Stikkord: Bochumer Verein

Hauge kirke

Hauge kirke

Bakgrunn
Hauge kirke på Lærdalsøyri er et ganske festlig, stavkirkeinspirert byggverk. Det er stedets tredje kirke. De tidligere kirkene lå rundt en kilometer lenger sørøst, ved gården Hauge (gnr. 23).

Eldste kjente kirke var (formodentlig) en stavkirke. Ifølge «Norges kirker» er den første gang nevnt i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger i 1327, mens Brendalsmo (Riksantikvaren) viser til Bergens kalvskinn før 1340 for prest («sira Arne») og kirke («Kirkian a haughi»). Denne kirken ble avløst av en laftet kirke som ble oppført i 1649. Den er beskrevet i jubileumsboken for dagens kirke etter en oppmåling og i en skildring av arkitekt Johan Lindstrøm, og grunnmurene skal fortsatt være å se på det gamle kirkestedet. Det sies at kirken var ganske unnselig utvendig, men svært vakker innvendig, visstnok sammenlignbar med de gamle kirkene i Gaupne og Gimmestad. Dekorasjonene på vegger og tak er vel gått tapt, men noe av inventaret kan fortsatt beskues på museer. Således er et et alterfrontale fra 1200-tallet å finne i utstillingen for de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum). I samme museums samlinger er en delvis ødelagt døpefont og et røkelseskar. De heibergske samlinger sies å ha altertavlen fra 1649 og et krusifiks fra 1100-tallet samt et par alterlysestaker fra 1500-tallet.

Denne kirken ser ut til å ha forfalt og blitt i dårlig stand utpå 1800-tallet. Med sine 140 plasser var den dessuten for liten, ikke minst etter at Tønjum stavkirke blåste ned i 1823, slik at folk fra det sognet måtte ty til Hauge kirke i en årrekke før Tønjum fikk ny kirke. Sognepresten, Ludvig Daae (1786–1831), var for øvrig imot at det skulle bygges ny kirke på Tønjum (som Hauge da var anneks til). Han ønsket å slå sammen sognene og bygge kirke et sted imellom, men det ble det aldri noe av. Det var noe strid omkring eierskapet til kirken, som hadde vært på private hender etter kirkeauksjonen i 1723. Den endte etter noen viderverdigheter opp hos menigheten.

I 1863 ble Henning Frimann Dahl (1813–97) sogneprest i Lærdal, og det ble fart i byggeplanene. Kirkestedet ble flyttet nærmere Øyri, uten at navnet ble endret. To bønder gav hvert sitt mål tomt til kirken like ved Ekserserplassen, etter at det var gitt avslag på søknad om tomt ved Øyramarki. Videre ble et ekstra mål solgt til kirkebruk, slik at tomten kom opp i tre mål, utskilt fra gårdene Øye og Stødnum. Tegninger utarbeidet av kirkebygger Øfsthuus ble innsendt til stifsdireksjonen, men ble avvist. Det sies at ordføreren så fikk se de tegningene som Fortidsminneforeningen hadde fått utarbeidet for ny Borgund kirke, og man henvendte seg så til Christian Christie, som tegnet ny kirke også for Hauge. Tegningene var klare på vårparten 1868, og byggetillatelse ble gitt. Kirken ble oppført av byggmester John Alvær, og den ble innviet den 6. mai 1869.

Hauge kirke

Kirkebygg
Det er en langkirke i bindingsverk med stående panel utvendig og innvendig. Kirken var tidligere brungul utvendig, men er i dag hvitmalt, men med brungult listverk. Den har to tårn i vestenden — ett på hver side av inngangspartiet, men de skjules dessverre av trær rett foran kirken og kommer til sin rett bare i enkelte skrå vinkler. Kløverbladdekor går igjen både i buegangene i vest, i vinduer, som alterdekor, på prekestolen og andre steder. Kirken har hevet midtskip og vinduer over sideskipene. Det er også vinduer øverst på korveggene på hver side. Koret er omgitt av sakristier.

Hauge kirke

Inventar
Kirken hadde ikke altertavle ved innvielsen, men byggmester Alvær laget et trekors til alteret. Etter fem år begynte man å arbeide for altertavle og henvendte seg til maleren Nils Bergslien, som malte et bilde som viser Jesus i bønn i Getsemane med tre sovende disipler og en trøstende engel (jf. Luk 22, 43). Bildet har nygotisk innramming. Prekestol og døpefont er begge i tre og på alder med kirken. De ser ut til å være utført av byggmesteren.

Orgelet står på orgelgalleriet i vest og dekker delvis til for det store vestvinduet. Det ble bygget av Niels P. Kvarme i 1894 og utvidet med tre stemmer (til syv) av Jan Erik Spigseth i 1978.

En av kirkeklokkene i gamlekirken ble hengende igjen ved den gamle kirkegården til århudreskiftet, ifølge jubileumsboken. En annen ble støpt av Bochumer Verein i 1869. Den nyeste klokken ble støpt i 1968 av Olsen Nauen, som også skal ha reparert en av de eldre klokkene. Ellers verserte det en stund en strid omkring ringingen, idet kirketjeneren, som også var verneombud, forlangte at det ble installert elektrisk ringing. Støynivået ble målt til 140 dB, og resultatet ble et kompromiss der man støyisolerte tårnet og la til rette for ringing fra grunnplanet, noe lenger unna klokkene. Flere inventargjenstander er avbildet og skildret i Norges kirker.

Kirkegård
Kirkegården var som nevnt tre mål stor ved innvielsen av kirken. I 1895 var den på det nærmeste full, og den ble utvidet med ca. 2 1/2 mål. Senere er den utvidet med nye 2 1/2 mål vestover på det som var statsalmenning. Den omfatter ifølge jubileumsboken dermed 8134 kvadratmeter.

Hauge kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bamble kirke

Bamble kirke

Bakgrunn
Bamble kirke har fra gammelt av vært hovedkirke for store deler av nedre Telemark, og prestegjeldet omfattet tidligere også det som nå er Kragerø kommune. Forgjengeren til dagens Bamble kirke var en steinkirke viet til Olav den hellige som ble oppført på midten av 1100-tallet et par hundre meter lenger sør. Denne gikk på auksjonen i 1723 som andre kirker, og da den kom i kommunens eie i 1839, ble det raskt besluttet å oppføre ny kirke i stedet. Denne ble tegnet av sogneprest Gustav Adolph Lammers, som dessuten var ordfører og stortingsmann en stund. Det kom endringsforslag fra Chr.H. Grosch, som var departementets mann i saken. Ansvarlig for oppføringen var en snekkermester Olsen fra Bamble, som imidlertid døde underveis, og arbeidet ble overtatt av snekkermester Peter Holm fra Skien. Kirken ble innviet 19. oktober 1845 og regnes av enkelte som Norges første nygotiske kirke. Kirken skal ha likhetstrekk med et par 20–30 år eldre nygotiske kirker like sør for Berlin. Ved oppføringen ble stein fra middelalderkirken brukt i grunnmuren og kirkegårdsmuren.

Bamble kirke
Bamble kirke
Bamble kirke

Kirkebygg
Bamble kirke er en laftet korskirke, men tverrarmene er relativt korte. Kirken har utvendig panel, men for øvrig fremstod den litt annerledes i begynnelsen enn nå. Da var det takrytter over tverrskipet og åpen inngangshall der dagens tårn står. Tårnet vi nå ser, kom til i 1902, da Hjalmar Welhaven ledet en restaurering og ombygging av kirken. Det hadde vært endringer og oppussing før og kom flere runder med dette etterpå. Siste store restaureringsrunde så langt var i 1985–86, da fargene ble tilbakeført til slik de var i 1902 (1895 for interiøret). Kirken har altså tårn ved inngangen, som er i sørvest, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 400.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier i tre etasjer i tverrarmene, og rekkverkene gjenspeiles i galleriet ved inngangen, der orgelet riktignok er så høyt at det ikke er noe gulv i det som ellers ville ha vært øvre gallerietasje. Veggene fikk brystpanel i 1895. Korskillet er umiskjennelig nygotisk med fem høye spissbuer og en lav skranke. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Kirkerom
Alter og glassmaleri
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Gallerier i tverrskip

Inventar
Det vi nå oppfatter som alterbilde, er en glassmaleri i fondveggen som ble laget av Per Vigeland i 1951. Bildet viser Kristi oppstandelse. Vigeland står også bak det forseggjorte korset på alteret. Der stod det i begynnelsen et enklere kors. Til side for dette er det to bilder (to altertavler, om man vil) til. De er laget av Lammers og tituleres gjerne «Loven» (Moses som mottar lovtavlene) og «Evangeliet» (Jesus i Getsemane).

Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken, og kirkeleksikonet krediterer Lammers for sistnevnte. Kirkeleksikonet nevner også et epitafium fra 1631 og en Kristian III-bibel fra rundt 1550. Noe gammelt kirkesølv finnes også.

Kirken fikk sitt første orgel i 1855, ifølge Norsk orgelregister. Dette Brantzeg-orgelet ble senere skiftet ut med et Jørgensen-orgel, som i 1998 ble avløst av et orgel fra Venheim orgelbyggeri (23 stemmer, 2 manualer og pedal). De to kirkeklokkene ble støpt i Bochum i 1902.

Bamble kirke har senere vært forbilde ved oppføringen av Holmen kirke (Sigdal), Olberg kirke (Krødsherad) og Hisøy kirke (Arendal).

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården omgir Olavskirken og strekker seg sørøstover og nordover fra denne. Senere er det kommet til et stykke nordvest for kirken. Like ved siden av dette står et lite bårehus. I området mellom dagens kirke står et krigsminnesmerke samt mye annen dokumentasjon på kulturminner i området. Rett sørøst for kirken er menighetshuset og et lite stykke forbi dette er prestegården.

Kirkegård
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skotfoss kirke

Skotfoss kirke

Bakgrunn
Byggingen av Skotfoss kirke henger sammen med fremveksten av Union Co. Området sognet opprinnelig til Melum og var tynt befolket, men med anleggelsen av Skotfos Bruk vokste befolkningen raskt, og i løpet av 1890-tallet kom kirkebygging på tale, finansiert av Union. Kirken ble tegnet av Haldor Børve, og snekkerarbeidet ble utført av arbeidere ved Skotfos Bruk. Kirken ble innviet den 6. desember 1900. Sognet er i dag felles med Gulset.

Kirkebygg
Skotfoss kirke er en langkirke, selv om den utenfra kan minne om en korskirke ved første øyekast, riktignok med korte og relativt brede tverrarmer. Kirken har tårn ved inngangen i sør, og i nord har den et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av små sakristier. Kirken er relativt stor, og ifølge boken «Kirker i Telemark» (1986) har (eller hadde) den 650 sitteplasser, men fellesrådet operer med 420 og kirkeleksikonet nøyer seg med 350. Kirken er fra tre, formodentlig bindingsverk. Den var okergul i begynnelsen, men ble hvitmalt i 1924, og i 1987 fikk den en mer antikkhvit farge med beigeaktig staffering.

Interiør
Søylerader på sidene gjør kirken treskipet, med vinduer over sideskipene, som har lavt tak. Utenfra kan dette minne om svalgangene på en stavkirke. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i sør, og koråpningen er rundbuet, selv om vinduene er i sveitserstil og bruken av kontrastfarger i kirkerommet bringer tankene hen på nygotikk. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. De bakerste benkene i kirken ble fjernet i 1991 og erstattet med småbord for å gi flere bruksmuligheter.

Inventar
Altertavlen er skåret av møbelsnekker Carl Duvier, og bildet er malt av J. Nortvig og viser den kananeiske kvinne ved Jesu føtter (jf. Matt 15, 22–28). Duvier har også laget prekestolen. Døpefonten er i kleberstein. Dagens orgel har 21 stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1963. De to kirkeklokkene av stål ble støpt av Bochumer Verein i 1900.

Skotfoss kirke
Skotfoss kirke
Skotfoss kirke
Skotfoss kirke
Krigsminnesmerke
Bårehus eller redskapshus?

Kirkegårder
Ved Skotfoss er det to kirkegårder, Pollen og Omdal, som begge ligger et lite stykke lenger ut fra byen. Det står et krigsminnesmerke øst for kirken, og på vestsiden er et lite bygg som formodentlig er bårehus eller redskapshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden