Fjotland kirke

Bakgrunn
Fjotland utgjør i dag den nordlige delen av Kvinesdal kommune, men var periodevis egen kommune frem til 1962. Fjotland prestegjeld ble utskilt fra Kvinesdal ved kgl.res. av 5. august 1857 med virkning fra 1. januar 1858. Fra 1. januar 1971 ble det igjen innlemmet i Kvinesdal prestegjeld. Kirkestedet er på gården Fjotland (gnr. 33 = 202).

Det har vært spekulært i om stedet hadde kirke i middelalderen, men det er ikke bevart noe skriftlig vitnesbyrd fra den tid, og Fjotland er heller ikke nevnt i Graagaas, jordeboken for Stavanger stift fra rundt 1620. Kirkegården ble vigslet den 17. mars 1670. Oppførelse av kirke ble påbegynt, og det ser ut til at den var under tak samme år, men det drøyde med ferdigstillingen. Jubileumsboken omtaler inventargjenstander som kom på plass i løpet av 1670-årene, men arbeidet med selve bygget fortsatte i lang tid etter dette, og det sies at kirken var ferdig først i 1737. Den ble for øvrig ikke solgt på auksjon i 1720-årene, slik nesten alle norske kirker ble.

Dette var en laftet langkirke. Den skal ha vært liten og mørk, med fire små vinduer relativt høyt opp på hver langvegg. En rekke utskårne inventargjenstander er overført til dagens kirke. Blant gjenstandene var et kristusbilde som ble stjålet i 1902 og aldri har kommet til rette.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke er oppført med utgangspunkt i typetegninger av H.D.F. von Linstow, og byggmester var Torgje Torvaldson Berkjeland fra Hægebostad. Kirken ble oppført i 1835–36 og vigslet den 6. mai 1836.

Fjotland kirke er en laftet langkirke med vesttårn, og skip og kor er under samme tak. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 250. Eldre oppslag opererer med flere plasser, så dette har formodentlig blitt redusert over tid som følge av brannvernsbestemmelser. Den hvitmalte kirken har stående panel utvendig.

Interiør og inventar
Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig. Det er søylebåret galleri i vest og et stykke langs langveggene. Korguvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Korveggen omtales i jubileumsboken som sakrastiveggen. Det er som om kirken har en variant av prekestolalter, skjønt det er ikke prekestol over selve alteret og altertavlen. I stedet er det to prekestoler — én på hver side av alteret, høyt oppe på veggen — for å gjøre det symmetrisk. Stolen til venstre er overført fra gamlekirken, mens den til høyre, som ser ut til å være den som brukes, er fra da kirken var ny. Til hundreårsjubileet ble for øvrig interiøret pusset opp og inventargjenstander fra gamlekirken tatt i bruk. Jubileumsboken omtaler i så måte en kjerringstol, en brudestol, en lysekrone, lysestaker og dåpsfat, men har ingen konkrete opplysninger om selve døpefonten.

Ifølge orgelregisteret har kirken et Vestlandske-orgel fra 1972. Det står på galleriet i vest og ser ut til å ha avløst et harmonium. Kirkeklokken er støpt av Knud Christian Schmidt i 1846. Tilsynelatende dreier det seg om en eldre klokke som er omstøpt to ganger.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot Fjotlandsvatnet. På nord- og nordvestsiden er det parkeringsplass, og sørvest for denne står kirkestuen. Forbi kirkegården på østsiden går fylkesvei 4196, som ganske enkelt heter Fjotland.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden