Malm kirke

Bakgrunn
Malm var en stund egen kommune, og tettstedet var kommunesenter i Verran inntil den i 2020 ble slått sammen med Steinkjer. Malm har hatt kirke siden middelalderen, men det gamle kirkestedet var ved Reit (nærmere bestemt Kjerkreit ytre, gnr./bnr. 4/2), noe lenger sør enn dagens kirkested. Eldste kjente omtale er fra 1533, idet «Reite k.» er nevnt i nevnt i Olav Engelbrektssons jordebok. Den gamle kirkegården ligger ifølge Riksantikvaren inneklemt mellom gården uthusbygninger og en vei, og det er reist en minnestein over kirken.

På midten av 1600-tallet stod kirken til nedfalls, og kirkestedet ble flyttet til Bartnes. Der ble en ny kirke tatt i bruk rundt 1660. Det virker som om gamlekirken ikke ble revet med én gang, og det er mulig at kirkegården var i bruk også etter flyttingen. Den nye kirken ble imidlertid dårlig vedlikeholdt, men i 1720-årene ble den totalrenovert. I 1850 ble det så vedtatt å flytte kirkestedet vest for sundet igjen, denne gangen til Malm, der det fortsatt er, mens kirkegården på Bartnes fortsatt skulle brukes som hjelpekirkegård.

Bartneskirken ble tatt ned og gjenoppført vest for fjorden, og så tatt i bruk i 1851. Den ble imidlertid relativt raskt for liten, og ny kirke ble oppført like ved siden av den gamle (som nok en gang ble tatt ned etter siste gudstjeneste 22. august 1886, for så å bli gjenoppført på Helgelandskysten som Skålvær kirke). Den nye kirken ble tegnet av Rasmus Overrein, og det dreier seg om samme tegninger som for Kvam kirke i Stod (nå i Steinkjer kommune). Kirken ble vigslet den 12. september 1886.

Kirkebygg
Malm kirke er en langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk) 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn (strengt tatt i vest-sørvest), og koret er rett avsluttet og har et rett avsluttet sakristi i forlengelsen. Bak dette igjen er en menighetssal som kom til i 1956, og samtidig ble det gravet ut kjeller under sakristiet til kjøkken og toalett. Kirken har nødvendigvis vært pusset opp en rekke ganger.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. I øst har koråpningen en flat bue, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgangen gjennom veggen fra koret. Prekestolen og himlingen ble nylaget til kirken, idet prekestolen i gamlekirken fulgte med denne til Skålvær. I 1930 reise imidlertid skipper Tilbert Brattbergåsen til Skålvær og tok med seg gml prekestol hjem, men denne ble ikke funnet verdig, og har siden stått demontert i tårnfoten. Kirkeleksikonet daterer døpefonten til 1850, og jubileumsboken bekrefter at det er samme font som ble brukt i gamlekirken.

Altertavlen er opprinnelig fra 1704, men ble overmalt med nye bilder av den svenske dekoratørmaleren Erik Valne og signert 1851. Jubileumsboken forteller om restaureringsarbeid ledet av Ola Sæter i 1930-årene. Siden jubileumsboken forteller at Valne malte et nattverdsbilde nederst, og dette nå er borte, og siden stilen i bildene minner om gammel norsk bygdekunst, får vi anta at Valnes bilder er visket ut. I hovedfeltet er et nattverdsbilde. Er det Moses og Aron vi ser på hver side av det? For øvrig er det utskjæringer som minner om bruskbarokk, snodde søyler og basunengler samt et gudsøye øverst. I tillegg er en katekismetavle som hevdes å være fra 1600-tallet, hentet ned fra tårnloftet og henger på korets nordvegg.

Ifølge jubileumsboken ble to klokker støpt ved Nidelven Støperi (Fabrikken ved Nidelven?) i 1868 — eller menes 1886? Den ene sprakk i 1920 og ble omstøpt samme år ved Baklandets Støberi & Mek. Verksted.

Det første orgelet (7/I + P) ble bygget av Anton Gjermstad og tatt i bruk den 31. oktober 1886. Den 10. april 1960 fikk kirken ifølge Norsk orgelregister nytt orgel (16/II + P) bygget av Brødrene Torkildsen. Det er formodentlig dette som fremdeles er i bruk.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står langt vest på kirkegården, som ser ut til å være temmelig full.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden