Stikkord: Bærum

Jar kirke

Jar kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Jar kirke er en arbeidskirke i tegl som opprinnelig ble tegnet av Dagfinn Morseth, Mads Wiel Gedde og Peer Qvam. De vant en arkitekturkonkurranse i 1938. På grunn av krig og byggerestriksjoner ble ikke arbeidet påbegynt før i 1958 — under ledelse av Qvam (som ellers er spesielt kjent for å ha tegnet T-banestasjoner i Oslo) og med ingeniør Øyolv Borgersrud som hovedentreprenør.

Kirken ble innviet den 26. mars 1961. Den har et langstrakt kirkerom som virker rektangulært, men i prinsippet er sekskantet, siden gavlene er knekket ut, og høyt og bratt saltak. Gavlveggene i endene samt de lave langveggene har upusset gul tegl utvendig og pussede flater innvendig. Kirken har inngang i øst, og den vestlige delen er forbundet med en lav fløy med menighetssal. Kirken har 460 plasser. Utenfor østinngangen er en klokkestøpul.

Interiør og inventar
Kirken er innredet etter tegninger av Peer Qvam. Alterbildet henger et stykke opp på korveggen bak alteret. Det beskrives iblant som en glassmosaikk, men er ifølge Norsk biografik leksikon laget av bladgull og smalto på jern. Kunstneren er Sigurd Winge, og motivet er Kristi lidende ansikt og Veronikas svetteduk. Inventaret er for øvrig skildret i Norges kirker, som også avbilder prekestolen, døpefonten og orgelet. Sistnevnte er et 36 stemmers Marcussen-orgel fra 1983 som avløste et Jørgensen-orgel fra da kirken var ny. Ifølge kirkeleksikonet skal Veslemøy Nystedt Stoltenberg ha malt et glassmaleri i et kapell her i 1991. De to klokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkegård mm.
Jar kirke feiret femtiårsjubileum i 2011. Det er ikke kirkegård her. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Inngang i øst

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høvik kirke

Høvik kirke

Bakgrunn
Høvik kirke er et landemerke der den kneiser på en fjellknaus ved E18 sør for Oslo. Det er en nygotisk korskirke i tegl med svært karakteristiske gavler og asymmetrisk plassert tårn. Antallet sitteplasser er ca. 500. Kirken ble tegnet av Johannes Henrik Nissen, grunnstein ble nedlagt høsten 1895, og bygget ble innviet den 31. mars 1898.

Kirkebygg
Orienteringen er fra sørvest mot nordøst, og kirken har ganske kompakt form og korte korsarmer. Det er rom for dåpsbarn og konfirmanter på sørsiden av koret, mens tårnet står på nordsiden, noe som kan få en til å tro at det er inngang i (nord)øst. Det er sakristi i tårnfoten og et trappebygg på utsiden av tårnet. Ved inngangen i (sør)vest er det våpenhus. Utvendig er kirken visuelt dominert av gavler, tårn og vinduer.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgel på vestgalleriet. Korets gulv er hevet et trinn eller to over skipets gulv, og koret i nordøst er rett avsluttet og har vinduer med glassmalerier fra 1897, muligens tyske: Under en medaljong med en engel (visstnok Mikael) er to medaljonger med Moses som mottar lovtavlene, og Abrahams offer. Nederst er fire spissbuede vinduer med evangelistene, hvorav Johannes har en bok med brokker på tysk. Alt dette fungerer som alterbilde, og for øvrig har kirken glassmalerier formgitt av Rolf Klemetsrud i flere omganger. Disse er skildret i «Norges kirker».

Prekestolen (i korets sørkant, dvs. til høyre) er av eik og har fem fag med fyllinger uten bilder. Døpefonten (nord/til venstre for koråpningen) er også av eik. Den har åttekantet kum og skaft av fire søyler.

Det opprinnelige orgelet ble levert av August Nielsen. Det ble erstattet med et Jørgensen-orgel i 1922. Dette ble i sin tur erstattet med et orgel fra Bruno Christensen i 1988. Kirken har to klokker fra C. Albert Bierling i Dresden.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Vestgavl
Vestportal
Østfra
Østvindu

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Helgerud kirke

Helgerud kirke

Bakgrunn
Den 1. januar 1976 ble Vestre Bærum menighet delt i tre: Tanum, Bryn og Helgerud. Helgerud menighet hadde ikke eget kirkebygg, men fikk i første omgang tildelt Sandvika kirke (som nå huser Pinsekirken) som interimskirke mens ny kirke ble planlagt og oppført. Den ble tegnet av Harald Hille og innviet i mars 1982.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke i rød tegl. Den har ifølge Kirkesøk 575 sitteplasser (fomodentlig inkludert menighetssal). I husets underetasje er det barne- og ungdomsavdeling og barnehage, og bygget huser ellers kirkestue, kjøkken, sakristi samt et lite kapell i tårnfoten. Det er en separat kontoravdeling.

Interiør og inventar
Korområdet er på et lite podium hevet et par trinn over resten av kirkegulvet. Alterbildet har form av teppe formgitt av Håkon Stenstadvold og vevet av Synnøve Thorne. Prekestolen ser ut til å være av tegl. Døpefonten i marmor er formgitt av arkitekten. Kirkerommet er møblert med vanlige stoler. Iver Kleive er kantor her, og kirken og orgelet (bygget av Eystein Gangfløt) er mye brukt til konserter og plateinnspillinger. Det sies imidlertid at kirken ikke er så populær til brylluper.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Kommunen henviser i prinsippet til Bryn kirkegård, men siden den er full, må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haslumseter kapell

Haslumseter kapell

Haslumseter kapell er et laftet sportskapell i Bærumsmarka, en knapp kilometer nord for Brunkollen. Kapellet ble tegnet av Magnus Poulsson og oppført posthumt med sønnen Anton som utførende arkitekt. Det har ca. 150 sitteplasser i kirkerommet og 100 i en peisestue. Altertavlen ble laget av Håkon Stenstadvold. Klokketårnet rager 17 meter over bakken, og det er manuell ringing.

Stedet er et populært turmål med servering og overnattingsmuligheter. Det står mer på kapellets eget nettsted. Det er ikke kirkegård her.

Andre kilder:

Haslumseter kapell

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haslum kirke

Haslum kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Haslum kirke er en av Bærums to middelalderkirker (den andre er Tanum kirke i Bærum vest). Denne korskirken i stein er opprinnelig fra ca. 1190 og har i dag ca. 240 sitteplasser. I middelalderen bodde presten på Haslum gård, vest for kirken. Kirken endte i 1850 opp på kommunale hender. Den hadde allerede i middelalderen gjennomgått endringer og blitt utbygget fra langkirke til korskirke. Det sies også at kirken hadde en rekke altre i gamle dager — 13 ifølge Norges kirker.

I 1853 ble det gjennomført en betydelig ombygging planlagt av P.H. Holtermann og ledet av murmester J.F. Lühr. Blant annet ble det gamle steinkoret erstattet med et teglkor og fikk sakristi i øst. Korbue, portaler og vinduer ble murt om og innredningen fornyet. Det gamle våpenhuset ble byttet ut. Korsarmene fikk gallerier, men disse ble fjernet i 1927. Kirken ble restaurert i 1924-27. Da fikk himlingene over koret og orgelet de maleriene vi ser i dag. Skipets murer på hver side av tverrarmene er overlevninger fra den opprinnelige kirken.

Mot koret
Mot koret. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Dagens inventar er avbildet og beskrevet i «Norges kirker». Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang. Selve alteret i naturstein er fra 1927. Altertavlen ble snekret i 1631. Stafferingen er fra 1640. Den var overmalt og ble avdekket igjen av Domenico Erdmann, men noe rokokkodekor er beholdt. I midten er det to bilder hvorav det største viser korsfestelsen.

Altertavle
Prekestol
Døpefonter

Prekestolen med 4 1/2 fag er i tidlig renessansestil. Stafferingen er fra 1642, igjen overmalt i rokokko og avdekket av Erdmann. «Norges kirker» avbilder to døpefonter, hvorav den ene bare er et middelalderfragment i blågrå kalkstein anbragt på en steinblokk i et hjørne og ikke i bruk som døpefont. Kummen i den andre, som formodentlig er i bruk, er plassert på en barnefigur laget ved restaureringen etter forbilde fra Tanum. Et dåpshus ble fjernet i 1853.

Orgelgalleri
Orgelgalleri. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Kirken hadde tidligere et orgel bygget av Eberhard Friedrich Walcker i 1925, men 23. mars 2012 ble det innviet et nytt orgel fra Marcussen. De to kirkeklokkene er fra ca. 1250 og 1755. Ytterligere detaljer er å finne i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som har vært kraftig utvidet gjennom årene, ikke minst i nord og øst. Den henger nå sammen med det anlegget som utgjøres av Haslum krematorium, og som strekker seg opp til rundkjøringen mellom Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei. Vest for kirken, altså foran hovedinngangen mot Kirkeveien, er en murt portalbue, og lenger vest (om jeg har forstått rett) stod det en gang i tiden en stallbygning. På kirkebakken sør for kirken har det stått hestegrinder. På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, utsmykket innvendig i 1934 av Herman Willoch. Kirkegårdsanlegget har både kistegraver (til dels med praktfulle gravminner) og urnegraver, og det finnes også et muslimsk gravfelt. Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei.

Haslum kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eiksmarka kirke

Eiksmarka kirke

Bakgrunn, tidligere kirkebygg
Grinilund kirke på Eiksmarka i Bærum var en arbeidskirke som ble revet og nyoppført og nå heter Eiksmarka kirke. Arkitekt for den opprinnelige kirken (i betong og tre) var Jahn H. Jahnsen hos kommunearkitekten i Bærum. Denne kirken ble i stor grad oppført med gavefinansiering og dugnadsinnsats og innviet i 1959. Antallet sitteplasser var ifølge kirkeleksikonet 286. Bygget huset også et par møterom, hobbyrom, kjøkken og kontor. Kirken lå i begynnelsen under Haslum sogn, men fikk etter et par oppdelinger eget sogn fra 1974.

Grinilund kirke
Grinilund kirke
Grinilund kirke

«Norsk kirkeleksikon» og en tidligere versjon av menighetens nettsted forteller følgende om inventaret: Alterutstyr og prekestol (som i likhet med døpefonten er fra 1959) var skåret av snekkermester Fossum på Bekkestua etter tegninger av Maria Vigeland. Alteret hadde et trekors på hvit mur med tre kornaks og vinranker. Døpefonten bestod av en enkel trefot med dåpsfat. Kirken hadde opprinnelig harmonium, men fikk i 1968 et orgel fra Vestre orgelfabrikk. Dette ble på slutten av 1990-tallet rapportert å være i dårlig stand, og i 2013 ble det sagt at nytt digitalorgel ville komme til nyåpningen, som da var planlagt til jul. Nyåpningen ble noe utsatt (se nedenfor), men det later til at kirken har et digitalorgel av typen Johannus Monarke (beskrevet mer detaljert på nederlandsk her).

Kirketomt
Et frittstående klokketårn (støpul) ble oppført i 1979. I støpulen er det to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

6. september 2009, på dagen 50 år etter kirkens innvielse, ble det innviet et steinalter på kirketomten, også det bygget på dugnad og tilsynelatende tenkt som et kontinuerlig prosjekt.

Nytt kirkebygg
Kirkebygget var etterhvert i dårlig stand, og rehabilitering ble planlagt og finansiert. I 2012 ble kirken utsmykket med grafitti, og det ble feiret julegudstjenester i de uvante omgivelsene. Så ble kirkesalen revet og ny kirkesal oppført, mens det ser ut til at deler av bygningskomplekset er beholdt, men restaurert. Det nye kirkebygget er tegnet av Terje Grønmo, og enteprisen er ved Haandverkerne. Innvielsesgudstjeneste fant sted den 23. mars 2014 ledet av fungerende biskop Trond Bakkevig. Kirken har til sammen 340 sitteplasser, ifølge menighetsbladet.

Bygget er kledd med sibirsk lerk utvendig, og innvendig er det mye lyst treverk samt glassflater og enkelte teglflater. Et kors i fondveggen dannes av glassflater som slipper lys inn. Altertavlen av treverk, finer, akryl og bladgull ble laget av Tor Lindrupsen i 2016. Kirken har et 32 stemmers digitalorgel av merket Johannus Monarke Bach Invention. Undertegnede har ikke full oversikt over resten av inventaret ennå, men det kan se ut til at døpefonten består den av et stativ med fat som er lett å frakte rundt i kirkesalen etter behov.

Navneskifte
Den 1. desember 2018 skiftet kirken navn fra Grinilund kirke til Eiksmarka kirke.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Steinsskogen gravlund benyttes.

Annet
Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.

Grinilund kirke 2
Grinilund kirke 4
Grinilund kirke 3

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bærum frikirke

Bærum frikirke

Bærum frikirke i Skogveien på Stabekk er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Den huser en relativt ny frikirkemenighet, stiftet i 1987. Ifølge en tidligere informasjonsside på menighetens nettsted teller menigheten ca. 250 medlemmer med stort og smått. Det står ellers litt om menigheten på nettstedet. Huset er ifølge et tidligere oppslag i Budstikkas Asker og Bærum-leksikon et tidligere ungdomshus som ble kjøpt av menigheten i 1997. Det ble oppført i 1928 for Østre Bærum kristelige forening.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bryn kirke

Bryn kirk

Bakgrunn
Bryn kirke avløste egentlig Tanum kirke (fra tidlig på 1100-tallet), som stod ubrukt noen år etter at Bryn kirke var bygget. Opprinnelig ble arkitekt P.H. Holtermann på 1850-tallet bedt om å komme med forslag til istandsetting av Tanum kirke. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å plassere den nye kirken mer sentralt — nær Bærums Verk, ved Bryn, rett ved det som nå er Rykkinn, ca. 4 km nord for Sandvika. Grunnmur ble lagt i 1859, og etter noe om og men ble kirken innviet den 28. juni 1861. Den var da anneks til Asker kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl. Stilen kalles gjerne nyromansk. Den minner en god del om andre kirker av Holtermann, f.eks. Nes kirke ved Vormsund, og om den kirkestilen vi kaller nygotisk i Norge, som for øvrig var samtidig. Men vinduene har naturligvis rundbuer, ikke spissbuer. Antallet sitteplasser er ca. 400. Kirken var populær fra første stund. Man var imponert og stolt.

Inventar
Inventaret ble dels nyinnkjøpt, dels gitt som gaver og dels overført fra Tanum kirke. En god del er endret opp gjennom årene. Første endringsbølge var på 1910-tallet, da Emanuel Vigeland blant annet malte glassmalerier og ordnet med fornyelse av alter, altertavle og prekestol. Noen birom kom til ved koret i øst i 1922. Kirken ble ellers omfattende restaurert i 1959-61 under ledelse av arkitekt Finn Bryn. Spiret ble reparert i 2007-2008.

Alteret i eik er skåret av Emanuel Vigeland. Det avbilder kornnek og fuglemotiver. Også altertavlen er skåret av Vigeland. Den viser korsfestelsen omgitt av ranker, evangelistsymboler og alfa og omega. To engler på toppen sies å ha blitt fjernet i 1961, men er satt inn igjen, som bildet hos Wikimedia Commons viser. En tidligere altertavle av Christen Brun er overført til gravkapellet.

Vigeland har som antydet også skåret prekestolen, og han står bak glassmalerier i fem korvinduer. Disse omtales gjerne som Mariavinduet, Kristusvinduet, Den triumferende Kristus, Martyrvinduet og Gjenkomstvinduet. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet, kalkformet font i furu, som skal være stablet bort på loftet, og en steinfont med rund sokkel fra 1961 av Finn Bryn, som er den som brukes.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1901 skal ha blitt erstattet med et nytt, elektrisk orgel med 20 stemmer i 1961. Dagens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Robert Gustavsson i 1984. Ifølge kirkeleksikonet har kirken tre klokker; «Norges kirker» omtaler to, som tidfestes til 1860 og 1946, begge fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. «Norges kirker» omtaler inventaret i større detalj.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell (tegnet av Olaf Boye), også det i tegl, oppført i 1907. Det ble pusset opp i 1933 (etter planer av Domenico Erdmann) og 1956. Det finnes også et krigsminnesmerke. Kirkegården er omtalt hos Bærum kommune. Den betjener i prinsippet også menighetene Helgerud og Lommedalen — om det ikke hadde vært at den er full. Dermed må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.

Bryn kirke feiret 150-årsjubileum i 2011, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Østfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden