Stikkord: Bochumer Verein

Vestmarka kirke

Vestmarka kirke

Kirkebygg
Vestmarka kirke i Eidskog kommune i Hedmark er en tømret langkirke fra 1883 med 300 plasser. Arkitekt var Ludvig Bergh. Kirken har rektangulært skip, smalere og lavere, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og vesttårn omgitt av (formodentlig) trappehus. Kirken ble opprinnelig titulert som kapell (anneks til Eidskog).

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korets gulv er hevet to trinn over skipets. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Ifølge kirkeleksikonet er altertavlen laget av Asmund Hesbøl i 1933. Bildet viser den oppstandne Kristus foran en menneskemengde, og valget av bibelsitat kan virke noe underlig, selv om det er populært å sitere fra Matt 11, 28 på altertavler: «Jeg vil gi eder hvile.» I korvinduene på hver side av altertavlen er det glassmalerier av Rolf Klemetsrud fra 1952. Prekestolen (til venstre i korbuen) har fyllinger med evangelistbilder. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969, og de to kirkeklokkene, fra 1883, kommer fra Bochumer Verein.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et bårehus som formodentlig er fra 1914, siden det årstallet er å finne på vindfløyen. Ved gjerdet rundt kirkegården står det et redskapshus/servicebygg. En tidligere skolebygning brukes som kirkestue.

Kirken brukes endel til konserter.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjærland kirke

Fjærland kirke

Bakgrunn
Bygda Fjærland ligger innerst i Fjærlandsfjorden. Fra gammelt av var bygda veiløs, og all transport til og fra omverdenen skjedde via fjorden helt til veiforbindelse mot nord (Skei i Jølster) i 1986 og mot sør (Sogndalsfjøra) i 1994. Etter en folkeavstemning i 2000 ble bygda overført fra Balestrand til Sogndal kommune (og etter dette er Balestrand innlemmet i Sogndal).

Kirke har det imidlertid vært her siden middelalderen. På Bøyum (gnr. 53) stod en høgendeskirke som antas å ha blitt nedlagt på 1600-tallet. Også kirken på Mundal (gnr. 51) skal opprinnelig ha vært oppført som høgendekirke, men det synes uklart når. En kirke som muligens var oppført tidlig på 1600-tallet, fikk senere vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Den ble i 1686 sagt å være «een Kiøn liden Tømmer bygning lang 16 Alen breed 12 Alen». Et par planker som antas å stamme fra en altertavle i denne, har siden funnet veien til De heibergske samlinger (se her og her).

Fjærland kyrkje
Kirken før Lindstrøms utvidelse. Foto: Axel Lindahl, trolig i 1880-årene. Fra Wikimedia Commons.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført i 1861. Så ble den utvidet etter planer av Johan Lindstrøm og vigslet på nytt den 13. august 1931. Den opprinnelig enkle sveitserstilkirken fikk da et mer nasjonalromatisk stavkirkeinspirert preg med svaletterlignende sideskip som gjorde den treskipet, og med et tårn som er ganske forskjellig fra Grosch’ opprinnelige. Grosch-kirken var hvit, mens Lindstrøm-kirken er mer rødbrun (eller brunrød). Uansett dreier det seg om en langkirke i tre med vesttårn samt rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Kirken sies å ha 300 sitteplasser.

Mot koret

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri ved inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hele fire trappetrinn høyere enn skipets gulv. Interiøret skal være flottere i dag enn før utvidelsen.

Altertavle
Døpefont
Kirkerom

Inventar
Altertavlen har form av et alterskap laget i 1931. Bildet i storfeltet er malt av Bernt Tunold og viser Emmausvandrerne. I dørfeltene siteres det fra Luk 24, 28–29 på henholdsvis gresk (t.v.) og nynorsk. Øverst på tavlen finner vi seierslammet. En tidligere altertavle (med kors) henger nå i søndre sideskip. I tillegg finnes et nattverdsbilde og et maleri av Jesus som taler til en liten forsamling. Sistnevnte er malt av Lucie Marie Ingemann, dikteren B.S. Ingemanns kone, og har muligens vært brukt som altertavle, men henger nå i en glassramme.

Vestre sideskip nord for koret
Prekestol
Lesepult
Tidligere altertavle
Vestre sideskip sør for koret

Prekestolen er ifølge «Norges kirker» fra 1931. Den har oppgang fra koret. Det finnes også en lesepult. Døpefonten skal være opprinnelig, altså fra 1861. De to klokkene er støpt av Bochumer Verein i 1894. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1976 (ifølge orgelregisteret).

Orgel

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Blant spesielle minnesmerker er et over fylkesmann Helge Seip (1881–1945) og et over en tysk offiser som omkom i fjellene i området i 1910.

Fjærland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Arnafjord kirke

Arnafjord kirke
Foto: Kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Arnafjord er den vestligste bygda i Vik kommune, omtrent to og en halv mil fra Vikøyri langs noe som vel kan betegnes som en blindvei. I middelalderen lå kirkestedet lenger sørøst ved Flete (gnr. 53) ved Framfjorden, der det stod en stavkirke som er datert til 1100-tallet på grunnlag av bevarte dørbeslag. Også andre inventargjenstander er bevart fra stavkirken (se nedenfor). Dette kirkestedet ble nedlagt i 1645. Dagens kirkested er på Nese (gnr. 64), der det altså har stått kirke siden midten av 1600-tallet. Det synes ikke helt klart om det var en kirke på stedet i middelalderen. Kirken fra 1645 var en laftet langkirke med skip og kor i samme bredde og med et tårn som ble oppført noen tiår senere. Denne kirken skal ha stått like nordvest for dagens kirke.

Kirkebygg
Arnafjord kirke er tegnet av byggmester Johannes Gjertsen, og byggmester Anders Korsvold stod for oppførelsen. Kirken ble vigslet den 21. oktober 1880. Det er en laftet langkirke med vesttårn og med et rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. (Sistnevnte er tilføyd senere; det opprinnelige sakristiet er det lille utbygget i hjørnet mellom skipet og koret på sørsiden.) Det ble gjenbrukt materialer fra den forrige kirken, og kirken har liggende panel utvendig. Antall sitteplasser oppgis til 180.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korbuen i øst har litt uvanlig form. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På hver side av midtgangen er en lav skranke. Kirken ble restaurert i 1962–63 og fikk da smårutete blyglassvinduer i skipet.

Inventar
Til å begynne med ble det bare brukt et enkelt kors ved alteret. Altertavlen er fra 1907. Bildet viser Jesu dåp og er malt av Eivind Nielsen i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Trefoldighetskirken i Oslo. Nielsen tegnet også rammen, som er utført av byggmester John Hove.

Prekestolen har sekskantet grunnform og kløverbuer med tomme felt. Også døpefonten er sekskantet. Dåpsfatet er fra ca. 1700, og den eldste alterkalken er fra før 1645. Til høyre for korbuen og prekestolen henger et skap som ble bygget i 1880 av prekestolen fra gamlekirken fra 1690. Over dette henger to bilder fra 1690–92, også fra gamlekirken. Motivene er himmelfarten og oppstandelsen. Kirken har et Vestlandske-orgel fra 1968, og de to kirkeklokkene er fra 1880, støpt av Bochumer Verein.

Gjenstander fra tidligere kirker
I tillegg til inventargjenstandene i kirken finnes en rekke gjenstander fra tidligere kirker andre steder: Et par dørbeslag (beslag 1, beslag 2) fra stavkirken befinner seg i Bergens museum, og samme sted er en prosesjonsstav fra siste halvdel av 1200-tallet samt et glassmaleri. De heibergske samlinger har en alterhelle samt en lysestake (avbildet på denne boksiden) og en prekestolhimling. På Norsk folkemuseum på Bygdøy er en altertavle fra ca. 1620. Det var opprinnelig en katekismetavle (avbildet på denne boksiden) som senere fikk barokkvinger og fikk innsatt de to bildene som nå er på veggen til høyre for korbuen.

Kirkegård
Kirken står helt sør på kirkegården, og det er parkeringsplass på vestsiden. På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Annet
Fra stedets historie ellers (Nese, altså) kan det nevnes at det var en stor rasulykke her natt til 2. desember 1811 der 45 mennesker omkom. Navnene på ofrene ble registrert av presten i kirkeboken.

Kilder og videre lesning:


Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Geiranger kirke

Geiranger kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Geiranger tiltrekker mange turister i dag, men stedet var fra gammelt av temmelig isolert. Nærmeste kirkested fra 1200-tallet av var på Korsbrekke ved Hellesylt. En kirke i Geiranger («Gerangers cappell») er omtalt i 1589 som anneks til Ørskog. Kanskje var den fra midten av 1400-tallet, og det har vært spekultert i bygningshistorien. Denne kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og i 1742 ble den revet og erstattet med en laftet korskirke som stod klar to år senere. Den var rosemalt innvendig, og den var på denne tiden anneks til Sunnylven. Tømmerkirken ble påtent og brant ned lørdag den 2. juli 1841.

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet åttekantkirke som ble oppført ved byggmester Hans Klipe fra Stranda. Han hadde vært med og bygget Stranda kirke i 1838. Kirken stod klar den 16. juli 1842 og ble vigslet den 28. august. Den har ifølge Kirkesøk 168 sitteplasser. Det er takrytter midt på kirketaket

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Åttekantformen er trukket ut endel i øst/vest-retning og rommer funksjonene man finner i våpenhus, skip, kor og sakristi. Orgelgalleriet strekker seg over omtrent halve lengden. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Alterbildet er malt av Harald Brun i 1902 og har en kopi av Carl Blochs bilde Christus Consolator. Under bildet er et sitat fra Matt 11, 28: «Kom til meg alle de som slit og har tungt å bere! Hos meg skal de få kvile dykk ut.» Rammen er skåret i slutten av 1930-årene av Einar Flydal etter forelegg av Per Vigeland, som bistod med tegninger til en restaurering i anledning hundreårsjubileet. Treskjærerarbeidet ble utført av Flydal. Dette gjelder blant annet antemensalet foran alteret.

Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet

Flydal skar også prekestolen, som er fra 1946, mens døpefonten er på alder med kirken. Kirken hadde et syv stemmers Vestre-orgel fra 1965, men fikk i 2016 et ti stemmers orgel bygget av Ryde & Berg. Kirkeklokken er støpt av Bochumer Verein i 1899.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som ser ut til å være relativt full.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjørke kirke

Bjørke kirke

Bakgrunn
Tettstedet Bjørke er innerst i Storfjorden. Området tilhørte i sin tid Hjørundfjord kommune, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. For å komme dit til lands måtte man imidlertid kjøre gjennom nabokommunen Volda, så kommunegrensene vitnet om en tid da det var vel så vanlig å ferdes sjøveien som på landeveien. Etterhvert tok man konsekvensen av dette, og i 2020 ble området overført til Volda, mot visse protester. Sognet heter Storfjorden, og kirken kalles iblant Storfjord eller Storfjorden kirke, men som oftest kalles den Bjørke, også av fellesrådet. Det kan se ut til at det folkelige navnet har tatt over for det som var det offisielle. Ifølge Lokalhistoriewiki hadde Bjørke kirke i middelalderen, uten at det sies noe mer om denne kirkens skjebne.

Kirkebygg
Bjørke kirke ble tegnet av Mathias Brække, oppført av byggmestrene Sivert og Edvard Gjerdsdal i 1919–20 og vigslet av biskopen den 16. september 1920. Det er en langkirke i tre med rundt 200 sitteplasser. Skipet er rektangulært, vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Til å begynne med ble bygget betegnet som kapell og var anneks til Hjørundfjord, men i 1929 fikk det kirkestatus. Det var hundreårsjubileum i september 2020.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen har tre rundbuer, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet laget av Arne Kinsarvik og M. Bjordal og skal være på alder med kirken. Kinsarvik står også bak døpefonten.

Kirken ble malt og utsmykket innvendig av kunstmaler Johan Haddal. Altertavlen er laget av Arne Kinsarvik og Karl Straume. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane. I vinduene på korets skråvegger på hver side er det glassmaler som viser korsfestelsen og oppstandelsen (1965) og anker og kors (1975).

Orgelet er bygget ved Vestre orgelfabrikk i 1973, og kirkeklokken er støpt av Bochumer Verein.

Kirkegård
Kirken står på en høyde og er omgitt av kirkegården. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være redskapshus/servicebygg. På kirkegården står et minnesmerke over 27 ofre for en rasulykke i 1770.

Bjørke kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ørsta kirke

Ørsta kirke

Bakgrunn
Ørsta har hatt kirke siden middelalderen. Ørsta var anneks til Volda før Ørsta prestegjeld ble utskilt fra 1. januar 1900 (med Ørsta som hovedsogn og Vartdal som anneks). Ørsta hadde en av de mange stavkirkene som ble revet på 1800-tallet, og det spekuleres i om den opprinnelig var oppført med korsform, eller om den ble oppført som langkirke og så utvidet til korskirke. Denne kirken er nevnt i 1385, men antas å ha vært adskillig eldre. Stavkirken ble restaurert i 1699, men på 1860-tallet måtte den vike for en ny kirke. Noen av materialene ble gjenbrukt blant annet som gulvbord i den nye kirken, og noen fant også veien til Velle skole, som ble oppført samtidig av samme byggmester. Dessuten ble alterskapet tatt vare på og etterhvert restaurert og tatt i bruk, og enkelte andre gjenstander er tatt vare på.

Ørsta kirke

Kirkebygg
Ørsta kirke ble tegnet av radarparet Schirmer og von Hanno i 1862 og ligner en god del på den kirken de tegnet til Frogn få år tidligere (den som ble påtent og brant ned i 1994, jf. disse bildene). Tegningene er siden brukt som utgangspunkt for Vartdal og Hareid kirker. Ørsta kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Den ble oppført (ved byggmester Jacob Ørstenvig) like øst for den gamle stavkirketuften, som siden er ryddet bort, og ble innviet den 4. desember 1864. Opprinnelig hadde kirken 520 sitteplasser, men i dag opererer Kirkesøk med ca. 350. Forhallen foran vestinngangen ble ombygget i 1953, og i 1967–70 ble det under kirken gravet ut kjeller der kirkestue og andre bruksrom ble innredet. Nevnte forhall var opprinnelig stavkirkeinspirert og hadde trekantgavl på midten, men fikk i 1953 bred gavlform, omtrent som en tempelfront. Koret i øst er rett avsluttet og har sakristi på nordsiden. Tårnhetten har visse likhetstrekk med den på Oslo domkirke (ved Alexis de Chateauneuf, 1850) og er muligens inspirert av denne.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri vest i skipet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen har tre rundbuer, hvorav den midtre er størst og prekestolen har oppgang gjennom den nordre (til venstre). Kirken har åpen takhimling. Både korbuene og orgelgalleriet har terningkapiteler på søylene. Dette og andre utskjæringer er tydeligvis inspirert av stavkirkene, ikke minst Urnes. Lars Kinsarvik malte mye av interiøret sammen med assistenter i 1907. (Dette ble frisket opp i 1989.) Fra deres hender stammer rosemaling og kristne symboler på galleribrystningen og muligens også rankene på undersiden av prekestolen.

Stavkirken hadde et alterskap laget i Utrecht som kom til Norge i 1520. Dette ble til å begynne med stuet bort på loftet, mens alteret fikk et stort kors. I 1875 fikk imidlertid kirken en kopi av Leonardos kjente nattverdsbilde malt av Anders Askevold. Dørene ble tatt av alterskapet, og midtfeltet (selve skapet) ble sendt sammen med nattverdsbildet til Bergen og montert i en nygotisk altertavle (jf. bilde). I slutten av 1950-årene ble så alterskapet restaurert og kom på plass i koret etter at det hadde vært stilt ut i Amsterdam i 1958. I åpen stilling er det et triptykon der tablået i midtfeltet (altså inne i skapet) viser korsfestelsen med Maria og Johannes, og med fire engler hvorav tre holder kalker som de samler Jesu blod i. I sidefeltene (på innsiden av dørene) ses hudstrykingen (jf. Matt 27, 26) og tornekroningen (jf. Matt 27, 29). Motivet på utsiden av dørene er Marias bebudelse og vises bare den ene dagen i året da skapet er lukket, på Maria bebudelsesdag. I 2011 ble alterskapet sendt til Oslo for å konserveres av NIKU. Det er formodentlig tilbake i kirken i skrivende stund.

Av andre gamle og overførte gjenstander kan nevnes et epitafium («Bondeepitafiet») fra 1699 som henger i koret, og Vik-epitafiet fra 1703, som henger over nordre utgangsdør. Prekestolen ble snekret av Iver Jacobsen i 1864, mens nåværende døpefont er fra 1954. Den er skåret av Kristian Vik og har figurer skåret av Arne Kinsarvik. Fatet ble kjøpt fra Ålesund kirke i 1868. I 1954 fikk kirken også ny klokkerstol. Oddvar Straume laget glassmalerier med motiver fra evangeliene til vinduene i skipets langvegger i 1958. Året etter laget han et glassmaleri av Maria med barnet til sakristiet. Det er nå i dåpsventerommet i kirkestuen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1870, et 7 stemmers Eriksen-orgel påspandert av Volda og Ørsta sparebank. Har jeg forstått boken om kirkens historie rett, fikk kirken i 1937 et Vestre-orgel der noen av de gamle pipene ble gjenbrukt. Disse var imidlertid ikke av god kvalitet, og ble skiftet ut i 1964, igjen av Vestre, i et orgel som ble innviet året etter. Det har 26 stemmer (2 manualer/pedal) og er formodentlig fortsatt i bruk.

I 1906 ble det innkjøpt en stålklokke fra Bochumer Verein etter pengeinnsamling. Fra før hadde kirken en gammel, skadet klokke som ble reparert av Olsen Nauen i 1952.

Ørsta kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er avgrenset av Vikeelva i vest og Skytjeåa i sør. Den har naturlig nok blitt utvidet en god del gjennom årene. Vest for kirken står et krigsminnesmerke over napoleonskrigene og 2. verdenskrig, og det finnes også et minnesmerke over omkomne på havet. Nord for kirken er en driftsbygning. Allstad har informasjon om prestegården, som er i Garvargata, noen hundre meter nordvest for kirken.

Krigsminnesmerke
Deltagere i napoleonskrigene
Minnesmerke over krigsofre
Omkomne på havet
Omkomne på havet

Det utgis ikke eget kirkeblad for Ørsta, men aktiviteter bekjentgjøres i lokalavisen Møre-Nytt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åram kirke

Åram kirke

Bakgrunn
Åram var i Sande kommune til 2002, da stedet ble overført til Vanylven. Også kirkemessig har Åram tradisjonelt sognet til Sande, der en stavkirke ble revet og avløst av ny kirke i 1835. Denne fikk omfattende skader i stormer i 1863 og 1874, og i 1880 ble kirken tatt ned og oppført på nytt med samme grunnplan og gjenbruk av materialer, men med litt større høyde. Også denne kirken fikk føle stormen. For eksempel ble spiret ødelagt i 1907. Da Gursken så ble vedtatt utskilt og skulle utløses for sin andel i Sande kirke, forlangte fastlandsfolket på Åram det samme. Etter litt frem og tilbake ble sognet delt i tre, og kirke ble vedtatt oppført på Åram. Den ble tegnet og oppført av byggmester Sivert Storegjerde og innviet den 20. januar 1927.

Kirkebygg
Åram kirke er en langkirke i tre. Vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og koret i øst er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken har ca. 300 sitteplasser. I 1964 fikk den et tilbygg med toalett foran hovedinngangen (ved arkitekt Solem), og den fikk ny utvendig kledning i 1987.

Interiør og inventar
Innvendig er gulvnivået likt i våpenhuset, skipet og koret. Det er orgelgalleri i vest, og koråpningen er rundbuet, med to småbuer på sidene.

Byggmesteren komponerte og gjorde trearbeidet til altertavlen, mens figurene (Jesus med lammet og Moses med lovtavlene) ble skåret av Hans Monsen Sætrevik. Bildet i storfeltet ble malt av Karl Straume, og motivet forklares som følger av byggekomiteen, som valgte det: «Frelsaren legg handa velsignande på eit lite barn.» Teksten under lyder: «Vender de ikkje um og vert som borni, kjem de aldri inn i himmelriket.» (Matt 18, 3)

Prekestolen står til høyre (sør) for korbuen og er på alder med kirken, i likhet med døpefonten, som også er av tre, men har et fat av kobber. Kirkeklokken ble støpt av Bochumer Verein i 1926. Orgel tok det noe lengre tid å få. I 1931 fikk man tak i et orgel som var bygget i 1921. Det ble montert i kirken av Niels Teigelkampff, men fikk relativt raskt problemer knyttet til oppvarmingen av kirken. Dagens orgel er fra 1967 og ble bygget av Vestre orgelfabrikk.

Kirkegård
Kirkegården ble utvidet i 1962 og 1972.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Johanneskirken

Johanneskirken
Foto: dachevfoto, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Johanneskirken er med sine 730 sitteplasser (tidligere 1250) Bergens største kirke, og kirketårnet er med sine 61 meter Bergens høyeste tårn. Johannes sogn og prestegjeld ble utskilt fra Domkirken i 1885, men i 2002 ble sentrumssognene i Bergen slått sammen med Domkirken igjen. Det ble avholdt arkitektkonkurranse i 1888, og etter en ekstrarunde med tre kandidater ble Herman Backers reviderte utkast antatt. Byggearbeidene på Sydneshaugen ble fra starten ledet av Adolph Fischer, men i 1891 overtok Hans Heinrich Jess. Kirken ble vigslet den 15. mars 1894. Den kan trygt kalles et hovedverk i norsk nygotikk.

Kirkebygg
Johanneskirken er en korskirke i tegl på en sokkel av granitt. Orienteringen er fra nordøst til sørvest, og formen er som et latinsk kors med tverrarmene relativt nær koret i sørvest. Koret og tverrarmene er polygonalt avsluttet, og koret er omkranset av kapell- og sakristitilbygg. Tårnet er ved inngangen i nordøst, og hovedtårnet er omgitt av mindre trappetårn på hver side. Lignende tårnformer finnes i hjørnene mellom kor og tverrarmer. Utover de arkitektoniske formene har murverket dekor i form av bånd av sortglasert tegl rundt hele kirken. Takkanter og dør- og vindusåpninger er markert med variasjoner i murverket, f.eks. border med kløvermønster.

Interiør
Mot koret. Foto: Alfred Diem, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Innvendig er murverket pusset og hvitmalt med vannrette bånd i blått, gult og rødt, og med mørkbeiset brystpanel nederst. Det er orgelgalleri ved inngangen i nordøst og gallerier også i tverrarmene. Vinduene har glassmalerier fra Dr. H. Oidtmann & Co i Linnich. Korgulvet er hevet tre trinn over gulvet i resten av kirkerommet, og det er korskille i form av lave smijernsrekkverk på hver side av den relativt brede midtgangen. Hjørnene mellom tverrarmene og koret er faset av.

Altertavle
Prekestol
Vindue ved lysgloben

Altertavlen har et bilde malt av Marcus Grønvold i 1894 som gjerne tituleres «Kristus i bønn». Det er kopiert til flere andre norske kirker. Den åttekantede prekestolen står til høyre for koret i overgangen til tverrarmen og har oppgang i form av en lang trapp fra koret. Stolen er formgitt av arkitekten og fremviser en overflod av treskjæringsdetaljer med forgylling. Den har en himling med en gotisk kirkeaktig form på toppen. Døpefonten i sandstein er formgitt av Wilhelm von Hanno. Kirken har to stålklokker fra Bochumer Verein. Orgelet er opprinnelig bygget av Schlag & Söhne i 1894, og ble modernisert og utvidet av J.H. Jørgensen i 1967. I 1999 ble det restaurert av Christian Scheffler og fikk ny spillepult. Den 17. mai 2014 ble det innviet et klokkespill fra Klokkengieterij Eijsbouts.

Kapellet kan betraktes som en liten kirke i seg selv med alter, døpefont, harmonium mm. Dette og flere detaljer av interiør og inventar er skildret i «Norges kirker». Det går an å bli med på en virtuell omvisning i kirken via denne nettsiden. Kirken rehabiliteres (se også her) i perioden 2024–2029.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Totland kirke

Totland kirke

Bakgrunn
Totland var tidligere i Vågsøy kommune og sognet i sin tid til Rugsund på sørsiden av fjorden. Ved innvielsen ble kirken titulert som kapell i Rugsund sogn, før den fikk eget sogn i 1964 og ble overført fra Davik til Vågsøy prestegjeld i 1967. Siden ble sognene i Vågsøy slått sammen til ett, men ved kommunereformen i 2020 ble Totland-området overført til Stad kommune, mens resten av Vågsøy ble slått sammen med Flora til Kinn.

Arkitekt var først Lars Sølvberg, som ble dårlig før han fikk fullført tegningene. Disse ble da fullført av Jens Sølvberg. Kirken har visse likhetstrekk med Sør-Vågsøy kirke, som Lars Sølvberg tegnet få år tidligere, men er adskillig mindre. Kapellet, som det da var, ble innviet den 8. august 1912.

Kirkebygg
Totland kirke er en langkirke i tre med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Antall sitteplasser er rundt 250. Innvendig er det orgelgalleri i vest. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og koråpningen er spissbuet. Interiøret er ikke minst preget av Lars Kinsarviks dekorasjoner, som ble utført før arbeidene i Eid kirke.

Inventar
Kinsarvik har skåret rammen til altertavlen. Selve bildet er kopiert av en frk. F Howarth etter Joshua Reynolds’ bilde Den hellige familie i det britiske Nasjonalgalleriet (men originalen henger nå i Tate Gallery). Kinsarvik har ellers sørget for utskjæringer og rosemaling på prekestolen, korbuen og døpefonten, og særlig området rundt koret er ganske fargerikt. Orgelet på vestgalleriet er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1954, og kirkeklokken er støpt ved Bochumer Verein.

Kirkegård
Kirken står relativt langt nord på kirkegården, og i sør står et bårehus fra 1971.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Randabygd kirke

Randabygd kirke
Foto: Chell Hill, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Randabygda ligger på nordsiden av Nordfjorden langt vest i Stryn kommune. Stedet nås via to hårnålsveier ned fra fylkesvei 5742. Fylkesveien ligger på rundt 300 meter, mens tettstedet ligger nede ved fjorden. Her finner vi kommunens nest yngste kirke. Den kom til i en tid da kirkeveien var mer strabasiøs enn i dag, med Utvik eller Vereide (i Gloppen) på sørsiden av fjorden som nærmeste alternativ. Krav om flytting av Utvik kirkested ble avvist, men Randabygda fikk innviet hjelpekirkegård i 1910. Så fulgte kirke. Den ble tegnet av Jens Sølvberg, oppført av byggmester Rasmus Olsen Gald og innviet av biskopen den 29. august 1916.

Kirkebygg
Randabygd kirke (Randabygd kyrkje) er en langkirke i tre (ser ut til å være laftet) med 240 sitteplasser. I vest er det tårn med våpenhus i tårnfoten, og koret er polygonalt avsluttet (som en halv oktogon) og har sakristi på nordsiden (både prestesakristi og dåpsventerom). Opprinnelig var kirken titulert som kapell i Utvik sogn, for så å bli overført til Hornindal sogn i 1967 og få eget sogn og kirkestatus i 1981 (men fortsatt i Hornindal prestegjeld). Kirken ble først tjærebredd, men er i dag brunbeiset og har hvite lister og karmer. Ifølge kirkeleksikonet er kirken påbygget i 1959 og 1968. Ved sistnevnte anledning, som samsvarer med justeringen av sognegrensene, ble det innredet bårerom, redskapsrom og toalett under kirken.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, båret av fire søyler. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Til å begynne med hadde kirken ganske uvanlige og sterke interiørfarger. De ble valgt av Ferdinand Kjerulf Tranaas, som også malte alterbildet. Veggene var gule i skipet og mørkerøde i koret, takene var himmelblå, og ellers gikk det i grønt, hvitt og oransje samt blåfiolett brystning. Kirken ble malt om i mer dempede farger i 1970, med mye grått og grønt. Kontrasten er illustrert her: før og etter.

Inventaret er mye som det var opprinnelig. Bildet i altertavlen (som altså ble malt av F.K. Tranaas til kirkens innvielse) viser Jesus som kommer ut av graven og stirrer mot himmelen. Tavlen har en innskrift fra en Blix-salme: «No veit eg vegen til liv gjennom grav.» Prekestolen står i korbuens høyrekant og er i likhet med døpefonten og dåpsfatet på alder med kirken. Orgelet ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1927. De to kirkeklokkene er fra 1970 og 1978, ifølge Fylkesarkivet, skjønt kirkeleksikonet hevder at en klokke fra Bochum ble gitt i gave av utvandrende bygdefolk i 1916.

Kirkegård
Kirken står helt sør på den relativt kuperte kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden