender i 1845.
Det later til at det var planer om å gjøre utbedringer på gamlekirken i 1840-årene, blant annet sette inn gallerier for å øke kapasiteten, selv om det var nokså lavt under taket. Enkelte arbeider ble utført, men ikke galleriene. Det ble klart at kirken var for liten, og ny kirke ble besluttet oppført. Nåværende kirke er oppført på grunnlag av typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Den ble vigslet den 16. oktober 1867.
Kirkebygg
Fister kirke er en laftet langkirke med vesttårn, og med skip, kor og sakristier under samme tak. Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret er i samme bygningsdel som skipet. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og korskillet har form av lave skranker på hver side av midtgangen. Det er to lave sakristier i de østre hjørnene, slik vi iblant ser i Linstow-kirker.
Altertavlen skal være skåret av Tomas snekker en gang i perioden 1623–1625. Gottfried Hendtzschel (benevnt Gottfried Contrafeyer i regnskapene) var ved kirken et par uker i perioden 1631–1633 og malte prekestolen. Det fremgår ikke eksplisitt av regnskapene hvorvidt han også malte altertavlen, men det antas at han gjorde det. Tavlen er datert 1626, noe som skulle bety at den ble staffert det året. Tavlen har to etasjer. Første etasjes storfelt har et nattverdsbilde, og sidefeltene har bilder med sitater fra skriftsteder. Midtfeltet øverst viser nedtagelsen fra korset. Aller øverst er Kristian IVs kongemonogram, og på sidegavlfeltene er våpenskjoldene til lensherre Henrik Bille og hans kone Elisabet Briske, som gav tavlen til kirken. På veggen henger et krusifiks fra 1500-tallet, og kirken har altså en klebersteinsdøpefont fra middelalderen. Ifølge orgelregisteret hadde kirken tidligere et Landrog-orgel fra 1920, men fikk på 1960-tallet et orgel bygget av Rieger-Kloss. Dagens orgel er fra 2016 og ble bygget av Ålems orgelverkstad
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården.
-Fister.jpg){kind=link}
Kilder og videre lesning:
- Trygve Brandal: Hjelmeland bygdesoge 1: Tida før 1800 (Hjelmeland kommune, 1997), særlig s. 160–161 og 336–337
- Trygve Brandal: Hjelmeland bygdesoge 2: 1800–1990 (Hjelmeland kommune, 1994; ISBN 82-991357-2-9), særlig s. 121–123
- Hjelmeland kirkelige fellesråd
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Rogaland (Riksantikvaren, 2016), s. 78–79
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 428
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Rogaland