Stikkord: Akershus

Furuset kirke

Furuset kirke i Ullensaker

Bakgrunn
Furuset kirke i Ullensaker ligger noen kilometer sør for Nordkisa, nordøst for Jessheim. Det er et område der det har ligget en rekke kirker siden middelalderen (se f.eks. her og her). Arbeid for dagens kirke begynte i 1850-årene. I 1873 ble det besluttet å holde gudstjenester i tingstuen på Algarheim inntil ny kirke ble oppført. Byggebeslutning ble tatt i 1877. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var H. Kristoffersen fra Sør-Odal. Kapellet, som det den gang var, ble innviet den 15. oktober 1879. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Furuset kirke er en langkirke i tegl med 300 plasser. Den har rekatangulært skip og et kvadratisk kor med apsis i øst. Koret er omgitt av sakristi og dåpsventerom, og det er tårn i vest med trappehus på begge sider. Teglen er upusset utvendig og pusset og malt inne i kirken. På et felt under korset øverst på østgavlen leser vi årstallet 1878.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble ifølge Norges kirker satt av Enevold Thømt i 1929.

Inventaret er ikke godt og pålitelig beskrevet i nettbaserte oppslag. Beskrivelsen i «Norges kirker» ser ut til å være en uendret utgave av bokversjonen fra 1969, men selv da var ikke oppslaget à jour. Det sies at altertavlen er laget med den nygotiske altertavlen i Ullern kirke i Sør-Odal som forbilde. Det må i midlertid dreie seg om en eldre tavle på bilder som dette, og det må gjelde omrammingen, ikke bildet. Ifølge kirkeleksikonet har Thømt malt tavlen, og ut fra et bilde på menighetens Facebook-side ser det ut til at han har illustrert hele apsis og buen rundt den.

Prekestolen står til høyre for korbuen, og vi ser at den er forskjellig fra stolen på det nevnte gamle bildet. Dette gjelder også døpefonten, som i kirkeleksikonet sies å være laget av brødrene Ullersmo i 1960. Kirken har altså blitt restaurert og fått nytt inventar og ny utsmykning, tilsynelatende rundt 1960.

Orgelet skal være bygget av Jan Erik Spigseth i 1982. Omtalen i orgelregisteret kan tyde på at kirken en kort periode før Spigseth-orgelet kom på plass, hadde et eldre Brynildsrud-orgel overtatt fra andre metodistkirke — eller kanskje var det bare prospektet, for dette skal ha blitt tatt i bruk på Spigseth-orgelet. Tidligere hadde kirken et Hollenbach-orgel. Kirken har to klokker: den ene fra Anders O. Holte fra 1879, den andre fra Olsen & søn fra 1924.

Kirkegård og omgivelser
Det står et gravkapell i panelt bindingsverk i kirkegårdens sørvestre hjørne, tegnet av Peter Emil Wætthen og oppført i 1904. Utenfor kirkegården på sørøstsiden står et hus som av Ullensaker kommune omtales som menighetsstue, oppført 1987 og påbygget 1998 og 2011. Det er foretatt arkeologiske undersøkelser ved kirken. Se f.eks. her.

Furuset kirke
Furuset kirke
Furuset kirke
Kirkegårdport
Kirkegårdsport
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ilebu kapell

Ilebu kapell

Ila landsfengsel ble oppført som kvinnefengsel i 1937–39, men ble under krigen brukt som interneringsleir for norske krigsfanger. I årene like etter krigen gikk fengselet under betegnelsen Ilebu, og det var landssvikdømte og varetektsfengslede som ble internert her. Fra 1950-årene av ble det sikringsanstalt og utviklet seg gjennom en rekke moderniseringer til dagens fengsel.

Krusifiks og alter
Prekestol
Høyre altervegg
Over inngangen

En av dem som ble dømt for landssvik, var russiske Alexey Zaitzow, som hadde rømt fra Russland ved revolusjonen og livnærte seg i Norge som scenograf, fotograf og plakatkunstner. Han meldte seg inn i NS i 1941 da russerne gikk med på de alliertes side i krigen, og han ble i landssvikoppgjøret dømt for sin propagandavirksomhet for okkupasjonsmakten. I 1947–48 sonet han ett år og fem måneder på Ilebu, og under soningen fikk han tillatelse til å utsmykke fengselets kapell. Arbeidet ble utført i vårhalvåret 1948 med innvielse i pinsen.

Noas ark
Fra høyre langvegg

Zaitzow forteller selv om arbeidsprosessen og motivene i utsmykningen. Detaljene i skildringen skal ikke gjentas her, men det kan opplyses at den ene av kapellrommets langvegger er en yttervegg med store vinduer og den andre utgjøres av en stor veggflate med fire innfelte ovner. I en liten kornisje henger et krusifiks på veggen over alteret, og det er korskille i form av en lav skranke med knefall. I motsatt ende av rommet er det galleri. Som Zaitzow selv forteller, dreide arbeidet seg mye om å legge på sementlag og skjære ut illustrasjoner med potetskreller idet sementen hadde passe konsistens. Så å si alle flater som kan dekkes med illustrasjoner, er dekket. Bildene og symbolene gjenkjennes fra Bibelen, sagaer og andre fortellinger, og motivkretsene glir over i hverandre. I tillegg er det laget alterbord, prekestol (riktignok bortstablet nå), relieffer på dører, smijernslamper mm. I gulvet er en kompassrose som er dekket av gulvbelegg.

Gallerivegg
Under galleriet

Kilder og videre lesning:

Vindusveggen
Vindusveggen (venstre langvegg)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holt kirke (Ullensaker)

Ved gården Holt (gnr. 69) i Ullensaker — ca. 6 km øst for Ullensaker kirke og enda litt mer øst for Kløfta — stod det en kirke i middelalderen. Gården ligger på en høyde der berget stikker opp i dagen enkelte steder, og det er mulig at kirken stod der det nå står en låve.

Sognet og kirken er omtalt i biskop Eysteins jordebok for 1393.

Oluf Rygh mener at kirken sannsynligvis ble nedlagt ved reformasjonen, noe som gjenspeiles i «Norges kirker», selv om Jens Nilssøn i sin visitasrapport fra 1590-årene omtaler Holt kapell. Riksantikvaren heller mer mot 1600-tallet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frøyhov kirke

I middelalderen stod det en kirke ved Frøyhov-gårdene (gnr. 214–215) i Nes. Det antas at den stod på Kirkejordet øst for gårdstunet, uten at dette er påvist med sikkerhet. Frøyhov er et par kilometer i luftlinje sørvest for Udenes kirke, øst for fylkesvei 173 og vest for Glomma. Nabogården i nord heter Presterud (gnr. 216) og antas å ha vært en del av Frøyhov da kirken ble reist; den var tilsynelatende prestbol.

Biskop Eystein omtaler kirken i 1394 og 1400. I det første tilfellet omtales prestbolet uten gårdsnavn, og for 1400 er det oppført hvor mange netter visiterende biskop skulle kunne overnatte ved hver kirke i prestegjeldet, samt hvor mange huder han skulle ha i betaling.

I Povel Huitfeldts stiftsbok (1574–77) er Frøihoff Annex oppført med eget jordegods, mens Udenes’ gods er lagt under hovedkirken. Dette har av Oluf Rygh (i Norske Gaardnavne) vært tolket som at Frøyhov ble beholdt etter reformasjonen i motsetning til den fattigere Udenes, men at dette ble gjort om på senere.

Hos Jens Nilssøn (1590-årene) er «Frøyhoff» og «Vddønis» omtalt som to av seks kapeller i Nes prestegjeld. Tidspunktet for Frøyhov-kirkens nedleggelse synes ikke kjent.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drognes kirke

Årnes fikk kirke i 1878, men også i middelalderen hadde det vært kirke i området, nærmere bestemt ved Drognes gård (gnr. 169), omtrent en halv kilometer sør for dagens Årnes sentrum, på østsiden av Glomma.

Biskop Eystein omtaler kirken som «Droggones kirkia» (1394) og «Druggunæs kirkia» (1400). Hos Jens Nilssøn (1590-årene) er den omtalt som kapell, men det antas at den ble nedlagt tidligere, muligens ved reformasjonen. Povel Huitfeldt omtaler da også i sin stiftsbok (1574–77) «Drogenness Capels guoedtz som och er lagtt Under Hoffuidt Kirckenn».

Christie & Christie («Norges kirker») mener at kirken trolig har ligget på Kirkejordet, mellom jernbanelinjen og Glomma. Dette området er i dag bebygget.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Henni kirke

Ved gården Henni (gnr. 147) — på østsiden av Glomma vis-à-vis Nes kirke — stod en kirke i middelalderen. Det skal være funnet skjeletter på stedet under graving i forbindelse med husbygging, men kirkens nøyaktige plassering er ikke kjent.

Denne kirken var sognekirke i middelalderen og hadde ifølge Diplomatarium Norvegicum egen prest («Þorbiørn prester aa Hænnini», omtalt i 1339). Den er oppført i Biskop Eysteins jordebok med prestbol.

Kirken er ellers omtalt både i Povel Huitfeldts stiftsbok (1574–77) og i Jens Nilssøns visitasskildring (1590-årene). Om nedleggelsestidspunktet er det delte meninger: Norges kirker, basert på Oluf Rygh, antyder til tross for nevnte omtale at det skjedde ved reformasjonen eller tidligere, mens Riksantikvaren heller mot tidlig 1600-tall.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hellige Gudmunds kapell

I katolsk tid, altså middelalderen, fantes i Ullensaker et kapell som gjerne kalles Hellige Gudmunds kapell. Det var oppkalt etter den islandske biskopen Gudmund Arason av Hólar, som etter sin død ble en slags lokalhelgen, selv om han ikke ble formelt helligkåret av Den katolske kirke. Gudmund må altså ha hatt en viss kult også i Norge. «Hellig Gudmundtz capel paa Moen» er omtalt av Jens Nilssøn i hans visitasrapport fra 1590-årene. Det ser ut til å være delte meninger om den nøyaktige stedfestingen av «Moen». Oluf Rygh forbinder det i Norske Gaardnavne med Gardermoen, mens en annen lokal tradisjon forbinder det med Rullness (sørøst for Dal). I 1732 melder Jonas Rist i kallsboken om at kapellet er ødelagt: «Nu Gud være æret er det Dødt og Magtesløs, og stokkerne hvormed den var indheignet, og det den tid befundne offer tilsammen gebrændt; efftersom i hvor offte den tilforn blev Ruineret blev den stedze igien af samme gamle Tømere opbygt». (Jf. bygdebok for Ullensaker.)

I 2016 ble det innviet en katolsk kirke på Jessheim oppkalt etter den samme Gudmund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jessheim kirke

Jessheim kirke

Bakgrunn
Jessheim har hatt kirke siden 1984, da første byggetrinn av en arbeidskirke tegnet av Harald Hille ble gjennomført. Trinn 2, med selve kirkesalen, ble gjennomført i 1996. Denne kirken ble i en årrekke meldt å være for liten, og en utvidelse eller ombygging/nybygging var på trappene. Den gamle kirkesalen ble revet i 2016.

Kirkebygg
Ny kirkesal og tilhørende lokaler er tegnet av Hille Mellbye Arkitekter ved Tore Wiig. Hele kirken fremstår med det som et annet bygg enn før, skjønt det kan se ut til at en av de gamle kontorfløyene er beholdt, mens en annen er bygget på i høyden. Selve kirkesalen (i samme hjørne av anlegget som tidligere kirkesal) har rundt 400 sitteplasser, hvilket er vel det dobbelt av den gamle salen, og en 19 meter høy kampanile på vestre del av området bidrar til å identifisere bygget som kirke og gjør det til mer av et signalbygg i Jessheim sentrum. Utbyggingen innebærer ellers blant annet at rusomsorgen får lokaler i komplekset. Det har vært reist kritikk mot økonomiplanleggingen, og ved en budsjettoverskridelse virket forholdet mellom politikere og fellesråd noe spent. Penger er imidlertid bevilget, og kirkebygget ble viglset ved gudstjeneste 7. mars 2017.

Interiør og inventar
Alterpartiet er utsmykket av Eimund og Vebjørn Sand. Etter anbudskonkurranse om bygging av nytt orgel til kirken ble kontrakt for nytt orgel undertegnet med tyske Weimbs Orgelbau. Orgelet var planlagt innviet den 20. mai 2018, og et par dager før dette ble det meldt at orgelet var klart, så vi får tro innvielsen gikk som planlagt. Orgelbyggeriet har en presentasjonsside om det nye orgelet.

Diverse
Sognet er felles med Hovin kirke, og det var bispevisitas i mars 2016. Det er ikke kirkegård i Jessheim sentrum.

Jessheim kirke januar 2017

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sørmarkskapellet

Sørmarkskapellet er et sportskapell på vestsiden av innsjøen Langen i Ski, mellom Siggerud og Ytre Enebakk. Det befinner seg ved Slora, en tidligere (før 1826) husmannsplass under Skjegstad gård. Stedet hadde flere eiere og ble noe utbygget etter krigen, da det blant annet var feriehjem for rørleggere. Menighetene i Oppegård ønsket et kapell på linje med Nordmarkskapellet og Østmarkskapellet, og i 1973 ble Slora kjøpt opp og kapell innredet. Det ble innviet den 21. september 1974. Senere er nytt kapellokale innredet, og dette ble høytidelig vigslet av biskop Gunnar Lislerud den 29. mars 1981. Kapellet sies å ha 100 sitteplasser.

Kapellet eies og drives av Stiftelsen Slora. Slora-anlegget omfatter flere bygninger. Hovedbygningen, der kapellet befinner seg, er en ombygget tyskerbrakke, og det skal finnes syv hytter. Ifølge stiftelsen avholdes 39 gudstjenester i året, og det er også servering.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stabburskapellet

Stabburskapellet
Foto: Randi Hausken, fra Wikimedia Commons

Litt bak husrekken i Verksgata på Bærums Verk står et stabbur med en støpul ved siden av, og i stabburet er et kapell: Stabburskapellet. Det ble vigslet av biskop Andreas Aarflot i 1993 og eies av Carl Otto Løvenskiold, som har stilt det til rådighet for kirken, det vil si Lommedalen menighet. Faktisk var dette menighetens første gudshus, siden Lommedalen kirke stod klar først i 1995. Kapellet holder åpent på søndagene i advent og brukes mest i desember, men kan også brukes til brylluper i litt mindre format: Det har plass til inntil 25 personer.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden