Et nettsted om norske kirkebygg
Betesda Heddal ligger langs E134 et lite stykke øst for Heddal stavkirke. Huset er tilholdssted for en pinsemenighet som ifølge en tidligere side på pinsebevegelsens nettsted har 207 medlemmer og 107 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Menigheten driver også barnehage.
Byrknesøyna er helt sørvest i Gulen kommune, like nord for Austrheim i Nordhordland. Byrknesøy kapell er i tettstedet Byrknes. Det er etter alle solemerker et ombygget bedehus, men ser ikke ut til å omtales som bedehuskapell, slik mange av disse byggene rundt på landsbygda gjør. Derimot sies det at folk lokalt omtaler det som «bedehuset», etter det som var oppført i 1911.
Kapellet ble tegnet av Johan Tveit, oppført av byggmestrene Odd Ånneland og Marchall Unneland og vigslet den 26. mai 1972. Bygget er T-formet og sies å ha 250 sitteplasser. I tillegg til kirkesal finnes blant annet menighetssal og kjøkken (se Wikipedia-oppslaget om kapellet).
Altertavlen er malt av Vilhelm Bjørknes i 1911. Bildet viser Kristus som står på jordkloden og er omgitt av skyer. Teksten under bildet lyder: «Kom til meg alle!», åpenbart et sitat fra Matt 11, 28. Prekestolen og døpefonten (sistnevnte laget av Karl Berthelsen) er fra 1972. Kapellet sies å ha overtatt et harmonium fra Mjømna kirke i 1960-årene. Det skal finnes to kirkeklokker, den ene udatert, den andre fra 1979 og til minne om et skipsforlis.
Det er ikke kirkegård på stedet.
Kilder og videre lesning:
Vadheim bedehuskapell (i Høyanger kommune) ble oppført som bedehus i 1914 av byggmester Andreas Vattekar, som også tegnet det. Rundt 1950 begynte en runde med oppussing og istandsetting, og den 31. januar 1954 ble bedehuset vigslet til kirkelig bruk. Det er fortsatt i privat eie, men brukes som kapell i Kyrkjebø sogn.
Det dreier seg om en langkirke i tre med 130 sitteplasser. Bygget gjennomgikk en ny oppussingsrunde i 1990-årene, og tårnet (eller takrytteren) er fra 1998. Innvendig er korpartiet hevet et par trinn over resten av kirkerommet, som et podium. Mye av inventaret er fra 1954.
Altertavlen er malt av Wilhelm Bjørknes og viser Jesus i bønn i Getsemane. Bildet er malt i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann. Også prekestolen er fra 1954. Døpefonten er sekskantet. Kirkeklokken er fra 1998, og orgelet er fra 1997, bygget av nederlandske Klop.
Det er ikke kirkegård ved kapellet. Gravplassen på Vadheim er ca. 700 meter oppover Tangevegen langs Hovlandselva.
Kilder og videre lesning:
På Feviktoppen (i Grimstad kommune) oppførte man bedehuset Bethel i 1882, og selv om dette siden er avløst av dagens Fevik kirke, ble det feiret hundreårsjubileum den 3. oktober 1982. Utover 1960-tallet ble bedehuset ansett å være for lite, og det ble arbeidet for nybygg. Fevik arbeidskirke ble tegnet av arkitekt Lindefjell og oppført i 1975–1976 under byggmester Knut Askeland, for en stor del på dugnad. Det gamle bedehuset (som ligger like oppi veien fra kirken) ble overdratt til pinsemenigheten Zion Fevik.
Arbeidskirken ble innviet av biskopen den 3. oktober 1976. Den var i begynnelsen eid av en egen forening, og en stund var det også samarbeid med Den evangelisk-lutherske frikirke, men kirken ble i 2005 overdratt til Fjære menighet og tok navnet Fevik kirke. Bygget huset i sin tid også barnehage (det gjør det fortsatt), helsestasjon, postkontor og bank — som leide lokaler og dermed bidro til finansieringen. Det står mye om kirkens historie på dette nettstedet. Som man kan se, har bygget endret farge og utseende noe gjennom tidene. På et bilde i kirkeleksikonet (som kaller det Fevik bedehus) står det «ARBEIDSKIRKEN» med store bokstaver over inngangspartiet. Kirken sies å ha rundt 100 sitteplasser. Altertavlen er et billedteppe av Else Marie Jakobsen (se et par bilder her). Kirken brukes mye til kulturarrangementer.
Det arbeides åpenbart for at Fevik skal utskilles som eget sogn, og for at Fevik gård skal erverves med sikte på å oppføre nytt kirkebygg og anlegge kirkegård. Dette ser ut til å vekke blandede reaksjoner lokalt, uten at undertegnede vet hvor saken står. Interesserte bør følge med i lokalpressen.
Lokalhistoriewiki har et fyldig oppslag om arbeidskirken.
Andre kilder:
Bakgrunn
Det var et kapell ved gården Huseby i middelalderen, men det kom ut av bruk ved reformasjonen og ble trolig revet tidlig på 1600-tallet. Så var det kirkeløst i nederste del av Lier kommune i 300 år, før det ble samlet inn penger og oppført et bedehus med navnet Betel på Linnesstranda. Gården Linnes tilhørte i sin tid Jens Nilssøn.
Betel bedehus ble innviet den 17. september 1905. Bygget ble vigslet til kirkelig bruk 3. juledag 1923 etter at blant annet alter og døpefont var kommet på plass. Betelnavnet ble imidlertid beholdt i lang tid. Bygget ble omfattende pusset opp i flere omganger i 1950- og 1970-årene. Det fikk takrytter (etter planer av arkitekt Ragnar Anker Nilsen) i 1950, og skal vi forstå det slik at bislaget utenfor er fra 1957, da bygget visstnok fikk ny hoveddør? Eierskapet ble overdratt til Frogner menighet i 1988, og i 1993 ble navnet endret til Gullaug kapell. Fra 1997 kalles det Gullaug kirke.
Kirkebygg
Gullaug kirke er en laftet langkirke med ca. 100 sitteplasser. Den har panel både utvendig og innvendig. Orienteringen er fra sørøst til nordvest, og kirken har en takrytter over inngangen i sørøst.
Interiør og inventar
Kirkerommet har vært møblert med stoler siden 1985, da benkene ble byttet ut. Dagens stoler var nye i 2017.
Kirken fikk nytt alterbilde i 2004. Bildet antas å ha hengt i Bragernes bedehus i Drammen (nedlagt 1978) og så i Nøste kapell. Kunstneren er ikke fastslått med sikkeret, men det kan dreie seg om en tegnelærer Scjelbred fra Drammen. Motivet er Jesus som tolvåring på vei til Jerusalem sammen med Josef og Maria.
Døpefonten ble overtatt fra Sjåstad kirke (i 1923, altså). Dåpsfatet er fra 1950. Ellers er alter, alterring og prekestol fra oppussingen i 1957, mens lesepulten er fra 1992. Kirken har aldri hatt pipeorgel, men tre forskjellige harmonier. Det nåværende er fra 1963 og ble bygget av Vestre orgelfabrikk. En kirkeklokke fra Olsen Nauen ble anskaffet i 1948.
Kilder og videre lesning:
Bygget
Denne bygården på nedsiden av Olaf Ryes plass på Grünerløkka ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff og oppført som bedehus i 1875 for Kristiania Indremisjonsforening. Det har vært forskjellig virksomhet her, som det fremgår av Wikipedia-artikkelen og skilt på veggen.
Hauge menighet
Hauge menighet (med navn etter Hans Nielsen Hauge, se også Digitalarkivet) ble utskilt fra Paulus menighet ved kgl. res. av 14. november 1916. De hadde aldri eget kirkebygg, men hadde interimskirke her i gården til menigheten ble nedlagt i 1938. Sognet dekket et område avgrenset av Akerselva i vest og Bergverksgata og Helgesens gate i nord, før grensen fulgte Markveien sørover, Grüners gate videre østover, Toftes gate sørover og så Nordre gate tilbake til Akerselva. Ved nedleggelsen ble sognet fordelt mellom sognene Paulus (området nord for Sofienberggata) og Jakob.
Matteus menighet
Enda en menighet — Matteus eller Mattæus — brukte lokalene som interimskirke. Denne var samtidig med Hauges menighet, og sognet omfattet et område avgrenset av Toftes gate, Herslebs gate, Lakkegata, Trondheimsveien, Kirkegårdsgata, Rathkes gate og Sofienberggata. Ved nedleggelsen ble området fordelt på sognene Petrus (Sofienberg), Jakob og Tøyen (som sorterte under Grønland).
Litt bygningshistorie
Under krigen ble bygget brukt av tyskerne. Siden har det vært ungdomsherberge, kvinneherberge og krisesenter. Deretter har bygget selv hatt behov for krisehjelp. Det har forfalt, men eies av Oslo kommune. En periode i oktober 2008 var det okkupert. I november 2008 meldte imidlertid NRK at det var bevilget 8 millioner kroner til oppussing av gården, og at det skulle bli kunstsenter der. Kommunens plan- og bygningsetat melder om vedtatt reguleringsplan. Sensommeren 2011 var bygget fortsatt under oppussing, men mye av stillasene var fjernet. Sommeren 2013 fremstod bygget i nyoppusset prakt.
Kilder og videre lesning:
Ljosheim kapell er i Oldedalen, et par mil oppover dalen fra tettstedet Olden. Her ble det oppført et bedehus i mur i 1924, mens det foregikk diskusjoner om plasseringen til en ny Olden kirke. Det kom krav fra Oldedalen om at kirken måtte legges til Eide eller Lauki, et stykke over det stedet som ble valgt. (Det var vanskeligere reiseforhold på den tiden: Veien ned til fjorden kom først i 1955.) Da kirkested ble valgt, fikk folk i Oldedalen løfter om gudstjenester i bedehuset, og i 1935 ble det ombygget til kapell med kor, sakristi og takrytter i tre. Bygget ble kirkeviet den 22. oktober 1935. Det er utbedret flere ganger siden. I 1970–71 ble inngangspartiet og sakristiet utvidet, og det ble gjort om på rommene i kjelleren. Kapellet har 130 sitteplasser.
Korbuen er dekorert som en regnbue, og veggene er gulmalt med grå brystning, mens taket er lysegrønt. Inventaret er overveiende fra 1930-tallet. Altertavlen (omtalt i et nummer av kirkebladet) ble laget av Wilhelm Bjørknes (datert til 1930 av NRKs fylkesleksikon og Wikipedia, mens Fylkesarkivet opererer med 1935). Bildet viser Jesus etter oppstandelsen med naglemerker i hendene. Tavlen bærer følgende tekst: «Min fred gjev eg dykk» (Joh 14, 27). Kapellet har også et annet Bjørknes-maleri som viser Jesus i Getsemane (i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann). Prekestol (til høyre i korbuen), døpefont, dåpsfat og dåpsmugge samt kirkeklokke er alle fra 1935. I trappeoppgangen er et trerelieff fra 1982 som viser Hans Nielsen Hauge. Det elektroniske orgelet er fra 1970.
I begynnelsen hadde kapellet rundt fem gudstjenester i året, mens antallet i dag sies å være ti. Det er ikke kirkegård her.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
Skedsmo kirke på Skedsmovollen er områdets gamle hovedkirke, men på 1800-tallet vokste tettstedet Lillestrøm frem på trelast og jernbane: Hovedbanen åpnet i 1854 og Kongsvingerbanen i 1862. Likevel hadde Lillestrøm bare 450 innbyggere så sent som i 1865. Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908 og innlemmet igjen i 1962. I dag har Lillestrøm bystatus og huser Skedsmos kommuneadministrasjon.
Skedsmo indremisjonsforening ble stiftet i 1865, og Lillestrøm bedehus (som iblant omtales som Lillestrøm kapell) ble innviet den 22. oktober 1876. Det stod i Kirkegata nær krysset med Storgata og fungerte som interimskirke fra 1889 til 1935. På de eldste bildene ser vi et ganske alminnelig rektangulært trehus med saltak, men i 1897 ble det bygget om og fikk vesttårn og et mer kirkeaktig utseende. Huset ble revet i 1978.
Underveis ble det arbeidet for kirkebygging. Artikkelen hos Lokalhistoriewiki og jubileumsboken om kirken forteller om uenigheter og politiske forhandlinger med hensyn til plassering, finansiering osv. (slik det også hadde vært for leien av bedehuset), og prosessen strakte seg over mange år. I mellomtiden ble Lillestrøm eget kirkesogn i 1928. Kirken ble tegnet av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, og byggingen ble ledet av ingeniør Skjævestad. Grunnstein ble nedlagt den 2. oktober 1933, og Lillestrøm kirke ble innviet den 22. september 1935.
Kirkebygg
Bygget er konstruert i betong og forblendet med tegl. Selve kirken er en treskipet funkisbasilika der det er høyt og luftig i hovedskipet og lavt under taket i sideskipene. Sørover fra østenden går en lav fløy med forskjellige rom (sakristi, konfirmantrom/menighetssal). Det firkantede tårnet er i sørenden av denne fløyen, men fremstår nesten som frittstående, altså som kampanile. Det er et lite kapell i tårnfoten. Kirken har et saltak som ikke er spesielt bratt. Det var opprinnelig tekket med gudbrandsdalsskifer, men har siden fått svart betongstein. Innvendig er det flat himling. Den som retter blikket oppover på teglfasaden, kan oppdage noen fine detaljer her og der i murverket. Kirken har 674 plasser og er omgitt av et parkanlegg.
Interiør og inventar
Kirkerommet er relativt sparsomt utsmykket. Hovedfokus er på Henrik Sørensens altertavle med Kristusfiguren i apsis. Bildet er malt på lerret og lagt på veggen, som sies å være isolert med papplag, luftsjikt og gullaugstein. På alteret er det tre bronserelieffer laget av Trygve Dammen. De viser (fra venstre) Jesu fødsel, oppstandelsen og pinseunderet.
Prekestolen står på sørsiden av koret. Den delen som vender mot menigheten, er avrundet, og stolen har fire nisjer med evangelistfigurer utført av Trygve Dammen.
Den åttekantede døpefonten (nord for koret) har fire bronserelieffer utført av Trygve Dammen og et ganske uvanlig lokk, som en åttekantet kjegle på den kvadratiske topplaten.
Bak orgelgalleriet i vest er det et rosevindu med glassmaleri av Per Vigeland utført til 25-årsjubileet i 1960.
På nordveggen i skipet henger seks malerier fra 1990 av Sissel Vagard som illustrerer sentrale begivenheter i kirkeåret. Disse er avbildet i Norges kirker.
Kirkens første orgel var et utrangert orgel fra Frogner kirke i Oslo. Dette er etterhvert skiftet ut. I 2004 ble det installert et orgel fra Ryde & Berg.
De to kirkeklokkene er fra Olsen & Søn (nå Olsen Nauen) fra 1897. De ble i sin tid gitt i gave fra Lillestrøm Dampsag og Høvleri til bedehuset og er siden overført.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. På grunn av flomfare (og visstnok grunnforhold) ble det aldri anlagt kirkegård i Lillestrøm, heller ikke i bedehusets tid. Tidligere ble Skedsmo kirkegård brukt, men etterhvert har man tatt i bruk Stalsberghagen gravlund. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.
Lillestrøm kirke feiret 75-årsjubileum i september 2010.
Kilder og videre lesning:
