Bakgrunn
Ås kirke var i middelalderen viet til jomfru Maria. Etter reformasjonen var den hovedkirke i et prestegjeld som også omfatter Nordby og Kroer, og den ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723. Etter at den hadde hatt flere private eiere, tilfalt den menigheten i 1819 da den daværende eieren ble fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelser. Kirketomten er på toppen av raet med utsikt over Landbrukshøyskolen (eller Biouniversitetet), som ble oppført på den gamle prestegårdens eiendom etter at bygningene der brant i 1867. Selve Ås sentrum er sørøst for kirken, mens stasjonen er et par kilometer unna.
Ås middelalderkirke var i sin tid Follos største steinkirke. Den lå på den nordøstre delen av kirkegården og hadde opprinnelig stort, rektangulært skip og smalere kor med apsis. Koret ble etterhvert utvidet og gjort rett avsluttet, og kirken fikk et murt vesttårn. Tidligere hadde den hatt takrytter midt på skipets tak. Denne kirken ble revet i 1866, da dagens kirke ble bygget.
Kirkebygg
Ås kirke ble oppført av byggmestrene Gulbrand Johnsen og Andreas Sand i 1866–67 etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan og innviet den 12. juli 1867. Det er en langkirke i tegl som ifølge Kirkesøk har 350 sitteplasser, noe som trolig er en reduksjon i forhold til det opprinnelige. Kirken har vesttårn (med et nesten kvadratisk trappehus på nordsiden), rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor i øst omgitt av sakristier.
Interiør og inventar
Innvendig er murene pusset og malt. Koråpningen er spissbuet, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er orgelgalleri ved inngangen i vest.
Som alterbilde fungerer i dag tre vinduer med glassmalerier i korveggene. Disse er formgitt av Per Vigeland (utført av G.A. Larsen) i 1930. I midtvinduet ser vi korsfestelsen, og i de andre vinduene avbildes hyrdenes tilbedelse og oppstandelsen. På alteret står et krusifiks. Norges kirker omtaler også en tidligere altertavle fra 1724 (visstnok av Torsten Hoff), som det skal finnes en nattverdsgruppe fra på Norsk Folkemuseum (avbildet hos Roar Hauglid).
Prekestolen i tre har fem fag. Den står nord for korbuen, har oppgang langs østveggen og nås via en dør i sakristiveggen. Døpefonten i kleberstein er fra siste halvdel av 1100-tallet og er overført fra de tidligere kirkene. I kirken henger ellers et epitafium fra 1682 over Jørgen Harder og hans hustru Helene Jacobsdatter. Det ble fargerestaurert i 1956. En av stolene i koret er også gammel: fra siste halvdel av 1600-tallet. I våpenhuset henger et maleri som er datert 1751. Motivet er Kristus med tornekrone, og bildet henviser til Jes 53, 5: «Hand er Saargiort for vore Synder, og Knuset for vore Misgierninger.» Andre gamle gjenstander kunne også nevnes.
Kirken har hatt flere orgler, det første visstnok fra før 1746. Et Amund Eriksen-orgel fra 1867 ble overdratt til Lomen kirke i 1916, da Ås kirke fikk nytt orgel med 15 stemmer (2 manualer og pedal; pneumatisk) bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1983 (16 stemmer, 2 manualer, ifølge Christensens eget nettsted). Orgelet går for å være svært lettspilt.
Av de to kirkeklokkene skal én være fra middelalderen, mens den andre ble støpt i Amsterdam i 1631 (ifølge «Norges kirker», mens en folder om kirken daterer den til 1638). NRK har lydopptak av klokkene.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet sørover da dagens kirke ble bygget, mens gamlekirken altså lå lenger nord. Muren som omgir kirkegården, inneholder stein fra gamlekirken, i likhet med selve kirkens fundamenter. Nord for kirkegården står et gravkapell i upusset tegl. Sørøst for kirken står et hus i upusset tegl som må antas å være kirkestue eller servicebygg. Dagens prestebolig ser ut til å være et helt alminnelig bolighus.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Ås kirkelige fellesråd
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 660
- Kirkesøk
