Støren kirke

Støren kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Det har vært kirke på Støren siden middelalderen. I gamle dager stod imidlertid kirken på Prestteigen på den andre siden av Sokna, ved dens utløp i Gaula. Støren skal ha vært prestegårdens opprinnelige navn og har altså gitt navn til bygda.

Det første som slår en, er at den kirken som måtte ha stått på stedet da Gauldalsraset skjedde i 1345, etter all sannsynlighet må ha gått med enten i selve flommen eller i dragsuget da demningen brast. Og like etterpå kom Svartedauden. Dette ser imidlertid ikke ut til å ha satt skriftlige spor for Støren kirkes vedkommende. I Aslak Bolts jordebok (1432) omtaler imidlertid «prestin a staurene», og «Staauren k.» er omtalt i Olav Engelbrektssons jordebok (1533). Av Reformatsen (1589) fremgår det at Støren er prestegjeldets hovedkirke med Soknedal, Grinde og Foss som annekser.

Kirkestedet var problematisk med stadige elvebrudd, og da Gerhard Schøning besøkte stedet i 1775, stod kirken på sørsiden av Sokna, omtrent der dagens kirke står, ikke langt fra Skårvold. Han skildret tingenes tilstand: «Kirken har tilforn staaet paa den vestre eller nordre Siide af Elven, hvor Prestegaarden endnu staaer, men maatte fløttes, formedelst Elve-Brud, hvorved er skeet, at Elven nu løber, hvor Kirken tilforn stod. Nu staaer den paa den søndre Siide af Elven…» Deler av den gamle kirkegården skal for øvrig ha rast ut i 1801 og 1808.

Schøning skildret en tømret korskirke, og vi kjenner dens utseende fra en tegning Schøning laget av den. En bearbeidet versjon av denne henger i glass og ramme i dagens kirke. Schøning beskrev kirken som følger: «Størens Kirke er en anseelig stor Træebygning, og en Kors-Kirke, med et høit Spir, midt paa. Dens Chor, med den derover værende Hvælving er malet, og staaer paa dets Stole 1655.Ved den søndre Siide af Alteret, staaer en Tavle, over Stedets Prester, hvoraf sees, at den første efter Reformationen, var en Hr. Jon, fordum Monk, af Prædike-Brødrenes Orden, som og var her Prest, i de Catholske Tiider.»

Nevnte årstall 1655 (og et annet sted sier Schøning 1664) kan tas som en mulig indikasjon på kirkens byggeår. Men gjaldt dette på nåværende sted eller på det gamle kirkestedet? Derom strides man tilsynelatende. Riksantikvarens Jan Brendalsmo ser ut til å mene at det gjelder oppføringen på nåværende sted, mens lokalhistorikeren Hermann Aune mener at den ble oppført på nordsiden og flyttet til sørsiden først da prestegården ble flyttet til tryggere grunn (ved Basmoen på nordsiden) i 1730. Da hadde prestene en stund foretrukket å bo på Skårvold fordi prestegården lå så utrygt til og dessuten kastet lite av seg.

Etter kirkeauksjonen på 1720-tallet ble kirken i 1788 kjøpt av 16 bønder og kan med det anses å ha vært allmuens eller menighetens eiendom. (Først i 1886 til 1892 ble kommunalt eierskap formalisert.) I 1801 var kirken visstnok i akseptabel stand. Ved en befaring i 1815 skal den imidlertid ha vært så forfallen at den måtte rives.

Dagens kirke
Hvem tegnet så den kirken som står der i dag? Som for en rekke åttekantkirker får Svend Aspaas iblant æren, men dette bestrides av andre, deriblant forfatterne av jubileumsboken. Byggmester var Claus Larssønn Forsæth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Klæbu kirke skal ha vært et forbilde, men byggmester Claus var visstnok ikke i nær slekt med eidsvollsmannen Lars Larsen Forsæth, som var ansvarlig for den. Gamlekirken ble revet i juni 1816. Så ble den nye kirken oppført. Den ble vigslet den 24. august 1817. Da var den ikke helt ferdig, for sognepresten konstaterte i september: «Almuen har opført en ny Kirke, den dog endnu mangler meget, inden den kan kaldes fuldkommen.»

Støren kirke er en laftet åttekantkirke. Den har en litt uttrukket åttekantform, og den har våpenhus og sakristi i hver sin ende med små tilbygg fra 1890-årene som bidrar til å gi kirken et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langkirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Antallet sitteplasser anslås i jubileumsboken til 320, mens Kirkesøk sier 400. Man har trodd at kirken var rød opprinnelig, men undersøkelser viser at den først var hvit før den ble rødmalt, muligens i 1830-årene. Så ble den hvitmalt i 1873 og rødmalt igjen ved en restaurering i 1967–69 (ved Torgeir Suul og Ola Seter). Kirken fikk før øvrig montert en ny klokke i 1850, og i 1860-årene var man redd for at konstruksjonen ikke skulle tåle belastningen. De fire søylene i kirkerommet (og en rekke tverrbjelker og stag) er fra den gangen, og konstruksjonen er forsterket også senere.

Interiør og inventar
Kirken har innvendig fire søyler som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. Det går smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden. På alterveggen er et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. Både font og lokk er åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram. Karl Johan overnattet flere ganger på SSStøren på vei til og fra Trondheim, og han skjenket gaver til kirken. Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst. Gården Skårvold (eller Skårvoll) er sørøst for kirken, og prestegården, som var i bruk til 1972, er ved Basmoen nord for Sokna, i dag skjult bak Størenhallen og et skoleanlegg.

Støren kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden