Jelsa kirke

Bakgrunn:
Jelsa er et strandsted ved Jelsafjorden i Suldal kommune. Jelsa var eget prestegjeld fra gammelt av og eget formannskapsdistrikt fra 1837, senere kalt kommune. Sand ble fradelt i 1859, og i 1965 ble Jelsa slått sammen med Erfjord, Sand og Suldal til nye Suldal kommune. Prestegjeldet ble avviklet på 2000-tallet.

Kirkestedet er på Jelsa (gnr. 38 i Jelsa = gnr. 137 i Suldal). «Jalza kirkiv» er omtalt i 1280. Det stod en stavkirke på stedet i middelalderen, og nåværende kirke ble ifølge litteraturen påbegynt i 1620-årene og oppført utenpå stavkirken. Først i 1647 ble den tatt i bruk.

Kirkebygg:
Jelsa kirke er en laftet langkirke med rektangulært skip, rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest. Det antas at skipets vestgavl er bygget av staver fra den tidligere kirken, for det er funnet merker etter staver i tårnfoten. I østenden av kordelen av bygget ble det innredet sakristi i 1850-årene, idet kirken ble omfattende ombygget. Dagens tårn (de øvre delene) er fra 1871. Kirken fikk sitt nåværende utseende ved en restaurering i 1950-årene ledet av Valdemar Scheel Hansteen. Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 150.

Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og langs nordveggen og deler av sørveggen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Himlingen i skipet har påmalt stjernehimmel, mens himlingen i koret har ranker og bibelske figurer. Over korbuen er kongemonogrammet til Frederik IV.

Prekestolen står i koråpningens høyrekant (sør) og har oppgang fra koret. Den skal være laget av Thomas Snekker i perioden 1623–1625 og malt av Gottfried Hendtzschel i perioden 1626–1628. Prekestolen har blitt flyttet flere ganger, og den har blitt utvidet med et svart felt i tillegg til evangelistportrettene. Prekestolen var overmalt og har blitt avdekket. Ved siden av prekestolen (på skipets østvegg i sør) er et epitafium over presten Marcus Pederson (tidligere antatt malt av Gottfried Hendtzschel, men det har man gått bort fra å tro). Det er også et epitafium på korets nordvegg over presten Peder Hörlich.

Fra rundt 1857 hadde kirken et stort trekors på alteret. Dette ble ifølge jubileumsboken ble det lagt på kirkeloftet i 1955 i forbindelse med en restaurering. Da ble det satt opp et retabel på alteret med et bilde som viser nedtagelsen fra korset, samt et mindre kors på toppen. Bildet skal være malt av Gottfried Hendtzschel på 1600-tallet og innfelt i det nye retabulet i forbindelse med restaureringen. Bak og over dette er et alterbilde i form av et billedteppe som viser inntoget i Jerusalem. Teppet ble vevet av Ragnhild Jacobsen i 1941 og kom på plass i forbindelse med restaureringen i 1955. Teppet er skildret i denne boken.

Døpefonten som er i bruk, er dreid av en rotkubbe av malmfuru og tilpasset et gammelt dåpsfat i tinn som ble innkjøpt i 1630-årene. Fonten har marmorert maling og antas å være fra rundt 1857. I tillegg oppbevares et lokk fra en eldre døpefont.

Kirkebenkene antas å være laget av Lauritz Snekker i 1630-årene. De har forseggjorte vanger og dører. I kirken er også gamle messehagler og en rekke andre gamle gjenstander. Interesserrte henvises til litteratturen. Kirken sies å ha tre klokker, hvorav den eldste fra middelalderen. Orgelet er bygget av nederlandske Verschueren i 1988 (deres opus 1031).

Kirkegård og omgivelser:
Kirken står nær kirkegårdens nordvestre hjørne. Det er parkeringsplass nordvest for dette igjen, nær en sving i Jelsavegen. Kirkegården strekker seg nesten ned til Jelsafjorden. Prestegården ligger noen hundre meter nordøst for kirken. Gården ble solgt i 2024.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden