Bakgrunn
Selje kirke på vestsiden av Stadlandet innebærer videreføring av et middelalderkirkested. Det fortelles at Olav Tryggvason erklærte Selja som helgensted allerede i 996, og den første sognekirken skal ha blitt oppført der. På øya er det fremdeles ruiner etter Selje kloster. Etterhvert ble kirkestedet flyttet til Bø på innsiden av øya, før det i 1654 ble flyttet til fastlandet. Det fortelles i den forbindelse at prestegårdsfruen var med og sørget for at kirken ikke ble liggende for tett inntil prestegården. Den forrige kirken på fastlandet ble tatt ned i 1866 og materialene gjenbrukt i Leikanger kirke (i praksis en flytting av kirken).
Dagens kirke i det tidligere kommunesenteret Selje ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth, oppført ved byggmester Rasmus Sætre fra Stryn og innviet den 13. mai 1866. Den er senere påbygget i 1887, 1895 og 1966. Selje kommune ble for øvrig slått sammen med Eid til Stad i 2020.
Kirkebygg
Selje kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Kirken har en nokså enkel og tidstypisk sveitserstil. Søylerader og takkonstruksjon gir kirken et treskipet preg. Gulvet i det polygonalt avsluttede koret er hevet hevet tre trinn over skipets gulv, og det er glassmalerier med bl.a. kristusmonogrammer (Hilmar og Svein Sørensen, 1990) i korvinduene. Kirken har ifølge Stad kirkelige fellesråd rundt 450 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.
Altertavlen (1866) har et bilde som viser nattverdens innstiftelse. Det er malt av Johan Ludvig Losting. Ifølge Kringom skal bildet være kopiert etter bildet «Lovprisningen av den hellige nattverd» av Rubens, som skal være å finne i Pauluskirken (Sint-Pauluskerk) i Antwerpen, uten at vi har klart å finne tilbake til originalbildet. Kanskje er tittelen forvekslet med «Aanbidding der herders», Hyrdenes tilbedelse, som finnes i nevnte kirke. Nattverdsmotivet i Selje er for øvrig ikke spesielt Rubens-aktig og ligner slett ikke på hans berømte nattverdsbilde. På Selje-bildet har den unge Johannes falt i søvn på Jesu fang, noe som ikke er uvanlig i forbindelse med dette sjangerbildet. Teksten under bildet i Selje lyder: «Den, som kommer til mig, skal jeg ingenlunde stöde ud.» (Joh 6, 37)
Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Det antas at også dåpsfatet i messing er det, mens dåpskannen er fra hundreårsjubileet. Kirken har et Hollenbach–orgel fra 1890, og klokkene ble støpt av Laxevaags Værk i 1866. I kirken er ellers en rekke portrettmalerier av prester, bl.a. av Claus Frimann og Wilhelm Frimann Koren.
Kirkegård
Det er kanskje unødvendig å si for (eks-)prestegjeldets hovedkirke, men det er kirkegård ved kirken.
-Selje.jpg){kind=link}
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 39–42
- Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Anders Gjerde: Selje kyrkje (Kringom)
- NRKs fylkesleksikon (Allkunne, arkivert nettside)
- Stad kirkelige fellesråd
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 324
- Anne Marta Hoff: Kyrkjene i Selje (Selja forlag, 2015; ISBN 9788282401128)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane