Stikkord: Bruno Christensen

Stranda kirke

Bakgrunn
Stranda kirke i Vanvikan (tidligere Leksvik kommune, nå Indre Fosen) avløste Hindrum kirke som sognekirke, idet kirkestedet ble flyttet et par kilometer sørvestover. Tillatelse til dette ble gitt ved kgl.res. av 14. desember 1895, og kirken skal ha blitt tegnet av en K. Guttormsen. Den ble innviet i 1897, men på hvilken dato? Arkivverket sier 4. mai, menighetsbladet sier 4. oktober og denne boken sier 4. november. Kirken på Hindrem ble visstnok revet i desember samme år.

Kirkebygg
Stranda kirke er en langkirke i tre som ifølge Kirkesøk har 300 sitteplasser. (Det skal ha vært 600 fremmøtte ved vigslingen.) Kirken har tårn i sørvest, og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Stilen er sveitser. Kirken er restaurert flere ganger. I 1950-årene ble den stivet av med strekkfisker på tvers av kirkerommet, og det var en omfattende restaurering i 1970-årene.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to lave trinn over skipets gulv. Prekestolen henger til høyre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet.

Sentrale inventargjenstander som altertavlen, prekestolen og døpefonten ble overført fra kirken på Hindrem. Den barokke tavlen (visstnok skåret av Johan Johansen) var blitt overmalt flere ganger før den ble avdekket og malt på nytt i 1972 og fikk nye bilder malt av Bjørn Løe Malhus i 1978. Prekestolen ble restaurert i 1981, og bildene skal være de opprinnelige. Den åttekantede døpefonten er også på alder med Hindrem-kirken, altså midten av 1660-årene, og dåpsfatet i messing er også overført. Også kirkeklokken ble overført og er blitt supplert med en nyere klokke. Fra Hindrem kirke finnes også en benkevange og dør med Frederik IIIs monogram samt visstnok deler av et korskille.

Kirken fikk sitt første orgel (harmonium?), bygget av Isaksen og Renbjør, i 1910. I 1963 overtok kirken et orgel fra Stadsbygd kirke. (Ut fra orgelregisteret ser det ut til å dreie seg om et gammelt Fosnæs-orgel.) Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen og ble innviet den 17. mai 1989.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens sørvestre hjørne på et høydedrag i sentrum av Vanvikan. Nord for kirken er en relativt ny minnelund, og sørøst for kirken står et bårehus. Det finnes også et menighetshus i Vanvikan.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordal kirke

Nordal kirke
Foto: Atle Råsberg, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Området ved Norddalsfjorden (tidligere i Flora kommune, fra 2020 en del av nye Kinn kommune) sognet i gamle dager kirkemessig til kirken på Svanøy før kirkestedet ble flyttet til Stavang på fastlandet på 1870-tallet og Florø fikk kirke ti år senere. Ved Norddalsfjorden kom det gravlund, eller hjelpekirkegård, før det kom kirke. Den ble vigslet den 17. november 1869. I diskusjoner om kirketilhørighet var norddalsfjordingene ikke interessert i å sogne til Florø kirke. En periode før det ble oppført kirke i Norddalsfjorden, sognet stedet imidlertid til Stavang.

Først mot slutten av 1880-årene ble det diskutert eget kirkebygg i Norddalsfjorden, men det tok nesten et tiår før det ble gjennomført. I løpet av denne tiden må man ha fått tak i tegninger utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan. Nordan døde i 1892, og først i 1896 ble planene godkjent. Kirken ble oppført av byggmester Anders Korsvold og vigslet den 14. september 1898. Sognet ble utskilt fra Bru i 1998.

Kirkebygg
Nordal kirke er en laftet langkirke med vesttårn og med rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Den har 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Dagens interiørfarger er fra en oppussing i 1984. Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Mye av inventaret er på alder med kirken. Altertavlen har et nattverdsbilde som ligger nær opp til Boëtius à Bolswerts gjengivelse av et kjent Rubens-bilde. Også prekestolen og døpefonten er fra 1898, mens klokken er støpt av O. Olsen & Søn året før. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1985.

Kirkegård og omgivelser
Gravplassen er ikke rett ved kirken, men vest for Norddalselva. Den er blitt utvidet et par ganger. Vest for den, på parkeringsplassen, står det som formodentlig er et redskapshus. Det skal være fra 1960-årene, etter jubileumsboken å dømme.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olsvik kirke

Olsvik kirke
Foto: Fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Olsvik prestegjeld ble utskilt fra Loddefjord i 1982, men først i 1990 fikk stedet kirke med vigsling den 11. november. Kirken er tegnet av Aksel Fronth.

Olsvik kirke er en arbeidskirke med 500 sitteplasser. Kirkerommet er i hovedetasjen, og underetasjen inneholder møterom, kjøkken mm. Selve kirkerommet er tilnærmet kvadratisk og omgitt av andre rom. Typisk nok for Fronths kirker har selve kirkedelen pyramidetak, mens de omkringliggende rommene har pulttak. Inngangspartiet har et pyramidetak båret av fire søyler.

Korveggen i vest er ifølge Kunsthistorie.com av kalket furu med relieffer. Kirken har et alterteppe laget av Else Marie Jakobsen, og vindusarealer opp mot og i taket har glassmalerier av Kjell Nupen. For øvrig har kirken en enkelt prekestol i tre og en blokkformet døpefont. Orgelet (1991) er bygget av Bruno Christensen (deres opus 470), og de to klokkene er støpt av Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jondal kirke

Jondal kirke

Bakgrunn
Jondal i Hardanger var tidligere en del av Strandebarm kommune og prestegjeld. Jondal ble egen kommune i 1862, men ble i 2020 slått sammen med Ullensvang og Odda til nye Ullensvang kommune. I 1968 ble sognet overført til Ullensvang prestegjeld. Det har vært kirke på stedet (Prestegard, gnr. 28) siden middelalderen. En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1727, og denne stod til dagens kirke ble oppført i 1888 av byggmester Torjus Tengesdal, som også utarbeidet tegninger. Kirken ble vigslet den 18. juli 1888. Tilbyggene rundt tårnfoten er fra 1978 etter tegninger fra Einar Vaardal-Lundes arkitektkontor.

Kirkebygg
Jondal kirke er en laftet langkirke med 500 sitteplasser, og sies å være den største kirken i Hardanger. Kirken har vesttårn (strengt tatt i vest-sørvest), og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Søylerader og forskjeller i takhimlingen gjør kirkerommet treskipet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Skråvinduene i koret har glassmalerier av Bernhard Greve fra 1957. Vinduet i nord har korsfestelsen som hovedmotiv, mens hovedmotivet i sørvinduet er oppstandelsen.

Den nygotiske altertavlen har et bilde av nedtagelsen fra korset malt av Nils Bergslien i 1887. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh 19, 30) På korets nordvegg henger dessuten altertavlen fra gamlekirken. Et påmalt årstall daterer tavlen til 1726. Det største bildet viser nattverden, mens bildet over det er omgitt av en laurbærkrans og har en folkemengde som ser ut til å feire oppstandelsen.

Uvanlig nok er både prekestolen som er laget til kirken, og den den som ble brukt i den tidligere kirken, i kirkerommet. Døpefonten har form av en dåpsengel fra 1700-tallet som holder dåpsfatet. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1988 (deres opus 408). «Norges kirker» avbilder fire klokker (klokke A, klokke B, klokke C, klokke D). De to første er fra middelalderen og ser ut til å være til oppbevaring. De to siste, som er i bruk, er støpt av Olsen Nauen i 1998.

Foruten de inventargjenstandene som er beskrevet her og i «Norges kirker», er det bevart gjenstander fra de gamle kirkene andre steder. I Universitetsmuseet i Bergen finner vi således en døpefont i kleberstein fra middelalderen, et krusifiks fra ca. 1250, en gotisk lysekrone i jern, et låsbeslag i jern, en kirkedør og et par søyler fra et korskille. Det kan tenkes at det finnes andre gjenstander bevart rundt omkring.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens sørvestre hjørne, og kirkegården er ikke spesielt stor. Det meste av den er omgitt av en mur, og nær muren står et krigsminnesmerke. På nordsiden er et nyere kirkegårdsområde som på noen kart er merket «prestegard». I Jondal er det gravplass også på Herand.

Jondal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Finse kapell

Finse skole
Skolebygget på Finse. Kapellet er nede til venstre. Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2006), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Skolebygget på Finse ble oppført i 1920, og et kapellokale ble innredet i den og vigslet i 1963. Det er et enkelt utstyrt kapell der korskillet markeres med en liten høydeforskjell i gulvnivået.

Finse kapell
Koret i kapellet. Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2006), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Det finnes ingen altertavle i tradisjonell forstand, men tre vannrette planker i treverket bak alteret er med og danner korsformasjoner som kan oppfattes som kristen symbolikk. Prekestolen i tre skal være på alder med kapellet, og døpefonten har et messingfat (og messingkanne) i et stativ av smijern. Husorgelet er bygget av Bruno Christensen i 1985 (opus 352).

Ifølge kirkeleksikonet (1993) holdes det noen få gudstjenester i kapellet i året.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sandvikskirken

Sandvikskirken
Foto: Petr Šmerkl, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Sandviken hørte i sin tid kirkemessig til Hamre prestegjeld, men ble fra 1750 Korskirkens landsogn. I 1875 ble Sandviken utskilt som eget prestegjeld, og to år senere ble området innlemmet i Bergen kommune. En begrenset arkitektkonkurranse mellom Conrad Fredrik von der Lippe, Giovanni Müller og https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Norgrenn ble vunnet av sistnevnte. Han døde imidlertid i 1880, før kirken var ferdig, og arbeidet ble fullført av hans assistent Schak Bull. Kirken ble vigslet den 30. desember 1881.

Kirkebygg
Sandvikskirken er nygotisk langkirke i tegl forblendet med gneis. Stilmessig er den ikke helt ulik Bragernes kirke, som også er tegnet av Norgrenn, men drammenskirken er ikke forblendet med stein. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Det søndre sakristiet ble utvidet så det ble likt det nordre, i 1903. I 1917–18 ble så begge sakristier utvidet etter planer av Kaspar Hassel. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 500.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Altertavlen er en slags baldakinkonstruksjon med et krusifiks foran (modellert av Sofus Madsen, støpt av Thorvald Olsen). Både prekestolen og døpefonten er åttekantet. Orgelet er et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1920, og det finnes også et kororgel fra Bruno Christensen fra 1991. Kirken har to stålklokker fra Bochumer Verein.

Det er mulig å avlegge kirken et virtuelt besøk via denne nettsiden.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ådland kirke

Samnanger kirke

Bakgrunn
Det ser ut til at Samnangers kirkested har vært på Ådland (gnr. 17 = 102) siden middelalderen. Det har vært vinglet endel navnemessig mellom Ådland og Samnanger. Mens de fleste oppslagsverker om kirker samt mange kartverk per 2017/2018 kaller denne kirken Samnanger kirke, bruker Kirkesøk og fellesrådet nå Ådland-navnet. Sognet heter imidlertid Samnanger.

Det antas at middelalderkirken (fra sent 1100-tall?) var en stavkirke. Den ble i 1652 avløst av en tømmerkirke, og nåværende kirke er fra 1851. Arkitekt var cand. theol. Andreas Grønning. For byggmester foreligger motstridende opplysninger. Ifølge Riksantikvarens arkiv var det Johannes Øvsthus, mens Nils Lauvskard oppgir at det var E. Leivestad, noe som gjentas i «Norges kirker» og jubileumsboken fra 2001.

Kirkebygg
Ådland kirke er en treskipet langkirke, men fordi sideskipenes kortvegger er skrådd i begge ender, ser den ut nesten som en åttekantkirke. Den har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristier i den østre forlengelsen.

Interiør og inventar
Kirkerommet slik det fremtrer nå, er et resultat av en ominnredning ledet av Ole Landmark i 1951. Som forventet har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er tredelt, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. I noen vinduer i koret er glassmalerier som kan stamme helt fra stavkirkens tid.

Altertavlens ramme ble tegnet av arkitekten og hadde opprinnelig et ovalt bilde av nattverden. Dagens alterbilde viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen. Det ble malt av Lars Osa i 1931 i kopi etter Bernhard Plockhorst. (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.) Teksten under bildet lyder: «Herre, frels meg» (Matt 14, 30). I nordre sideskip henger dessuten en altertavle fra 1743 med et nattverdsbilde.

Prekestolen står til høyre i korbuen, og det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten av kleberstein ble tegnet av Landmark og er fra 1951. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1983 (deres opus 318).

Kirkegård og omgivelser
I tillegg til kirkegården rundt kirken finnes en kirkegårdsteig ca. 300 meter lenger sør.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tyssedal kirke

Tyssedal kirke

Bakgrunn
Industristedet Tyssedal er omtrent seks kilometer nord for Odda by på østsiden av Sørfjorden. Industriutviklingen begynte tidlig på 1900-tallet, men kirken kom først i 1960-årene.

Kirkebygg
Tyssedal kirke ble tegnet av Aksel Fronth, oppført i 1964–65 og vigslet den 4. april 1965. Det er en naustformet langkirke med 190 sitteplasser. Kirken har (ikke minst i kjelleren) en rekke andre rom, så som kjøkken, møterom, garderobe mm., og kan vel med det kalles arbeidskirke. Inngangspartiet er i sørøst og koret i nordvest, og det bratte saltaket går omtrent frem til alterpartiet, mens taket nordvest for dette er flatt.

Interiør og inventar
I koret er området innenfor alterringen hevet et par trinn. Galleriet ved inngangen strekker seg over våpenhuset.

Altertavlen har form av en billedvev på fondveggen med trekanter og lysstråler. Den er laget av Grethe Lein Lange. Prekestolen kan vel egentlig kalles en lesepult. Den firkantede døpefonten er av prikkhamret granitt. Kirkerommet er møblert med løse trebenker. Orgelet er ifølge «Norges kirker» av ukjent fabrikat (!), mens det ifølge kirkeleksikonet er bygget av Bruno Christensen i 1970. Det finnes også et piano fra Jacob Knudsen i Bergen, og «Norges kirker» nevner (og avbilder) også et harmonium av merket Lindholm.

Kirkegård
Det er ikke gravplass i Tyssedal. Berjaflot i Odda benyttes.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dale kirke (Fjaler)

Dale kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kommunesenteret Dale i Fjaler har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken er nevnt i Bergens kalvskinn, og en døpefont i kleberstein antas å være fra 1250–1350. Denne stavkirken ble avløst av en tømmerkirke rundt 1600 (antatt oppført 1594), og denne måtte vike for dagens kirke i 1864.

Kirkebygg
Dale kirke ble oppført av byggmester Johannes Øvsthus og vigslet den 24. november 1864. Arkitektens navn synes imidlertid ukjent. Det er en laftet langkirke med vesttårn og med polygonalt avsluttet kor. Midt på hver langside er et lite utbygg, og det er trinnfri inngang gjennom det nordre. Kirken ble omfattende restaurert til hundreårsjubileet, blant annet med avluting av innervegger og nye interiørfarger. I 1990-årene forfalt kirkens ytre, og det var folkeaksjon i bygda med innsamling av penger for å få pusset opp kirken. Kirken har 510 sitteplasser.

Dale kirke
Dale kirke

Interiør
Et uvanlig innslag her er sakristiene. Det er ett på hver side i korenden av skipet. De er ikke like høye som skipet, men har gallerier på toppen. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Kirken har orgelgalleri i vest, og galleriet strekker seg et lite stykke langs nord- og sørveggen.

Inventar
Altertavlen har et oppstandelsesbilde malt av Anders Askevold i 1863 og ble gitt i gave til kirken av handelsmannen Wilken Nitter. På hjørnet mellom skipet og det nordre sakristiet henger en barokk altertavle fra 1620. Den har som flere slike barokktavler i området en blanding av bilder og tekst. Bildene i de tre hovedfeltene viser nattverdens innstiftelse, korsfestelsen og oppstandelsen, og øverst ses himmelfarten. Snekkerarbeidet skal være utført av samme person som snekret altertavlene til Bygstad, Viksdalen, Sande og Holmedal kirker.

Prekestolen er i koråpningens høyrekant og er på alder med kirken. Døpefonten av kleberstein er fra middelalderen. Det finnes to klokker — fra 1594 og 1850 (støpt av J.F. Becker, Bergen). Orgelet har 22 stemmer og ble bygget av Bruno Christensen i 1983. Litteraturen omtaler også andre inventargjenstander, deriblant enkelte på museum. I sistnevnte kategori er en prekestol fra ca. 1600 samt en kirkedør fra middelalderen i Bergens museum, og i Kunstindustrimuseet i Oslo finnes en messehagel fra rundt 1650.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke bak koret

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Rett øst for koret er et krigsminnesmerke. Nær kirkegårdsmuren på østsiden er gravminner for Jakob Sande og hans familie. Jakob Sande-tunet, klokkergården der Sande vokste opp, er for øvrig like sør for kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skaun kirke

Skaun kirke
Bakgrunn, kirkebygg
Børseskogn (Skaun) har hatt kirke siden middelalderen. Den står på grunn fra gården Vennegjerdet (gnr. 70) og er første gang nevnt i 1533, men er betydelig eldre. Ut fra stilistiske kriterier tidfestes denne tidliggotiske steinkirken til mellom 1170 og tidlig 1200-tall. På den annen side viser dendrokronologisk bestemmelse av tømmeret fra forskjellige deler av koret til årene 1252 og 1270–71. Kanskje er deler av takkonstruksjonen byttet ut etter at kirken ble tatt i bruk. Selve kirkebygget har i det vesentlige beholdt sin middelalderform med rektangulært skip og ditto (men mindre i alle dimensjoner) kor. Koret har sørportal og skipet portaler i vest, sør og nord (de to sistnevnte delvis gjenmurt), slik det var vanlig. Den typisk trønderske takrytteren er fra 1649 og våpenhuset fra 1949 (det avløste et fra 1855). I dag har kirken (rundbuede) vindusåpninger også i nordveggen, og åpningene i skipet må antas å ha blitt utvidet over tid.

Skipets sørportal
Vestfra
Korets sørportal

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest og et lite stykke østover langs nord- og sørveggen. Det rett avsluttede koret er dypt, slik det er i middelalderkirker, og koråpningen er relativt lav og smal. Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne. Det er funnet kalkmalerier på veggene ved en restaurering i 1950.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Skaun kirke har faktisk sin antemensale fra middelalderen i behold ved alteret. Illustrasjonen i midtfeltet viser Maria som himmeldronning med Jesusbarnet, og rundt omkring vises scener fra hennes liv. Den barokke altertavlen er fra 1773. Bildene i hovedfeltene viser nattverden og korsfestelsen. Prekestolen er opprinnelig skåret av en Ole Biltsnider i 1665, men skal ha fått sin nåværende form i 1773. Den har felt med evangelistbilder. Uvanlig nok for en middelalderkirke har ikke Skaun noen gammel klebersteinsdøpefont, men en trefont fra 1980. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1981 og har 16 stemmer. Kirkeklokken er fra 1754.

Altertavle
Prekestol

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, men ruver ikke voldsomt i landskapet. Det er parkeringsplass og menighetshus på den andre siden av Melbyvegen.

Skaun kirke

Kilder og videre lesning:

Skaun menighetshus
Skaun menighetshus

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden