St. Gudmund kirke

St. Gudmund kirke

St. Magnus katolske menighet i Lillestrøm ble delt i tre i 2007, og to nye menigheter ble opprettet: St. Gudmund med base på Jessheim og Sta. Clara på Kongsvinger. Menigheten på Jessheim dekker kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker.

Det ser ut til at menigheten holdt messer i Jessheim kirke de første årene. Messer avholdt på blant annet polsk og vietnamesisk vitner om den arbeidsinnvandringen som har dannet grunnlag for menighetens vekst. Det er også et visst innslag av filippinere. Menigheten har ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad drøyt 4 300 medlemmer. Etter seks års planlegging begynte byggingen av nytt kirkebygg sommeren 2014, og kirkebygget ble tatt i bruk like før jul i 2015, noen måneder før opprinnelig plan. Kirken er oppkalt etter den islandske biskopen Gudmund Arason av Hólar, som også ble dyrket som en slags lokalhelgen i Norge, og valget har nok sammenheng med at det i Ullensaker fantes et kapell oppkalt ham i middelalderen. Kirkebygget står i Kverndalen, like øst for E6 nord for Jessheim sentrum.

Kirken er tegnet av Spiss Arkitektur & Plan med utgangspunkt i St. Svithun kirke i Stavanger. Den har drøyt 400 sitteplasser. Bygningskomplekset inneholder også presteleiligheter og gjesterom samt et kapell. Tårnet er 20 meter høyt, og foran kirken er en parkeringsplass av en viss størrelse.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Refsum kirke (Sørum)

Ved Refsum-gårdene i Sørum, ikke langt nord for Asak-gårdene, skal det ha stått en kirke i middelalderen. Den er omtalt som «Rifseims kirkia» i Biskop Eysteins jordebok for 1393 og 1400. Jens Nilssøn omtaler i sin visitasskildring fra slutten av 1500-tallet Ressen kirke som øde. Vi finner et ekko av dette hos Jens Kraft i 1840: «…hvor før Reformationen var et Capel, der i Slutningen af det sextende Aarhundrede anføres som øde.»

Kirken kan ha blitt nedlagt allerede før reformasjonen. Et jorde ved Refsum søndre er kalt Kirkejordet, men det finnes ingen fysiske spor etter kirken i dag.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skea kirke (Sørum)

Det stod en kirke ved gården Skea, like nordøst for Lørenfallet i Sørum, i middelalderen. Selv om den lå bare et par kilometer fra hovedkirken i Sørum, skal den ha vært sognekirke, og sognet skal (ifølge Diplomatarium Norvegicum V) ha vært omtalt i 1412. Likevel sies det i Biskop Eysteins jordebok at det ikke ble ført regnskap for året 1400 («Eodem anno geridz æingin reiknigh firir Skæihof»), og for 1393 er det ingen oppregning av landskyld, slik det er for nabokirkene.

Kirken var altså nedlagt for lenge siden da gården Skea i 1768 ble rammet av et leirskred der 16 menneskeliv gikk tapt. Med det forsvant trolig det som måtte ha vært av fysiske rester etter kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Imshaug stavkirke (Sørum)

Imshaug, forsvunnet middelalderstavkirke i Sørum, Akershus

Portalplanke fra Imshaug
Portalplanke fra Imshaug. Foto: Kulturhistorisk museum. Lisens: CC BY-SA 4.0.

Ved gården Imshaug i Sørum, ikke langt fra Blakersund, har det tidligere stått en kirke. Den var viet til jomfru Maria morgenen etter Blasi dag, altså 4. februar. Kirken er omtalt som «Imishaughs kirkia» i Biskop Eysteins jordebok (1393 og 1400). Det antas at kirken ble nedlagt før eller omkring reformasjonen, for Jens Nilssøn omtaler i sin visitasskildring «Imisshoug capel» som «aldeles øde».

Gjenstander fra kirken
Tre bevarte planker fra den nedlagte kirken tyder på at det dreide seg om en stavkirke. Den ene planken, som har vært brukt i et stabbur, har rankeutskjæringer og er nå i Kulturhistorisk museum i Oslo, mens de to andre fortsatt finnes lokalt på gården. Et bevart hjulkors viser at det var kirkegård på stedet. Dette skal være den eneste stavkirken på Romerike som det er bevarte rester fra. På grunnlag av portalplankens stil dateres kirken gjerne til 1100-tallet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Son kulturkirke

Son kulturkirke

Såner kirke ble påtent og brant ned i mai 1995, og i etterkant av brannen fikk man politisk støtte for en todelt løsning med ny Såner kirke som seremonikirke og en flerbrukskirke i Son. Eiendommen Saga (som har med sagbruk å gjøre) ble kjøpt opp i 1998, og et menighetshus i Son ble solgt som ledd i finansieringen. I første omgang strandet prosjektet som følge av kommunens økonomiske prioriteringer, men i 2011 ble det bevilget midler til en flerbrukskirke.

Kirken er tegnet av Kvernaas Arkitekter og oppført av Hersleth Entreprenør i samarbeid med Multiconsult. Den ble innviet 30. november 2014 (første søndag i advent) av biskopen og med ordføreren til stede.

Byggeindustrien skriver en god del om byggeprosessen, og ellers er bygget skildret hos forskjellige involverte parter. Kirken har ifølge Kirkesøk 425 sitteplasser, uten at det sies så mye om utsmykningen.

Kilder og videre lesning:

Son kulturkirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rotnes kirke

Rotnes kirke

Bakgrunn
Det hadde lenge vært to lovregulerte kirkesteder for Nittedal sogn, men det tok mange år å få finansiert kirke i kommunesenteret Rotnes. Som interimskirke brukte man først et hus oppført i 1920, men dette forfalt og ble stengt av myndighetene i 2008. Deretter leide menigheten lokaler i pinsekirken Betel like ved Nittedal stasjon. Etter kommunevalget i 2015 ble det politisk flertall for finansiering av ny kirke, og den inngår i et utbyggingsprogram som også omfatter et kulturhus kalt Flammen i omtrent samme stil. Kirkebygget ble vigslet den 27. november 2016. Kirken ligger i sørkant av tettstedet, like ved rådhuset, nedenfor Mo gård.

Kirkebygg
Rotnes kirke er tegnet av L2 Arkitekter. Kirken har 280 sitteplasser i kirkesalen, som betegnes som midtskipet, og dette kan utvides til 500 ved å inkludere sideskip. Fra kirkerommet og kirketorget er det glassvinduer med utsikt mot skogen. På sørsiden er det ungdomssal, stue og kjøkken, og på nordsiden møtesal, barnerom, døgnåpent kapell og driftsrelaterte rom.

Interiør og inventar
Kirken er utsmykket av Tor Lindrupsen med altertavle (2018) i glass, finér og akrylglass. I dette inngår et bilde av korsfestelsen og noe som muligens skal tolkes som livets tre.

Liturgiske møbler er tegnet av møbeldesigner Lars Hole, og tallsymbolikken er påfallende, idet døpefonten har syv ben og prekestolen (eller «talerstolen») tolv, til minne om de tolv apostlene. En utlysning av organiststillingen tyder på at kirken har eller vil få digitalorgel.

Det finnes en rekke videoer fra byggingen av kirken, ikke minst hevingen av tårnet, for eksempel her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Akershus slottskirke

Akershus slottskirke

Bakgrunn, kirkebygg
Akershus slott ble anlagt i 1299–1311. Det er mulig det har vært en form for kapell på stedet fra tidlig av, og det sies at det skal ha ligget i Vågehalsen da Håkon V flyttet inn i 1310. Etter en brann i 1527 ble sørfløyen tatt i bruk til kirke, først i vestre del av fløyen, så i hele første etasje, under det vi kaller Kristian IVs sal. Kirken ble ominnredet under Kristian IV frem mot 1630-årene. Videre ble den omfattende restaurert i 1738–41, og det har siden vært flere restaureringer, ikke minst under Holger Sinding-Larsen i 1911–16 og under Arnstein Arneberg frem mot 1956, da kirken fikk dagens utseende. Arneberg fikk blant annet fjernet den grå murpussen, slik at selve teglsteinene kom til syne, noe som var relativt populært på den tiden.

Inventar
Den barokke altertavlen er fra ca. 1750, utført etter tegninger av E.D. Häusser. Maleriet i midtfeltet antas å være utført av Johan Georg Ziesenis og har et pietàmotiv. Bildet er flankert av de allgeoriske figurene Pietas (fromheten) og Fides (troen), og vi finner Kristian VIs valgspråk på soklene. (Kristian VI, som hadde stor betydning for Norges kirkehistoie, kan for øvrig beskues på et maleri i Kristian IVs sal, som er blant de rommene publikum får se på Akershus slott.) Over alterbildet finner vi speil med Kristian VIs og hans dronning Sophie Magdalenes monogrammer, og aller øverst står Guds navn på hebraisk.

Også prekestolen og døpefonten er utført etter Häussers tegninger. På nordveggen finner vi en kongelosje som kom på plass under restaureringen i 1911–16, da gallerier fra 1843 ble fjernet. På kongestolen er et riksvåpen som tidligere stod på prekestolen.

Kirken fikk orgel på vestgalleriet, som siden er revet, i 1843. Det hadde ti stemmer og var bygget av Peter Albrechtsen. Dagens orgel står bakerst i kirkerommet, altså i vest. Det er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet med konsert der Knut Nystedt var organist, den 8. juni 1967, med kong Olav og kronprins Harald til stede. Orgelet bærer Olav Vs monogram og har et prospekt utformet av Olaf Platou. Et kisteorgel fra Ryde & Berg ble innviet i 2013.

I bakre del av kirkerommet er det faste benker med Haakon VIIs monogram på benkevangene på annenhver rad. Lenger frem i rommet er det jærstoler. Tre kirkeklokker henger i Blåtårnet (som vi ser på hovedbildet her). Det kongelige gravkapell ble innredet under kirken i 1949. Her er sarkofagene til dronning Maud, kronprinsesse Märtha, Haakon VII og Olav V. Vis-à-vis er det en minneplakett for Håkon V, som altså lot festningen og slottet bygge. Man antar at det er hans hodeskalle og hodeskallen til hans dronning Eufemia som ble plassert i muren her i 1982 etter opprinnelig å ha blitt begravet ved Mariakirken. Tidligere var det også en minneplakett for Sigurd Jorsalfare, hvis hodeskalle var antatt begravet i veggen der i 1957. Prøver i 2014 har imidlertid motbevist dette, og Sigurds gravminne er fjernet.

Slottskirken, som iblant kalles Garnisonskirken, er Forsvarets hovedkirke. Man må ha tilknytning til forsvaret for å kunne benytte kirken til bryllup eller dåp, men den ser ut til å være åpen for allmennheten ved gudstjenester. Ellers er kirken blant de rommene man får se når man løser billett til Akershus slott.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Akershus fengselskirke

Akershus fengselskirke

Akershus fengselskirke, også kalt bygning 9, ligger i det smale gateløpet til høyre når man har gått over vollgraven og inn på indre festningsområde på Akershus festning. Bygningen ble tegnet av Schirmer og von Hanno og oppført i 1866–67. Som det fremgår av bildene, er kirken i upusset tegl med nygotiske detaljer. Et skilt ved inngangen forkynner at bygningen har kjøkken i underetasjen, og en informasjonsside hos Forsvarsbygg forteller at det også var bad i 1. etasje, mens det var kirkesal og skoleværelse i 2. etasje. I 1948 ble bygningen ominnredet til kontorer, bibliotek og undervisningssal, men kirkesalen ble restaurert i 1968, og de tidligere skolelokalene ble integrert i den. Hele bygningen ble rehabilitert i 1998–99, ifølge Artemisia.no Det kan legges til at fengselet som kirken en gang betjente, ble endelig nedlagt i 1950.

Det finnes et gammelt interiørbilde her. For øvrig fant en tidligere altertavle som muligens var et fangearbeid, overført til Botsfengselets kirke i 1951.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ås kirke

Ås kirke

Bakgrunn
Ås kirke var i middelalderen viet til jomfru Maria. Etter reformasjonen var den hovedkirke i et prestegjeld som også omfatter Nordby og Kroer, og den ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723. Etter at den hadde hatt flere private eiere, tilfalt den menigheten i 1819 da den daværende eieren ble fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelser. Kirketomten er på toppen av raet med utsikt over Landbrukshøyskolen (eller Biouniversitetet), som ble oppført på den gamle prestegårdens eiendom etter at bygningene der brant i 1867. Selve Ås sentrum er sørøst for kirken, mens stasjonen er et par kilometer unna.

Ås middelalderkirke var i sin tid Follos største steinkirke. Den lå på den nordøstre delen av kirkegården og hadde opprinnelig stort, rektangulært skip og smalere kor med apsis. Koret ble etterhvert utvidet og gjort rett avsluttet, og kirken fikk et murt vesttårn. Tidligere hadde den hatt takrytter midt på skipets tak. Denne kirken ble revet i 1866, da dagens kirke ble bygget.

Kirkebygg
Ås kirke ble oppført av byggmestrene Gulbrand Johnsen og Andreas Sand i 1866–67 etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan og innviet den 12. juli 1867. Det er en langkirke i tegl som ifølge Kirkesøk har 350 sitteplasser, noe som trolig er en reduksjon i forhold til det opprinnelige. Kirken har vesttårn (med et nesten kvadratisk trappehus på nordsiden), rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor i øst omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er murene pusset og malt. Koråpningen er spissbuet, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er orgelgalleri ved inngangen i vest.

Som alterbilde fungerer i dag tre vinduer med glassmalerier i korveggene. Disse er formgitt av Per Vigeland (utført av G.A. Larsen) i 1930. I midtvinduet ser vi korsfestelsen, og i de andre vinduene avbildes hyrdenes tilbedelse og oppstandelsen. På alteret står et krusifiks. Norges kirker omtaler også en tidligere altertavle fra 1724 (visstnok av Torsten Hoff), som det skal finnes en nattverdsgruppe fra på Norsk Folkemuseum (avbildet hos Roar Hauglid).

Prekestolen i tre har fem fag. Den står nord for korbuen, har oppgang langs østveggen og nås via en dør i sakristiveggen. Døpefonten i kleberstein er fra siste halvdel av 1100-tallet og er overført fra de tidligere kirkene. En kopi av den er å finne i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg. I kirken henger ellers et epitafium fra 1682 over Jørgen Harder og hans hustru Helene Jacobsdatter. Det ble fargerestaurert i 1956. En av stolene i koret er også gammel: fra siste halvdel av 1600-tallet. I våpenhuset henger et maleri som er datert 1751. Motivet er Kristus med tornekrone, og bildet henviser til Jes 53, 5: «Hand er Saargiort for vore Synder, og Knuset for vore Misgierninger.» Andre gamle gjenstander kunne også nevnes.

Kirken har hatt flere orgler, det første visstnok fra før 1746. Et Amund Eriksen-orgel fra 1867 ble overdratt til Lomen kirke i 1916, da Ås kirke fikk nytt orgel med 15 stemmer (2 manualer og pedal; pneumatisk) bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1983 (16 stemmer, 2 manualer, ifølge Christensens eget nettsted). Orgelet går for å være svært lettspilt.

Av de to kirkeklokkene skal én være fra middelalderen, mens den andre ble støpt i Amsterdam i 1631 (ifølge «Norges kirker», mens en folder om kirken daterer den til 1638). NRK har lydopptak av klokkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet sørover da dagens kirke ble bygget, mens gamlekirken altså lå lenger nord. Muren som omgir kirkegården, inneholder stein fra gamlekirken, i likhet med selve kirkens fundamenter. Nord for kirkegården står et gravkapell i upusset tegl. Sørøst for kirken står et hus i upusset tegl som må antas å være kirkestue eller servicebygg. Dagens prestebolig ser ut til å være et helt alminnelig bolighus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ås arbeidskirke

Ås arbeidskirke

Ås arbeidskirke ble tegnet av Birger Granly og innviet av biskopen den 3. februar 1985. Det er en langkirke med 220 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet, som også opplyser at kirken har galleri. Andre steder fremgår det at bygget i tillegg til storsal inneholder bl.a konfirmantsal og peisestue. Kirken ligger nær Rustad skole øst for Ås sentrum, og den eies og drives av en stiftelse. 25-årsjubileum ble feiret i 2010.

Det er begrenset med informasjon om kirkebygget på nettet, men litt googling vil gi et inntrykk av bredden i typen arrangementer som holdes der. På YouTube finnes opptak fra en folkedansgudstjeneste holdt i kirken den 23. oktober 2011.

Det er ikke kirkegård her, men ved gamlekirken. Øst for kirken står en ganske høy klokkestøpul.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden