På Halle (gnr./bnr. 272/4) i Verdal stod i middelalderen en kirke viet til den hellige Egidius. Kirkestedet omtales også som Hallan eller Hallbakken, men det er brukt «Halle» på en minnestein på stedet. Dette er rundt tre og en halv kilometer unna der dagens Vinne kirke står. I 1513 omtales «sancte Egidiwss kirke i Vardallen». Reformatsen (1589) omtaler «Halle kircke» og gjør rede for gudstjenetefrekvens mv. Vi må vel anta at middelalderkirken var en stavkirke, men det ser ikke ut til å finnes noen konkret skildring av den eller en redegjørelse for når den ble avløst av en ny kirke — hvis det altså skjedde i én omgang.
Fra 1600-tallet finnes omtaler av reparasjoner og påbygg. I 1646 og 1649 ble det lagt spon på kirken. Et sakristi ble bygget i 1652, og i 1678 fikk kirken et nytt, tømret våpenhus. Kirken fikk tak tekket med stein, nytt spir og dåpshus samt større vinduer i 1725–26, og en beskrivelse fra sistnevnte år skal visstnok tyde på at det dreide seg om en tømmerkirke. Gerhard Schøning skildret kirken i 1774: «Vuku og Halle Kirker ere vel Træebygninger, men dog forsynede med smukke Ornamenter, og inden til smukt malede.» Kirken hadde blitt solgt på auksjon i 1720-årene, slik det skjedde med de fleste kirker i landet, men i 1796 ble den kjøpt opp av en rekke lokale bønder. Kirken ble reparert i 1799, men i 1813 ble den konstatert å være i dårlig stand.
Ny kirke på Vinne ble påbegynt i 1814, og den 21. juni 1815 ble gamlekirken truffet av lynet og brant ned: «…i en meget kort tid forlorede den ganske uden at det minste af dens ornamenter kunne reddes.» Alt brant i grunnen opp, altså. Åttekantkirken på Vinne ble vigslet den 29. juli 1817.
Den gamle kirkegården ble brukt til gravlegging noen få år etter brannen og flyttingen av kirkestedet. Deretter ble noe av jorden utleid til jordbruksformål en periode. Det kan imidlertid se ut til at den ble brukt som kirkegård etter dette, og etterhvert oppstod strid om eiendomsrett og avgiftsinnkreving. Kirkegården ble uansett tatt vare på, og i 1939 ble det holdt friluftsgudstjeneste på den. Det ser ut til å ha vært flere diskusjoner om minnestein på det gamle kirkestedet før en slik ble satt opp og avduket den 3. juli 1983. Den tidligere kirkegården er vel det vi gjerne kaller parkmessig behandlet, og den er omgitt av en skigard. På stedet står også et friluftsalter, og det later til at den gamle kirkegården brukes til en og annen friluftsgudstjeneste.
Kilder og videre lesning:
- Thomas Berg: «Vinje kyrkje 175 år 1817–1992», i Verdal historielags skrifter: Årbok 1992, vol. 19 (Laget, 1992), s. 8–55
- Johs. Dahl: «Vinne kyrkje», i Verdalsboka. En bygdebok om Verdal. 2A: Kulturhistorie (Verdal kommune, 1956), s. 47–52
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 95
- RiksantikvarensKulturminnesøk
- Turorientering.no
- Pilegrimsleden