Stikkord: Arnstein Arneberg

Slagen kirke

Slagen kirke

Bakgrunn
Slagen kirke er bare et drøyt århundre gammel, men kirkestedet er fra tidligkristen tid. Bøhaugen eller Klokkeråsen ligger i et område med fem gamle gravhauger, og kirken har en dominerende utsikt over den omkringliggende Slagendalen. Oseberg («Æsenes borg»?) er like i nærheten.

Tidligere kirke
Slagen gamle kirke var en langkirke i stein som var viet til Botolv. Den ble første gang nevnt i 1315, men var ellers av en type som ble bygget fra ca. 1150 og et drøyt århundre fremover. Det fremgår ikke av litteraturen hvorvidt den avløste en eldre trekirke. Man antar at selve skipet var den eldste delen, mens koret og vesttårnet kom til senere. Kirken skal ha vært bortimot falleferdig i 1823, og greven — som eide kirken på den tiden — skal ha latt et nytt tårn bygge i 1830. Likevel var det problemer med det allerede i 1847. Korbue og vinduer ble utvidet i 1857, da kirken gjennomgikk en større reparasjon. Ved samme anledning ble kirkens gamle alterskap — et triptykon som gjerne kalles Ursulaskapet — overført til Oldsaksamlingen og erstattet med en ny altertavle i kirken. Denne hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Jacobus van Koningsveld i 1857 etter et eldre bilde av en K. de Crayer (muligens Caspar de Crayer).

Denne kirken brant ned til grunnen søndag 11. september 1898 i en brann som startet i gården ved siden av. Altertavlen, døpefonten, kirkesølv og noe annet inventar ble reddet ut. Etter brannen var det en viss diskusjon om hvorvidt kirken skulle gjenoppbygges på samme sted eller et annet og mer sentralt sted i bygda. Til å begynne med så det ut til at det sistnevnte ville skje, men man endte opp med samme tomt. Tomt og rester etter kirken ble for øvrig overført fra grevskapet til menigheten etter brannen. Ny kirke ble tegnet av Halfdan Berle og innviet den 29. mars 1901.

Slagen kirke
Slagen kirke
Slagen kirke

Dagens kirkebygg
Slagen kirke er en langkirke i teglstein (med endel kalkede flater) med ca. 500 sitteplasser. Kirken har tvillingtårn på hver side av inngangen i vest, og det polygonalt avsluttede koret i øst er omgitt av to små sakristier. Stilen er åpenbart middelalderinspiret med rundbuede dør- og vindusåpninger. Man får også assosiasjoner til «mock tudor». Kirken ble omfattende restaurert i 1955–56 (gjenåpning 30. september) etter planer av Arnstein Arneberg og med Henrik Sørensen som kunstnerisk konsulent. Kirken fikk en ordentlig ansiktsløftning innvendig, og sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er fra den tid.

Kåre Øijord malte freskomalerier på fondveggen i koret. Det er en rekke bilder, hvorav det store i midten viser nattverden. Det sies at en rekke lokale folk fra den tiden kunne gjenkjennes i bildene, da de stod modell.

Inventar
Til å begynne med brukte man alterbildet fra gamlekirken, men det henger nå på skipets østvegg nord (til venstre) for korbuen. Altertavlen fra 1956 skal være skåret av Asbjørn Busterud og Nils Wangensteen, mens bildene, som viser Jesus og de fire evangelistene, er malt av Øijord.

Den opprinnelige prekestolen hadde bilder av Jesus og evangelistene, malt av Nils Gude og Olaf Krohn. Prekestolen fra 1956 ble tegnet av Arneberg og utført av Anthon Røvik og Asbjørn Busterud. Den har motiver fra lignelsen om såmannen, og den har himling.

Døpefonten står stilmessig til prekestolen. Orgelgalleriets brystning er skåret av Røvik og har figurer av Augustin, Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. Over korbuen er det malt en kalvariegruppe med et par engler av Anders Andersen, som også malte takdekor.

Kirkens første orgel kom fra Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er også opprinnelig et Jørgensen-orgel — fra 1973. Det ble omintonert i 1978 av Paul Ott og utvidet og omintonert av Ryde & Berg i 1988. De to kirkeklokkene er på alder med kirken og kommer fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig relativt liten, men er blitt utvidet etterhvert, også til den andre siden av veien. Der ble det innviet et gravkapell 1. desember 1940. Tidlig på 1970-tallet ble et tredje område enda litt lenger vest nedi skråningen tatt i bruk. Et minnesmerke over ofre i den annen verdenskrig er ved oppkjørselen på nordsiden (fra skolen). Monumentet er laget av Carl E. Paulsen og ble avduket den 18. november 1951.

Slagen kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndre Slagen kirke

Søndre Slagen kirke

Søndre Slagen kirke i Tønsberg kommune er en slags moderne, men middelalderinspirert murkirke som ble tegnet av Olav Stoud Platou i Arnestein Arnebergs arkitektfirma (noen år etter Arnebergs død). Kirken sies å ha vært planlagt fra 1968 og ble innviet av biskopen den 12. oktober 1972. Bygningskomplekset, som ligger litt skjult bak trær i utkant av den store kirkegården, er formet omtrent som en speilvendt L. Selve kirkedelen er en langkirke med et slags tredelt saltak som er relativt dominerende. Ytterveggene er pusset (ev. kalket), og taksteinene ser ut til å være av tegl. I byggets menighetsfløy er det en sal, kjellerstue, søndagskolerom og tilfluktsrom. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 sitteplasser. Det skal også være plass til 250 i tilstøtende sal. Kirkerommet har galleri.

Søndre Slagen kirke
Søndre Slagen kirke
Støpul

Altertavlen er et stort billedteppe (35 kvadratmeter) av Else Marie Jakobsen fra 1979. Det har tittelen «Fra tornekrone til seierskrone» og er analysert i denne avhandlingen. Jakobsens alterteppe erstattet i sin tid et gaffelformet kors. Prekestol og døpefont er begge på alder med kirken og tegnet av arkitekten. Det er et rundt vindu over vestinngangen og et trekantet på østveggen. Det siste omtales gjerne som «Guds øye». I kjelleren er et alterskap med ikoner malt av Hæge Aasmundtveit, visstnok for barna, med bilder fra Jesu liv.

Orgelet står på vestgalleriet. Det er bygget av Brødrene Torkildsen — opprinnelig i 1974 med ti stemmer, men utvidet av samme firma til 33 stemmer i 1985. Kirken har tre kirkeklokker fra Olsen Nauen. De er fra 1967, 1975 og 1989. Kirken brukes også til konserter (og det har også vært fremført opera der).

Det er som nevnt relativt stor kirkegård ved Søndre Slagen. På den andre siden av kirkegårdsveien foran kirken står en støpul med nevnte klokker, og litt bortenfor står det som må antas å være et redskapshus, og som er tilpasset kirkens stil.

Sognet omfatter også Husøy og Vallø kirker.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullensaker kirke

Ullensaker kirke

Bakgrunn
Ingen som har kjørt E6 forbi Kløfta sørover noen ganger, kan ha unngått å legge merke til denne kirken, som ruver i landskapet øst for Kløfta. Den kalles iblant Romeriksdomen, og den er den fjerde kirken i en rekke som har vært hovedkirke for et større område siden 1100-tallet.

Tidligere kirker
Den første kirken, fra ca. 1190, lå omtrent 200 meter lenger nordøst. Den ble anlagt ved prestegården Ullinshof, åpenbart med navn etter et førkristent kultsted. Det meste av denne steinkirken ble tatt av et leirras rundt 1490, men fire dørringer og noe annet inventar i dørenden ble berget. I ca. 1525 ble det reist en enkel stavkirke på det nåværende kirkestedet. Det later til at navnet på kirkestedet ble endret til Ullensaker ved den anledning. Kanskje var det gamle navnet for åpenbart hedensk, skjønt det norrøne gudenavnet Ull ble jo med videre på ferden. Stavkirken ble etterhvert (ca. 1650) utvidet til korskirke, visstnok med form svært lik Ringebu stavkirke.

Ullensaker kirke 3
Ullensakers tredje kirke, som brant i 1952. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no.

I 1768 ble den revet og erstattet med nok en trekirke, en hvitmalt tømmerkirke. Denne ble truffet av lynet og brant opp (eller ned) den 16. juni 1952, men mye av det verdifulle inventaret fra de tidligere kirkene ble reddet.

Vestfra
Østfra

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble innviet den 12. oktober 1958, og vi har å gjøre med en av etterkrigstidens mer ambisiøse og storslåtte kirker. Arkitekter er Arnstein Arneberg og Per Solemslie. Har jeg forstått riktig, er sistnevnte ansvarlig for det innvendige kirkerommet. Kirken er en blanding av gammelt og moderne. Den er bygget i armert betong og har eksempler på funksjonalitet og bekvemmeligheter som vi ellers finner i arbeidskirker, og som var noe relativt nytt på den tiden (kirkerom, menighetssal og bårerom er under samme tak, og det er nedsenkbare vegger). Ellers har kirken altså en rekke gamle gjenstander, og det er brukt gamle symboler og ikonografi i utsmykningen. Kirken har 650 sitteplasser, og kirkegjengerne ønskes velkommen av erkeengelen Mikael, som ruver i statueform (laget av Ragnhild Butenschøn) over inngangen.

Himling
Takhimlingen er illustrert av Alf Rolfsen.

Interiør
Takhvelvingen i kirkerommet er parabelformet, noe som kan virke overraskende når man ser byggets ytre form, men som Arneberg har brukt flere ganger. Kirkerommet er nær sagt gjennomillustrert av Alf Rolfen. Ikke minst er takhvelvingen, skipets østvegg og korveggen bak alteret dekket av illustrasjoner og mønstre med en symbolbruk som det ville gå for langt å beskrive i detalj her. Det står mer om dette i Norges kirker og i et hefte som er tilgjengelig i kirken (se litteraturliste).

Altertavle
Prekestol
Prekestol i gamlekirken
Vestportal
Dør i gamlekirken

Inventar
Altertavle, prekestol og døpefont (samt noe annet inventar) ble altså reddet ut av den brennende kirken. Altertavlen ble skåret av billedhuggeren Johan Reinholdt i Christiania i 1633 (bestilt av sogneprest Truls Nilsen). Den har trekk fra renessanse og barokk, og har flere felt som illustrerer forskjellige evangeliesteder, med nattverden i det store sentralfeltet.

Matteus på prekestolen
Markus på prekestolen
Kristus på prekestolen
Lukas på prekestolen
Johannes på prekestolen

Prekestolen, fra 1649, ble gitt i gave til kirken av sogneprest Kjeld Stub, som for øvrig døde på den under sin preken 1. påskedag i 1663. Den er i renessansestil og har fem felt som avbilder evangelistene og Kristus. Prekestolens himling gikk med i brannen i 1952. Døpefonten er i kleberstein fra Gudbrandsdalen, og er fra midten av 1100-tallet, i likhet med en rekke andre sådanne. Orgelet ser ut til å være bygget av J.H. Jørgensen. En middelalderklokke som hang i en egen støpul, ble reddet i brannen og er nå å finne i våpenhuset. To klokker ble støpt av Olsen Nauen i 1957, og en ny klokke fra samme sted kom på plass til femtiårsjubileet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og prestegården ligger sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mogreina kirke

Mogreina kirke

Bakgrunn
De som er gamle nok til å ha kjørt E6 på Øvre Romerike før den fikk dagens trasé, vil ha kjørt på det som nå er fylkesvei 1551, forbi Hersjøen og Mogreina. Kirken ligger langs denne veien på østsiden av sjøen, med litt skog imellom. Opprinnelig var kirken kapell under Hovin, men den har nå status som sognekirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre som ble innviet den 12. juli 1912. Den er oppført på gården Nordheims grunn, i hovedsak for private midler. Kirken ble tegnet av arkitekt Ole Stein, og byggmester var Karl Olsrud. Orienteringen er fra sør til nord, altså med kor i nord, og kirken har rektangulært skip, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og et tårn ved inngangen i sør som er trukket litt inn i gavlen. Antallet sitteplasser er 150, ifølge Kirkesøk, skjønt kirkeleksikonet sier 110.

Interiør
I 1958 fikk kirken nytt orgel som ble bygget av J.H. Jørgensen og har 13 stemmer. I den forbindelse ble det besluttet å gjøre noen bygningsmessige endringer, og ansvarlig for dette var arkitektfirmaet Arnstein Arneberg. Opprinnelig var koret kvadratisk og hadde et stort, tredelt vindu i fondveggen. Denne veggen ble revet og koret forlenget, innvendige vegger ble kledd med plater og malt mm. Orgelgalleriet ble malt av Anders Andersen, og på galleribrystningen er det to utskårne figurer som forestiller M.B. Landstad og L.M. Lindeman.

Inventar
Mye av inventaret er fra 1961, men altertavlen er nyere. Den ble skåret av sogneprest Tormod Rostad og viser nattverden flankert av Moses og Aron. Tavlen ble innviet i 1975, og det var Rostad selv som forrettet. Opprinnelig stod det ifølge Norges kirker et trekors på alteret med innskriften «Jeg er den gode hyrde». Etter 1961 (og før 1975) er det snakk om et trekors med metallkrusifiks. På korbjelken er en kalvariegruppe (den korsfestede Kristus med Maria og Johannes), og på sidene er det treskulpturer av Peter og Paulus. Prekestolen er relativt enkel og står til høyre i koråpningen. Døpefonten ble beholdt fra før endringene. Den er båret av fire søyler og bærer innskriften «Lader de smaa børn komme til mig». Kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1912.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og litt nord for kirken står et gravkapell med samme orientering som kirken. Det ble innviet i 1937. Det er siden utvidet og innredet til menighetshus med innvielse i 1986. Det er bårerom i kjelleren under dåpssakristiet.

Annet
Mogreina kirke feiret hundreåsjubileum i 2012. I den anledning ble kirken pusset opp, og det ble ugitt jubileumsbok.

Mogreina kirke
Årstall over vinduet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langset kirke

Langset kirke

Bakgrunn
Langset kirke like nordøst for Minnesund ble oppført som annekskirke til Eidsvoll og innviet 9. november 1859 (ifølge jubileumsboken, mens Norges kirker opererer med 3. november). Den tar seg dermed av den nordlige delen av menigheten der den ligger ca. en mil nord for Eidsvoll kirke, nedenfor den gamle kongeveien, nå i skråningene over E6. Langset ble residerende kapellani i 1876.

Kirkebygg
Arkitekt er ingen ringere enn Christian Heinrich Grosch, og vi har å gjøre med en hvitmalt langkirke i tre som skal være oppført etter samme tegning som for Flå kirke i Hallingdal. Skip og kor er laftet, mens tårnet (som har våpenhus i tårnfoten) er i bindingsverk. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av to sakristier som går utover fra skråveggene. Kirken var upanelt i begynnelsen, men har nå utvendig og innvendig panel. Vel så bemerkelsesverdig er kanskje at kirken tidligere hadde tverrarmer (altså var korskirke), slik tilfellet fortsatt er med Flå kirke. Disse ble imidlertid fjernet i 1891. Kirken er pusset opp flere ganger, senest før 150-årsjubileet i 2009. Kirken har ifølge Lokalhistoriewiki 220 sitteplasser, mens Kirkesøk opererer med 290.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken galleri i vest, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Det ble gjort om på interiøret i 1928–30 etter planer av Arnstein Arneberg. Ved den anledning fikk kirkerommet sin nåværende himling, og korets østvindu ble kledd igjen, slik at det nå er blindt, noe man ikke nødvendigvis legger merke til utenfra. Korvinduene mot nord og sør fikk glassmalerier ved Borgar Hauglid i 1941. Motivene i nord kretser rundt Johannes døperen, og vi ser Jesu dåp, Johannes døperen og et bilde som gjerne kalles «Johannes døperen og øksa». I sør kretser motivene rundt Moses og viser hhv. slangen i ørkenen og gullkalven, Moses med lovtavlene og et motiv som i jubileumsboken kalles «Moses og vann fra klippen samt tornebusken». Anders Stenberg malte kirken inni i 1959 i de fargene vi ser i dag. Kirken ble grundig pusset opp til 150-årsjubileet.

Altertavlen har et oljemaleri malt av A.O. Indseth i 1872 i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken i Oslo. Motivet er Jesu dåp. Tavlen ble noe forenklet ved Arnebergs overhaling av interiøret. Blant annet ble et kors på toppen og enkelte ornamenter tatt av.

Prekestolen står i høyrekant av koråpningen. Den har fem fag, hvorav fire har fyllinger med evangelistmalerier utført av Carsten Lien. Den søyleformede døpefonten er fra 1928 og er påmalt teksten «La de små barn komme til mig».

Et fire stemmers Rieger-orgel er etterhvert flyttet over i gravkapellet. I 1951 fikk kirken et 14 stemmers Jørgensen-orgel (12 stemmer iflg. jubileumsboken) med elektrisk overføring. Prospektet (med imiterte orgelpiper, ifølge «Norges kirker») ble malt av Anders Stenberg. Dette orgelet måtte i 2003 vike for et digitalt Allen-orgel. En Steinway-piano ble kjøpt inn i 1982. De to kirkeklokkene ble støpt av Anders O. Holte i 1859.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er delvis omgitt av steinmur, som ble satt opp ved en utvidelse i 1944. Øverst i bakken nordvest for kirken står et gravkapell fra 1925 som er innredet og dekorert av Anders Stenberg. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om kapellangården.

I 2007 var det arkeologiske utgravninger ved gården Dorr i nabolaget, der det ble funnet spor av dyrkning og bosetning fra bronsealder og jernalder.

Langset kirke
Langset kirke
Langset kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hakadal kirke

Hakadal kirke

Bakgrunn
For å komme til Hakadal kirke tar man Gamleveien, som går på østsiden av elven, istedenfor Hadelandsveien (riksvei 4), som går på vestsiden. Kirken ligger i et område der det finnes gravhauger fra jernalderen.

Dagens kirke avløste en middelalderkirke som var viet til St. Laurentius, som det finnes en utskåret treskulputur av i kirken. Denne kirken ble ifølge Norges kirker trolig nedlagt på 1500-tallet, og Jens Nilssøn beskrev den i sin visitasbok fra 1598 som et øde kapell. Befolkningen i Hakadal gikk dramatisk tilbake etter Svartedauen, og de fleste gjenlevende flyttet til steder med bedre jord. Det var visstnok bare én gård igjen i Hakadal utpå 1400-tallet: Negarn Kirkeby. Først med jernverket ble det fart på sakene igjen.

Kirkebygg
Ser man på dagens kirke, er det åpenbart at den har vært bygget på. Selve skipet er i to deler. Den bredeste delen, nærmest tårnet, er påfallende kort. Den eldste delen av kirken later til å være den smaleste delen av skipet og det enda smalere koret. Da kirken ble bygget, rundt 1610, var det ikke tårn, men et våpenhus vest for skipet. Det skjedde flere endringer, og skipet ble forlenget vestover i 1732. Altertavlen skal være fra denne tiden. Tårnet kom til i 1849, og dette årstallet er å finne på vindfløyen i spiret. Det er et sakristi på nordsiden av koret.

Kirken ble omfattende restaurert i 1955 etter planer av Arnstein Arneberg. Det ble blant annet gjort om på korbue, altertavle og sakristi, og interiøret ble fargerestaurert. Dette er dokumentert i jubileumsboken (se nedenfor). Kirken er også pusset opp noe til 400-årsjubileet. Den har ifølge Kirkesøk 180 plasser.

Inventar
Sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont ser ut til å være skåret av Johan Jørgen Schram. Arbeidet er gjort i perioden 1723-1732, før kirken ble gjeninnviet den 30. desember 1732. Alt dette er utsmykket med akantus. Altertavlen har også en rekke utskårne figurer, og det har vært innvendt at Schram var langt dyktigere til å skjære akantus enn han var til figurskjæring. (Samme anklage har med en viss rett vært rettet mot en rekke andre norske bygdekunstnere.) Mellom akantusvingene har altertavlen en kalvariegruppe, og øverst troner den seirende Kristus omgitt av to engler med palmegren. I 1827 ble kalvariegruppen erstattet med et maleri av Maria og barnet, men den ble gjeninnsatt og tavlen fargerestaurert ved restaureringen på 50-tallet. Maleriet henger nå i skipet. Altertavlen ble restaurert (forgyllet) da undertegnede besøkte kirken i 2015.

Prekestolen er tønneformet og har frodig akantusutsmykning, også på oppgangen. På en medaljong på stolens forside står: «Hør Herrens ord.» Stolen står i skipets sørøstre hjørne, og den har også himling. Det sies at stolen ble satt på hodet en gang på 1800-tallet, men fikk korrekt plassering igjen ved restaureringen.

Selv om også døpefonten har akantus, fremstår den likevel som lett og vever der den står på sine tre ben. Den har også hatt himling, men den er borte nå. Dåpsfatet er av sølv og er delvis forgylt. Det ble forært til kirken i 1763.

Det antas at kirken har hatt orgel siden ca. 1800, og det sies i «Norges kirker» at det ligger defekte rester av gamle orgler på kirkeloftet. I 1967 fikk kirken et orgel med 15 stemmer (2 manualer, pedal) bygget av Vestre orgel- og pianofabrikk med gjenbruk av fem stemmer. Dette ble i 2015 skiftet ut med et nytt orgel fra Harrison & Harrison, med innvielse 7. juni.

Den ene kirkeklokken ble støpt av Knud Christian Schmidt (Christiania) i 1839. Den andre ble støpt på Toten i 1870, og det skal dreie seg om en matklokke fra Aas gård. Klokkene fikk nytt oppheng i 1991. Mer kune sies om inventaret, men den interesserte henvises til kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, senest i 1996. Nord for kirken står et gravkapell (i bindingsverk) som nå brukes som kirkestue.

I våpenhuset
Kirkerom
Kalvariegruppe
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Orgel
Spillepult
Vindfløy

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Blaker kirke

Blaker kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Blaker har vært kirkested siden middelalderen. Da var kirken viet til den hellige Laurentius, og presten bodde på Nordre Foss, like ved kirken. Før reformasjonen var kirken anneks til Aurskog. Den eldste kjente kirken, Foss eller Fors kirke, antas å ha vært en steinkirke som lå ved nåværende kirkested. Den er første gang nevnt i 1352, men er nok betydelig eldre. Den ble revet i 1660-årene, og en tømmerkirke ble oppført i 1665. Dette var en korskirke som kjennes blant annet fra en grunnplan fra 1669 og et maleri malt like før den ble revet. Den er avbildet og skildret relativt detaljert i kirkens jubileumsskrift. Denne kirken ble solgt på auksjon i 1724 og videre til den havnet på kommunens hender i 1855. Gulbrand Johnsen, som bygget dagens kirke, rev kirken og brukte materialene i en låve som siden har brent.

Dagens kirkebygg
Det ble nedsatt en komité i 1875 med sikte på å bygge ny kirke. Tegninger ble utarbeidet av ingeniør Otto Schønheyder (som var sønn av sogneprest Lorentz Wittrup Schønheyder, som er avbildet på et maleri i kirken). Byggingen tok til senhøsten 1880, og den nye kirken ble bygget på nordsiden av den gamle og innviet 21. desember 1881. Det er en nygotisk langkirke i bindingsverk med 340 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har vesttårn, skipet er rektangulært og har orgelgalleri i vest, og koret i øst er smalere og polygonalt avsluttet. Det er sakristier på begge sider av koret: prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord.

Interiør
Dagens interiørfarger ble valgt av Domenico Erdmann i 1931, da kirken ble restaurert. Kirken ble også restaurert innvendig i 1964-66 med gjenåpning i januar 1966. Blant annet ble gulvet reparert, korbuen ble senket, malerarbeid ble utført og sakristidørene byttet ut. Dessuten ble oppvarmingen gjort elektrisk. Taket ble tekket om i 2008.

Inventar
Den tidligere kirken hadde en altertavle fra 1674 som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum. Tavlen som er i dagens kirke, har nygotisk innramming og viser et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg (som Brun hadde vært elev av). Under bildet står det: «Se der Guds Lam, som bærer Verdens Synd.» (Joh 1,29) Prekestolen har fem fag og er på alder med kirken, mens døpefonten i kleberstein tidfestes til 1200-tallet og er overtatt fra de tidligere kirkene.

I 1890-årene fikk kirken et Hollenbach-orgel med syv stemmer på galleriet i vest. Dette var i bruk helt til man i 1968 anskaffet et orgel fra Vestre orgelfabrikk. Opprinnelig overtok man kirkeklokker fra forrige kirke. Den ene av disse sprakk i 1938, og man anskaffet to nye klokker fra Olsen Nauen i stedet. Mye annet inventar er omtalt i jubileumsskriftet og til dels i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er formodentlig gammel og ble utvidet noe i 1881 og igjen i 1971. Senere er den utvidet østover til Skansevegen. Vest for kirken står et gravkapell som ble oppført i 1928 etter tegninger av Arnstein Arneberg. Kapellet ble pusset opp i 1973 og malt hvitt utvendig i 1978, og brukes også som menighetshus, ifølge jubileumsskriftet fra 1981. På kirkegården står et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig. Det ble avduket den 13. oktober 1946.

Diverse
Det ser ut til at det holdes enkelte konserter i kirken, deriblant julekonserter.

Imshaug stavkirke lå på den andre siden av Glomma fra Blaker. Den gikk trolig ut av bruk før eller rundt reformasjonen og er nå borte.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asker kirke

Asker kirke

Bakgrunn
I Asker hadde de en middelalderkirke, en steinkirke fra 1100-tallet som avløste en eldre trekirke. Steinkirken er skildret i Norges kirker og Lokalhistoriewiki. Den ble gradvis modernisert, og varmovner ble satt inn. Den 3. mars 1878 (fastelavnssøndag) brant denne kirken, men mye av inventaret ble reddet. Kun fire dager etter brannen ble det nedsatt en komité for bygging av ny kirke, som ble innviet den 19. oktober 1879.

Asker gamle kirke
Askers middelalderkirke, som brant i 1878. Fra Halvard Torgersen: Asker: Bidrag til bygdens gaardshistorie (Grøndahl, 1917), s. 411, via Lokalhistoriewiki.

Kirkebygg
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den har 480 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, men hadde trolig flere opprinnelig, siden gallerier i nord og sør ble fjernet ved en oppussing i 1930. Skipet er rektangulært med polygonalt avsluttet kor (som en apsis, men ville ha vært åttekantet om det hadde vært fullført slik helt rundt). Det er et sakristi på nordsiden av koret og et rom for dåpsbarn på sørsiden. Ved oppussingen i 1930 ble korbuen gjort rundbuet istedenfor spissbuet, og andre endringer fra samme oppussing er skildret hos Kirkekonsulenten og i «Norges kirker». Likeledes omtales oppussing i 1953 til prinsesse Ragnhilds bryllup. Kirken feiret 125-årsjubileum i 2004, og det var også noe oppussings- og restaureringsarbeid i den forbindelse. Det var også en oppussing i 2011.

Vestfra
Vestportal
Sørportal mot tårnet
Keltisk kors på kirkegården

Inventar
Altertavlen, som altså ble reddet ut av den brennende kirken, er fra 1724 og antas å være laget av Lars Sivertsen, som også hadde arbeidet på altertavlen i domkirken i Christiania. Det sentrale panelet har nattverdsmotiv, panelet over det viser korsfestelsen, og det hele er rammet inn med akantus. Da kirken var ny, hadde den bare et trekors på alteret, før den i 1887 fikk en nygotisk altertavle med et bilde av Emmausvandrerne malt i kopi etter et bilde av Anton Dorph. Da Sivertsens tavle var restaurert, ble imidlertid den innsatt. Prekestolen er også muligens av Lars Sivertsen, fra 1715 eller 1716. Himlingen ble ikke reddet fra brannen, og dagens himling ble skåret av Anthon Røvik i 1954. Også døpefonten, som er i tre (en akantusutsmykket skål som bæres av en engel), er fra 1715 og igjen muligens av Lars Sivertsen.

Mot koret
Altertavle
Glassmaleri
Prekestol

Et J.H. Jørgensen-orgel fra 1927 ble i 1979 avløst av et 25 stemmers orgel fra Paul Ott. De tre kirkeklokkene er støpt av J.G. Große i Dresden. Det finnes dessuten en rekke glassmalerier, bl.a. av Frøydis Haavardsholm (Betlehem, 1955), Borgar Hauglid (fire evangelister, 1956, i koret; etter tegninger av Arnstein Arneberg) og Veslemøy Nystedt Stoltenberg (Enken i Sarepta og Frelst gjennom vannet, 1991). Øvrig inventar er skildret i «Norges kirker».

Orgel

Kirken er en populær konsertarena, med konserter av mange slag til forskjellige årstider. Ikke minst er det en rekke sommerkonserter. Det er også et kor knyttet til kirken. Det feiret nittiårsjubileum i 2008.

Altertavledetalj
Kortak

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er svært stor, noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at den har vært brukt i omtrent tusen år. Den som tar en liten spasertur der, vil raskt oppdage at det er en viss variasjon i typen gravminner. På deler av kirkegården er det påfallende mange tyskklingende navn i deler av kirkegården. Det ligger nok mye historie gjemt i alt dette, og det er faktisk utgitt en egen bok om kirkegården, «Vandringer i de dødes hage» av Hans Christian Mamen. Den har blant annet en rekke korte biografier over personer som er gravlagt her.

Gravkapell
Tidligere gravkapell, nå «Barnas katedral»

Gravkapellet ble oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Det ble ominnredet og åpnet som «barnas katedral» høsten 2010. Det har et 16 stemmers orgel som ble bygget av Knut Kaliff i 2004.

Ved kirken ellers er det bl.a. krigsminnesmerke og en statue av kronprinsesse Märtha, og det står et krematorium på kirkebakken, skjønt det later til å være ute av drift. Prestegården er like nordøst for kirkegården.

Administrasjonen for Askerkirkene holdt i mange år holdt til i midlertidige brakker, men i 2011 kunne nye lokaler ved Askertun tas i bruk.

Kirkegård
Fra kirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden