Bakgrunn, kirkebygg
Skoklefall kirke ligger ved Skoklefallkrysset, ca. 3 km nord for Nesodden kirke. Kapellet, som det opprinnelig var, ble oppført i 1936 etter tegninger av Carl Michalsen. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, og kirken fremstår nærmest som en treskipet tømmerbasilika, med søyler som skiller hovedsikpet fra sideskip med senket tak. Det er våpenhus/forrom i full bredde i sør, og koret i nord er omgitt av sakristier. Det er takrytter over våpenhuset. Kirken har ca. 130 plasser.
Interiør og inventar
Interiørfargene stammer fra 1962 og er valgt av Terje Grøstad, som også laget altertavle, prekestol og døpefont på denne tiden. Atertavlen erstattet et tidligere trekors. Den består av seks malerier som er innfelt i en ramme. Motivene i nederste rad er korsfestelsen flankert av Maria med barnet og den gode hyrde. I øverste rad ser vi den seirende Kristus og på sidene Jesus som stiller stormen, og Jesus som oppvekker en død.
Prekestolen har sekskantet grunnform og har bilder av evangelistene. Døpefonten er åttekantet og har bilder av syndefallet, bebudelsen, hyrdenes tilbedelse,
Jesu dåp, Jesus og barna, Jesu gravleggelse, oppstandelsen og misjonsbefalingen.
Orgelet (på galleriet over inngangen i sør) er fra Conrad Christiansen (København) og har 9 stemmer, mens kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1935.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet, men Nesodden kirke er altså ikke så langt unna.
Bakgrunn Ski har naturligvis en middelalderkirke — ja, to, for Kråkstad kirke er ikke så langt unna — men det har åpenbart vært behov for mer plass og mer tidsmessige lokaler, så stedet fikk en arbeidskirke på 1980-tallet.
Kirkebygg
Ski nye kirke er tegnet av Ola Ulset og ble innviet den 27. november 1988. Det er et mer eller mindre kvadratisk byggverk i Birkelunden på vestsiden av jernbanelinjen, mer eller mindre vis-à-vis Ski stasjon. Kirken er av tegl (muligens bare forblendet med sådan) og har 460 sitteplasser, medregnet i to tilstøtende menighetssaler. Den sentrale, kvadratiske kirkedelen har akser langs diagonalene som følger linjene nord/sør og øst/vest, og dette er omgitt av annen bygningsmasse på nordvest- og sørvestsiden med rom for en rekke andre aktiviteter, deriblant for kirkens administrasjon.
Interiør og inventar
Kirkerommet får lys gjennom vinduer i taket. Alterpartiet er i øst, slik tradisjonen er, med prekestol til høyre og døpefont til venstre. Rommet er møblert med stoler.
Bakgrunn
I Ski er det en gammel kirke og en ny kirke. Den nye ligger i sentrum like ved stasjonen, mens middelalderkirken ligger et par kilometer øst for stasjonen, omtrent der man kommer ut på landet. I likhet med Kråkstad kirke feiret Ski kirke 850-årsjubileum i 2010. Etter reformasjonen var Ski anneks til Kråkstad.
Bygningshistorie
Kirken ble opprinnelig bygget omkring midten av 1100-tallet, og de eldste delene er skipet og koret, begge med rektangulær form og ganske tykke murer (150–160 cm). Vi snakker altså om en langkirke i stein som er pusset og kalket. På 1600-tallet hadde kirken takrytter og våpenhus. I 1688 slo lynet ned, og taket måtte repareres. Korets østgavl er bevart, men ellers er det gjort om noe på gavlene. Skipets østgavl ble murt om i 1697, og skipets vestgavl, som er tildekket av tårnet, er delvis revet. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til komunnen overtok i 1851. Da var kirken svært forfallen, og det var ikke langt fra at den ble revet og erstattet med en ny, men i stedet ble den restaurert og reparert. Tårnet, som har tårnfot av stein (med våpenhus) og øvre del av tre, kom til i 1860. Ved samme anledning ble kirkens portaler og vinduer revet, endret eller gjenmurt. Sakristiet i øst er tegnet av Ole Stein og ble oppført i 1934 til erstatning for et sakristi fra 1720. Året etter (altså i 1935) ble kirken restaurert etter Steins tegninger, mens Domenico Erdmann valgte interiørfarger. Kirken har 200 sitteplasser, og den har galleri i vest (til orgel) og langs skipets nordvegg.
Strengt tatt er kirken litt skjev, slik det ofte er, og koret er ca. 40 cm smalere i øst enn i vest. Opprinnelig var det ikke vinduer i nordveggen. De ser ut til å ha kommet til i 1860, samme år som korbuen fikk sitt nåværende utseende. Før 1860 hadde kirken flere lukkede gårdsbenker. Det ble gjort om på benkene også i 1935. Det står en klokkerbenk ved korets nordmur. I vinduene er det farget antikkglass fra glassmester G.A. Larsen.
Inventar
Kirken hadde en altertavle fra 1621–22, men fikk i 1890 en nygotisk tavle med et alterbilde malt av Thorolf Holmboe i kopi etter Adolph Tidemands da så populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Bildet ble flyttet over i dagens tavle i 1935. Tavlen har figurer av evangelistene, Moses og en helgen.
Tre prekestoler er kjent i kirkens historie. En prekestol med himling fra 1626–28 ble reparert i 1685. En prekestol fra 1860 stod i skipets nordøstre hjørne og hadde en åttekantet himling. Dagens prekestol er fra restaureringen i 1935. Den står i skipets sørvestre hjørne, har tre fag ut mot skipet og er enkelt dekorert med korsmotiv i det største feltet i midtre fag.
Døpefonten i kleberstein er på alder med kirken, altså fra 1100-tallet. Den er i ett stykke og har en ganske spesiell form, en firkantet kum med avrundede hjørner. Øverst skråner den noe, og det er skåret ut border (bladranker med masker og et dyr) langs kanten. Kummen har ben og står på en sokkel.
De to kirkeklokkene er fra 1668 (Michael Kessler) og 1871 (L.H. Hagen). Kirken fikk et Hollenbach-orgel i 1890, men dette ble i 1952 byttet ut med et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen med et prospekt tegnet av Asbjørn Stein. I 2015 ble det gamle orgelet demontert og nytt orgel fra Marcussen & Søn installert. Det ble innviet i november samme år.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på den nordlige delen av kirkegården, som ble betydelig utvidet sørover i 1921 — og dessuten i 2002. Like utenfor kirkegården står et krigsminnesmerke. «Norges kirker» omtaler et gravkapell av pusset tegl vest for kirken, omtrent ved parkeringsplassen. Der skal det også ha stått en kirkestall, som ble revet i 1955. Nå er også gravkapellet borte, men det er et bårehus (formodentlig) øst for kirken, muligens fra 1960-tallet. Det var for øvrig gravkammer under kirkeskipets nordøstre hjørne tidligere. Der er det funnet kister fra 1700-tallet. Man kan søke på graver på kirkegården her og her. Det er menighetshus i Kirkeveien 3, nærmere sentrum. (Ellers er kirkens administrasjon ved Ski nye kirke.)
Ca. 1 1/2 km vest for kirken skal Sander kapell ha stått, men det later til å ha vært ute av bruk allerede da Jens Nilssøn var på visitasreise i området i 1594. Det er ikke funnet rester etter det.
Bakgrunn, bygningshistorie
Skedsmo kirke ligger nær Skedsmovollen, på østsiden av E6, i retning Kjeller og Lillestrøm. Det er en steinkirke fra middelalderen (ca. 1180) som skal ha avløst en eldre kirke som muligens gikk helt tilbake til 1022. Middelalderkirken var viet til Olav den hellige. En treskulptur av ham befinner seg nå i Universitetets oldsaksamling, men det finnes en kopi i kirken, og på kirkegården er en bauta over ham. Kirken ble solgt på auksjon som andre kirker i 1723 og ble etter flere eierskifter kommunal eiendom i 1857. I 1860 ble kirken ganske grundig pusset opp og endret etter tegninger av Schirmer og von Hanno.
Kirken ble bygget om til korsform og fikk 750 plasser. Kirkesøk opererer i dag med 560 plasser. Deler av skipets langmurer er igjen fra middelalderen, mens det gamle koret, våpenhuset og et gravkapell fra 1673 ble revet. Det viste seg også i prosessen at tårnet måtte rekonstrueres. Vi finner årstallet 1860 på spirets vindfløy. Et rom for dåpsbarn på nordsiden av koret ble tilføyd i 1921, og et gravkapell på kirkegården sørøst for kirken er fra 1917. Gravkapellet var lenge i dårlig stand, men er pusset opp og ble gjenåpnet i 2014 med livssynsnøytralt seremonirom. Det fikk også nytt orgel. Kirkestaller ble oppført i 1891, men er siden revet. Alt dette er beskrevet mer detaljert i Norges kirker, og i bokversjonen er det også inventarbilder. Her skal vi skildre et lite utvalg av inventaret.
Inventar
Altertavlen er fra 1693 og ble skåret av Christopher Ridder og trolig malt av Peder Andersen Lilje. Blant en rekke bilder som visstnok er kopiert etter nederlanske stikk, ser vi i midtfeltene nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Kirken fikk i 1884 en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, utført av Gustav Wentzel. Den står nå i gravkapellet.
I en årrekke fra 1884 hadde kirken en altertavle med en kopi av Tidemands «Oppstandelsen». Fra Kulturminnebilder.no.
Prekestolen er fra 1578 og ble gitt av Knud og Rasmus Hansen, hvis navn står på prekestolen. (I museumsføreren for Hadeland folkemuseum står det at de samme to faktisk har laget prekestolen i Tingelstad gamle kirke samt Norderhov kirke. Jubileumsheftet fastslår at vi ikke vet om de laget eller gav prekestolen — eller begge deler.) Dette gjør den til en av landets eldste prekestoler som fortsatt er i bruk — om ikke den eldste. Prekestolen var overmalt, men er siden blitt fargerestaurert av Finn Krafft.
Døpefonten er laget av kleberstein fra Borg i Østfold og antas å være fra ca. 1200. Den er i romansk stil og pyntet med border. Kummen og sokkelen er adskilte deler. Et messingfat til fonten er fra 1670. En døpefonthimling er nevnt i 1760, men er ikke i kirken nå.
På hver side av alteret er det to store glassmalerier. De er utført av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Borgar Hauglid i 1923. Vinduet til venstre har tre bilder fra Jesu barndom, mens det til høyre viser tre bilder av hans virksomhet, idet han helbreder, preker og blir døpt. De to bildene domineres av henholdsvis blått og rødt. Også i sakristiene er det glassmalerier av Hauglid.
Kirken har hatt flere orgler. Det nåværende er fra Carsten Lund fra 1984 og erstattet et Jørgensen-orgel fra 1911. Det skal ha vært tre orgler før dette.
«Norges kirker» omtaler en rekke kirkeklokker og forteller at de tre nåværende er fra 1935, fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omfatter ifølge Skedsmo kommune ca. 50 dekar, og «Norges kirker» skildrer også gravmonumentene til kulturhistorisk viktige personer. Kirken fikk opprinnelig gården Huseby til prestegård. Den brant i 1760 og 1830, men husene ble bygget opp igjen, og gården er i dag bygdemuseum. I 1883 ble Skedsmovollen (like sørvest for kirken) innkjøpt til prestegård. Hovedbygningen brukes fortsatt som prostebolig.
Det har vært arkeologiske utgravninger i området rundt kirken, der det er funnet rester av bosetninger tilbake til steinalderen. Interesserte kan lese rapporter fra utgravningene sør for kirken og ved Huseby.
På Asak øst for Leirsund finnes ruiner etter en gammel steinkirke.
Bakgrunn
Det ble faktisk vedtatt å rive den da sterkt forfalne Ski middelalderkirke i 1856, noen år etter at den var overtatt av kommunen etter å ha vært i privat eie siden kirkeauksjonen i 1723. Dette ble forhindret takket være protester fra oppsitterne i Skogbygda i kommunens nordlige del (altså rundt Siggerud). I den sammenheng var det meningen at det skulle bygges kapell i Skogbygda, men etter at Ski kirke var restaurert i 1860, skjedde det lite. Først etter århundreskiftet ble det fart i sakene da sognepresten i Kråkstad tok initiativ til innsamling til kapell på Siggerud. Johannes Brun, som eide Siggerud gård, gav fire mål tomt til kapell og gravplass, og Holger Sinding-Larsen tegnet bygget, som ble oppført under ledelse av tømmermester Edvard Olsen. Kapellet, som det da var, ble innviet av biskopen den 14. desember 1905 som første kirkebygg i Haakon VIIs tid (tre uker etter at han kom til landet). Bygget har vært titulert som kirke siden 1997 og sies å ha ca. 140 plasser. (Det er 20 benker som tar fire eller til nød fem hver, så det virkelige tallet er nok noe lavere, men det er mulig man setter inn stoler ved behov.)
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip og kor, vesttårn som er delvis integrert i skipet, og sakristi nord for koret. Det er innredet bårerom under koret. Inngangspartiet var annerledes i begynnelsen, med svalganger med innganger fra nord og sør, noe som skapte problemer ved begravelser, da kister måtte snus på høykant idet man vendte seg 90 grader på vei inn i kirken. Dette ble foreslått endret av arkitekten, men ble gjennomført først i 1958, da dør ble åpnet i vestgavlen og svalgangene kledd med tømmer og integrert i kirken.
Interiør
Interiøret sies å være forholdsvis lite endret. Veggene ble avlutet i 1980 etter at oljen som var påført, var blitt skjoldete. Inventaret ble samtidig malt i rødt og grønt, slik det var blitt rundt da kirken var ny. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv. Koret er tønnehvelvet (og koråpningen rundbuet), mens skipet har åpen himling.
Altertavlen er fra 1926 og signert LS. Motivet er korsfestelsen, og vi ser også Maria og Johannes. Alterringen kommer fra Kråkstad kirke. Prekestolen står til høyre for korbuen og har to fag med fyllinger. Den kalkformede døpefonten er kirkens eldste inventarstykke. Den er av kleberstein, trolig fra første halvdel av 1200-tallet, og er overført fra Kråkstad kirke.
Orgelet har ti stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1992. Én stemme skal stamme fra et gammelt Hollenbach-orgel som stod i Ski kirke frem til 1952. Kirkeklokken kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Seks brudestoler sies å være rokokkokopier.
Kirkegård
Kirkegården er omgitt av et brunt gjerde, og nordvest for kirken står et tømret bårehus fra 1930 som er gjort om til kirkestue.
Kilder og videre lesning:
Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 202–203
Bygget som nå huser pinsekirken i Sandvika, ble oppført i 1890, bekostet av Elise Brodtkorb på Kjørbo gård og muligens tegnet av Olaf Boye. Det sies på en tidligere side hos Asker og Bærum historielag at bygget først var menighetshus for Tanum menighet (som Sandvikaområdet sogner til) for så å skjenkes til Vestre Bærum menighet i 1904. (Tanum kirke tilhørte da Vestre Bærum menighet, som i likhet med Østre Bærum ble utskilt fra Asker i 1893, jf. Arkivverket.) I 1921 ble det bygget et tårn, og bygget ble kirkevigslet. Sandvika kirke fikk altertavle av Mimi Falsen i 1941. Etter at Helgerud menighet ble opprettet i 1976, ble kirken brukt som interimskirke mens den nåværende arbeidskirken ble planlagt og bygget.
I 1982 ble bygget solgt til Pinsebevegelsen. Det hadde vært flere pinsemenigheter i Bærum siden 1920-tallet, slik det er omtalt på menighetens eget nettsted. Disse ble i 1973 slått sammen til Bærum pinsemenighet og holdt til på Haslum før de kjøpte Sandvika kirke. Pinsekirken i Bærum ble offisielt navn i 1996, men det ser ut til at Pinsekirken i Sandvika brukes i disse dager. I 2003 utvidet/ombygget menigheten, og resultatet ble PK-senteret med storsal på 430 plasser samt konferanse- og møtelokale. Den gamke kirken brukes til kafé, administrasjon og mindre samlinger.
Menigheten har ifølge en tidligere side på pinsebevegelsens nettsted 340 medlemmer og 175 tilhørige (barn av døpte medlemmer).
Bakgrunn
Råholt kirke er i sentrum av Råholt, på østsiden av fylkesvei 501, som tidligere inngikk i E6. Ved oppførelsen ble bygget titulert som kapell, men i dag blir det titulert som kirke. Kirken ble tegnet av Carl Konopka og innviet den 21. november 1888.
Kirkebygg
Det er en langkirke i pusset tegl, men antall sitteplasser er ikke oppgitt i de vanlige kildene. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). I 1918 ble interiøret endret etter planer av Henrik Nissen. Det fikk nye farger i 1947 etter forslag fra Finn Krafft og så igjen i 1962 etter forslag fra Anders Stenberg. Kirken ble rehabilitert i 2008.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På de tre østvendte korveggene er det vinduer med glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1917 etter tegninger av Karl Kristiansen. I midtvinduet ser vi Kristus, og de to andre bvinduene har evangelistsymboler.
På alteret står en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen er ved skipts østvegg på sørsiden av korbuen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Stolen har fem fag med fyllinger med portalmotiver. Døpefonten har en sekskantet kum på en søyle omgit av seks balustre. Kirken hadde ifølge Norges kirker et fire stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1890 som i 1938 ble utvidet til ni stemmer av J.H. Jørgensen. Ifølge kirkeleksikonet ble dette avløst av et nytt orgel i 1988, uten at det sies noe om fabrikatet. Formodentlig er det dette som er avbildet i «Norges kirker». Det kan se ut til at kirkeklokkene er støpt i Sheffield.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et plankegjerde, og nord for kirken står det hus, hvorav det ene formodentlig er det bårehuset fra 1961 som er omtalt i «Norges kirker». Et lite stykke lenger nord er Råholt menighetshus.
Bakgrunn
Oppegård kirke på Svartskog har hatt et par forgjengere. I middelalderen hadde stedet en stavkirke som ble forlenget vestover med et tømret tilbygg. Det ser ut til at denne kirken måtte vike for en tømret kirke i 1722, som ble solgt på auksjonen året etter og gikk via flere eiere til den havnet på kommunens hender i 1860. Denne kirken ble revet i 1875, og ny kirke ble oppført etter tegninger av Andreas Keitel, delvis med gjenbruk av materialer. Den nye kirken ble innviet den 1. november 1876. Den var kommunens eneste kirke inntil Kolbotn kirke (da: kapell) ble innviet i 1932.
Kirkebygg
Oppegård kirke er en tømret langkirke etter tradisjonelt mønster: rekatangulært skip, rett avsluttet kor og vesttårn. Det er sakristi på korets nordside, og tårnet har sørportal. Skipet og koret er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Veggene er kledd med panel både utvendig og innvendig. Tårnet har spir med kule og årstallet 1876 på vindfløyen. Kirken, som har 170 plasser, har klare likhetstrekk med Keitel-kirkene Aurskog og Garder, men dimensjonene er ganske små i Oppegård. Keitel ligger for øvrig begravet her.
Interiør og inventar
Interiørfargene er satt i 1965. I korskillet er det tre spissbuer med hvert sitt kors på toppen. I tillegg til alter har koret klokkerbenk på nordsiden. Altertavlen er overført fra den tidligere kirken. Det er en portaltavle som antas å være skåret av brødrene Jaspersen rundt 1760. Den har et bilde av nattverden. Et par allegoriske figurer antas å være eldre enn selve tavlen. Også døpefonten er overført. Den er i hvit marmor fra Caen (Normandie) og skal være fra 1681. Et dåpsfat i messing sies å være enda eldre. Prekestolen er på alder med kirken. Den står til venstre for korbuen, og den har seks fag med fyllinger. Alterkalk og disk fra 1400-tallet er visstbnok stadig i bruk. Et tidligere kirkeskip (fra 1600-tallet) er nå på Folkemuseet, mens det skipet som henger i kirken, er fra 1971 og modellert på Fram. En middelalderlysekrone som tidligere hang i kirken (opprinnelig fra Tenol/Tenor kirke i Østfold), er også på Folkemuseet.
Kirkens første orgel (fra 1876) var fra E. F. Walcker & Cie. I 1976 fikk kirken et orgel fra Grönlunds Orgelbyggeri. Det ble imidlertid meldt om misnøye med dette orgelet, og det ble solgt og overført til Aurskog kapell. I stedet fikk man restaurert, utvidet og tilbakeført det gamle Walcker-orgelet, som ble innviet med konsert den 3. mars 2009. Østlandets blad har reportasjer fra forskjellige stadier i prosessen:
De to kirkeklokkene er fra 1830 (Anders Riise, Tønsberg) og 1858 (O. Olsen).
Kirkegård og omgivelser
Som seg hør og bør på et så gammelt kirkested, er det kirkegård her. Like innenfor kirkegårdsporten er en over 200 år gammel eik, og på kirkegården er en stein med en minneplate for tidligere kirker. De eldste bevarte gravminnene er fra tidlig på 1800-tallet, og det finnes gravminner av varierende typer, inkludert jernplater og jernkors. Et bårehus i naturstein ble oppført like etter krigen. Kirkegården er på det nærmeste full, og et lite stykke borti veien er det anlagt en ny kirkegård. For øvrig foregår det meste av begravelser i kommunen ved Kolbotn gravlund (formodentlig for alle fra utenfor Svartskogområdet).
Bakgrunn
Nordby er Ås’ nordligste kirke der den ligger omtrent rett vest for Ski tettsted. Kirkestedet går tilbake til middelalderen, da kirken var viet til den hellige Margareta. Etter reformasjonen var kirken anneks til Ås, og den ble som andre kirker solgt på auksjonen i 1723. Den var dårlig på slutten av 1700-tallet og skulle egentlig nedlegges, men det skjedde ikke. Kirkeeier fra 1801 var løytnant Jørgen Brochmann. Han tilbød først menigheten å overta kirken, noe den nektet. I 1826 sørget han så for å få oppført en ny kirke, visstnok «både større og skjønnere» enn den gamle. Den ble innviet den 26. oktober det året.
Kirkebygg<
Nordby kirke er en laftet langkirke med skip og kor i samme bredde og sakristi i den østre forlengelsen. Ved en større restaurering i 1970–71 fant man at deler av gamlekirkens vegger var gjenbrukt. Kirken hadde opprinnelig takrytter, men etter at kirken ble kommunal eiendom i 1853, fikk den påbygget vesttårn (i bindingsverk) i stedet. Et galleri for Brochmann-familien langs kirkerommets nordvegg ble da revet, og nordveggen fikk vinduer. Kirken fikk vestgalleri til orgel (noe utvidet i 1930). Det var altså endringer eller restaureringer på siste halvdel av 1800-tallet og ellers bl.a. i 1930, 1970–71 og 1994. Ved sistnevnte anledning ble kirken rehabilitert innvendig og fikk sine nåværende interiørfarger etter planer av Jorunn Wedel Jarlsberg hos Riksantikvaren. Kirkespiret ble restaurert i 2009.
Interiør og inventar
Korskillet (nåværende fra 1869) har tre rundbuer, hvorav den midterste er størst. I korets sidevinduer er det glassmalerier, muligens fra 1960-årene (1, 2).
Kirken har hatt flere altertavler. Den ene ble overtatt fra gamlekirken. Den viser korsfestelsen og antas å være fra 1700-tallet. Til innvielsen i 1826 fikk kirken dessuten et bilde i gave fra kaptein D.H. Brochmann, kirkeeierens bror. Det viser nedtagelsen fra korset og er malt etter et stikk av Lucas Vorsterman som bygger på et maleri av Rubens. Disse to hang over hverandre i koret til ca. 1900, da kirken fikk et korsfestelsesbilde malt av Dina Aschehoug i kopi etter Otto Sinding. De to gamle alterbildene henger nå i sakristiet.
Prekestolen (fra 1868) har oppgang fra koret gjennom nordre korbue. Den har fire fag med speilfyllinger. Døpefonten i tre har en kvadratisk sokkel, en kraftig søyle og en kvadratisk dekkplate rundt kummen. Kirkens eget nettsted fortalte tidligere om dåpsfat som er gått tapt, men dagens er laget av messing, i likhet med dåpskannen. Fatet er påført årstallet 1684.
Brochmann forærte orgel til kirken da den var ny. Dette ble erstattet med et fire stemmers orgel fra Andreas Engh en gang i perioden 1832-49. Et fem stemmers Eriksen-orgel ble overtatt fra Fet kirke i 1890. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen. Det sies i forskjellige kilder å ha 15 eller 16 stemmer og være fra 1930 eller 1931. Spillebordets front er innarbeidet i galleribrystningen.
De to kirkeklokkene kommer begge fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Den ene er fra 1908, den andre fra 1925. En engelsk klokke fra 1860 er dessuten oppbevart i menighetshuset.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger mot sør og øst. Den er omgitt av steinmur og hestekastanjer. Sør for kirken står et bårehus som ble tegnet i 1924 og oppført noe senere. Det ble forlenget i 1971 og har også kontor. Eldste bevarte gravminne skal være fra 1774. Kirkebygger Brochmann og hans familie er blant dem som er begravet her. Menighetssenteret ligger like nordvest for kirken.
Bakgrunn
Nittedal kirke ligger på et høydedrag et par kilometer øst for Slattum, med utsikt over Hellerudsletta. Dagens kirke ble innviet i 1869. Det er en langkirke i tre med 375 plasser. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, og byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes. Kirken avløste en middelaldersteinkirke som ble revet året før, og står delvis på dens murer. Det skal være mulig å se rester etter den gamle kirken i kjelleren. Gamlekirken, som ble oppført på grunn fra gården Dal og tidligere bar dens navn, er skildret relativt inngående i Norges kirker.
Kirkebygg
Nittedal kirke har rektangulært skip, og det er et polygonalt avsluttet kor med sakristier i nord og sør. Kirken har vesttårn i panelt bindingsverk med et laftet trappehus på nordsiden. Ytre panel samt orgel fikk kirken først i 1873 etter en gave. Taket på selve bygget er tekket med takstein (tegl), mens det er kobberplater på tårnet. Ved bytte av disse ble fire små hjørnetårn (fialer) fjernet — etter sigende for å lette omtekkingen.
Interiør
Interiøret er typisk nygotisk, med kontrastfarge på bærende konstruksjoner. Det er orgelgalleri i vest., koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.
Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra den gamle kirken. Dette gjelder blant annet altertavlen fra 1665, som har fire felt med portalmotiver. Bidene forestiller Jesus i Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen og Noli me tangere. Denne tavlen henger nå til høyre for korbuen. Ved alteret er en nygotisk altertavle med et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Georg Strømdal i kopi etter et bilde av Anton Dorph.
En prekestol fra 1653 med renessanseskurd skal fortsatt finnes. Også denne har portalmotiver og har vært overmalt. Prekestolen som brukes, er åttekantet og har seks fag (hvorav ett mot veggen) med to smale rundbuer på hvert.
Det er to døpefonter: en gammel i kleberstein og en kalkformet fra 1800-tallet (som er den som brukes, skjønt også den andre ser ut til å oppbevares i kirkerommet).
Et Filtvedt-orgel fra 1873 ble i 1916 avløst av et 12-stemmers Rieger-orgel. Dette ble så i 1986 avløst av et mekanisk orgel fra Gunnar Fabricius Husted. Kirkeklokken er fra 1906, fra O. Olsen & Søn. Ytterligere detaljer finnes i «Norges kirker», som har en rekke interiørbilder.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og den som leter, vil finne endel gravmæler fra 1800-tallet. Det kan søkes på graver her. Øst for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk. Kirken ble pusset opp og malt utvendig i 2006, og deretter ble det ved dugnadsinnsats oppført en kirkestue i to etasjer. Prestegården er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.
_2006-05-04_003_a.JPG){kind=link}
