Bakgrunn
Feiring kirke er Eidsvolls nordligste kirke der den ligger rundt en mil nord for Minnesund på vestsiden av Mjøsa. Selv om dagens kirke “bare” er fra 1875, var Feiring eget sogn i middelalderen; senere ble det anneks til Eidsvoll og deretter Hurdal. Feiring var egen kommune fra 1870 til 1964. Dagens kirke er den tredje på stedet.
Den eldste var en stavkirke fra ca. 1200 som var viet til Peter og Paulus og Thomas av Canterbury (Thomas Becket, han som ble myrdet på oppdrag fra Henrik II). Kirken ble reparert utover 1600-tallet: Den fikk nytt tak og nye stoler, etterhvert også nytt våpenhus og nye vinduskarmer. På 1660-tallet måtte deler av taket legges på nytt og kirken tjærebres. I 1678 ble sakristi bygget og så videre. Likevel ble kirken ansett som skrøpelig i 1686, og det ble foreslått å bygge ny.
Det trakk ut med å få tillatelse, men tømmer ble kjørt frem og grunnmur lagt. Det sies at tømmeret en natt ble kjørt ned på den gamle tomten istedenfor litt lenger vest, der det hadde vært meningen å bygge. Resultatet ble en tømmerkirke som ble oppført ved siden av den gamle kirken i 1693 og tatt i bruk på senhøsten. Illustrasjoner viser en langkirke med rektangulært skip og kor, sakristi (fra stavkirken) nord for koret og våpenhus i vest (med vinduer fra stavkirken). Det var vinduer bare på sørveggen av kirken: to i skipet, ett i koret. Kirken var tjærebredd utvendig. Etter omganger med reparasjoner og kirkegårdsutvidelse var det større reparasjoner på gang på 1870-tallet, en prosess som endte med at man bygget ny kirke, om enn med noe gjenbruk av materialer.
Dagens kirkebygg
Til å lede arbeidet med den nye kirken engasjerte man byggmester Gulbrand Johnsen fra Nes på Romerike. Oppdraget var å ta ned den gamle kirken, rydde tomten og oppføre grunnmur så høy som nødvendig for så å utvide kirkeskipet så det ble 20 alen langt og 15 alen bredt innvendig og med tilsvarende kor. I Norges kirker påpekes det at det nåværende koret har samme dimensjoner som det gamle kirkeskipet, som av Johnsen var betegnet som «udmærked godt», og det skal være en mulighet for at i alle fall deler av det ble gjenbrukt. Kirken er en langkirke med vesttårn (bygget av Johan Andreas Bråten fra Nord-Feiring), og den har sakristi i forlengelsen av koret.
Bygningshistorie, interiør
Bygget har gjennomgått endringer som kirker flest hva gjelder reparasjoner, interiør og inventar. Vi skal nøye oss med å nevne noen få eksempler her. Takene var opprinnelig tekket med tegl, men har nå skifertekke. I 1895 og 1898 var det reparasjoner, og man byttet ut altertavlen og krusifikset (se nedenfor). På 1920-tallet ble interiør og inventar restaurert. I 1942 ble det innredet bårerom under sakristiet. Korbuen er endret et par ganger, og samtidig med reparasjoner ble glassmaleriet «Forvandlingens tre» montert i bårerommet i 1986, utført av kunstnerne Veslemøy Nystedt Stoltenberg, Annar Millidahl og Trond Flemming.
Inventar
Selve alteret er fra 1693 — da forrige kirke ble bygget — og er blitt overmalt flere ganger. Altertavlen er i renessansestil og fra begynnelsen av 1600-tallet. Den stod opprinnelig i Eidsvoll kirke og kom til Feiring i 1693. Den har tre felt, og bildene forestiller (fra venstre til høyre) Abrahams offer, korsfestelsen og Emmausvandrerne. Opprinnelig var det til høyre et bilde av Jona som spyttes ut av hvalens buk, men det ble altså overmalt, mens den opprinnelige teksten ble beholdt øverst på tavlen. Tavlen ble i 1895 erstattet med en nygotisk altertavle med en kopi av Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke. I 1925 restaurerte imidlertid Finn Krafft den opprinnelige tavlen, og året etter ble den tatt i bruk igjen, mens Tidemand-kopien ble flyttet til korets sørvegg.
Prekestolen er også fra 1693. Den var overmalt, men ble fargerestaurert av Finn Krafft i 1924.
Døpefonten i kleberstein er i romansk stil og trolig overført fra de eldre kirkene. Den ble solgt i 1875, og det fortelles av sogneprest Eivind Berggrav oppdaget døpefonten i hagen til godseier Cato Aall i Ulefoss, der den ble brukt som bord. Aall lot seg overtale til å levere tilbake døpefonten og bekoste frakten.
Ellers er kirkens stolthet et gotisk krusifiks som antas å være fra midten av 1200-tallet. Dette hang i kirken til 1895, da det ble lagt på loftet. I 1925 ble koråpningen endret, og krusifikset ble hengt opp i en kjetting. Ved en endring i 1941 ble korbuen gjort rundbuet, og krusifikset ble festet til en bjelke, slik det er i dag. Det ble nyrestaurert hos Riksantikvaren og nyinnviet den 25. juni 1978.
Orgelet er fra 1959 og kommer fra Jørgensen. Det er to kirkeklokker, den ene fra 1692, den andre støpt av Anders Olsen Holte på Toten i 1875.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegård i nord, øst og sør. Det ble lagt helt ny mur rundt kirkegården i 1845, og kirkegården ble utvidet nordover i 1870. Det har også vært andre utvidelser, som i 1941 og 1969. Den har nå 770 gravplasser. Kirkegårdsportene er fra det lokale jernverket og ble restaurert i 1973.
Kirken fremstod høsten 2009 som velholdt etter at den i likhet med de andre kirkene i Eidsvoll var blitt pusset opp.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Feiring kjerke 1875–1975 med tillegg for årene 1975–2000 (hefte tilgjengelig ved kirken, utgitt 2003; 1975-utgaven er tilgjengelig på Bokhylla.no)
- Feiring kjerke (flyveblad tilgjengelig ved kirken)
- Lars Hauglid: Krusifikset fra Feiring kirke (særtrykk fra Vern og Virke, 1978)
- Kirkesøk
-Feiring.jpg){kind=link}
-Aurskog.jpg){kind=link}