Saltstraumen kirke

Bakgrunn
Det ble ved kgl.res. av 13. juli 1887 gitt tillatelse til å oppføre Saltstraumen kapell for beboerne på sørsiden av Saltfjorden. Kirken ble tegnet av J.E. Olsen, oppført av byggmester Eliseus Hansen i 1885–86 og vigslet den 21. oktober 1886. Straumen anneks (til Bodin) ble opprettet med virkning fra 1. januar 1891. Det var problemer med grunnen, som gav etter og gjorden kirken ustabil. I 1903–04 ble kirken tatt ned og flyttet ca.  meter, med ny innvielse 4. april 1904. Kirken ble for øvrig restaurert i 1953, 1972 og 2020–22. Den tituleres altså som kirke i dag; den var hovedkirke i eget prestegjeld fra ca. 1968 (kgl.res. av 23.8.1968) og til prestegjeldsordningens utfasing.

Kirkebygg
Saltstraumen er en langkirke i tre som ifølge Kirkesøk har 370 sitteplasser. Kirken har vesttårn, det er våpenhus midt på langveggene i nord og sør, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har stående panel utvendig og innvendig.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og galleriet strekker seg et stykke langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. To søylerader går gjennom kirkerommet. Himlingen er tredelt, idet partiene utenfor søylene har flat himling. Kirken har vinduer med glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1953.

Altertavlen har et utskåret krusifiks. Kirkeleksikonet krediterer tilsynelatende Kristian Nilsen for selve tavlen og Kristian Jakobsen for krusifikset. De samme to personene krediteres for prekestolen, som står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten av marmor er fra 1953. Kirkesøk avbilder også en annen døpefont. Kan det være at den ble brukt før 1953?

Kirken har to klokker fra Bochumer Verein fra 1886. Ifølge orgelregisteret hadde kirken tidligere et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1904. Dette ble så byttet ut med et orgel (16/II + P) fra Vestlandske orgelverksted i 1967.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er noen titalls meter sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden