Stikkord: Aksel Fronth

Haugesund metodistkirke

Metodistenes virke i Haugesund skal ha begynt med sjømannen Ole Peter Petersen på 1870-tallet. På menighetens nettsted fortelles om diverse møtevirksomhet før menigheten ble formelt stiftet i 1882. I desember 1884 ble et kapell innviet på hjørnet mellom Grønhauggata og Haraldsgata. Kirkebygget der ble gradvis påbygget over en årrekke, og på slutten av 1950-tallet var det behov for omfattende restaurering. Menigheten valgte imidlertid å bygge nytt.

Dagens metodistkirke i Haugesund ligger i Breidablikkgata 109. Kirken er tegnet av Aksel Fronth og ble vigslet den 17. september 1961. Den har likhetstrekk med andre kirker tegnet av Fronth. Det finnes dessuten en prestebolig på Solvang.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olsvik kirke

Olsvik kirke
Foto: Fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Olsvik prestegjeld ble utskilt fra Loddefjord i 1982, men først i 1990 fikk stedet kirke med vigsling den 11. november. Kirken er tegnet av Aksel Fronth.

Olsvik kirke er en arbeidskirke med 500 sitteplasser. Kirkerommet er i hovedetasjen, og underetasjen inneholder møterom, kjøkken mm. Selve kirkerommet er tilnærmet kvadratisk og omgitt av andre rom. Typisk nok for Fronths kirker har selve kirkedelen pyramidetak, mens de omkringliggende rommene har pulttak. Inngangspartiet har et pyramidetak båret av fire søyler.

Korveggen i vest er ifølge Kunsthistorie.com av kalket furu med relieffer. Kirken har et alterteppe laget av Else Marie Jakobsen, og vindusarealer opp mot og i taket har glassmalerier av Kjell Nupen. For øvrig har kirken en enkelt prekestol i tre og en blokkformet døpefont. Orgelet (1991) er bygget av Bruno Christensen (deres opus 470), og de to klokkene er støpt av Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bergen adventistkirke

Bergens menighet av syvendedagsadventister ble grunnlagt i 1895 og hadde ifølge Bergen byleksikon kirke i Sigurds gate 25. Her drev menigheten fra 1951 en skole som fikk egen bygning i 1976. Fra 1982 har menigheten også drevet lokalradio og aldershjem.

Dagens kirkebygg i Jørgen Moes gate 26 ble tegnet av Aksel Fronth og oppført i 1971. Det har ifølge byleksikonet ca. 400 sitteplasser. Menigheten har eget nettsted samt en oppføring på adventistkirkens nettsted.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tyssedal kirke

Tyssedal kirke

Bakgrunn
Industristedet Tyssedal er omtrent seks kilometer nord for Odda by på østsiden av Sørfjorden. Industriutviklingen begynte tidlig på 1900-tallet, men kirken kom først i 1960-årene.

Kirkebygg
Tyssedal kirke ble tegnet av Aksel Fronth, oppført i 1964–65 og vigslet den 4. april 1965. Det er en naustformet langkirke med 190 sitteplasser. Kirken har (ikke minst i kjelleren) en rekke andre rom, så som kjøkken, møterom, garderobe mm., og kan vel med det kalles arbeidskirke. Inngangspartiet er i sørøst og koret i nordvest, og det bratte saltaket går omtrent frem til alterpartiet, mens taket nordvest for dette er flatt.

Interiør og inventar
I koret er området innenfor alterringen hevet et par trinn. Galleriet ved inngangen strekker seg over våpenhuset.

Altertavlen har form av en billedvev på fondveggen med trekanter og lysstråler. Den er laget av Grethe Lein Lange. Prekestolen kan vel egentlig kalles en lesepult. Den firkantede døpefonten er av prikkhamret granitt. Kirkerommet er møblert med løse trebenker. Orgelet er ifølge «Norges kirker» av ukjent fabrikat (!), mens det ifølge kirkeleksikonet er bygget av Bruno Christensen i 1970. Det finnes også et piano fra Jacob Knudsen i Bergen, og «Norges kirker» nevner (og avbilder) også et harmonium av merket Lindholm.

Kirkegård
Det er ikke gravplass i Tyssedal. Berjaflot i Odda benyttes.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Indre Sula kirke

Indre Sula kirke
Foto: K. Eikrem, fra Wikimedia Commons

Indre Sula kirke ved Bjørkavåg ble tegnet av Aksel Fronth og vigslet i 1984. Det er en arbeidskirke i tre som har likhetstrekk med andre av Fronths kirker. Den sies i kirkeleksikonet å være stavkirkeinspirert. Kirken har ifølge Kirkesøk 290 sitteplasser, og bygningskomplekset huser også menighetssenter.

Det enkelt utsmykkede kirkerommet har trehvite veggflater og mulighet for å skille deler fra hverandre ved hjelp av skyvevegger. Det er møblert med stoler.

Altertavlen har form av et skråstilt kvadratisk vindu med glassmosaikk. Prekestolen (eller lesepulten?) og døpefonten er på alder med kirken. Det er også de to klokkene, som er støpt av Olsen Nauen. Kirken har et trestemmers orgelpositiv fra Marcussen & Søn (formodentlig; det står Magnussen i kirkeleksikonet), også på alder med kirken.

Det er kirkegård nord for kirken, på den andre siden av et lite skogholt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brattvåg kirke

Brattvåg kirke
Nordfra. Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons.

Bakgrunn
Industristedet Brattvåg vokste frem på 1900-tallet og var administrasjonssenter i Haram kommune inntil den ble slått sammen med Ålesund i 2020, og er det igjen fra 2024, da Haram ble skilt fra Ålesund. Dagens kirke er stedets første. Den ble tegnet av Aksel Fronth og vigslet i 1977.

Kirkebygg
Brattvåg kirke er en arbeidskirke i betong med 650 sitteplasser. Det karakteristiske bygget har kirkesal mot nord med et høyt takparti som to trakanter med en glasspalte imellom. Bygget er lavere i sør, der det er inngangsparti. Kjelleretasjen har rom for diverse aktiviteter.

Østfra
Vestfra

Interiør og inventar
Kirkerommet er vifteformet og dermed litt auditorieaktig, men gulvet er flatt, og rommet er møblert med stoler. Alterpartiet er som et podium hevet tre trinn over resten av kirkerommet. Nevnte glasspalte har glassmosaikk som fungerer som blikkfang og altertavle. Den er laget av Annar Millidal og omtales gjerne som jakobsstigen. Det meste av inventargjenstander — som prekestol, døpefont, klokker og orgel — er på alder med kirken. Orgelet er bygget av Vestre orgelfabrikk.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er vest for kirken.

Sørfra
Sørfra. Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kråkerøy kirke

Kråkerøy kirke

Bakgrunn
Før 1686 inngikk Glemminge (Glemmen), som Kråkerøy var en del av, faktisk i Tune prestegjeld. Så ble det lagt under det som nå kalles Østre Fredrikstad, før det ble eget prestegjeld. Kråkerøy kommune ble utskilt fra Glemminge i 1908 (men er siden 1994 en del av Fredrikstad kommune). Det tok ikke lang tid før det ble arbeidet for eget kirkesogn og kirkebygg også, etter at gravplass med klokkestøpul var blitt innviet på grunn fra gården Holte i april 1905. Det var da bårehus i Ringstadveien, og begravelser fant sted med utgangspunkt i hjemmet. Kråkerøy ble eget sogn fra 1908 og eget prestegjeld fra 11. mai 1909.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Olaf Nordhagen, som samarbeidet med Ivar Næss, og oppført fra vinteren 1909 (et årstall vi finner igjen over døren på sørsiden av tårnet). Mens kirken var under bygging, brukte man «Bjørneby Bruks lokale» (senere kalt Kråkerøy misjonshus) som interimskirke, og det hadde tidligere også vært holdt gudstjenester i det lokale bedehuset. Kirken ble innviet av biskopen den 15. mars 1911.

Kråkerøy kirke er en langkirke i granitt (råkopp) med 365 sitteplasser ifølge Kirkesøk (dette har nok variert gjennom kirkens historie). Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og et kort kor som har apsis i øst og er omgitt av sakristier i nord (prestesakristi) og sør (dåpssakristi). Kirken er senere restaurert til 40-årsjubileet i 1951 under ledelse av Arnstein Arneberg. Det har også vært en rekke oppussinger etter dette, og nylig ble kirken omfattende pusset opp med gjenåpning sommeren 2021.

Inngangsdør i nordvest
Apsis i sørøst

Interiør og inventar
En god del av interiør og inventar ble utformet av arkitekten. Dette gjelder ting som alter, døpefont og prekestol. Kirken har ikke altertavle som sådan. I koret er det fem vinduer med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra kirkens tidlige dager. Motivene er Kristus som holder i jordkloden (eller snarere et rikseple), samt de fire evangelister med sine symboler. Koret ble dekorert av Kåre Jonsborg i 1951, og på veggen over det midterste vinduet finner vi «Livstreet» (selve malerarbeidet skal være utført av Per Henriksen). Døpefonten i kleberstein (1911), som altså er tegnet av arkitekten, er utført av Johs. Grønseth & co. Den likeledes arkitekttegnede prekestolen er utført av Johannes Tvedt og fikk fargene frisket opp i 1951. Den står til venstre for korbuen og har oppgang fra koret. I korets sørvestre hjørne står en klokkerstol, og det finnes også en lesepult like ved prekestolen.

Kirkens to klokker er fra 1910 og ble støpt av O. Olsen & søn (det vi nå kaller Olsen Nauen). Det nåværende orgelet har 29 stemmer og ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965 (innviet 13. mars). Dette avløste et 15 stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1909.

Kirkegård og omgivelser
Kirkens orientering er strengt tatt fra nordvest til sørøst (eller nord-nordvest til sør-sørøst). Selve kirken ligger på en høyde i enden av en rett vei, og kirkegården (som er utvidet en rekke ganger) strekker seg langs nordøstsiden av veien, mens diverse andre bygg ligger på den andre siden. Det er også en kirkegårdsdel (innviet 1971) på sørvestsiden av fylkesvei 108. Kirkegården er pent terrasert og inndelt i forskjellige områder. Sørøst for kirken står et uthus som ble utbedret i 1973 med tanke på søndagsskolebruk. Et gravkapell ble oppført på vestsiden av veien som fører opp til kirken, i 1923. Det er siden restaurert på begynnelsen av 1950-tallet (da det fungerte som interimskirke under kirkerestaureringen) og på begynnelsen av 1980-tallet. Kapellet har et veggteppe fra 1983, en prekestol fra samme tid (tegnet av sogneprest Slettevold, utført av Sverre Mathisen) og et orgel fra 1985. Mellom gravkapellet og kirken står et menighetssenter som ble oppført i 2007-2009. Like nedenfor gravkapellet ligger et servicebygg med kontorlokaler som ble oppført i 1970 etter tegninger av Aksel Fronth. Vest for dette igjen er et redskapshus.

Kirkegård
Gravkapell

Annet
Menigheten feiret 100-årsjubileum i 2009 og kirken i 2011. Ved sistnevnte anledning ble det utgitt en jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kjølstad kirke

Kjølstad kirke

Bakgrunn
Pella kapell var i dårlig stand og ble revet i 1977. Da hadde man allerede begynt å planlegge ny kirke, men det tok noen år før denne ble oppført og tatt i bruk.

Kirkebygg
Kjølstad kirke ble tegnet av Aksel Fronth og oppført i 1982–86. Innvielsen var 7. september 1986, og kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1989. Det dreier seg om en arbeidskirke som også inneholder bl.a. menighetskontorer samt — naturligvis — diverse aktivitetsrom. Kirken har 300 sitteplasser, inkludert tre siderom à 40 plasser.

Inventar
Alterbildet er et tredelt bilde. Det er ifølge kirkeleksikonet et vevet og knyttet teppe som ble laget i 1990 av tekstilkunstneren Åsa Pedersen. Midtbildet viser åpenbart et kors, og bak det ser det ut til å være en sol som sender ut stråler. Kirkeleksikonet beskriver motivet som Kristi oppstandelse. Prekestolen fra 1991 ble tegnet av arkitekten. Døpefonten (1991) er av tre, og orgelet (fra 1987) er elektronisk. Kirkerommet er møblert med vanlige stoler. De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen i 1987 og henger i en støpul ved siden av kirkebygget.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Borge gravlund benyttes.

Kilder og videre lesning:

  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 117–120
  • Tore Steinar Pettersen: Kirker i Østfold, Borg bispedømme (Tindlund Forlag: Fredrikstad, 2008), s. 36–37
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker om Pella kapell
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 690
  • Kirkesøk
  • Borge menighet

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Greåker kirke

Greåker kirke

Greåker kirke ble tegnet av Aksel Fronth og innviet i desember 1974 (enten første eller siste søndag i advent, dvs. den 1. eller 22). Vi har å gjøre med en arbeidskirke med kvadratisk grunnplan. Kirkerommet er omgitt av tre møtesaler som kan kobles sammen med det eller adskilles ved hjelp av foldedører. Kirken har 271 sitteplasser, ifølge fellesrådet.

Altertavlen ble laget (eller påbegynt) av Gunnar Torvund i 1992. Det sies at den er i stadig utvikling. Prekestolen er mest for en lesepult å regne. Døpefonten er stilt langs midtaksen som går frem mot alteret, slik det ofte er i nyere kirker. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1974. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen og henger i en frittstående støpul.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gressvik kirke

Gressvik kirke
Bakgrunn, tidligere kirke
Området rundt Gressvik opplevde en stor befolkningsøkning fra midten av 1800-tallet, for en stor del knyttet til sagbruksvirksomhet. Gressvik var kommunesentrum i Onsøy frem til sammenslåingen med Fredrikstad i 1994. Kirkemessig sognet Gressvik til Onsøy, og Gressvik ble anneks til denne kirken da stedet fikk sin egen kirke på 1880-tallet (titulert som kapell). Kirken (kapellet) ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester O. Nielsen. Det var en langkirke i tre som ble innviet den 2. mai 1884. Den hadde 400 sitteplasser og interiør som var laget av snekkerne Emmanuel Forster og Gudbrand Olsen, samt en kristusfigur (gipskopi etter Bertel Thorvaldsen) på alteret. Det var orgel på vestgalleriet, og kirkens to klokker var støpt av O. Olsen & Søn (det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen) i 1883. Stedet fikk fastboende prest da det ble gjort om til kapellani i 1901. Kirken ble pusset opp til tredveårsjubileet i 1914, men den 30. april 1915 brant den ned, muligens som følge av gnister fra pipen på en vindfull dag. Enkelte gjenstander som døpefonten ble reddet ut av den brennende kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Prosessen med å bygge ny kirke tok noe lengre tid enn forventet. Tegninger ble i august 1916 levert av Ivar Næss, som kort tid i forveien hadde samarbeidet med Olaf Nordhagen om nabokirken Kråkerøy (og forøvrig tegnet Frogner i Oslo). Året etter startet grunnarbeidene. Høsten 1917 var grunnmuren reist, men på grunn av vanskelige tider ble fullføringen utsatt — og det i flere år. I mellomtiden ble menighetshuset ved Hauge gård brukt som interimskirke. Først i 1923 tok byggingen til, med grunnsteinsnedleggelse den 23. oktober. Murmester August Hansen hadde ansvar for murerarbeidet og byggmester Karl Brynildsen for trearbeidene. Det var meningen at kirken skulle innvies den 30. april 1925 — på tiårsdagen for brannen — men en murerstreik i 1924 forsinket arbeidet, og kirken ble innviet den 9. desember 1925.

Gressvik kirke
Gressvik kirke
Gressvik kirke

Gressvik kirke er oppført med en råmur av betong forblendet med granitt (råkopp). Kirken kneiser på toppen av en bakke. Selve kirken er en langkirke orientert fra sørvest til nordøst, med et kor i skipets forlengelse som er omgitt av sakristier (dåpssakristi i nord, prestesakristi i sør). Tårnet er plassert til venstre for inngangen, og på nordvestsiden er en mengihetssal med møne vinkelrett på kirkens lengdeakse. 2. etasje i denne delen nås fra et trappetårn i øst og inneholder galleri. Mellom menighetssalen og kirkerommet er det foldedører med store åpninger. Kirketaket er tekket med tegl, mens tårntakene er kobbertekket. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 356.

Kirken har hatt en god del fuktproblemer i løpet av sin historie. De viste seg allerede i løpet av det første året, og har forårsaket mange runder med reparasjoner. De to mest omfattende reparasjonene / restaureringene ble gjort i 1963 og 1990.

Interiør og inventar
Innvendig er muren pusset og hvitmalt. Himlingen er tønnehvelvet og koråpningen rundbuet, og et orgelgalleri over inngangen kom til i 1963. Arkitekten var sterkt delaktiv i utformingen av interiør og inventar, f.eks. prekestol og døpefont. Istedenfor altertavle har kirken et rundt vindu på korveggen med glassmaleri av
Enevold Thømt. Vi ser Jesus som tar imot med åpne armer, og en henvisning til Matt 11, 28. Også skipets sørvinduer (eller sørøstvinduer) har glassmalerier av Thømt. De kom på plass året etter innvielsen.

Den arkitekttegnede prekestolen ble fremstilt av Fredrikstad Trævarefabrik og står til høyre for korbuen. Døpefonten (også arkitekttegnet) er åttekantet.

Kirkens opprinnelige orgel (fra 1925) var et 14 stemmers Jørgensen-orgel (pneumatisk). Dagens orgel er et helmekanisk pipeorgel fra Bruno Christensen med 22 stemmer og 2 manualer (ifølge Christensen selv; andre kilder opererer med 21 stemmer) og ble innviet den 4. desember 1971. De to kirkeklokkene ble støpt i 1925 av Ole Olsen & Søn.

Gressvik kirkegård
Gressvik kirkegård
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er betydelig utvidet gjennom årene, og forskjellige deler har forskjellig karakter. Den vestre delen (på den andre siden av en vei) er utformet som et stort parkanlegg. Det var lenge misnøye med det gamle gravkapellet, som overlevde brannen i 1915. Etter flere runder med diskusjoner ble det i 1959 oppført et bårehus i granitt etter tegninger av Aksel Fronth. Det er bygget som portal inn til det eldste kirkegårdsområdet (nord for kirken). Et menighetssenter vest for kirken (mellom forskjellige gravlunddeler) ble tegnet av Kjell Veine og innviet den 30. august 1987. I skråningen opp mot kirkens hovedinngang står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden