Bakgrunn, tidligere kirker
Målselv i indre Troms ble bosatt relativt sent, fra 1788 og utover, for en stor del av folk fra Gudbrandsdalen og Østerdalen. Målselv kommune ble utskilt fra Lenvik i 1848. Kirkemessig tilhørte Målselv i sin tid Lenvik prestegjeld. Ved kgl.res. av 22. februar 1853 ble Målselv prestegjeld dannet med Bardu (overført fra Ibestad) som annekssogn.
Tillatelse til å bygge kirke i Målselv ble gitt ved kgl.res. av 11. januar 1820. Den første kirken var en laftet åttekantkirke som etter sigende stod klar i 1825, men ble innviet og tatt i bruk først i 1829 (nærmere dato fremgår ikke av undersøkt litteratur). Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, men dette ble endret på og kirken fikk vanlig prekestol i Johan Ernst Welhavens (1818–1884) tid som sogneprest (1853 til ca. 1860). Denne kirken skal etterhvert ha vært ansett som for liten.
I 1880 begynte man å anlegge grunnmur til ny kirke litt nærmere prestegården. Kirken ble tegnet av Håkon Mosling, og den skal ha vært ferdig oppført høsten 1882 med unntak av malerarbeid og indre utsmykning. Vigslingen skjedde den 11. juli 1883. Dette var en laftet langkirke med 800 sitteplasser. Alterutsmykningen hadde form av et vindu i korveggen med glassmaleri som viste Maria Magdalena foran Jesu kors, og på alteret stod et forgyllet krusifiks. Kirken hadde to klokker, hvorav den ene overført fra gamlekirken. Denne kirken ble truffet av lynet den 29. juni 1972 og brant ned.
Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Harry Gangvik. Det er en arbeidskirke som ble vigslet den 19. mars 1978. Kirken har et skall av betong med tegl i fasaden. Selve kirkedelen er nærmest naustformet, og klokketårnet er nesten frittstående (asymmetrisk plassert utenfor sideveggen).
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri over våpenhuset. I korveggen er lysspalter med glassmalerier av Ulf Dreyer. Dreyer har også laget alterutsmykningen fra 1996, som avløste en tidligere altertavle av Marit Aabel Bjørneboe. Prekestolen sies å være fremstilt ved Salangen snekkerfabrikk i 1978, og orgelet skal være bygget av Starup samme år. De tre klokkene er støpt av Olsen Nauen.
Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård nord og sør for kirken. På kirkegården står et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Ronny Trælvik og Lill-Karin Elvestad: Kirkene i Troms I (Bok i Nord, 2015; ISBN 9788293393054), s. 232–239
- Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard
- Wikipedia
- Sogneprest Tønnesen: «Maalselvens kirker», i Ivar Sæter: Maalselvdalen. Maalselv og Øverbygd herreder (Grøndahl, 1926), s. 169–173
- Iver Stenersen: «Åndsliv og folkeliv», i Målselvdalen, et 150-års-minne (Tromsø, 1939), s. 17–21
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 123
- Kirkesøk
- Ivan Kristoffersen (red.): Troms (Gyldendal, 1979; ISBN 82-05-11477-3), s. 378
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Bladet Tromsø 1. juli 1972 om brannen og beslutningen om å bygge ny kirke
- Troms folkeblad 21. mars 1978 om vigslingen av ny kirke
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Troms