Sand kirke

Bakgrunn
Sand er største tettsted og administrasjonssenter i Suldal kommune. Sand ble utskilt fra Jelsa som egen kommune i 1859 og ble innlemmet i nye Suldal kommune i 1965. Kirkestedet på Sand (gnr. 34 i Sand = gnr. 103 i Suldal) går tilbake til middelalderen. Sognet («parochia de Sand») er omtalt i 1283, og «Sandskirkiu» er omtalt i 1295, men den faktiske alderen er ukjent.

Middelalderkirken må antas å ha vært en stavkirke. Den ble avløst av en liten laftet langkirke rundt 1600. (Nøyaktig tidspunkt er ikke kjent, og det har tidligere vært sagt at stavkirken ble ombygget på 1600-tallet.) Denne kirken hadde ikke tårn i begynnelsen, men fikk det i 1626–28. Kirken var i privat eie fra 1723, fra 1755 i regi av Den Riibergske Stiftelse, før den kom på menighetens hender i 1849. I 1852 ble den avløst av dagens kirke, som ble oppført ca. 50 meter vest-sørvest for der de tidligere kirkene stod, og der det er kirkegård også i dag. Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt den 28. oktober 1852.

Som for Suldals hovedkirke ligger typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow til grunn for oppføringen av Sand kirke. Jubileumsboken forteller ikke eksplisitt hvem som var byggmester ved oppføringen, men kirken skal ha blitt vigslet i november 1852 — muligens den sjette (som riktignok var en lørdag). Sand prestegjeld ble utskilt fra Jelsa ved kgl.res. av 24. april 1858.

Kirkebygg
Sand kirke er en laftet langkirke, som Rogalands Linstow-kirker ellers. Den har ifølge Kirkesøk 340 sitteplasser, en reduksjon i forhold til de 450 kirkeleksikonet opererer med. Vi har å gjøre med en salkirke: Koret og sakristiene er under samme tak som skipet. Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig. Kirken har vesttårn (i bindingsverk), men det så annerledes ut i begynnelsen. Da hadde det et lavt pyramidetak, men i 1900 fikk det det spiret det nå har (ved Torjus Tengesdal). Kirken ble for øvrig rehabilitert i 1988.

Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og langs store deler av langveggene samt oppå de lave sakristiene som står i hjørnene i koret. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen står til høyre for midtgangen og har oppgang fra koret. Den er likhet med døpefonten på alder med kirken. Korveggen har vinduer med farget glass.

Det stod et kors på alteret helt til ombyggingen/restaureringen i 1900. Da ble altertavlen fra gamlekirken tatt i bruk igjen etter å ha blitt overmalt. Tavlen skal ha blitt snekret av Christian Snekker i 1624. I 1942 ble den restaurert av Ulrik Hendriksen. Senere ble den pusset opp av Anne Ytterdal i 1987–88. Bildene ser ut til å ha blitt rekonstruert av Hendriksen. Midtfeltet i nederste etasje har et korsfestelsebilde, mens tavlen skal ha hatt et et nattverdsbilde tidligere. Dette er flankert av bilder av Moses og Aron. Øverste etasjes midtfelt viser den gjenoppstandne Kristus som verdens hersker.

Kirken fikk sitt første orgel i 1911 (ifølge jubileusmsboken) eller 1912 (orgelregisteret). Det ble i 1978 byttet ut med et tolv stemmers orgel fra Paul Ott.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården, der de tidligere kirkene stod, er altså øst-nordøst for kirken.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden