Atrå kirke

Atrå kirke

Bakgrunn
Atrå kirke var historisk sett hovedkirken i Tinn, lenge før Rjukan vokste frem som industriby og administrasjonssenter i Tinn kommune. Kirkestedet på Atrå (nord for Tinnsjø) er på prestegårdens grunn (gnr. 73); Atrå skal være gårdens opprinnelige navn (ifølge Oluf Rygh). Ved kgl.res. av 22. oktober 1948 ble Rjukan utskilt som eget prestegjeld med Dal som anneks.

Dagens Atrå kirke avløste en stavkirke fra 1100-tallet hvis portal er å se på Kulturhistorisk museum den dag i dag. På museet finnes også planker med runeinskripsjoner fra stavkirken. Litt utpå 1800-tallet var stavkirken for liten og dessuten i dårlig stand, og det ble i 1825 søkt om å få erstatte den med en korskirke. Da dette ble avvist, avventet man Linstows mønstertegninger, som ble levert noe forsinket i 1827. Disse viste en laftet, upanelt langkirke i empirestil, men de vakte noe misnøye hos byggekomiteen og sognepresten, som mente at den ville bli for liten, og at vinduene svekket konstruksjonen. Dessuten manglet lokal kunnskap om skjøting av laftetømmer. For øvrig var bindingsverk ukjent på det tidspunktet, så man ville lafte tårnet. Prosessen trakk ut, Linstow korrigerte tegningene, som ble utgitt i bokform sammen med andre kirketegninger, og i Atrå fikk man tak i byggmesterne Christen Aslachsen Rustan (eller Rugstad) og Christen Andersen Stensaas fra Skien. Kirken ble oppført i 1833–34, og den ble innviet den 4. september 1836.

Kirkebygg
Atrå kirke er altså en laftet langkirke. Den har vesttårn, rektangulært skip og kor i øst (eller øst-sørøst), og antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 220. Det har vært gjort enkelte endringer. I 1895 ble gangen bak alteret fjernet. I 1908 ble interiør og inventar betydelig endret under ledelse av Haldor Børve. Sidegalleriene ble fjernet, himlingen ble kledd med strie og inndelt i felt, galleribrystningen fikk lister som delte den i felt, kirken fikk nye benker, og den fikk altertavle der det tidligere hadde vært brukt et kors. I 1922–24 fikk kirken et sakristitilbygg i forlengelsen av koret, og det tidligere sakristiet sør for koret ble omgjort til orgelhus. Det var ny oppussingsrunde i 1951–52, der blant annet prekestolen ble rosemalt av Øystein Orekås, visstnok mot Riksantikvarens vilje. Kirken er formmessig og til dels overflatemessig preget av empire, men altså med innslag av telemarksk rosemaling, en kombinasjon de fleste finner kledelig i dag.

Inventar
Altertavlen fra 1908 har et bilde av måltidet i Emmaus (jf. Luk 24) som er malt av Lars Osa etter Eilif Peterssens altertavle i Kristiansand domkirke. Prekestolen er i utgangspunktet i empirestil, men har altså blitt rosemalt på 1950-tallet. Det skal også finnes en prekestol (samt enkelte andre gjenstander) fra stavkirken i sakristiet. Døpefonten er på alder med kirken. Kirken sies å ha et Jørgensen-orgel, og av de tre kirkeklokkene er to overført fra stavkirken, mens den tredje ble støpt i 1925.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Sørvest for kirken står et hus som formodentlig er bårehus.

Prestegården ligger eller lå på oversiden av veien som går nord for kirken. Digitalt museum avbilder en blyanttegning av prestegården på 1800-tallet (utført av J.C. Dahl) samt et trykk av hovedbygningen og et par mindre bygg. Senere fikk prestegården et laftebygg med veranda i tverraksen som hovedbygning. Dette er avbildet i 1902 samt noe senere, og et par stabbur på prestegården er avbildet i 1959 . Stabburene er ifølge Riksantikvaren fredet, men den nevnte hovedbygningen klarer vi ikke å finne på dagens kart og satellittbilder, så vi antar at den er revet. Senere omtales en prestebolig fra 1970-årene. Opplysningsvesenets fond hadde tidligere et oppslag om den, og pressen skrev at den muligens ville bli solgt. At Allstad ikke har noe oppslag om den, kan vel tas som tegn på at salget faktisk er gjennomført.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden