Bakgrunn
I store deler av indre Nordfjord ble middelalderkirkene avløst av nye kirker på 1800-tallet. Sandane og omegn skiller seg en god del fra dette mønsteret. Gimmestad-kirkene er én ting, men Gloppens hovedkirke Vereide er en middelaldersteinkirke en halv mil utenfor kommunesenteret, og i Sandane er det oppført en arbeidskirke. Det var pengeinnsamling til kirke i Sandane sentrum allerede på 1930-tallet, men etter krigen drøyde det helt til 1980-tallet før det konkrete arbeidet kom i gang igjen. En arkitektkonkurranse ble vunnet av bergensarkitekten Helge Hjertholm. Etter ytterligere pengeinnsamling fulgte bygging på 1990-tallet. Første byggetrinn — som omfatter menighetshus/kirkestue, møterom, kjøkken mm. — stod klart i 1994, mens selve kirkedelen ble innviet den 8. mai 1997. Kirken har til tider vært kalt Mona arbeidskirke (Mona arbeidskyrkje) etter området i Sandane der den er oppført. Antall sitteplasser oppgis vanligvis til 300. Fra 2016 har kirken felles sogn (Gloppen) med Gimmestad-kirkene i tillegg til Vereide.
Kirkebygg
Kirken er oppført i leca og tre. Taket er formet som en skjev pyramide og skal være inspirert av Ryssdalshorn. Ved siden av kirken står en støpul med kirkeklokkene. Selve kirkerommet er rektangulært med større bredde ennn lengde. Rommet er enkelt og har alterpartiet som blikkfang.
Inventar
Altertavlen er en 6,7 meter høy glassmosaikk tegnet av Sven Havsteen-Mikkelsen og utført av Margrethe og Erik Boyesen. Den inneholder fem bilder fra Jesu lidelseshistorie: Jesus i Getsemane, Jesus som bærer korset, Jesus på korset, oppstandelsen og «Alle ting vert nye». Annen kunst i kirken har vist seg å være kontroversiell. Prekestolen og døpefonten er begge av tre og tegnet av arkitekten. Dåpsfat og dåpskanne i keramikk er laget av Tormod Kayser (Bergen). Orgelet er bygget av sveitsiske Orgelbau Kuhn. Det skal dreie seg om et orgel fra 1938 som ble satt i stand for kirken i 1999. Kirkeklokken er lånt fra Breim, der den har hengt i gamlekirken. Det brukes et elektrisk ringesystem som er overtatt fra Vereide kirke.
I påsken 2001 ble det arrangert et stunt med det som ble kalt «verdens lengste gudstjeneste», i denne kirken. Over 88 timer og 25 minutter ble Bibelen lest opp fra perm til perm. Kirken fikk et kontortilbygg i 2017.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård rett ved kirken, men Fredly gravplass ligger nede ved fjorden.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
På Lund øst for Kristiansand sentrum ble et tidligere tysk feltsykehus bygget om etter tegninger av Alv Erikstad og tatt i bruk som interimskirke i 1958. Natt til 13. juni 1985 brant imidlertid kirken. Selve kirkesalen ble totalskadet, mens menighetsfløyen og kontorbygningen klarte seg og inngår i dagens kirkekompleks. Anlegget måtte altså bygges opp igjen, og arkitekter for dette var Landsverk og Nordbø. Lund kirke slik den står i dag, er oppført i tre og mur og ble innviet i 1987. Den har ifølge Kirkesøk 360 sitteplasser, skjønt kirkeleksikonet, Agderkultur og kirken selv sier 600. Det er mulig at tilstøtende menighetssal er medregnet i det siste tallet. Kirkeleksikonet omtaler to menighetssaler og for øvrig kirkestue, peisestue, dåpsrom, speiderrom, to kjøkkener, kontorer og barnehage. Utenfor kirken er en frittstående klokkestøpul.
Selve kirkesalen er sekskantet og møblert med vanlige stoler. Altertavlen har form av en billedvev laget av Else Marie Jakobsen. Det viser nattverden. Altertavlen fra gamlekirken, som var laget av Henrik Sørensen, gikk tapt i brannen. Det finnes imidlertid et utkast i Sørlandets Kunstmuseum. På hver sin side av alteret er en prekestol og en lesepult, utformet av arkitekten, som også har formgitt døpefonten. Orgelet har 25 stemmer og er bygget av det danske firmaet Jensen & Thomsen i 1988. I støpulen henger en kirkeklokke fra Olsen Nauen fra 1958.
Det er en liten kirkegård (muligens urnelund) øst for kirken. Mindre enn en kilometer unna er imidlertid den store kirkegården på Oddernes, der området i nordøst er kalt Lund kirkegård.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Voie menighet ble utskilt fra Vågsbygd i 1978 etter at Ytre Vågsbygd, som stedet iblant omtales som, var blitt eget kirkebokføringsdistrikt i 1973. Utviklingen av området gikk i rykk og napp, og arbeidet med tomtevalg ble tilsvarende komplisert. Kirken er tegnet av Arild Lauvland, som står bak en rekke kirker i Kristiansandsområdet, og grunnstein ble nedlagt 8. mai 1982. Første byggetrinn ble innviet 12. desember samme år. Andre byggetrinn ble igangsatt i 1989, og kirken ble så innviet 10. juni 1990.
Det dreier seg om en arbeidskirke i (hovedsakelig) tegl med halvsirkelform på kirkesalen. Det er 300 plasser i selve kirkesalen og 225 i tilstøtende rom. Videre finnes servicebygg og menighetskontorer som skal ha blitt fullført i 2012, samme år som arbeid med anleggelse av kirkegård ble iverksatt. Det skal/skulle bygges en fløy med kontorer og bårerom på venstresiden når kirkegården står/stod klar. Da undertegnede fotograferte på stedet sommeren 2014, foregikk arbeider utenfor kirken, tilsynelatende med parkeringsplass. Dette viser seg å være arbeid med kirkegården, som ble tatt i bruk den 2. november 2014.
Også innvendig er det mye tegl samt tre. Korpartiet er hevet et par trinn over skipets gulv. Prekestolen er av tegl, mens lesepult og døpefont er av tre (sistnevnte laget ved Rolands snekkerverksted). På fondveggen er et alterbilde (1994) i keramikk laget av Kari Christensen. Det har tittelen «Mot lyset».
Til å begynne med hadde kirken et elektronisk orgel, men det nåværende er et femten stemmers pipeorgel fra 2003 fra Venheim orgelbyggeri. Kirkeskipet er en skonnert. Kirkerommet er møblert med stoler fra Tovslid trevarefabrikk i Fyresdal, de nåværende fra 2009. De to kirkeklokkene henger i et kirketårn over inngangen. Tårnet stammer fra andre byggetrinn. Før dette hadde kirken et frittstående klokketårn og mekanisk ringing.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
På 1970-tallet hadde Berg trekirke fra 1878 stort behov for oppussing, hvorav bare noe ble gjennomført. I stedet ble det arbeidet for oppførelse av en ny arbeidskirke. Arbeidet ble noe forsinket da Brunlanes kommune ble slått sammen med Larvik, men rundt årtusenskiftet skjøt det fart igjen, og kirken ble oppført på Søndersrød, i utkanten av Helgeroa.
Berg arbeidskirke ble tegnet av Børve Borchsenius ved Reidar Aasen og innviet den 28. januar 2007. Antall sitteplasser oppgis til 200 hos Kirkesøk. Kirkerommet er møblert med stoler. Arbeidskirken har i stor grad overtatt som gudstjenestekirke etter trekirken.
iBrunlanes.no har en rekke interiørbilder fra kirken og skildrer kirkerommet til en viss grad. Enkelte interiørbilder finnes også på Kirkesøk.
Det er ikke kirkegård ved arbeidskirken. Begravelser skjer fortsatt ved Berg trekirke.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Skoppum (nå i Horten) har hatt bosetning siden vikingtiden, men betydelige befolkningsøkninger har kommet noe senere i stedets utvikling, så som etter anleggelsen av sagbruk og mølle på 1880-tallet samt i etterkrigstiden.
På 1980-tallet ble det vedtatt å oppføre en arbeidskirke på stedet, og etter endel frem og tilbake ble grunnstein nedlagt i mai 1988 og kirke innviet et års tid senere. Den er tegnet av arkitektselskapet Korneliussen, Elvestad og Ose i Horten (nå KMS arkitekter). I tillegg til kirkerom inneholder bygningskomplekset kirkestue, barnehage, ungdomssal, speiderrom m.m. Det har til sammen 200 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet. Utenfor kirken står en støpul.
Alterbildet henger på veggen bak alteret og viser et kors. Ifølge kirkeleksikonet er både prekestol og døpefont laget av Einerud innredning i 1989, mens kirkesølvet kommer fra Th. Martinsen. Bondekvinnelaget ser ut til å ha besørget altertekstiler, mens Ruth Tørnby laget messehagler i 1992. Kirkerommet er møblert med stoler.
Kirken feiret tyveårsjubileum i 2009. I 2025 meldte Gjengangeren at kirken var nedleggelsestruet.
Det er ikke kirkegård på stedet. Formodentlig brukes Borre kirkegård.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Vear arbeidskirke eller Vearkirken ble oppført i 1993 og drives av en stiftelse. Kirken lå tidligere i Stokke kommune (og sogn), nær grensen til Tønsberg, men ble 1. januar 2017 overført til Tønsberg. Det later til at dette gjelder også kirkemessig, selv om arbeidskirken vel ikke har status som sognekirke.
Et tidligere nummer av menighetsbladet tar imidlertid for seg kirkens tilblivelseshistorie (s. 8–9). Her fortelles det at man opprinnelig hadde arkitektteginger utarbeidet av Elisabet Fidjestøl, men at bytte av tomt og andre omstendigheter krevde nytegninger, og arkitekt var Birger Tveiten. Byggevedtak ble fattet i mars 1993, og allerede den 23. november samme år kunne kirken vigsles. Klokkestøpulen (også tegnet av Tveiten) er fra 1997.
Det ser ut til at kirken har et krusifiks på veggen bak alteret og et lite alterskap i hjørnet. Ifølge Tønsberg Blad har kirken et elektronisk orgel som fungerer. Samme avis skrev dessuten i 2011 at det planlegges kirkegård i nærheten av arbeidskirken, men det var før overføringen til Tønsberg kommune ble vedtatt, og vi har ikke observert noe som tyder på at dette er gjennomført. Ifølge denne stillingsutlysningen har kirken 100 sitteplasser.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Ås arbeidskirke ble tegnet av Birger Granly og innviet av biskopen den 3. februar 1985. Det er en langkirke med 220 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet, som også opplyser at kirken har galleri. Andre steder fremgår det at bygget i tillegg til storsal inneholder bl.a konfirmantsal og peisestue. Kirken ligger nær Rustad skole øst for Ås sentrum, og den eies og drives av en stiftelse. 25-årsjubileum ble feiret i 2010.
Det er begrenset med informasjon om kirkebygget på nettet, men litt googling vil gi et inntrykk av bredden i typen arrangementer som holdes der. På YouTube finnes opptak fra en folkedansgudstjeneste holdt i kirken den 23. oktober 2011.
Det er ikke kirkegård her, men ved gamlekirken. Øst for kirken står en ganske høy klokkestøpul.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Østerås kirke, like ved Østerås kjøpesenter i Bærum, er en arbeidskirke i tegl som ble innviet i 1974, etter at arkitektene, Viggo Kippenes og Ashish Krishna, hadde vunnet en arkitektkonkurranse i 1971 under prosjektnavnet «Jubilate Deo». Det foreligger motstridende opplysninger om antall sitteplasser. De fleste kilder (inkludert Kirkesøk) hevder at kirken har 850 plasser medregnet tilstøtende menighetssaler, men ifølge denne stillingsutlysningen dreier det seg om 690, hvorav 400 i selve kirkerommet. I bygget er det ellers barnehage med separat inngang samt rom for ungdomsarbeid, speidere og søndagsskole. Det er frittstående klokketårn (støpul).
Om inventaret, som overveiende er fra 1974, sier «Norsk kirkeleksikon» følgende: Altertavlen er et kristogram av Else Hagen, Reidar Hansen har laget prekestolen i tre og Karl Bilgrei døpefonten i tre og kobber. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.
Kirken hadde et Jørgensen-orgel som var på alder med kirken. Dette var ikke i god stand, og det ble utlyst anbud i 2015. I 2018 meldte menighetsbladet at kontrakt var undertegnet med tyske Weimbs Orgelbau. I 2019 ble det gamle orgelet demontert, og bygging av nytt orgel kunne begynne. Det nye orgelet var forventet innviet den 26. april 2020, men dette ble utsatt noe pga. covid-pandemien og skjedde i stedet den 25. oktober.
Østerås kirke feiret førtiårsjubileum i 2014.
Det er ikke kirkegård på stedet. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
-Lund.jpg){kind=link}
-Voie.jpg){kind=link}
