Hjelmeland kirke

Bakgrunn, tidligere kirke(r)
Hjelmelandsvågen er administrasjonssenteret i Hjelmeland, og stedet har hatt kirke siden middelalderen. Den eller de tidligere kirkene stod på Sæbø (gnr. 58), på den andre siden av elven fra der dagens kirke står (Hjelmeland prestegård, gnr. 59). Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren påpeker at det likevel bare ser ut til å ha vært ett kirkested, ikke to, idet Hjelmeland-navnet ser ut til å dominere fra 1300-tallet av.

«Sæbiar kirkiu» er omtalt i 1280, og kirken har en klebersteinsdøpefont som er datert til 1100-tallet. På 1300-tallet finner vi omtale av prestegården («Parochia de Hielmeland») i 1319, sognet («Hialmalanz kirkiu sokn») i 1374 og presten («sira Elinghr Johnsson prestr aa Hialmalande») i 1390. Av jordeboken Graagaas (ca. 1620) fremgår det at kirken på Hjelmeland var prestegjeldets hovedkirke med Årdal og Fister som annekser.

Som vanlig får vi regne med at middelalderkirken var en stavkirke. I 1618–1628 ble det utført arbeider på denne: Kirken fikk nytt tårn, og det antas at den også fikk nytt og større skip; den fikk dessuten galleri, ifølge bygdeboken. Kirken ble solgt på auksjon i 1724. På midten av 1800-tallet var den eid av Peder Døvik. Det var stor trengsel i kirken, og det fortelles at Døvik ble presset av prest og menighet til å bygge ny kirke i 1858. Den ble altså oppført på den andre siden av elven.

Kirkebygg
Nåværende kirke er oppført med utgangspunkt i typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow, og det fortelles i bygdeboken: «Sokneprest Thaulow fungerte òg som kyrkjearkitekt.» Han skal ha omarbeidet Linstows typetegning nr. 3 noe. I utgangspunktet skal han ikke ha ønsket tårn, men kirken fikk det likevel. Byggmester ved oppførelsen av Tollak Tollaksen Gudmestad, og kirken ble vigslet av prosten den 17. september 1858.

Hjelmeland kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 500 sitteplasser i dag. Kirken har et nokså lavt vesttårn med pyramidetak, og kor og sakristier er under samme tak som skipet. Utvendig har kirken liggende panel.

Interiør og inventar
Det er galleri i vest og langs deler av langveggene. Korområdet har samme bredde som skipet, men har som flere Linstow-kirker små, lave sakristier i hjørnene. Koret ble betydelig endret i 2007, da det ble utsmykket av Tor Lindrupsen med en altertavle som er integrert i veggen. Interiøret har i det hele tatt blitt betydelig endret over tid. Veggene stod umalt i femti år, og på alteret stod et kors. I 1910 fikk kirken et getsemanebilde malt av Maren Sverdrup etter et bilde av Heinrich Hofmann. Det henger nå på skipets sørvegg. (Omtalen på denne boksiden av en altertavle med bl.a. nattverdsbilde som skal ha vært i kirken, ser ut til å skildre tavlen i Fister kirke.)

Prekestolen er åttekantet og har oppgang fra koret. Ifølge kirkeleksikonet har kirken en klokke fra 1801 som ikke er i bruk, mens den som er i bruk, er fra 1969. Ifølge orgelregisteret hadde kirken fra 1910 et Landrog-orgel. Dette ble i 1981 byttet ut med et orgel (15/II + P) fra Jensen & Thomsen. Det finnes også et flygel.

Enkelte inventargjenstander er overført fra gamlekirken. Det gjelder for eksempel et krusifiks, en sengotisk lysekrone, et epitafium over sogneprest Jens Simonsøn Morsing og hans fire koner (på skipets nordvegg, skåret av Anders Smith) samt noen portretter malt av Gottfried Hendtzschel (sogneprest Daniel Jørgensen, hans kone Maren) og muligens Peter Reimers eller i kopi etter ham (biskop Jørgen Erikssøn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordre delen av kirkegården, som virker relativt full (med unntak av et lite område i sørvest). Rundt kirkegården i nord går fylkesvei 4682.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden