Soknedal kirke

Soknedal kirke

Bakgrunn, middelalderkirke(r)
Soknedal, Støren, Singsås og Budal kommuner ble slått sammen under navnet Midtre Gauldal i 1964. For det kirkelige fellesrådet har man imidlertid valgt navnet Støren etter kommunesenteret. Det sorterer under Gauldal prosti. Soknedal har hatt kirke siden middelalderen, og dagens kirke er muligens den fjerde (noen sier sjette). Av Reformatsen (1589) fremgår det at «Sognedall kircke» lå som anneks til Støren.

Kirkestedet har flyttet flere ganger i nærområdet. Det er ikke kjent nøyaktig hvor den første kirken stod. Lokal tradisjon vil imidlertid ha det til at en kirke stod på et jorde ca. 500 meter nord for dagens kirkested, på et sted kalt Korslykkja på grunnen til gården Hov (gnr. 63 i Soknedal = gnr. 134 i Midtre Gauldal). Områdets gårdshistorie er drøftet hos Jan Brendalsmo. «Hoffs k: j Sognedall» er omtalt i Olav Engelbrektssons jordebok (1533), men en bevart Mikael–figur er datert til 1200-tallet. Fra samme kirke er bevart et krusifiks. Begge skal være å finne på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Kirken fra 1651
Ny kirke på Presthus (gnr. 64 = 135), visstnok 120 meter sørvest for den forrige, ble innviet i 1651 på 3. søndag i advent. Dette skal ha vært en langkirke som var 7–8 meter bred og dobbelt så lang.

Gerhard Schøning reiste gjennom området i 1775, og skrev: «Ved Gaarden Hoff, som ligger på den søndre Kant af en temmelig stor og anselig Slette, staaer en Kirke, som er Annex til Støren […] Hoff Kirke er en temmelig stor Træbygning, forsynet med et anseeligt Spir, opsat omtrent Anno 1656. Paa Alteret staaer et Par gammeldags Malm-Lyse-Stager, tilliige mærkværdige deraf, at de staae paa Fødder, som forestille det Norske Vaaben. I Choret staaer St. Michaels Billede, stridende med Dragen, som alt har været poleret, forgyldt, men neder i Kirken staaer St. Mariæ, St. Olufs, og en anden Helgens Billeder, af smukt Arbeide, som have havt samme Forgyldning, og uden Tvil tilforn tient til Prydelse paa den gamle Alter-Tavle.»

Fra denne kirken er det bevart en barokk altertavle på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Tre dører som ble solgt på auksjon da kirken ble revet, sies å være i privat eie i området (og er avbildet i jubileumsboken fra 2013). Dette gjelder også en planke med datering 1753, da kirken visstnok ble utvidet.

I 1861 var kirken ansett å være for liten, og den var i dårlig stand. Den 11. november ble det besluttet å bygge ny kirke. Kirkestedet ble flyttet rundt 450 meter mot sørøst til det nåværende stedet i høyden sør for Hov. Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt 22. søndag etter trefoldighet 1864. Kirken ble faktisk stående noen år etter nedleggelsen før den ble revet i 1872 og materialene solgt på auksjon. Enkelte ting ble overført til neste kirke: noen gamle malerier, storklokken, et par messinglysestaker; alt unntatt lysestakene gikk med i brann. Kirkegårdsmuren er visstnok fortsatt intakt, og det er satt opp en minnebauta omtrent der koret var. På kirkegården er bare ett gravmonument bevart: en gravplate etter Jens Sivertsen Hov (eller How), som hadde den siste tredjedelen av privat eierskap i kirken.

Kirken fra 1864
Byggmester Gustav Olsen fikk allerede i 1861 i oppdrag å utarbeide planer for ny kirke. I utgangspunktet hadde man tenkt å bygge den på den gamle kirkegården ved siden av gamlekirken, men stedet ble ansett som uegenet og planene endret, og kirken stod altså der dagens kirke står. Den ble vigslet den 1. november 1864. Dette var en laftet langkirke. Den hadde gallerier langs langveggene helt frem til koret, og korgulvet var et par trinn høyere enn skipets gulv. Den tredelte altertavlen var malt av Eilert Balle Lund. Storfeltet i midten hadde et himmelfartsbilde. Til venstre var et bilde av Moses med lovtavlene og til høyre Johannes på Patmos.

Den 18. januar 1932 bør det ut brann på gården Ertshus sør for kirken, og gnistene spredte seg til kirken. Lavt vanntrykk kombinert med sterk vind gjorde redningsarbeidet umulig, og kirken brant ned, inkludert inventaret.

Dagens kirke
Ny kirke ble tillatt oppført ved kgl.res. av 25. november 1932 etter tegninger av John Tverdahl , som fikk i oppdrag å tegne en kirke som var mest mulig lik den som brant. Grunnstein nedlagt den 28. august 1932, og torsdag den 28. september 1933 ble kirken vigslet.

Soknedal kirke av i dag er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 480 sitteplasser. Kirken har et vesttårn (litt sør for vest/øst-linjen) som er trukket litt inn i tårnet. Koret er rett avsluttet og har sakristi på sørsiden. Kirken har stående panel utvendig. Den ble malt på dugnad i 2008.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Både altertavlen, prekestolen og døpefonten er fra 1933. Altertavlen er malt av Roar Matheson Bye. Kirkeleksikonet krediterer også Olaf Aasenhus og Olav Anshushaug, så vi må vel anta at de stod for snekring og treskjæring. Til tross for at oppdraget visstnok gikk ut på å gjenskape den tidligere tavlen, er de ikke helt like, men også her er himmelfarten illustrert i midtfeltet flankert av Moses og Johannes. Teksten under bildet lyder: «Denne Jesus, som er optagen fra eder til Himmelen, skal komme igjen paa samme Maade, som i have seet ham fare til Himmelen.» (Apg 1, 11) Matheson Bye krediteres også for prekestolen sammen med Anshushaug, Arne Sivertsen Gynnild og Nils Solem. De to kirkeklokkene (fra 1932) kommer fra O. Olsen & Søn.

Kirken fikk orgel (opus 33) fra Brødrene Torkildsen i 1933. Det kan se ut til at et nytt orgel (21/II + P) fra Heinz Wilbrand – Werkstätte für Orgelbau ble tatt i bruk i 2000. Beskrivelsen i jubileumsboken fra 2013 er imidlertid litt underlig, og det er rart at begivenheten ikke har satt spor etter seg på nettet, tilsynelatende heller ikke på fellesrådets nettsider.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt vest på kirkegården, som har blitt utvidet flere ganger så som i 1992 (mot nord), 2002 (mot øst) og 2018. Det er parkeringsplass sør for kirken, og på kirkegården øst for den står et bårehus fra 1963 (utvidet 1985 og 1991). Bårehuset ble pusset opp i 2012 og fikk da et veggteppe. Fra den tidligere kirkegården er det på Nordgarden Hov tatt vare på en gapestokk i form av en bautastein med hull. Den skal ha blitt brukt til å binde hester.

Landskapet i området er ganske kupert. Kirken står ganske langt oppe i skråningen øst for et søkk som E6 gikk gjennom før den ble lagt i tunnel under platået der kirken står. Fra kirken er det utsikt over mot tettstedets jernbanestasjon i skråningen vest for søkket. Den åpnet med Dovrebanen i 1921, men er nedlagt (og bygningene fredet).

Kilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden