Stikkord: Arnstein Rynning Arneberg

Kråkerøy kirke

Kråkerøy kirke

Bakgrunn
Før 1686 inngikk Glemminge (Glemmen), som Kråkerøy var en del av, faktisk i Tune prestegjeld. Så ble det lagt under det som nå kalles Østre Fredrikstad, før det ble eget prestegjeld. Kråkerøy kommune ble utskilt fra Glemminge i 1908 (men er siden 1994 en del av Fredrikstad kommune). Det tok ikke lang tid før det ble arbeidet for eget kirkesogn og kirkebygg også, etter at gravplass med klokkestøpul var blitt innviet på grunn fra gården Holte i april 1905. Det var da bårehus i Ringstadveien, og begravelser fant sted med utgangspunkt i hjemmet. Kråkerøy ble eget sogn fra 1908 og eget prestegjeld fra 11. mai 1909.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Olaf Nordhagen, som samarbeidet med Ivar Næss, og oppført fra vinteren 1909 (et årstall vi finner igjen over døren på sørsiden av tårnet). Mens kirken var under bygging, brukte man «Bjørneby Bruks lokale» (senere kalt Kråkerøy misjonshus) som interimskirke, og det hadde tidligere også vært holdt gudstjenester i det lokale bedehuset. Kirken ble innviet av biskopen den 15. mars 1911.

Kråkerøy kirke er en langkirke i granitt (råkopp) med 365 sitteplasser ifølge Kirkesøk (dette har nok variert gjennom kirkens historie). Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og et kort kor som har apsis i øst og er omgitt av sakristier i nord (prestesakristi) og sør (dåpssakristi). Kirken er senere restaurert til 40-årsjubileet i 1951 under ledelse av Arnstein Arneberg. Det har også vært en rekke oppussinger etter dette, og nylig ble kirken omfattende pusset opp med gjenåpning sommeren 2021.

Inngangsdør i nordvest
Apsis i sørøst

Interiør og inventar
En god del av interiør og inventar ble utformet av arkitekten. Dette gjelder ting som alter, døpefont og prekestol. Kirken har ikke altertavle som sådan. I koret er det fem vinduer med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra kirkens tidlige dager. Motivene er Kristus som holder i jordkloden (eller snarere et rikseple), samt de fire evangelister med sine symboler. Koret ble dekorert av Kåre Jonsborg i 1951, og på veggen over det midterste vinduet finner vi «Livstreet» (selve malerarbeidet skal være utført av Per Henriksen). Døpefonten i kleberstein (1911), som altså er tegnet av arkitekten, er utført av Johs. Grønseth & co. Den likeledes arkitekttegnede prekestolen er utført av Johannes Tvedt og fikk fargene frisket opp i 1951. Den står til venstre for korbuen og har oppgang fra koret. I korets sørvestre hjørne står en klokkerstol, og det finnes også en lesepult like ved prekestolen.

Kirkens to klokker er fra 1910 og ble støpt av O. Olsen & søn (det vi nå kaller Olsen Nauen). Det nåværende orgelet har 29 stemmer og ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965 (innviet 13. mars). Dette avløste et 15 stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1909.

Kirkegård og omgivelser
Kirkens orientering er strengt tatt fra nordvest til sørøst (eller nord-nordvest til sør-sørøst). Selve kirken ligger på en høyde i enden av en rett vei, og kirkegården (som er utvidet en rekke ganger) strekker seg langs nordøstsiden av veien, mens diverse andre bygg ligger på den andre siden. Det er også en kirkegårdsdel (innviet 1971) på sørvestsiden av fylkesvei 108. Kirkegården er pent terrasert og inndelt i forskjellige områder. Sørøst for kirken står et uthus som ble utbedret i 1973 med tanke på søndagsskolebruk. Et gravkapell ble oppført på vestsiden av veien som fører opp til kirken, i 1923. Det er siden restaurert på begynnelsen av 1950-tallet (da det fungerte som interimskirke under kirkerestaureringen) og på begynnelsen av 1980-tallet. Kapellet har et veggteppe fra 1983, en prekestol fra samme tid (tegnet av sogneprest Slettevold, utført av Sverre Mathisen) og et orgel fra 1985. Mellom gravkapellet og kirken står et menighetssenter som ble oppført i 2007-2009. Like nedenfor gravkapellet ligger et servicebygg med kontorlokaler som ble oppført i 1970 etter tegninger av Aksel Fronth. Vest for dette igjen er et redskapshus.

Kirkegård
Gravkapell

Annet
Menigheten feiret 100-årsjubileum i 2009 og kirken i 2011. Ved sistnevnte anledning ble det utgitt en jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glemmen nye kirke

Glemmen nye kirke
Bakgrunn
Da Glemmen gamle kirke i 1851 kom i kommunal eie etter å ha vært på private hender siden den store kirkeauksjonen i 1723, var man for lengst enige om å oppføre ny kirke. Den gamle kirken ble nemlig ansett som usentralt plassert og for liten til det voksende folketallet. Tomt ble gitt av Jacob Apenes, og ny kirke ble tegnet av Johan Fredrich Lühr. Murerarbeidet ble utført av murmester J.P. Lilje og tømmerarbeidet av tømmermester Bielenberg (formodentlig samme mann som litt senere oppførte Austmarka kirke).

Glemmen kirke før brannen
Glemmen kirke før brannen. Küenholdt-postkort fra 1920-årene, fra Wikimedia Commons.

Bygningshistorie
Glemmen nye kirke ble innviet den 30. november 1853 og var en langkirke i tegl. I 1883 ble Glemmen eget prestegjeld (etter at kirken til da hadde vært anneks til Fredrikstad), og i 1887-88 ble kirken utvidet til korskirke under ledelse av Henrik Thrap-Meyer. Da økte antall sitteplasser fra 700 til 1200. Natt til 20. oktober 1944 brant kirken, og bare murene stod igjen. Menigheten henvendte seg til Arnstein Arneberg, som laget planer for gjenoppbygging av kirken på de gamle murene. Dette ble gjennomført etter krigen, og kirken slik vi ser den i dag, ble innviet den 30. oktober 1949. Kirken er stadig en korskirke i tegl. Den har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser, mens den noe eldre boken «På kirkevei i Domprostiet» opererer med 800.

Glemmen kirke
Glemmen kirke

Kirkebygg
Det ytre omrisset skal være ganske likt gamlekirkens, men koret ble utvidet, og under koret er det sprengt i fjellet og ryddet plass til et gravkapell med 200 plasser. Vesttårnet er også gjort høyere enn tidligere, og høyt oppe har det granittrelieffer av de fire evangelistene, modellert av Emma Mathiassen. Ved hovedportalen er et relieff som viser st. Mikaels kamp med dragen, og på hver side er det figurer av Moses og apostelen Johannes. De er modellert av Emma Mathiassen og utført av Håkon Helgesen.

Interiør og inventar
Interiøret er ganske forskjellig fra tidligere, med søylerader og tønnehvelv. Koret er utsmykket av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg arbeidet med kirker. Bak alteret er en freske som kalles «Kristus i universet», og over det er et bilde av nattverdens innstiftelse. Korets takhvelving har en stilisert stjernehimmel.

På selve alteret står et krusifiks som er en kopi av kristusfiguren i Glemmen gamle kirke, skåret av Anthon Røvik. Røvik har også skåret figuren av den hellige Cecilia på orgelprospektet samt laget utskjæringene på prekestolen og døpefonten. Prekestolen er tegnet av Arneberg og har en johannesørn rett foran og medaljonger med duer på skråsidene samt lam på langsidene. Også den åttekantede, kalkformede døpefonten er i utgangspunktet tegnet av Arneberg.

Kåre Jonsborg har malt apostelfigurer over søylebuene og kristne symboler på galleribrystningen.

Den nye kirken fikk et 41 stemmers Jørgensen-orgel, og det orgelet er fremdeles i bruk. Det ble restaurert av Klais Orgelbau i 2008. Egil Hovland var organist her i en årrekke. Det er mye musikkvirksomhet knyttet til kirken, også korsang.

De to kirkeklokkene er støpt av det selskapet som nå kalles Olsen Nauen, med gjenbruk av metall fra de ødelagte gamleklokkene.

Kirkegård og omgivelser
Gravkapellet ble ominnredet til menighetssal i 1964, og ved inngangen er det to bronsedører med navnene på 56 ofre for den 2. verdenskrig. Over disse er et relieff av en engel som kneler og ber, tegnet av Arnstein Arneberg. Det tidligere likrommet ved gravkapellet er nå kjøkken, og et mariakapell som var innredet over dåpskapellet, brukes i våre dager som kontor.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Kirkegården ble tatt i bruk i 1853, altså samme år som kirken opprinnelig ble innviet. Den er siden utvidet et par ganger. I 1922 ble et flott parkanlegg innviet. I tillegg til nevnte navneplater finnes et par krigsgraver på kirkegården.

Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fredrikstad domkirke

Fredrikstad domkirke

Bakgrunn
Borg er blant våre yngste bispedømmer, opprettet ved utskillelse fra Oslo i 1969. Den kirken som i dag fungerer som domkirke, har det meste av sitt liv vært sognekirke under navnet Vestre Fredrikstad kirke. Fredrikstad prestegjeld — med det vi nå kaller Østre Fredrikstad kirke (i Gamlebyen) som hovedkirke — ble delt i tre fra 1/1-1883: Østre Fredrikstad, Vestre Fredrikstad og Glemmen. Glemmen var tidligere områdets eneste kirke utenom Østre Fredrikstad, og Glemmen nye kirke ble oppført i 1853. Først i 1871 fikk Vestre Fredrikstad egne kirkebøker. Befolkningsvekst gjorde at kirkekapasiteten i byen var sprengt, og det ble i 1875 innkjøpt tomt til ny kirke for Vestsiden. Året etter vedtok bystyret å bygge kirken etter planer av Waldemar F. Lühr. Grunnstein ble nedlagt sommeren 1878, og kirken var tenkt innviet i 1879, et årstall vi finner på hovedtrappen. Det skjedde imidlertid først den 13. oktober 1880.

Kirkebygg
Fredrikstad domkirke er en nygotisk langkirke i upusset tegl med 790 plasser (ifølge Kirkesøk; opprinnelig ca. 1300). Den er nok Lührs uten sammenligning mest kjente verk der den står i nordkanten av en park. Kirkens utvendige lengde er 60 meter, bredden er 26 meter, og spiret i vesttårnet rager 72 meter over bakken. Koret er polygonalt avslutttet og omgitt av sakristier som også går utenpå litt av skipet. I vestenden bak tårnet er det lignende utbygg på hver side.

Fredrikstad domkirke

Interiør
Innvendig bærer domkirken preg av Arnstein Arnebergs restaurering i 1950–54. Veggene er pusset og kalket, og kirken er treskipet, med gallerier over sideskipene samt i vest (der det er orgel).

Vinduene i koret har glassmalerier utført av Emanuel Vigeland i 1917. Øverst i midtvinduet ser vi syngende og spillende engler, under dette den gode hyrde med lammet på sine skuldre, og nederst hviler lammene trygt. Seks bilder i to vinduer gjengir lignelsen om den fortapte sønn, og i de ytterste vinduene finner vi brød og vinstokker.

Inventar
Til å begynne med hadde man ikke råd til bilde i altertavlen, som i stedet ble fylt med en mørk duk og et stort, hvitt kors. I 1897 fikk kirken et alterbilde malt av Wilhelm Peters som forestiller Jesus som helbreder en blind mann. Dette bildet henger i dag på nordgalleriet, og dagens altertavle er fra restaureringen. Den er skåret og malt av W.S. Dahl og har åtte figurer (fire evangelister, Moses og Aron og to engler) samt et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold.

Prekestolen er fra 1954 og skåret av Anthon Røvik etter Arnebergs tegninger. Her finner vi en relieffskulptur av Frans av Assissi og fuglene. Himlingen er skåret av Edvard Bakkom, mens en englefigur på himlingen og et krusifiks på alteret er skåret av Asbjørn Busterud.

Også døpefonten er fra 1954 og skåret av Røvik etter Arnebergs tegninger. Den har en rekke symboler som slangen, hjorten, livstreet og ørnen. Også kirkebenkene er utsmykket med symboler som pelikanen, korset, sverdet og druen.

Mer kunne beskrives av domkirkens utsmykning. Vi skal nøye oss med å nevne at våpenhuset har malerier av Anders R. Andersen, og det finnes også en rekke presteportretter. De tre kirkeklokkene er støpt i 1880 av J. Hermann i Memmingen.

Kirken hadde først et Rieger-orgel fra 1878 med 21 stemmer. Dagens orgel har 54 stemmer og ble bygget av Marcussen & Søn i 1964. I tillegg finnes et kisteorgel fra Ryde & Berg fra 2002. I januar 2011 ble det hevdet i lokalnyhetene på TV at hovedorgelet i Fredrikstad domkirke var så dårlig at man kviet seg for å invitere organister utenfra til å spille på det, og det skal ha blitt arrangert støttekonsert for å få gjort noe med orgelet. Denne skildringen gir imidlertid et noe annet inntrykk, uten at undertegnede vet om det egentlig har skjedd noen endring.

Omgivelser
I Kirkeparken står et krigsminnesmerke. Det er ikke gravlund her. Vestre gravlund er ved Fredrikstad stadion, på vei ut av byen (adresse: Teglverksveien 36). Opplysningsvesenets fond har et oppslag om bispeboligen, som ligger i Bjarne Aas gate, ikke langt unna bispedømmekontoret.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsborg stavkirke

Eidsborg stavkirke

Bakgrunn
Eidsborg stavkirke (Tokke kommune) er den mest avsidesliggende av Telemarks to gjenværende stavkirker — og den klart minste. Den ligger oppi høyden noen få kilometer nord for Dalen og Bandak, men høydeforskjellen er betydelig, og man må opp noen hårnålssvinger for å komme dit. Kirken er første gang nevnt i 1354, men den antas å ha blitt oppført på midten av 1200-tallet, og forkullede rester funnet under den tyder på at et annet bygg har stått på stedet før det igjen.

Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke

Litt bygningshistorie
Kirken har blitt gjort om på en rekke ganger i løpet av årene. Til å begynne med var den en relativt enkel langkirke med smalere kor. Så fikk den svalganger. På 1600-tallet ble innerveggene dekorert med veggmalerier. Kirken fikk takrytter i 1727 og ble forlenget mot øst i 1826. Nåværende kor ble oppført i laft i 1845, og samtidig ble kirken panelt innvendig og fikk nytt inventar. I 1920-årene var det så en restaurering der innvendig panel og en himling av nyere dato ble fjernet og 1600-tallets veggmalerier ble avdekket og fargerestaurert. Noe inventar ble også skiftet ut. Tak, vegger og stolper på skipet er sponkledd over det hele. På 2000-tallet er blant annet takkonstruksjonen reparert og takspon fra 1970-tallet skiftet ut. Ved undertegnedes fotografering våren 2011 var et område på sørsiden sperret av pga. arbeider.

Svalgang
Løve
Kapitél
Svalgang

Kirken i dag
Middelalderens stavkonstruksjon i skipet er noenlunne intakt, og svalgangen er delvis fra middelalderen. Kirken har i dag inngang i vest, men den skal opprinnelig ha hatt sørportal. Det skal også ha vært egen korinngang. Interiøret er altså preget av 1600-tallet. Veggmalerier på nordsiden viser de hellige tre konger og bryllupet i Kana’an (jf. Joh 2, 1–11), mens lignelsen om de de fem kloke og fem dårlige jomfruer (jf. Matt 25, 1–13) er illustrert på sørveggen. Dekor på tak og vegger i skipets forlengelse er tegnet av Arnstein Arneberg etter middelalderforbilder ved restaureringen. En middelalderstatue av st. Nikolas er nå i Kulturhistorisk museum, men kirken har fått en kopi i stedet. En rest fra middelalderen er krusifikset over korskillet, og to planker med Maria Magdalena og den hellige Margrete stammer fra Lårdal stavkirke, som ble revet på 1600-tallet.

Interiør i Eidsborg stavkirke
Kirkerom. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Ettterreformatorisk inventar
Inventaret ellers er nyere. Altertavlen illustrerer nattverdens innstiftelse, men vi ser bare Jesus, som holder et stykke brød (uhevet) i hånden og har et vinbeger foran seg. Bildet ble malt av Mikkel Mandt på 1840-tallet, og døpefonten (i tre) er fra samme periode. Prekestolen er fra restaureringen på 1920-tallet, men i gammel stil. Benkene er formodentlig også fra restaureringen. Ifølge kirkeleksikonet har stavkirken et orgelpositiv fra W.N. de Jongh i Lisse (Nederland) fra 1884 og to klokker fra Olsen Nauen. Det finnes en rekke interiørbilder på nettstedet Agderkultur.

Omgivelser, besøk
Stavkirken er åpen for turister i sommersesongen, og det er mulig å avtale omvisning også utenom sesongen. Kirken står på det høyeste punktet på den relativt kuperte kirkegården og har flott utsikt over Eidsborgtjønn, der man pleide å vaske Nikolas-statuen i et årlig rituale inntil den ble spart og så sendt til Oldsaksamlingen. Foran kirken er en minnebauta over eidsvollsmannen Talleiv Olavson Huvestad (flere stavemåter forekommer). Like oppi veien ligger Lårdal bygdetun (nå Vest-Telemark museum).

Minnesmerke over Talleiv Olavson Huvestad
Minnesmerke over Talleiv Olavson Huvestad
Nikolas fra Eidsborg

Sognestruktur
Eidsborg har felles sogn med Mo og Høydalsmo etter at det tidligere prestegjeldets fem sogneråd for noen år siden ble slått sammen til to.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kristiansand domkirke

Kristiansand domkirke
Bakgrunn
I middelalderen sognet Agder til Stavanger bispedømme. Det var ganske stort og omfattet — i tillegg til Rogaland og Agder, altså — Hallingdal, Valdres og deler av det som inntil 2020 var Hordaland. Etter reformasjonen gikk det muligens nedover med Stavanger, og det sies at kongen ønsket å styrke den relativt nylig grunnlagte byen Christianssand. Bispesetet ble i alle fall flyttet til sistnevnte by i 1682, og vi fikk altså Christianssands Stift. Så i 1925 ble Stavanger bispedømme (med et areal som samsvarer med Rogaland fylke) nyopprettet, og Valdres og Hallingdal tilhører i dag hhv. Hamar og Tunsberg bispedømme. Dagens navn, Agder og Telemark bispedømme, forteller hvilket område bispedømmet omfatter.

Tidligere kirker
Dagens domkirke i Kristiansand er fjerde kirke på stedet. Ved byens grunnleggelse ble det oppført en enkel trekirke som ble kalt Trefoldighetskirken. Etter flyttingen av bispesetet ble en domkirke av stein innviet i 1693 som Vor Frelsers kirke. Den brant allerede i 1734, og ny domkirke ble innviet i 1738. Denne brant i bybrannen natt til 18. oktober 1880, men enkelte inventargjenstander ble reddet ut. Det gjelder f.eks. altertavlens midtfelt (en nattverdsfremstilling skåret av Peter Rousel) og fire evangelistfigurer (skåret av Michal Rojel). Mens man ventet på ny kirke, ble Bedehuset brukt som interimskirke.

Kristiansand domkirke
Kristiansand domkirke

Dagens domkirke
Etter mye om og men ble det vedtatt å oppføre ny domkirke etter tegninger av Henrik Thrap-Meyer. Den ble innviet den 18. mars 1885 og er blant Norges største kirker. Det dreier seg om en nygotisk korskirke i tegl med tårn ved inngangen mot Torvet i øst, og altså med kor mot vest. Tårnet rager 70 meter til værs, og kirken er 60 meter lang. Antall sitteplasser oppgis til 1750 på Kirkesøk, mens Wikipedia opplyser at kirken i dag er godkjent for 1500 mennesker, og Domkirkens eget nettsted opererer med 1000. Opprinnelig skal kirken ha hatt 2029 sitteplasser og 1216 ståplasser.

Interiør
Innvendig har Domkirken gallerier over inngangen og i tverrarmene. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv, slik at det fremstår som et slags podium, og dette strekker seg litt utenfor vestre korsarm, noe som er en relativt nylig endring. Domkirken hadde opprinnelig ikke noe korskille, men da kirken ble restaurert av Arnstein Arneberg til femtiårsjubileet i 1935, hentet man frem gamle balustre som var reddet ut av gamlekirken og hadde ligget på lager, og bygget en korskranke. Denne er så fjernet ved utvidelsen av podiet. Det var også en ganske gjennomgripende restaurering av interiøret i 1959–60 under ledelse av Finn Krafft. Da ble det gjort om på endel av Arnebergs endringer.

Kor
Altertavle
Lukas og Johannes
Tomt orgelgalleri i 2011

Inventar
I begynnelsen var interiøret visstnok enkelt. Det store trekkplasteret var altertavlen med Eilif Peterssens bilde av Jesus og Emmausvandrerne (jf. Luk. 24).

Prekestolen har billedfelt med apostler laget av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg restaurerte kirker, her i 1934. Døpefonten i marmor ble reddet ut av den brennende kirken i 1880. Den sies å være fra 1825, mens domprost Thorbjørnsen sier at den ble gitt i gave til Domkirken i 1871. Dåpsfatet er av sølv. Domkirken har fire tyske kirkeklokker, støpt av nå nedlagte Hermann’sche Glockengießerei (Memmingen) og levert i 1885. Dessuten ble det i 1990 installert et klokkespill med 36 klokker fra Olsen Nauen. To evangelistfigurer står på hver side av korbuen, og i vinduene er det glassmalerier av Karl Kristiansen fra 1930. Det finnes kirketekstiler av Else Marie Jakobsen og Borgny Svalastog.

Alter
Prekestol
Døpefont
Midlertidig orgle i 2011

Domkirken hadde frem til 2011 et 55 stemmers Paul Ott-orgel fra 1966 (ifølge «Domposten», mens Wikipedia, som også har bilde, daterer det til 1972, og Norsk orgelregister daterer det til 1967). Dette er imidlertid demontert og sendt til Polen, der det formodentlig er satt i stand og tatt i bruk. I en overgangsperiode brukte domkirken et elektronisk orgel, men i 2013 ble det installert nye orgler fra Johannes Klais. Det ser ut til å dreie seg om to orgler: et 58 stemmers hovedorgel på østgalleriet og et ni stemmers orgel på nordgalleriet, det siste altså et slags kororgel. Pipeverket er montert i en en kopi av det orgelhuset arkitekt Thrap-Meyer opprinnelig tegnet til Domkirken, og det er malt etter samme system som altertavlen, slik at det passer inn innredningsmessig. Prosessen med montering av orgelet er dokumentert med mange bilder på Flickr. For øvrig ble elektronikken til klokkespillet ødelagt ved demonteringen av gamleorgelet, men nytt system er muligens levert idet dette leses.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved Domkirken. Sentrumsområdets hovedkirkegård er noen hundre meter lenger vest, ikke langt fra jernbanestasjonen. Bispeboligen ble solgt i 2012, og biskopen har siden fått en ny bispebolig. Kristiansand domkirke er åpen kirke og kan normalt besøkes på dagtid.

Kristiansand domkirke
Handel utenfor domkirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berger kirke

Berger kirke

Bakgrunn
Berger kirke i tidligere Svelvik kommune ligger et stykke sør for det tidligere kommunesenteret, på skrå over Drammensfjorden fra Holmsbu. Kirken ble tegnet av Schak Bull, oppført på grunnen til Berger gård og innviet den 7. juni 1895. Samme tegninger ble kort tid senere brukt ved byggingen av Ytre Arna kirke. Byggingen skjedde på en tid da Berger og Fossekleven fabrikker kom i drift (i dag er fabrikkene museum), og kirken ble finansiert av Jebsen-familien, som eide fabrikkene. Den var i privat eie frem til 1970, da den ble gitt vederlagsfritt som gave til Svelvik kommune etter at det hadde gått nedenom med fabrikkdriften.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av små sakristier samt vesttårn. Kirken har galleri i vest, og den har rundt 200 sitteplasser ifølge flere kilder som Kirkesøk, mens Svelvik kirkelige fellesråd opererer med 300. Kirken var svært enkelt utstyrt i begynnelsen (og ordet «tarvelig» ble brukt), men interiøret ble omfattende ombygget og pusset opp i 1948–49 under ledelse av Arnstein Arneberg i samarbeid med Axel Revold. Kirken ble gjenåpnet 18. september 1949. I de etterfølgende årene forfalt kirken noe, ettersom det gikk dårlig med fabrikkdriften, og vedlikeholdsutgiftene ble overtatt av kommunen. Senere er det meldt om gaver og oppussing. På begynnelsen av 2000-tallet ble kirken meldt å være i dårlig stand. Så ble det i 2006 meldt om bevilgninger til å gjøre noe med taket (og året etter ble det utlyst anbud i den forbindelse). I 2011 er det igjen flere hjertesukk om forfall ved kirke, kirkegård og bårehus (se f.eks. her og her), uten at undertegnede vet hva som er status i dag.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundtbuet, og både koret og skipet har tønnehvelv. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Som altertavle brukte man i begynnelsen et kors på fløyelsbakgrunn. Ny altertavle ble laget 1949 med tre bilder av Axel Revold som viser (fra venstre til høyre) Fristelsen, Oppstandelsen og Jesus som bærer korset. Bildene var laget noen år tidligere og var blitt utstilt i Kunstnerforbundet i 1946 til stor oppmerksomhet. Kritikkene ved den anledning var nokså blandet.

Den nåværende prekestolen ble tegnet av Arnstein Arneberg og utført av Anthon Røvik i 1948. Det står en lesepult like ved siden av. Døpefonten er også fra oppussingsperioden og har et dåpsfat gitt i gave fra skolebarna på Berger.

Kirken har et August Nielsen-orgel fra 1895 som ble restaurert av Venheim i 1985. De to kirkeklokkene er fra Barwell Founder i Birmingham, og er på alder med kirken.

Kirkegård
Kirkegården ble tatt i bruk tidligere enn tiltenkt, da datteren til fabrikkeier Jürg Jebsen døde et par måneder før kirken ble innviet. Tillatelse ble gitt fra biskopen, og hun ble begravet ved kirken den 19. mars 1895, mens den offisielle jordfestelsen skjedde den 23. juni. Arkitekten N.P. Nilsen tegnet gravkapell til kirkegården i 1919, men etter saksbehandling og godkjennelse skjedde det ikke noe mer. Først i 1980 ble det laget tegninger til bårehus. Etter at midler var bevilget og tegninger revidert, ble bårehuset oppført og innviet den 27. mars 1989.

Berger kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slagen kirke

Slagen kirke

Bakgrunn
Slagen kirke er bare et drøyt århundre gammel, men kirkestedet er fra tidligkristen tid. Bøhaugen eller Klokkeråsen ligger i et område med fem gamle gravhauger, og kirken har en dominerende utsikt over den omkringliggende Slagendalen. Oseberg («Æsenes borg»?) er like i nærheten.

Tidligere kirke
Slagen gamle kirke var en langkirke i stein som var viet til Botolv. Den ble første gang nevnt i 1315, men var ellers av en type som ble bygget fra ca. 1150 og et drøyt århundre fremover. Det fremgår ikke av litteraturen hvorvidt den avløste en eldre trekirke. Man antar at selve skipet var den eldste delen, mens koret og vesttårnet kom til senere. Kirken skal ha vært bortimot falleferdig i 1823, og greven — som eide kirken på den tiden — skal ha latt et nytt tårn bygge i 1830. Likevel var det problemer med det allerede i 1847. Korbue og vinduer ble utvidet i 1857, da kirken gjennomgikk en større reparasjon. Ved samme anledning ble kirkens gamle alterskap — et triptykon som gjerne kalles Ursulaskapet — overført til Oldsaksamlingen og erstattet med en ny altertavle i kirken. Denne hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Jacobus van Koningsveld i 1857 etter et eldre bilde av en K. de Crayer (muligens Caspar de Crayer).

Denne kirken brant ned til grunnen søndag 11. september 1898 i en brann som startet i gården ved siden av. Altertavlen, døpefonten, kirkesølv og noe annet inventar ble reddet ut. Etter brannen var det en viss diskusjon om hvorvidt kirken skulle gjenoppbygges på samme sted eller et annet og mer sentralt sted i bygda. Til å begynne med så det ut til at det sistnevnte ville skje, men man endte opp med samme tomt. Tomt og rester etter kirken ble for øvrig overført fra grevskapet til menigheten etter brannen. Ny kirke ble tegnet av Halfdan Berle og innviet den 29. mars 1901.

Slagen kirke
Slagen kirke
Slagen kirke

Dagens kirkebygg
Slagen kirke er en langkirke i teglstein (med endel kalkede flater) med ca. 500 sitteplasser. Kirken har tvillingtårn på hver side av inngangen i vest, og det polygonalt avsluttede koret i øst er omgitt av to små sakristier. Stilen er åpenbart middelalderinspiret med rundbuede dør- og vindusåpninger. Man får også assosiasjoner til «mock tudor». Kirken ble omfattende restaurert i 1955–56 (gjenåpning 30. september) etter planer av Arnstein Arneberg og med Henrik Sørensen som kunstnerisk konsulent. Kirken fikk en ordentlig ansiktsløftning innvendig, og sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er fra den tid.

Kåre Øijord malte freskomalerier på fondveggen i koret. Det er en rekke bilder, hvorav det store i midten viser nattverden. Det sies at en rekke lokale folk fra den tiden kunne gjenkjennes i bildene, da de stod modell.

Inventar
Til å begynne med brukte man alterbildet fra gamlekirken, men det henger nå på skipets østvegg nord (til venstre) for korbuen. Altertavlen fra 1956 skal være skåret av Asbjørn Busterud og Nils Wangensteen, mens bildene, som viser Jesus og de fire evangelistene, er malt av Øijord.

Den opprinnelige prekestolen hadde bilder av Jesus og evangelistene, malt av Nils Gude og Olaf Krohn. Prekestolen fra 1956 ble tegnet av Arneberg og utført av Anthon Røvik og Asbjørn Busterud. Den har motiver fra lignelsen om såmannen, og den har himling.

Døpefonten står stilmessig til prekestolen. Orgelgalleriets brystning er skåret av Røvik og har figurer av Augustin, Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. Over korbuen er det malt en kalvariegruppe med et par engler av Anders Andersen, som også malte takdekor.

Kirkens første orgel kom fra Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er også opprinnelig et Jørgensen-orgel — fra 1973. Det ble omintonert i 1978 av Paul Ott og utvidet og omintonert av Ryde & Berg i 1988. De to kirkeklokkene er på alder med kirken og kommer fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig relativt liten, men er blitt utvidet etterhvert, også til den andre siden av veien. Der ble det innviet et gravkapell 1. desember 1940. Tidlig på 1970-tallet ble et tredje område enda litt lenger vest nedi skråningen tatt i bruk. Et minnesmerke over ofre i den annen verdenskrig er ved oppkjørselen på nordsiden (fra skolen). Monumentet er laget av Carl E. Paulsen og ble avduket den 18. november 1951.

Slagen kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndre Slagen kirke

Søndre Slagen kirke

Søndre Slagen kirke i Tønsberg kommune er en slags moderne, men middelalderinspirert murkirke som ble tegnet av Olav Stoud Platou i Arnestein Arnebergs arkitektfirma (noen år etter Arnebergs død). Kirken sies å ha vært planlagt fra 1968 og ble innviet av biskopen den 12. oktober 1972. Bygningskomplekset, som ligger litt skjult bak trær i utkant av den store kirkegården, er formet omtrent som en speilvendt L. Selve kirkedelen er en langkirke med et slags tredelt saltak som er relativt dominerende. Ytterveggene er pusset (ev. kalket), og taksteinene ser ut til å være av tegl. I byggets menighetsfløy er det en sal, kjellerstue, søndagskolerom og tilfluktsrom. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 sitteplasser. Det skal også være plass til 250 i tilstøtende sal. Kirkerommet har galleri.

Søndre Slagen kirke
Søndre Slagen kirke
Støpul

Altertavlen er et stort billedteppe (35 kvadratmeter) av Else Marie Jakobsen fra 1979. Det har tittelen «Fra tornekrone til seierskrone» og er analysert i denne avhandlingen. Jakobsens alterteppe erstattet i sin tid et gaffelformet kors. Prekestol og døpefont er begge på alder med kirken og tegnet av arkitekten. Det er et rundt vindu over vestinngangen og et trekantet på østveggen. Det siste omtales gjerne som «Guds øye». I kjelleren er et alterskap med ikoner malt av Hæge Aasmundtveit, visstnok for barna, med bilder fra Jesu liv.

Orgelet står på vestgalleriet. Det er bygget av Brødrene Torkildsen — opprinnelig i 1974 med ti stemmer, men utvidet av samme firma til 33 stemmer i 1985. Kirken har tre kirkeklokker fra Olsen Nauen. De er fra 1967, 1975 og 1989. Kirken brukes også til konserter (og det har også vært fremført opera der).

Det er som nevnt relativt stor kirkegård ved Søndre Slagen. På den andre siden av kirkegårdsveien foran kirken står en støpul med nevnte klokker, og litt bortenfor står det som må antas å være et redskapshus, og som er tilpasset kirkens stil.

Sognet omfatter også Husøy og Vallø kirker.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullensaker kirke

Ullensaker kirke

Bakgrunn
Ingen som har kjørt E6 forbi Kløfta sørover noen ganger, kan ha unngått å legge merke til denne kirken, som ruver i landskapet øst for Kløfta. Den kalles iblant Romeriksdomen, og den er den fjerde kirken i en rekke som har vært hovedkirke for et større område siden 1100-tallet.

Tidligere kirker
Den første kirken, fra ca. 1190, lå omtrent 200 meter lenger nordøst. Den ble anlagt ved prestegården Ullinshof, åpenbart med navn etter et førkristent kultsted. Det meste av denne steinkirken ble tatt av et leirras rundt 1490, men fire dørringer og noe annet inventar i dørenden ble berget. I ca. 1525 ble det reist en enkel stavkirke på det nåværende kirkestedet. Det later til at navnet på kirkestedet ble endret til Ullensaker ved den anledning. Kanskje var det gamle navnet for åpenbart hedensk, skjønt det norrøne gudenavnet Ull ble jo med videre på ferden. Stavkirken ble etterhvert (ca. 1650) utvidet til korskirke, visstnok med form svært lik Ringebu stavkirke.

Ullensaker kirke 3
Ullensakers tredje kirke, som brant i 1952. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no.

I 1768 ble den revet og erstattet med nok en trekirke, en hvitmalt tømmerkirke. Denne ble truffet av lynet og brant opp (eller ned) den 16. juni 1952, men mye av det verdifulle inventaret fra de tidligere kirkene ble reddet.

Vestfra
Østfra

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble innviet den 12. oktober 1958, og vi har å gjøre med en av etterkrigstidens mer ambisiøse og storslåtte kirker. Arkitekter er Arnstein Arneberg og Per Solemslie. Har jeg forstått riktig, er sistnevnte ansvarlig for det innvendige kirkerommet. Kirken er en blanding av gammelt og moderne. Den er bygget i armert betong og har eksempler på funksjonalitet og bekvemmeligheter som vi ellers finner i arbeidskirker, og som var noe relativt nytt på den tiden (kirkerom, menighetssal og bårerom er under samme tak, og det er nedsenkbare vegger). Ellers har kirken altså en rekke gamle gjenstander, og det er brukt gamle symboler og ikonografi i utsmykningen. Kirken har 650 sitteplasser, og kirkegjengerne ønskes velkommen av erkeengelen Mikael, som ruver i statueform (laget av Ragnhild Butenschøn) over inngangen.

Himling
Takhimlingen er illustrert av Alf Rolfsen.

Interiør
Takhvelvingen i kirkerommet er parabelformet, noe som kan virke overraskende når man ser byggets ytre form, men som Arneberg har brukt flere ganger. Kirkerommet er nær sagt gjennomillustrert av Alf Rolfen. Ikke minst er takhvelvingen, skipets østvegg og korveggen bak alteret dekket av illustrasjoner og mønstre med en symbolbruk som det ville gå for langt å beskrive i detalj her. Det står mer om dette i Norges kirker og i et hefte som er tilgjengelig i kirken (se litteraturliste).

Altertavle
Prekestol
Prekestol i gamlekirken
Vestportal
Dør i gamlekirken

Inventar
Altertavle, prekestol og døpefont (samt noe annet inventar) ble altså reddet ut av den brennende kirken. Altertavlen ble skåret av billedhuggeren Johan Reinholdt i Christiania i 1633 (bestilt av sogneprest Truls Nilsen). Den har trekk fra renessanse og barokk, og har flere felt som illustrerer forskjellige evangeliesteder, med nattverden i det store sentralfeltet.

Matteus på prekestolen
Markus på prekestolen
Kristus på prekestolen
Lukas på prekestolen
Johannes på prekestolen

Prekestolen, fra 1649, ble gitt i gave til kirken av sogneprest Kjeld Stub, som for øvrig døde på den under sin preken 1. påskedag i 1663. Den er i renessansestil og har fem felt som avbilder evangelistene og Kristus. Prekestolens himling gikk med i brannen i 1952. Døpefonten er i kleberstein fra Gudbrandsdalen, og er fra midten av 1100-tallet, i likhet med en rekke andre sådanne. Orgelet ser ut til å være bygget av J.H. Jørgensen. En middelalderklokke som hang i en egen støpul, ble reddet i brannen og er nå å finne i våpenhuset. To klokker ble støpt av Olsen Nauen i 1957, og en ny klokke fra samme sted kom på plass til femtiårsjubileet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og prestegården ligger sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mogreina kirke

Mogreina kirke

Bakgrunn
De som er gamle nok til å ha kjørt E6 på Øvre Romerike før den fikk dagens trasé, vil ha kjørt på det som nå er fylkesvei 1551, forbi Hersjøen og Mogreina. Kirken ligger langs denne veien på østsiden av sjøen, med litt skog imellom. Opprinnelig var kirken kapell under Hovin, men den har nå status som sognekirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre som ble innviet den 12. juli 1912. Den er oppført på gården Nordheims grunn, i hovedsak for private midler. Kirken ble tegnet av arkitekt Ole Stein, og byggmester var Karl Olsrud. Orienteringen er fra sør til nord, altså med kor i nord, og kirken har rektangulært skip, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og et tårn ved inngangen i sør som er trukket litt inn i gavlen. Antallet sitteplasser er 150, ifølge Kirkesøk, skjønt kirkeleksikonet sier 110.

Interiør
I 1958 fikk kirken nytt orgel som ble bygget av J.H. Jørgensen og har 13 stemmer. I den forbindelse ble det besluttet å gjøre noen bygningsmessige endringer, og ansvarlig for dette var arkitektfirmaet Arnstein Arneberg. Opprinnelig var koret kvadratisk og hadde et stort, tredelt vindu i fondveggen. Denne veggen ble revet og koret forlenget, innvendige vegger ble kledd med plater og malt mm. Orgelgalleriet ble malt av Anders Andersen, og på galleribrystningen er det to utskårne figurer som forestiller M.B. Landstad og L.M. Lindeman.

Inventar
Mye av inventaret er fra 1961, men altertavlen er nyere. Den ble skåret av sogneprest Tormod Rostad og viser nattverden flankert av Moses og Aron. Tavlen ble innviet i 1975, og det var Rostad selv som forrettet. Opprinnelig stod det ifølge Norges kirker et trekors på alteret med innskriften «Jeg er den gode hyrde». Etter 1961 (og før 1975) er det snakk om et trekors med metallkrusifiks. På korbjelken er en kalvariegruppe (den korsfestede Kristus med Maria og Johannes), og på sidene er det treskulpturer av Peter og Paulus. Prekestolen er relativt enkel og står til høyre i koråpningen. Døpefonten ble beholdt fra før endringene. Den er båret av fire søyler og bærer innskriften «Lader de smaa børn komme til mig». Kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1912.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og litt nord for kirken står et gravkapell med samme orientering som kirken. Det ble innviet i 1937. Det er siden utvidet og innredet til menighetshus med innvielse i 1986. Det er bårerom i kjelleren under dåpssakristiet.

Annet
Mogreina kirke feiret hundreåsjubileum i 2012. I den anledning ble kirken pusset opp, og det ble ugitt jubileumsbok.

Mogreina kirke
Årstall over vinduet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden