Skorpa kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Skorpa er en øy i fjorden Kvænangen i Kvænangen kommune. Kommunen ble utskilt fra Skjervøy i 1863. Da Skjervøy prestegjeld, som hadde eksistert før reformasjonen, ble gjenopprettet i 1862, var Kvænangen annekssogn i det; Kvænangen ble eget prestegjeld først mye senere, ved kgl.res. av 11. februar 1972.

Skorpa har vært uten fastboende siden 1980, men her er kommunens eldste kirkested — og det eneste før 1956. Et kapell i form av en liten laftekirke ble tatt i bruk i 1795. Noe av tømmeret skal ha blitt gjenbrukt i dagens kirke, og enkelte inventargjenstander er overført. Utover dette finnes det knapt informasjon om bygget i jubileumsboken om Skorpa kirke.

Dagens kirkebygg ble vigslet av biskopen den 18. september 1850, men jubileumsboken sier ingenting om byggmester eller arkitekt. Dette var altså prestegjeldets hovedkirke en gang i tiden, men den rollen ble siden oversatt av Burfjord kirke før hele prestegjeldsordningen ble faset ut.

Kirkebygg
Skorpa kirke er en laftet langkirke. Den har ifølge Kirkesøk og kirkeleksikonet 300 sitteplasser, skjønt jubileumsboken nøyer seg med 200. Kirken har tårn i nord-nordvest, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Utenfor tårnet er et våpenhus med inngang på østsiden. Den hvitmalte kirken (som ikke alltid har vært hvitmalt) har stående panel utvendig. Kirken hadde torvtak før dette ble skiftet ut under en restaurering i 1881–93.

Interiør og inventar
Kirken har søylebårne gallerier innenfor inngangen og langs langveggene. Søylene er hvite, men for øvrig er kirkerommet i stor grad preget av trehvitt. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det har spissbuet åpning og himling, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Før 1881 hadde kirken et krusfiks på alteret. Altertavlen har et hvitt kors på svart bakgrunn. På hver side av altertavlen henger et bilde som ble observert i sakristiet i 1932. De viser henholdsvis Jesus og Jomfru Maria.

Den åttekantede prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Den er i likhet med døpefonten på alder med kirken. Et dåpsfat er ifølge kirkeleksikonet fra 1747 og en kirkeklokke fra 1830. Orgelet ble bygget av Henrik Brinck Hansen i 1995. Det avløste et harmonium fra rundt 1960.

En anekdote fra kirken forteller at man forsøkte å evakuere kirkesølvet i en kasse mot slutten av krigen, men før man rakk å gjemme den, kom et par tyske soldater og tok den. Kirkesølvet kom til rette etter krigen, men et krusifiks som lå i den samme kassen, var borte.

Bruk og tilstand
Det er ukjent for oss hvor ofte kirken på den mer eller mindre fraflyttede øya er i bruk, men det har i de senere år versert bekymringsmeldinger i mediene om kirkens tilstand.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øst på øya, og den største konsentrasjonen av gjenværende bygninger på øya ser ut til å være i området rundt kirken. Allslekt har et kart over området rundt kirken, der kirkegården skal ha vært i bruk fra 1853 ti 1964. Allslekt nevner ellers en «Skorpa nye» gravlund uten kartlenke; dennes plassering er oss ukjent. For øvrig diskuteres mulige gravsteder på øya på denne boksiden.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden