Stikkord: Brødrene Torkildsen

Bø kirke (Hyllestad)

Bø kirke
Foto: Atle Råsberg, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
En kirke på Bø i Hyllestad er første gang omtalt som «kirkian j Bø» i Bergens kalvskinn rundt 1340. Det antas (på generelt grunnlag) at dette var en stavkirke. Videre er en kirke omtalt ca. 1600 i Jordebok for Bergen bispedømme, men uten at noe beløp er oppført. Det siste kan bety at kirken på det tidspunktet var nyoppført og slapp avgift. Denne kirken er i en befaring i 1686 omtalt som en smukk liten tømmerbygning, en langkirke sådan. Skipet skal ha vært omtrent 7,5 m x 7,5 m og koret 3,7 m langt og 5 m bredt. Kirken skal ha hatt flere vinduer med innskrifter.

Kirken tilhørte Eivindvik prestegjeld før den i 1808 ble overført til Lavik prestegjeld. I 1861 ble Hyllestad egen kommune og eget prestegjeld, og Bø ble en del av dette. Kommunen har i dag ett felles sogn for alle kirkene. Undersøkt litteratur sier lite om hvorfor ny kirke ble oppført på 1800-tallet, men vi kan vel anta at det hadde med kapasitet og vedlikehold å gjøre. Dagens kirke er oppført på samme sted som de to forrige.

Dagens kirkebygg
Bø kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester John Alver. Den ble vigslet av prosten den 29. november 1868. Det dreier seg om en langkirke i tre (tilsynelatende maskinlaft med flattelgjede stokker) med 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Interiøret er fargerikt i den forstand at en rekke forskjellige farger forekommer. Koret i øst åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enns kipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Til å begynne med ble det brukt et hvitt kors ved alteret. Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet fra 1898, og maleren er pastor Johan Christensen. Bildet er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Teksten under bildet lyder ganske enkelt: «Kristus er opstanden!»

Prekestolen og døpefonten går for å være på alder med kirken. Sistnevnte har et dåpsfat fra før 1700 som ble forniklet på nytt i 1913. Det finnes også andre gamle gjenstander som er overført, f.eks. flere gamle lysestaker. Også kirkeklokken skal være gammel, mens orgelet ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1927.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger fint til nede ved sjøen, helt sør på kirkegården.

Mulige endringer på gang
I de senere år har man begynt å diskutere kirkebyggstrukturen i Hyllestad og andre steder. I 2013 meldte Firda at sognerådet gikk inn for at Bø og Øn kirker gradvis skal fases ut som sognekirker og virksomheten konsentreres om Hyllestad kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øn kirke

Øn kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Dagens Øn kirke står i Sørbøvåg, men tidligere var det kirkested ved Øn (gnr. 29), som altså har gitt navn til kirke og sogn, rundt 3 kilometer øst for dagens kirke. Øn har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale er fra ca. 1327–28 (Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger), som nevner «Ecclesie de Hyllestodum et An».

Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og at den ble avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet. Senere ble en trekirke oppført i 1870. Det var hvitmalt langkirke med vesttårn. Denne kirken ble truffet av lynet og brant ned den 4. november 1940. Det ble starten på en lang og bitter strid om plassering av ny kirke. Denne endte med at kirkestedet ble flyttet noen kilometer vestover, men prosessen skapte dyp splittelse i bygda.

Øn gamle kirke fra RA
Alterskap fra Øn
Alterskap fra Øn

Av gammelt inventar fra tidligere kirker kan nevnes et alterskap som er utstilt i Bergens museum.

Kirkebygg
Dagens Øn kirke, som altså ikke står på Øn, er tegnet av Ole Halvorsen, oppført av byggmester Ivar Fleten og vigslet den 15. juni 1958. Det er en langkirke i mur (betong) med 370 sitteplasser. Kirken har tårn i øst, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Om orienteringen er den motsatte av den tradisjonelle, er disponeringen av kirkerommet den vanlige. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. I motsatt ende åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

På alteret står et krusifiks, og vinduet bak alteret har en enkel glassmosaikk med stjerneformer. Også prekestolen og døpefonten er på alder med kirken, og det gjelder også kirkeklokken. Orgelets opphav er ukjent for undertegnede. (Den tidligere kirken hadde ifølge Norsk orgelregister et Torkildsen-orgel fra 1914.)

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken. Den er fortsatt på det gamle kirkestedet, og i 2003 ble det oppført et gravkapell over tuften etter de tidligere kirkene.

Øn kirkegård
Øn kirkegård

Endringer på gang
I de senere år har man begynt å diskutere kirkebyggstrukturen i Hyllestad og andre steder. I 2011 lot det en stund til at det var aktuelt å rive Øn kirke, som ifølge NRK var lite brukt og i dårlig stand, men den ble reddet. I 2013 meldte imidlertid Firda at sognerådet gikk inn for at Øn og Bø gradvis skal fases ut som sognekirker og virksomheten konsentreres om Hyllestad kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mostadmark kapell

Mostadmark kapell
Foto: kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Mostadmark (eller Mostadmarka) kapell på Sneisen i Mostadmarka ble tegnet av Risan & Risan og innviet den 15. juni 1986. Det dreier seg om en langkirke av tre med takrytter omtrent midt på. Kapellet har 120 sitteplasser.

Metallkrusifikset mot alterveggen er laget av Jørleif Uthaug. Det, prekestolen og døpefonten er på alder med kapellet, og det gjelder visst også kirkeklokken og alterduker osv.

Orgelet er ifølge Norsk orgelregister et Torkildsen-orgel fra 1959 som er overtatt fra Tempe kirke.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tempe kirke

Tempe kirke

Bakgrunn
Tempe var en eiendom nedenfor Lerkendal i Trondheim som etterhvert ble delt opp og utparsellert til byutvikling. Kirken ble tegnet av Roar Tønseth og innviet i 1960. Ifølge kirkeleksikonet ble den påbygget i 1975. Det er ut til å dreie seg om forlengelse nordover (muligens med Steinar Romedal som arkitekt, etter byleksikonet å dømme). Sognet/menigheten ble etablert i 1963 som Tempe og Valene småkirkemenighet. Senere ble kirken hovedkirke i eget prestegjeld (før prestegjeldsordningen ble avviklet).

Kirkebygg
Tempe kirke er en langkirke med 240 sitteplasser. Den er oppført i pusset tegl og har takrytter på mønet og inngang på langsiden i vest.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv.

Kirken har et krusifiks snarere enn en regelrett altertavle. Prekestolen står til venstre for korbuen. Den er i likhet med døpefonten og kirkeklokken på alder med kirken. Ifølge kirkeleksikonet gjelder dette også orgelet, som visstnok er dansk. I Norsk orgelregister heter det derimot at kirken overtok et Torkildsen-orgel fra Sund folkehøyskole i 1960 og sendte det videre til Mostadmark kapell i 1984, idet et Bruhn-orgel (dansk) ble installert.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Nærmeste kirkegård er Tilfredshet.

Tempe kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ilen kirke

Ilen kirke

Bakgrunn
På siste halvdel av 1800-tallet var det en viss utbygging vest for Trondheim sentrum, og i 1878 ble et område som omfattet Ila og Bymarka, skilt ut som eget sogn. Før Ilen (!) kirke stod klar, ble Hospitalskirken brukt som interimskirke for den nye menigheten. Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 8. oktober 1883, og i 1885 ble det avholdt en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Eugène Sissenère. Kirken ble oppført i 1886–89 som første nye menighetskirke i Trondheim etter reformasjonen . (Hospitalskirken ble tross alt oppført som institusjonskirke.) Den ble innviet den 7. juni 1889. Ved byutvidelsen i 1893 fikk sognet overført et område fra Strinda.

Ilen kirke
Ilen kirke

Kirkebygg
Ilen kirke er en nygotisk korskirke i stein (mer om steinen her). Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Antall sitteplasser var opprinnelig 900. Dette er i dag redusert, men til hvor mye? Kirkesøk anslår rundt 600, og det stemmer kanskje. Det er vanskelig å tro at det skulle være så lite som 310, som det tidligere stod på menighetens nettsted. Kirken ble restaurert i 1932 (da den fikk altertavle) og 1953, og den ble pusset opp i 2016–17 (jf. menighetsbladet).

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og alterpartiets gulv er hevet et par små trinn over skipets gulv. Tre vinduer i koret har glassmalerier fra 1889 og 1953, de siste laget av Carsten Lien.

Altertavlen ble laget av Roar Matheson Bye i 1932. Den har elementer av renessansestil med illustrasjoner under rundbuer. Midtbildet viser korsfestelsen og er flankert av evangelistbilder. Illustrasjonene bringer tankene hen til ortodokse kirker.

Prekestolen (av Halvor Bøgseth, 1889) står i korbuens venstrekant, og ved siden av den står en lesepult. Kirken har to klokker støpet i 1889 av Olsen & Søn.

Orgelet ble bygget av Claus Jensen i 1889. Dette var Jensens siste orgel, og det ser ut til å nyte status som et av de bedre orglene her i landet. Orgelet ble restaurert av Brødrene Torkildsen i 1977–79 og i 2018–19. Kirken har også et flygel og brukes en god del til konserter.

Ilen kirke

Kirkegård
Ilen kirkegård ligger et stykke unna kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Byneset kirke

Byneset kirke
Bakgrunn
«By» i navnet Byneset er et gårdsnavn. Først i 1964 ble Byneset kommune slått sammen med Trondheim. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, og prestegjeldet omfattet i sin tid også Buvik og Børsa på den andre siden av Gaulosen.

Kirkebygg
Den kirken vi kjenner, står på grunn fra gården Steine (gnr. 24 eller 241). Den ble i sin tid viet til erkeengelen Mikael (samt, ifølge et diplom i Diplomatarium Norvegicum, Peter, men det skal visstnok ha vært en misforståelse). Kirken antas å ha blitt oppført omtrent i tidsrommet 1140–1180, og vi har å gjøre med en romansk langkirke i stein. Takrytteren er fra 1700-tallet (ifølge «Kirker i Norge», mens Kunsthistorie.com sier ca. 1650). Koret er rett avsluttet og nesten kvadratisk. Kirken er nokså høyreist med bratt tak, slik trønderkirker gjerne er. Et annet trøndersk trekk er at skipet har portaler i nord, vest og sør. Det er våpenhus i vest og sakristi (i tre) sør for koret. Kirken ble for øvrig omfattende restaurert i 1959–77 ved Wilhelm Swensen og Gunnar Sandvik. Kirkesøk oppgir antall sitteplasser til 150.

Syndemannen
Dommedag

Interiør
Innvendig er ikke minst kalkmaleriene på veggene påfallende. Disse er fra ca. 1600 eller like før, og ble avdekket i 1964–70. På skipets nordvegg finner vi den nesten tre meter høye «Syndemannen», der de syv dødssynder er illustrert med slanger som vokser ut fra steder på kroppen som forbindes med syndene. På skipets østvegg er en dommedagsfremstilling. Korbuen ble utvidet noe på 1600-tallet. Ellers er et påfallende katolsk trekk alternisjene på hver side av korbuen. Skal vi gjette på at det ene alteret var viet til jomfru Maria og det andre til Mikael, kirkens skytshelgen?

Inventar
Inventaret er etterreformatorisk. Altertavlen er en etasjetavle i bruskbarokk. Ifølge bygdeboken for Byneset viser regnskaper at de to nederste etasjene er skåret i 1652 av Johan Bildsnider, mens de øverste delene er fra perioden 1701–51. Ifølge «Kirker i Norge» har en annen Johan med tilnavnet/yrkestittelen Contrafeier stått for malingen. Tavlen har bilder, figurer, søyler, medaljonger med sponsornavn osv. I det midtre storfeltet er to bilder knyttet til korsfestelsen: fra Jesus spikres på korset, og mens han henger på det. På sidene er det figurer av Moses og Johannes døperen. Over korsfestelsen ses oppstandelsen og himmelfarten.

Prekestolen er ifølge bygdeboken fra «samme tid», det vil si omkring 1652, og «Kirker i Norge» kan tolkes slik at Johan Bildsnider har skåret også den. Den har evangelistfigurer, slik prekestoler gjerne har. Den enkle døpefonten skal være fra 1868. Av de to kirkeklokkene er én fra 1634 og én fra 1794, sistnevnte kreditert Arent Hedemark i kirkeleksikonet (men også Lars Rustad, hvilket ikke stemmer tidsmessig).

Ifølge Norsk orgelregister bygget Adolf Fosnæs orgel til kirken i 1896, og dette ble så avløst av et orgel fra Brødrene Torkildsen i 1937 og deretter et fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1974.

Det finnes dessuten inventargjenstander fra kirken i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordøst for kirken er minnelunder (både anonym og navnet).

Byneset kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Børsa kirke

Børsa kirke

Bakgrunn
Alle de tre kirkestedene i Skaun kommune har røtter tilbake til middelalderen. Buvik og Børsa tilhørte Byneset prestegjeld etter reformasjonen, mens Skaun hørte til Orkdal. Børsa prestegjeld (med Skaun som anneks) ble dannet i 1814, og i 1965 ble Buvik overført dit fra Byneset.

Børsas eldste kjente kirkested er Viggja, og kirken som stod der, kalles gjerne Viggen kirke. På den tiden omfattet sognet også Geitastrand, som er nord for Orkanger, på den andre siden av Orkdalsfjorden. I 1853 ble det vedtatt å rive denne kirken og oppføre ny kirke i det som nå er Børsa sentrum, ved gården Naustan. Ellers viste Gerhard Schøning i en reiseskildring fra 1775 til en tradisjon som sa at det tidligere hadde stått en kirke også ved Naustan.

Børsa kirke
Børsa kirke

Kirkebygg
Dagens Børsa kirke ble tegnet av Christian Grosch og ble oppført i 1856–57, med innvielse den 26. november i sistnevnte år. Det dreier seg om en laftet langkirke. (Utenfra kan den se ut som en korskirke, men den har våpenhus i nord og sør, og møbleringen er som for langkirker.) Kirken har tårn i vest (eller vest-nordvest), og koret er polygonalt avsluttet og har sakristi i den østre forlengelsen. Nord for det nordre våpenhuset er et tilbygg fra 1949 med dåpsventerom. Kirken hadde opprinnelig 5–600 sitteplasser, men Kirkesøk opererer nå med 380.

Interiør, bygningshistorie
Inne i kirken er det galleri i vest og langs nord- og sørveggen frem mot utgangene i nord og sør. Disse ble gjort smalere ved en ombygging i 1935–36, og kirken mistet med det noe av sitt basilikapreg. (Slik så interiøret ut før 1935.) De slanke søylene som fortsatt står der, har ikke lenger noe med galleriene å gjøre. Koråpningen har en noe uvanlig utforming, blant annet med rundbue i midten, selv om kirken ellers er umiskjennelig nygotisk. Dette stammer fra ombyggingen i 1935–36, og kirken ble også omfattende restaurert rundt 1990.

Inventar
I begynnelsen sto det et kors ved alteret, men i 1895 overtok kirken et bilde fra altertavlen i Korskirken i Bergen. Det viser nattverden og ble malt av Sigismund Wagner rundt 1730. Hans Liaklev laget omramming for bildet, og denne ble noe endret i 1936. I korbuen er for øvrig en kalvariegruppe laget av Oscar Lynum assistert av Sigurd Martinsen. Den kom på plass i 1939, og noen år senere kom et par engler (også av Lynum) på plass.

Undersøkt litteratur sier ikke mye om prekestolen (med evangelistbilder) og døpefonten, men det skal finnes kirkesølv fra 1700-tallet. De to kirkeklokkene er støpt av Baklandets Støberi & Mek. Verksted i 1908 og 1910.

Før 1902 hadde kirken et harmonium, men den fikk så et pipeorgel bygget av Adolf Fosnæs. Dagens orgel sies hos fellesrådet å være fra 1960-tallet, men ifølge Norsk orgelregister dreier det seg om et Torkildsen-orgel fra 1954. Det skal være nokså slitent.

Børsa kirke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den står på nordsiden av fylkesvei 800 nær utløpet av Børselva i Gaulosen. På kirkegården står et minnesmerke over tre personer som omkom i forlis under krigen. Nord for kirken står et par mindre bygg som formodentlig er driftsbygninger.

Redskapshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Buvik kirke

Buvik kirke

Bakgrunn
Buvik var egen kommune inntil den ble slått sammen med Skaun i 1965. I nyere til er Buvika-området et vekstområde og nærmest for en forstad til Trondheim å regne. Alle de tre kirkestedene i Skaun har røtter tilbake til middelalderen. Buvik og Børsa tilhørte Byneset prestegjeld etter reformasjonen, mens Skaun hørte til Orkdal. Børsa prestegjeld (med Skaun som anneks) ble dannet i 1814, og i 1965 ble Buvik overført dit fra Byneset.

Tidligere kirker
Middelalderkirken skal ha stått drøyt hundre meter sørøst for nåværende kirke, på grunn fra gården Presthus (gnr. 14). Den ser ut til å ha vært oppført som høgendeskirke. En tømmerkirke ble oppført samme sted rundt 1658. Denne ble nesten tatt av et leirras i juni 1728, og løpet av få dager etterpå ble inventaret reddet ut, og kirken ble tatt ned. Året etter ble den satt opp igjen på Kjerkhaugen ved Husby (gnr. 10), nordøst for dagens kirke. Gerhard Schøning besøkte stedet i 1773 og sier i sin skildring blant annet at kirken var uten tårn. I 1803 var kirken, som var i privat eie, i så dårlig stand at kirkeeieren måtte love biskopen å bygge ny kirke når tidene ble bedre. Det drøyde til noen år etter napoleonskrigene. Noe inventar fra de gamle kirkene er tatt vare på (se bok om kirken), men det meste er gått tapt etter å ha blitt spredt på bygda.

Dagens kirke
Dagens Buvik kirke ble oppført ved byggmester Johan Nordset i 1818–19, men ble vigslet først i september 1823, da inventaret var på plass. Den da nesten tredve år gamle Klæbu kirke stod modell, men det finnes avvikende detaljer. Vi har altså å gjøre med en laftet kirke med langstrakt åttekantform. I øst er et sakristipåbygg fra 1978. Klokkehus og tårnhette er fra 1861 etter et lynnedslag. Kirken har vinduer i to etasjer, og de har blitt utvidet i forhold til det opprinnelige. Antall sitteplasser er 250.

Interiør
Det mest slående med interiøret er nok at kirken har prekestolalter, som var vanlig i åttekantkirker på overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Fire marmorerte søyler av lange, kraftige stokker holder formodentlig takrytteren oppe. Rundt kirkerommet går grunne gallerier (men deler ble utvidet i forbindelse med orgelmontering i 1901). Under galleriet er noen lukkede kirkebenker.

Inventar
Det har vært litt frem og tilbake med prekestolalteret, men i dag brukes ifølge fellesrådet en kateterlignende prekestol som kan flyttes frem i kirkerommet. Altertavlen er altså under prekestolen i prekestolalteret. Den hadde opprinnelig et bilde og visstnok en henvisning til Matt 11, 28. I dag brukes et krusifiks som antas å være fra middelalderen, og på sidene av prekestolalteret er figurer av Maria og Johannes. Døpefonten er fra 1934 og ble gitt av Randi H. Engen, som utvandret til USA. Klokkene ringes med tau som henger ned i kirkerommet. Den ene klokken er støpt av Lars Rustad i 1886, den andre av Olsen Nauen i 1968.

Kirken har hatt flere orgler. Et lite Fosnæs-orgel fra 1901 ble i 1955 avløst av et hammondorgel, men det gamle prospektet ble beholdt. I 1991 overtok kirken et Br. Torkildsen-orgel fra Klæbu kirke (opprinnelig fra 1939), men det fortelles i boken om kirken at dette er en midlertidig løsning, og at man har hammondorgelet som reserveløsning. I 2004 fikk kirken et nytt orgel bygget av svenske Grönlund.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegåreden, og på nordsiden er en parkeringsplass og et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flå kirke

Flå kirke

Bakgrunn
Flå i Melhus var egen kommune fra 1880 til 1964. Navnet ser ut til å stamme fra gården der kirken stod i middelalderen. Den kalles i dag Kirkflå eller Kirkeflå (gnr. 2 i Flå = gnr. 119 i Melhus) og ligger omtrent 2 1/2 km nordøst for dagens kirkested på Ler (gnr. 18 = gnr. 135). Det vil si: Ifølge jubileumsboken skal det ha vært et kirkested før dette igjen — ukjent akkurat hvor — men det antas at denne kirken ble tatt av en stor flom i 1345. Ved den anledning kom først et leirskred som demmet opp Gauldalen ved Kvasshylla/Kvasillan (like nedenfor Støren). Et stort område over rasstedet ble oversvømt, og da demningen brast, ble området nedenfor oversvømt, bygninger ble ødelagt og mange mennesker (visstnok rundt 500) og dyr omkom. Denne kirken antas å ha vært en stavkirke.

På Flå har det stått to kirker, hvorav den eldste altså fra middelalderen. Eldste bevarte skriftlige vitnesbyrd er fra 1432, da den hadde en skyldpart til erkebispesetet. Det finnes en beskrivelse fra 1665 som gjør det klart at det dreide seg om en stavkirke — «dend gamle Kierche, aff Staufwerch biugt» — og den var blitt skadet i et uvær. Ny tømmerkirke ble oppført etterpå — kanskje på siste halvdel av 1660-tallet, kanskje i 1686. Denne ble av Gerhard Schøning beskrevet som «en liden Træe-Bygning, med et lidet Spir paa». Det er mulig at det var problemer med denne kirken fra tidlig av, for allerede i 1713 sies det i en besiktigelsesrapport at «kirken staar paa et farligt sted, saa det er høist fornødent at faa den flyttet». Det skulle ta noen år, men i 1779 kom kirken på menighetens hender etter å ha vært i privat eie, og i 1791 ble det gitt tillatelse til å flytte kirkestedet til et bedre egnet og mer sentralt sted. På det gamle kirkestedet er det flere ganger funnet skjelettrester ved pløying og dessuten rester av taktegl og flere gravsteiner, hvorav én fra 1764.

Dagens kirkebygg
Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 12. juli 1793. Byggmester for kirken på Ler var Lars Kristoffersen Kirkflå, og kirken ble innviet av biskopen første søndag i advent 1794. Det er en laftet kirke med våpenhus i vest, takrytter nær skipets vestgavl og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 150 (mot ca. 200 i 1888). Jubileumsboken gjengir en tegning fra 1826 som viser hvordan kirkens eksteriør opprinnelig så ut. Den største endringen ser ut til å være at kirken fikk ny og lavere takrytter i 1874. På første halvdel av 1900-tallet ble bislaget på utsiden av våpenhuset byttet ut, og skipets langvegger fikk et ekstra vindu. Kirken var gulmalt fra 1930 til 1938. Rullestolrampen foran inngangen kom nok til nærmere vår tid.

Interiør og inventar
Interiøret ble omfattende endret i perioden 1885–1932. I dag har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Over korbjelken er et krusifiks.

I ganske mange år hadde kirken et kors ved alteret. Først i 1905 fikk den en egentlig altertavle. Bildet ble malt av Christen Brun, som imidlertid døde i løpet av oppdraget, og det ble fullført av Karl Uchermann. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne. Det er malt etter et alterbilde av Bernhard Plockhorst som er å finne i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Motivet kalles iblant «Kristus og den synkende Peter» (tysk tittel: «Christus und Petrus auf dem Meere»). Selve tavlen (rammen) ble byttet ut i 1938, da en ny tavle ble skåret av Ola Kjøsen etter tegninger av arkitekt Roar Tønseth og malt av Sigvart Engan. Ofte siteres det fra Matt 14, 30 («Herre, frels mig») under dette motivet, men i dagens tavle er det ikke noe slikt sitat. (Den tidligere tavlen er avbildet i jubileumsboken.)

Prekestolen og døpefonten er begge åttekantet. Stolen er på alder med kirken og har apostel- og evangelisbilder. Den var blitt byttet ut ved en restaurering i 1885, men kom på plass igjen i 1930-årene. Det er mulig at et bilde ble fjernet ved sistnevnte anledning.

Da gamlekirken i Hølonda (på Grøtte) ble nedlagt, overtok Flå den ene kirkeklokken derfra. Det er mulig at denne ble brukt til 1821, da kirken fikk ny klokke. Det ble nytt klokkeskifte i 1840 og så i 1861, da dagens klokke ble støpt ved Trolla Brug. Kirken har også hatt flere orgler. Dagens orgel ser imidlertid ut til å komme fra Ryde og Berg. Det har 16 stemmer og ble bygget i 2004.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og det finnes også et kirkegårdsstykke på den andre siden av Framgardsvegen.

Flå kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lensvik kirke

Lensvik kirke
Foto: Morten Olsen Haugen, fra Wikimedia Commons.

Bakgrunn
Over halvparten av innbyggerne i det som fra 1964 til 2019 var Agdenes kommune, bor i Lensvik, og kirken står i utkanten av det tidligere kommunesenteret Selbekken. Lensvik ble innlemmet i Orkland i 2020. Tidligere var Lensvik en del av Stadsbygd, som hadde områder på begge sider av Trondheimsfjorden, og folk i Lensvik måtte krysse fjorden til Stadsbygd kirke. Faktisk foregikk konfirmasjonsundervisningen der helt til 1904, flere tiår etter at Lensvik kirke ble tatt i bruk.

Kirkebygg
Lensvik kirke ble tegnet av Christian Grosch, oppført av byggmester Steffen Andersen Røe og vigslet den 26. oktober 1863. Det er en langkirke av tre med 230 sitteplasser. Kirken har tårn i sørvest, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen (dagens er fra 1947, etter tegninger av John Tverdahl). Stilen er utpreget sveitser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen har tre spissbuer, hvorav den mellomste er klart størst. Til høyre for de tre buene er enda en åpning med oppgang til prekestolen. Stolen er åttekantet og har evangelistbilder malt av Kalla Skrøvseth i 1959. Hun har også malt apostelbildene på galleribrystningene.

I begynnelsen hadde kirken et enkelt kors istedenfor altertavle. Det står nå ved korveggen. Altertavlen er fra 1935. Den er skåret av Ole K. Åsmul og har et korsfestelsesmaleri av Karl Ouren.

Døpefonten er åttekantet (foten firkantet). Dåpskannen er laget av Ole K. Åsmul i 1936. Ifølge Norsk orgelregister er orgelet på vestgalleriet er bygget av Brødrene Torkildsen i 1926. Jubileumsboken fra 2013 vet å fortelle at et elektronisk orgel ble anskaffet i 1980-årene. I 2001 restaurerte så Espen Selbæk (som den gangen var bare 17 år) det gamle Torkildsen-orgelet, slik at det ble spillbart en stund til. Etter innsamlingsaksjoner ble nytt orgel fra Ålems Orgelverkstad montert med innvielse 7. desember 2008.

Kirkegård
Kirken står ganske langt sør på kirkegården, som strekker seg utover et nes øst for Storelvas utløp i fjorden. Ved Rein kirkegård står en minnebauta over lensvikbygger som ble gravlagt der frem til 1863, da Lensvik fikk egen kirke og kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden