Lund kirke

Bakgrunn
Moi er administrasjonssenter i Lund kommune, omtrent midt mellom Kristiansand og Stavanger. Det har stått kirke på prestegårdens grunn (gnr. 25) siden middelalderen. Presten («prester a Lunde») er omtalt i 1409, og «Lunde hoffued kierke» er omtalt i Graagaas, jordeboken for Stavanger stift fra ca. 1620. Kirken var altså hovedkirke i et prestegjeld med røtter tilbake til før reformasjonen. Prestegjeldet ble delt i 1741 og 1820, og det gjenværende området dannet Lund formannskapsdistrikt (senere kommune) fra 1837.

Det er vel grunn til å anta at det i utgangspunktet stod en stavkirke på stedet. Det skal i 1618–1620 ha blitt foretatt takreparasjoner på en eldre kirke, omtalt som en liten langkirke, og det antas at denne kirken ble utvidet i 1630 ved at den fikk nytt skip oppført inntil eldre bygningsdeler. Kirken fikk tårn. Den fikk nytt våpenhus i 1640, og i 1644 (og visstnok flere ganger etter dette) ble tårnet satt i stand. Koret (som antas å ha vært i den gamle bygningsdelen) fikk nytt tak i 1653. Kirken ble bordkledd og så malt på tre sider rundt 1783, mens nordsiden forble tjærebredt. Kirken var for øvrig blitt solgt i 1724 som norske kirker flest. I dette tilfellet ble den kjøpt på allmuens vegne. Kirken ble etterhvert beskrevet som brøstfeldig, og i 1808 ble den revet. Jubileumsboken fra 1962 har en inventarliste fra 1724. Abraham Pihl var sogneprest her fra 1784 til 1789.

Dagens kirkebygg
Pussig nok sier litteraturen ikke noe konkret om hvem som tegnet og oppførte kirken, men den ble vigslet den 13. september 1812. Det er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 330 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er under samme tak som skipet og har sakristi (fra 1923) i forlengelsen mot øst. Kirken stod umalt til 1826, men fremstår i dag som hvitmalt.

Interiør og inventar
Dagens interiør fikk sin utforming ved en restaurering i 1935–36. Det er gallerier rundt hele kirkerommet. Koret har samme gulvnivå som skipet, og det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Prekestolen (fra 1936) står til venstre for denne. Torje Osen fra Sirdal stod for treskurden, som sies å være inspirert av en gammel prekestol fra Lunde i Sirdal.

Opprinnelig hadde kirken en altertavle med kors. I 1907 fikk den en nygotisk tavle med et bilde kopiert etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Dette fik ny omramming av restaureringen i 1936, og tavlen ser i dag slik ut. Over bildet ser vi alfa, omega og et kristogram.

Det kan se ut til at også døpefonten er fra 1936. Av de to klokkene ble én støpt av J. Warner & Sons i 1862, og den andre er fra 1782. Kirkens første orgel var et harmonium. Ifølge orgelregisteret fikk kirken så et Heggens & Ivers-orgel i 1921. Dette ble i 1985 byttet ut med et Gangfløt-orgel, som ble restaurert av Ryde & Berg i 2022.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården, og det er utsikt over Lundevatnet. Nord for kirken er et uthus med toalett og redskapsrom. Vest for kirkegården går Skålandsveien (fylkesvei 4242) forbi.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden