Træna kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Træna på Helgelandskysten sies å ha hatt kirkebygg siden kristningen av Norge. Kirkestedet er på Husøya (gnr. 1). Eldste bevarte skriftlige omtale er i Reformatsen (1589), som fastslår: «Treens korszhusz ligger fra hoffuidkircken vdi suduest 5 vegsøø, fra Lurøø i wester 3 wegsøø.» Træna var opprinnelig i Rødøy prestegjeld, som skal ha eksistert siden langt tilbake i tid, og ble sammen med Lurøy kirke betjent av en domestico sacellano (residerende kapellan). I 1767 ble Træna med over i det nyopprettede Lurøy prestegjeld, men det varte bare til 1774, da det gikk tilbake til kapellani, hvoretter Lurøy prestegjeld ble utskilt på nytt i 1822. Træna kommune ble utskilt fra Lurøy i 1872.

Betegnelsen korshus brukes gjerne om de minstre kirkebyggene. I Trænas tilfelle forteller et sagn om en skipper i havsnød som lovte å bygge kirke hvis han slapp fra det. Dette bygget skal visstnok ha stått ved Husøy gamle kirkegård. Vi vet ikke når Trænas første kirke ble oppført, men ifølge Olav Kjell Sørhaug, forfatteren av boken om Træna kirke, er det «godt trolig» at Træna fikk sin første kirke på slutten av 1000-tallet. For øvrig påpekes det at Træna aldri har hatt noen storgård der man kunne forvente at en høgendeskirke ble oppført. Øyene har alltid hatt relativt liten befolkning; i deler av året med stor fiskeriaktivitet kunne det være flere tilreisende fiskere enn fastboende der.

Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og det skal være funnet tømmerrester 100 meter sør for den gamle kirkegården i 1960-årene. Sørhaug mener at det sikkert har stått minst to kirker ved den gamle kirkegården. Et dåpsfat dateres til 1450-årene, og den eldste bevarte kirkeklokken bærer årstallet 1577. Lite konkret synes ellers kjent om eldre kirker. En rapport fra 1725 omtaler en langkirke. I 1728 ble den sagt å være brøstfeldig og ha behov for grundig reparasjon. I 1742 er kirken omtalt som et «Fiskevæhr-Kapel», og ved en besiktigelse i 1771 ble kirken sagt å være over hundre år gammel; det dreide seg visstnok om en tømmerbygning med korsformet grunnplan med et «uanselig» vesttårn. (Det kan tenkes at kirken var blitt satt i stand og utvidet til korskirke i 1730-årene.) Kirken var i dårlig stand, og den ble revet like etterpå. Ny kirke (dagens) ble oppført, visstnok trolig på de gamle grunnmurene. Byggingen i 1773–74 skal ha blitt ledet av Isach Jørgen Coldevin. Boken om kirken angir ikke nøyaktig vigslingsdato.

Dagens kirkebygg
Træna kirke er en laftet korskirke med takrytter på mønet i vest. Kirken har et rett avsluttet kor med et rett avsluttet sakristi fra 1884 i den østre forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 200. Kirken har stående panel utvendig. Kirken var rød før den ble hvitmalt i 1908. I forbindelse med restaurering i 1980- og 1990-årene var det planer om å male kirken rød igjen, men ved en avstemning i menigheten var det flertall for at den fortsatt skulle være hvit.

Interiør og inventar
Inne i kirken er laftetømmeret synlig. Det er orgelgalleri i vest, og galleri også et stykke langs langveggene og i tverrskipene. Koret er i østre korsarm, med gulvet hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirken. Over kordøren var opprinnelig noen utskjæringer med årstallet 1773 og Kristian VIIs kongemonogram. Dette er nå i Tromsø museum.

Den barokke altertavlen er overført fra gamlekirken. Den er fra 1678, et årstall vi finner malt på medaljongene som flankerer hovedbildet (sammen med givernes initialer), skjønt dette malerarbeidet ble utført først i 1773 av Paul Kolset, som også malte bildene i midtfeltene. De viser korsfestelsen (med Maria og Johannes) og oppstandelsen.

Prekestolen står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Dens opphav ser ut til å være ukjent, men den skal også være malt av Kolset. Selve stolen har evangelistbilder. På veggen ved siden av prekestolen er et timeglass som også er overført fra gamlekirken. Det finnes også en nyere lesepult.

Døpefonten ser underlig nok ikke ut til å være skildret eksplisitt i boken om kirken fra 2020, skjønt det kan se ut til at den var ny i 1888. Dåpsfatet som brukes, er fra 1965. Det avløste et dåpsfat fra 1836 (nå på veggen ved siden av døpefonten) som var bekostet av Bergens museum, idet museet fikk et langt eldre dåpsfat fra kirken. Kirken har et pipeorgel (8/II + P) fra 1966 fra Vestre orgelfabrikk. Det ser ut til at det ikke fungerer optimalt. Klokken som er i bruk i kirken, er fra 1883, støpt av Bochumer Verein etter bestilling via Wallemdahl & Søn i Bergen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som er i bruk, er altså et stykke vest for kirken, og den gamle kirkegården er ikke langt unna. Dessuten finnes gravplasser på øyene Sanna og Raudskjærholmen.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden