Suldal kirke

Bakgrunn
Suldal kirke står på prestegårdens grunn (gnr. 27), og der har det stått kirke siden middelalderen, uten at man vet akkurat hvor lenge, og hvordan den var i begynnelsen. Prestegårdens opprinnelige navn var Vinje. «Viniusokn j Suladale» er omtalt i 1319, og «Winniar kirkiu» er omtalt i 1401. I jordeboken Graagaas (ca. 1620) er Suldal (eller «Solledal») oppført som prestegjeldets hovedkirke med Sauda og Røldal som annekser.

Middelalderkirken antas på generelt grunnlag å ha vært en stavkirke. Den ble på 1640-tallet avløst av en liten laftet langkirke som ble fullført først rundt 1670. Kirken gikk som andre norske kirker på auksjon i 1720-årene. Ved en bispevisitas i 1843 ble det påpekt mangler og oppussingsbehov, og kirken var dessuten for liten. Nybygg ble planlagt, noe som ville føre til utgifter for kirkeeierne. Den ene frasa seg eiendomsretten i 1844, mens den andre holdt fast på sin. Da dagens kirke ble oppført, var den altså i delvis privat eie (sammen med kommunen).

For dagens kirke er det tatt utgangspunkt i typettegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Kirken ble oppført fra mai 1850 ved siden av den gamle, og det meste av arbeidet var gjort sommeren 1852. Kirken ble vigslet den 29. august det året. Gamlekirkens materialer ble solgt til lensmannen i Gjesdal, som oppførte et hus med dem. Altertavlen er i bruk i dagens kirke. For øvrig havnet gjenstander fra kirken rundt på gårdene.

Kirkebygg
Suldal kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 420 sitteplasser. Dette er etter alt å dømme en reduksjon i forhold til det opprinnelige; kirkeleksikonet opererer med 600 plasser, og ifølge jubileumsboken krevde kirkeloven av 1851 700 plasser. Kirken har vesttårn, og kor og sakristier er under samme tak som skipet. Det dreier seg altså om en salkirke, og den har liggende panel utvendig. Det har vært gjort endringer ved kirken etter innvielsen. I 1962 ble kirken omfattende restaurert, med bl.a. fjerning av maling på veggene.

Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og et stykke langs langveggene. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Som så ofte i Linstow-kirker når ikke sakristiene helt opp til taket, og de har gallerier på toppen. Prekestolen (på alder med kirken) står til høyre for midtgangen og har oppgang fra koret. Også døpefonten er på alder med kirken.

Altertavlen sies å være skåret i 1623 av en Christen eller Christian snekker. Ifølge kirkeleksikonet er tavlen malt av Gottfried Hendtzschel, men ifølge jubileumsboken fremgår ikke navnet av regnskapene. Det er altså ikke endelig fastslått, og det er visstnok delte meninger om saken. Det dreier seg om en etasjetavle med seks billedfelt fordelt på to etasjer. Det nederste og største midtfeltet viser dommedag, mens det øverste ser ut til å illustrere treenigheten, idet Den hellige ånd er fremstilt som en due og Faderen og Sønnen i menneskeskikkelser. Sidefeltene har evangelistbilder med påmalte navn for sikkerhets skyld.

Orgelet (18/II + P) er bygget av Bruno Christensen og ble vigslet den 14. juli 1985. Kirken har tre klokker. Den ene ble omstøpt i 1797. En annen (den minste) ble støpt av Johannes Nordgren i Bergen i 1807 og er visstnok ikke i bruk. Den største ble støpt av O. Olsen & Søn i 1977.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Vinje var i bruk som prestegård til 1890-årene.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden