Stikkord: Bochumer Verein

Vågøy kirke

Vågøy kirke
Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no

Bakgrunn
«Wagøy kirkio» er omtalt i 1412. Gjennom historien har Vågøy dels vært hovedkirke, dels anneks til Aukra. I 1859 ble Vågøy prestegjeld (gjen)opprettet, men allerede i 1880 overtok Myrbostad som prestegjeldets hovedkirke. Middelalderkirken var etter alle solemerker en stavkirke som stod til nedfalls på 1660-tallet. (En tradisjon vil ha det til at det har stått to stavkirker på Vågøy.) Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke som ble truffet av lynet og brant ned i 1900. Dagens kirke er tegnet av byggmester Ole Havnæs og ble vigslet høsten 1904.

Kirkebygg
Vågøy kirke er en langkirke i tre med rundt 450 sitteplasser. Den har tårn i vest-sørvest, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylerader og forskjelller i himlingens høyde gir kirkerommet et treskipet preg. Med unntak av litt avskjerming i de øvre deler åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen har en kopi av et bilde av Carl Bloch. Prekestolen er på alder med kirken og skal være formgitt av Havnæs. Den har oppgang fra koret. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet fra 1700-tallet, men har nyere midtparti.

De to klokkene er støpt av Bochumer Verein i 1904. Orgelet skal være bygget av Adolf Fosnæs da kirken var ny.

Gapestokken utenfor Garmo stavkirke på Maihaugen er fra Vågøy.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt smal med nord/sør-akse og deles i to av kirken, som står omtrent midt på. På kirkegården er minnesmerker for omkomne på havet og Vågøys første prest.

Vågøy kirke
Sett fra fastlandet. Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Myrbostad kirke

Myrbostad kirke

Bakgrunn
Myrbostad kirke er stedets første, og den ble umiddelbart hovedkirke i Vågøy prestegjeld. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og vigslet i 1880. Den fikk påbygget inngangsparti i 1973. Kirken ble malt innvendig på dugnad i 1980- årene.

Kirkebygg
Myrbostad kirke er en langkirke i tre med 450 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i sørvest) omgitt av sidebygg og inngangsparti, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av små sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylerader og forskjeller i himlingens høyde bidrar til å gi kirkerommet et lite preg av treskipethet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men de øvre delene er noe avskjermet av korbuen. Koråpningen kan rent overfladisk synes å være tredelt, men sidedelene er bare mønstre i veggen mot sakristiene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Kristus i skyen i Tyristrand kirke. Også prekestol og døpefont er på alder med kirken. De to klokkene er støpt av Bochumer Verein. Orgelet er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1979.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens østre hjørne. Der står et minnesmerke over omkomne på havet.

Myrbostad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sund kirke

Sund kirke
Foto: Kirkesøk. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn, tidligere kirker
Sund var den sørligste av de to kommunene på Sotra inntil den i 2020 ble slått sammen med Fjell og Øygarden til nye Øygarden kommune. Sund har hatt kirke siden middelalderen. Hans-Emil Lidén («Norges kirker») mener at det kan være Sund kirke som er nevnt i et diplom fra 1337. En omtale i Bergens kalvskinn — der det er snakk om «kirkiu vppgærðar», å bygge opp kirken — gjør det nærliggende å anta at en større reparasjon/ombygging eller en gjenoppbygging etter brann skjedde på den tiden. I en besiktigelsesrapport fra 1659–68 beskrives en stavkirke uten tårn. Den var åpenbart i dårlig stand, og i 1673 ble den revet og erstattet med en tømmerkirke, trolig på samme sted. Denne er skildret i «Norges kirker». En ny kirke ble oppført i 1876–77 og vigslet den 6. juni sistnevnte år. Året etter ble gamlekirken revet.

Kirken fra 1877
Kirken fra 1877 ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe og Hans Heinrich Jess, og var senere forbilde for Varaldsøy og Manger kirker (fra henholdsvis 1885 og 1891). Det var en trekirke som ifølge kirkeleksikonet hadde 450 sitteplasser. «Norges kirker» gir inntrykk av at skipet var av tømmer som var flattelgjet inn mot kirkerommet, og vesttårnet var i bindingsverk. Det polygonalt avsluttede koret var flankert av små sakristier. Nær tårnet var et kort utbygg på hver side, slik at det kan være fristende å kalle kirken en korskirke, men kirkeleksikonet betegner den som langkirke. I 1977 fikk kirken et lite tilbygg på hver side av tårnet med dåpssakristi og garderobe/toalett.

Sund kirke fra 1877
Interiør i kirken fra 1877

Søylerader og forskjeller i takhøyde gjorde kirkerommet treskipet. Det var galleri i vest og ved utbyggene. Korbuen var nygotisk, og koret åpnet seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet var tre trinn høyere enn skipets gulv, og det var korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vinduet i korets fondvegg hadde glassmaleri av Jesus som den gode hyrde, utført av Dr. H. Oidtmann i Linnich. Det siste orgelet var bygget av Vestre orgelfabrikk i 1972, og klokken var støpt av Bocuhmer Verein. Denne kirken brant ned til grunnen den 13. mars 1994. Bare noe altersølv, som var oppbevart i et brannskap, ble reddet.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Peder Ristesund og vigslet den 18. mai 1997. Det er en arbeidskirke med 350 sitteplasser. Bygget er i betong med puss utvendig og innvendig. Kirken har sekskantede kaskader av tak over tak som er trukket mot øst, slik at det ser størst ut fra inngangspartiet i vest-sørvest.

Interiør og inventar
Benkenes plassering gjør at rommet føles vifteformet. I korets fondvegg er et vindu med glassmaleri som fungerer som altertavle. Det er formgitt av Thomas Hestvold, som også har dekorert vinduer rundt inngangsdøren med bibelmotiver. Prekestolen utgjør halvparten av en sekskant, og døpefonten er hugget av en blokk av iddefjordsgranitt. Klokken er støpt av Olsen Nauen. Orgelet (20 /  II + P) er bygget av Frobenius i 1998.

Kirkegård
Det er kirkegård sør for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hjelme gamle kirke

Hjelme gamle kirke
Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Hjelme gamle kirke er Øygardens nordligste kirke. Sognet lå i sin tid i Manger prestegjeld før det i 1916 ble overført til Herdla for så å bli hovedsogn i eget prestegjeld i 1966. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og vigslet den 5. august 1875. I begynnelsen ble den titulert som Ytre Bø eller Øygarden kapell, før Øygarden altså ble eget prestegjeld. Kirken ble avløst som sognekirke av dagens Hjelme kirke i 1971 og har ikke vært i vanlig bruk siden. I 2004 ble det meldt at kirken ble stengt på grunn av vedlikeholdsbehov. Forfallet har åpenbart fortsatt, men i 2017 ble det utslyst anbudskonkurranse for å sette kirken i stand, og i 2019 ble det meldt at kirken av restaurert. 150-årsjubileum ble feiret i 2025.

Kirkebygg
Hjelme gamle kirke er en laftet, enskipet langkirke med vesttårn i bindingsverk og med polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier. På hver side av tårnet er små tilbygg med pulttak og utenfor inngangen er et lite bislag. Orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst, og kirken har 180 sitteplasser. Kirken var opprinnelig okergul, men er hvit i dag.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rektangulær med avrundede hjørner, og kor og skip har flat himling. Prekestolen står i skipets søndre hjørne (til høyre for koråpningen).

Den opprinnelige altertavlen er lagret på gallerigangen. Altertavlen i koret har et kristusbilde signert K. Askeland 1912 med teksten «Kom til meg alle» (Matt 11, 28) under. Døpefonten er åttekantet. Klokken er støpt av Bochumer Verein i 1875. Kirken har et harmonium fra Henrik Eide i Bergen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken og kirkegården er omgitt av en steinmur og ligger på et eid mellom to viker øst på Seløyna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sundvor kirke

Sundvor kirke

Bakgrunn
Sundvor kirke ble tegnet av Erlend Tryti og oppført i 1927, for så å bli påbygget i 1980. Opprinnelig ble bygget titulert som kapell.

Kirkebygg
Sundvor kirke er en laftet langkirke der alle bygningsdeler unntatt takrytterens spir har saltak. Koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Hovedinngangen er helt vest i skipets sørvegg, og det er våpenhus innenfor denne. Bygningsdelen helt i vest er tilbygget fra 1980; det inneholder bårerom og toaletter.Kirken har ifølge Kirkesøk 160 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri vest i skipet. Koret i øst åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Altertavlen har et kristusbilde signert Frida Rust i 1927. Teksten under bildet lyder: «Fred Lèt eg dykk få, min fred gjev eg dykk» (Joh 14, 27) Både prekestolen og døpefonten har åttekantform og er på alder med kirken. Av samme alder er kirkeklokken, som er støpt av Bochumer Verein. Kirken har et Vestre-orgel fra 1977.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken og heller ikke parkeringsplass. Derimot er det gravlund ved Hjartnes (samt ved Nordtveit, men den er mer eller mindre ute av bruk for nye gravleggelser).

Sundvor kirke

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hersvik kirke

Hersvik kirke
Foto: Kirkesøk. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn, kirkebygg
Hersvik kirke er den nordligste av de tre Solund-kirkene. Etter at Solund ble utskilt som eget prestegjeld, viste det seg at Solund kirke ikke hadde nok plasser i henhold til loven. Dermed kom det ny kirke ved Hersvik. Til grunn for byggingen ligger Jacob Wilhelm Nordans tegninger for Fedje kirke. Byggmester var Peter Gabrielsen, og kirken ble vigslet den 10. november 1891. Det er en langkirke i tre med 168 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Orienteringen er fra nord til sør.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og kirken har korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Altertavlen er fra 1920. Bildet er malt av Mons Breidvik og viser Jesus som redder Peter fra å drukne. Teksten under bildet lyder: «Herre, frels meg!» (Matt 14, 30) Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken, i likhet med kirkeklokken, som er støpt av Bochumer Verein. Orgelet er bygget av Gerrit Klop i 1995.

Kirkegård
Kirken står helt øst på kirkegården. På kirkegården er et krigsminnesmerke av samme type som ved de to andre Solund-kirkene.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strandvik kirke

Strandvik kirke
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Strandvik var egen kommune en periode på 1900-tallet før den ble slått sammen med Fusa i 1964, og i 2020 ble Fusa slått sammen med Os til Bjørnafjorden. Strandvik har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er på Sævoll (gnr. 88), og middelalderkirken var etter alt å dømme en stavkirke hvis prest er nevnt i 1263. Den ble avløst av en tømmerkirke i 1628, og dagens kirke ble oppført i 1857, muligens litt nord for den gamle tømmerkirken. Kirken ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth og oppført av byggmester Johannes Øvsthus.

Kirkebygg
Strandvik kirke er en laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Kirken er treskipet. Opprinnelig fremstod den som en basilika, med ved en ombygging i 1883 fikk den en takhvelving som dekker til klerestorievinduene. Kirken har 450 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde (men øvre del skjermes noe av korbuen), og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vinduene i koret har glassmalerier av Per Vigeland. Det til venstre viser Kristus som såmannen, det til høyre Kristus som den gode hyrde.

Den nygotiske altertavlen er fra 1883. Bildet viser nedtagelsen fra korset og er malt av C. Christiansen, visstnok i kopi etter Rubens, men litt forskjellig fra det Rubens-bildet med det motivet som undertegnede kjenner til. Under bildet siteres Joh 1, 29: «Se, det Guds Lam som bærer Verdens Synd.»

Også prekestolen (til høyre i korbuen, med oppgang fra koret) og døpefonten er fra 1883. Kirken har et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1923, og det finnes to klokker, den ene støpt av Simon Grønberg i Bergen i 1698, den andre en stålklokke støpt av Bochumer Verein i 1907.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ganske langt nord på kirkegården, som er omgitt av en steinmur. På den andre siden av elven er Åkre gravplass, som ifølge menigheten er den som brukes mest. I den tidligere Strandvik kommune er det også opprettet andre hjelpekirkegårder: Hjartnes (tatt i bruk 1907), Nordtveit (1971, avløste forrige) og Baldersheim (1940).

Kilder og videre lesning:

Hålandsdal kirke

Hålandsdal kirke
Foto: Kirkesøk. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Hålandsdalens gamle kirke kom i menighetens eie i 1867, men var i minste laget. Det ble derfor oppført ny kirke ved Eide (gnr. 72), lenger sørøst, etter tegninger av Karl Askeland, som også var byggmester. Kirken ble vigslet den 20. november 1890.

Kirkebygg
Hålandsdal kirke er en laftet lankirke med 250 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet. I hjørnene mellom koret og skipet er det dåpsventerom på nordsiden og sakristi på sørsiden. Utbygg fra 1978 inneholder toalett og bårerom hhv. nord og sør for tårnfoten. Vest for tårnet er et lite bislag.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Skråvinduene i koret har smårutete, farget glass.

Altertavlen har et usignert oppstandelsesbilde. Prekestolen og døpefonten er snekret av Askeland, og førstnevnte har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Kirken overtok i 1953 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1899 fra Trondheim metodistkirke. Dette orgelet ble i 1994 avløst av et ti stemmers orgel bygget av Robert Gustavsson. Kirkeklokken (1890) er støpt av Bochumer Verein. I bårerommet er et bilde malt av Solveig Kleven.

Kirkegård
Den eldste delen av kirkegården er nord for kirken. Siden er den utvidet sørover i flere omganger. Nordøst for kirken står et lite redskapshus fra 1951.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hatlestrand kirke

Hatlestrand kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Dagens kirke på Hatlestrand (sør for Gjermundshamn) er stedets første. Sognet (i Kvinnherad prestegjeld) ble etablert i 1885, og kirken ble oppført samme år. Den ble tegnet av Conrad Frederik von der Lippe. Det dreier seg om en laftet langkirke med et tårn i bindingsverk i sørvest og et polygonalt avsluttet kor i nordøst. Koret er flankert av sakristibygg innenfor skipets bredde. Kirken har ifølge Kirkesøk 140 sitteplasser.

Hatlestrand kirke
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen, med en søyle på hver side. Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet.

Som altertavle fungerer et vindu med glassmaleri i korets fondvegg. Dette er signert Malvin Neset i 1965 og erstattet et kors. Motivet er Kristus in mandorla og et par engler. Døpefonten er i likhet med prekestolen åttekantet. Orgelet er bygget av Landrog i 1915. Kirken har en stålklokke støpt av Bochumer Verein i 1885.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står like øst for Hatlestrandsvegen. Kirkegården ser ut til å ha blitt utvidet med et ytterligere stykke inntil Hjortåsvågen.

Hatlestrand kirke
Kirken tidlig på 1900-tallet (?). Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Laksevåg kirke

Laksevåg kirke
Foto: Fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Laksevåg var egen kommune før den ble innlemmet i Bergen i 1972. Kirken ligger et stykke nedenfor Damsgård hovedgård, mot Puddefjorden. Den skal ha blitt oppført med utgangspunkt i et utkast av Peter Andres Blix som ble bearbeidet av Theodor August Fromholz, og byggmester var Askild Aase. Kirken ble oppført i 1874–75 og vigslet den 12. mai 1875. Først ti år senere ble Laksevåg eget sogn, og Laksevåg prestegjeld ble opprettet i 1915. Da begynte et arbeid med ombygging av kirken som pågikk etappevis helt til 1935. Dette arbeidet ble planlagt først av Georg Greve, senere av Thorolf Hals Frølich.

Laksevåg kirke ca. 1900
Interiør ca. 1900
Laksevåg kirke etter ombygging

Kirkebygg
Laksevåg kirke er en langkirke med orientering fra nord mot sør. Tårnet i nord ble etter ombyggingen omsluttet av kirkebygget, slik at man kan tro at det dreier seg om en takrytter. Koret er etter ombyggingen polygonalt avsluttet. Sakristiet øst for koret er opprinnelig, mens det på vestsiden er fra 1885. På østsiden er også menighetshus med en fløy nordover som ble tilføyd i 1993. Flere bygningshistoriske detaljer er å lese i Norges kirker. Kirken sies å ha 432 sitteplasser. Det kan legges til at arkitekturen er tilpasset for å stå til Damsgård, men er noe forenklet sammenlignet med det anlegget. Dette var i enda større grad tilfellet før ombyggingen.

Interiør og inventar
Interiøret er gjennomført nybarokt, og treets materialstruktur er fremhevet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nord. I sør åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. På korbjelken er en kalvariegruppe. Prekestolen står i korbuens venstrekant, og like ved siden av står en lesepult. Døpefonten er fra 1875.

Koret
Koret. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Kirken har ikke altertavle, men tre vinduer i koret har glassmalerier av Per Vigeland og fungerer som blikkfang. Motivet i midtvinduet er Kristi gjenkomst. Også skipets vinduer har glassmalerier. Disse er usignert, men skal være laget av Bernhard Greve. Motivene er gjennomgått i «Norges kirker», der det påpekes at det ikke er helt samsvar mellom motivene og skriftfeltene under.

Palmesøndag
Prekestol
Døpefont
Nedtagelsen

Søylerader gjør kirkerommet treskipet, og på sideskipenes sørvegger er malerier. Bildet i øst er malt av Bjørn Tvedt i 1975 og viser Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag. Bildet i vest er malt av Karl Uchermann og viser nedtagelsen fra korset. Dette ble opprinnelig brukt som alterbilde. Korets langvegger har bilder og dekorasjoner malt av Per Vigeland.

Kirken orgelhistorie fremgår av Norsk orgelregister. Det nåværende orgelet ble bygget av Orgelbau Mühleisen i 2016. Av de to klokkene er den ene en stålklokke støpt av Bochumer Verein i 1875, og den andre klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1948.

Kirkegård og omgivelser
Kirken lå opprinnelig nær strandkanten, med et trappeanlegg og en vei på nordsiden. Siden er det fylt på masse i strandområdet, og trappeanlegget er borte. Det er ikke kirkegård ved kirken, men ved Nygård, der Nygård kirke er nå. Blant dem som er gravlagt der, er Askild Aase, byggmesteren for Laksevåg kirke. Det er også gravplass ved Gravdalspollen litt lenger sør.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden