Tveit kirke

Tveit kirke
Bakgrunn
Bygda Tveit nordøst for Kristiansand by var egen kommune til 1964, da den ble innlemmet i storkommunen Kristiansand. Stedets kirke har stått der omtrent siden 1100-tallet. 800-årsjubileum ble feiret og jubileumsbok utgitt i 1996, men kirken kan være noe eldre enn det, og det er mulig den avløste en stavkirke.

Kirkebygg
Tveit kirke er en langkirke, og de eldste delene er det rett avsluttede koret og østre del av skipet, som begge er av stein. Siden har det kommet til nye deler av tre. Sakristiet øst for koret ble bygget i 1827, og det vi nå oppfatter som vestre del av skipet med takrytter, er fra 1831 og fungerte først som våpenhus før det i 1867 ble integrert i skipet og nytt våpenhus ble oppført vest for dette igjen. I det sveitserstilpregede inngangspartiet ser det ut til å være en dør på hver side av hovedinngangen, men den høyre går til galleriet, mens den venstre er blind. På middelalderdelen er det sørportal i koret, og spor av en gjenmurt sørportal kan ses i skipets mur. Det finnes også et par steinskulpturer på sørveggen (et dyrehode som sluker et menneske, og en ansiktsmaske). Kirken har ifølge Kirkesøk 450 plasser.

Interiør
Det har vært flere runder med restaurering og oppussing, blant annet i 1949–55, omkring 1970 og i 1994. Innvendig har skipet gallerier i vest og nord. Koråpningen er rundtbuet, som vindusåpningeme, men de sistnevnte er naturligvis betydelig utvidet siden middelalderen.

Inventar
Den barokke altertavlen antas å være laget av Gottfried Hendtzschel på midten av 1600-tallet. I det nederste storfeltet er et nattverdsbilde som er flankert av figurer av Moses (med steintavle) og Kristus (med jordkloden i hånden). I etasjen over er oppstandelsen avbildet, og øverst troner den seirende Kristus. I disse to delene er det evangelistfigurer på sidene. Toppstykket inkludert Kristusfiguren er rekonstruksjoner fra restaureringen i 1949–55. Antependiet er for øvrig en kopi av et tilsvarende fra 1600-tallet som fortsatt finnes.

Prekestolen har evangelistbilder, men dens nøyaktige alder er ikke kjent. I vinduet like ved er restene av et gammelt timeglass som har vært brukt til å holde styr på prestens taletid. Middelalderdøpefonten kom tilbake til Tveit kirke i september 2011 etter et lengre opphold i Universitetets oldsaksamling. Den er av brunrød sandstein og har en relativt uvanlig åttekantform med ansiktsmasker. Mens den var i Oslo, ble det brukt en døpefont fra 1885 i form av et enkelt trestativ med gamlefotens messingfat.

Orgelet på vestgalleriet har 12 stemmer og er bygget av Bruno Christensen i 1983 (opus 321). Kirken har to klokker som begge sies å være gamle i utgangspunktet. Den ene ble omstøpt i 1876, den andre i 1928 (av O. Olsen & Søn). Andre inventargjenstander er omtalt i litteraturen, og det finnes en rekke interiørbilder på nettstedet Agderkultur.

Tveit kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordøst for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg. På kirkegården er en rekke gamle gravminner, og en klerbersteinsplate fra 1600-tallet med nederlandsk innskrift er på utstilling i våpenhuset. Som en kontrast ligger gravminner fra slettede graver på utsiden av kirkegårdsgjerdet (i likhet med på kirkegårder flest). Det er flere minnesteiner på kirkegården, deriblant en minnebauta over ofre for den 2. verdenskrig, en minnebauta over eidsvollsmannen Osmund Andersen Lømsland og en minnestein over tidligere amerikansk visepresident Hubert Humphrey. Prestegården ligger like ved kirken. Tveit menighetshus er ved Hamre, litt nærmere Kristiansand.

Tveit kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vågsbygd kirke

Vågsbygd kirke
Vågsbygd kirke i Kristiansand er en arbeidskirke fra 1967. Den er tegnet av C.A. Christensen og har 450 sitteplasser i kirkerommet og 200 fordelt på galleri og menighetssal. Bygget er L-formet og står oppe på et høydedrag, og selve kirkerommet er en langkirke. Bygget inneholder også rom for andre aktiviteter. Kirken har valmtak med en liten takrytter midt på mønet, mens sidefløyen har en enda mindre takrytter nær enden av mønet.

Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret er i samme bygningsdel som skipet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken har glassmalerier av Torvald Moseid (motiv: de 12 apostler) og altertavle av Per Odd Aarrestad (med påskemotiv). Prekestolen er laget ved Strai trevarefabrikk. Døpefonten sies å være av furu.

Ifølge kirkeleksikonet finnes det to klokker. Det sies ingenting om støperi, men det er nærliggende å anta at det dreier seg om Olsen Nauen. Kirken hadde tidligere et orgel fra Vestfold orgelbygg som var ombygget av Bruno Christensen. Det arbeides for nytt orgel, med anbudsutlysning i 2017.

Det er ikke kirkegård i Vågsbygd, men i 2014 åpnet den nye kirkegården ved Voie kirke. Menighetsbladet kan leses her.

Vågsbygd kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hedrum kirke

Hedrum kirke

Bakgrunn
Hedrum var et relativt viktig sted i middelalderen og hadde en av de seks fylkeskirkene i Viken. Kommunen ble innlemmet i storkommunen Larvik i 1988. Dagens kirke er fra middelalderen, men hadde en forgjenger i form av en trekirke, trolig på 1000-tallet. Den steinkirken vi ser, antas å være oppført på første halvdel av 1100-tallet og var viet til erkeengelen Mikael. Det ble feiret 950-årsjubileum i 2010, basert på trekirkens antatte alder.

Kirkebygg
Hedrum kirke er en langkirke som ifølge Kirkesøk har 300 sitteplasser, mens fellesrådet (på en side som siden er tatt av nettet) fastslår at det i henhold til brannforskriftene er 218. Andre steder sier 260. Kirken hadde opprinnelig skip og kor, og koret fikk etter relativt kort tid apsis i øst. Skipet ble forlenget med fire meter vestover i 1666, og kirken fikk tårn i tre i 1859. Det er sakristi fra 1920-årene på nordsiden av koret. Tidligere hadde det vært sakristi ved sørportalen. På 20-tallet ble dessuten den hvite pussen fjernet, slik at steinene i veggene kom til syne. Alle vinduer unntatt korapsidens østvindu er etterreformatoriske. Skipets nordvegg er vindusløs. All bearbeidet stein er granitt, og vi legger særlig merke til sørportalene i skip og kor. Sistnevnte er spesielt forseggjort og har på vestre vange to kjente motiver fra slike portaler: skjeggtrekkeren og tungerekkeren.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koråpningen i øst er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Som en rekke andre steder kunne storfolk begraves under kirken. Her er vitnesbyrdene om dette klarere enn vi er vant til, for disse gravhellene opptar mye av midtgangen i kirken, og det er murte gravkjellere under kirkegulvet. (Det finnes mange bilder av slikt på Wikimedia Commons.)

Interiøret er flott, men utover en mariafigur og en kalvariegruppe fra 1300-tallet (som ble overmalt på 1600-tallet) er det ikke mye middelalderinventar igjen, noe som kan skyldes at kirken fikk finansiert nytt og flott inventar når det føltes behov for det. Ved Hedrum er det særlig Jernskjeggene på Fritzøe som har vært mesener.

Altertavlen i bruskbarokk er fra 1664, og det er vel enighet om at treskjærerarbeidet holder høyere klasse enn maleriene, som viser nattverden og oppstandelsen. Prekestolen er blant landets eldste, fra 1589. Brystpanelet på skipets østmur skal være omtrent på samme alder, og panelet ellers i skipet er laget i 1920-årene med dette som modell. Døpefonten ble overtatt fra Larvik kirke i 1707. Kummen er av marmor og foten av sandstein. Krusifikset over korbuen kom til kirken i 1822 og skal stamme fra Lavranskirken.

Dagens orgel har 18 stemmer (to manualer og pedal) og ble bygget av Bruno Christensen i 1981. Av de to kirkeklokkene er den minste fra 1100-tallet og den største fra rundt 1600. I 2024 ble det meldt at den eldste klokken skulle avløses av en nystøpt klokke og brukes bare ved spesielle anledninger.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og prestegården ligger sørvest for kirken. Den er fredet. Like ved er et gravfelt fra jernalderen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kodal kirke

Kodal kirke

Bakgrunn
Kodal kirke (tidligere i Andebu kommune, som nå er en del av Sandefjord) er i utgangspunktet en langkirke av stein som er nevnt første gang i 1339, men antas å være bygget på 1100-tallet. Kirken har tradisjonelt hatt lite jordegods og dermed små inntekter, og vedlikeholdet har lidd under dette. Rundt midten av 1500-tallet var kirken i så dårlig stand at skipets nordvegg og vestvegg brøt sammen og ble erstattet med trevegger. I begynnelsen av 1620-årene var koret skrøpelig, men murene ble satt i stand, og kirken fikk nytt gulv og nytt alter. I 1630-årene ble takrytteren fjernet og taket reparert. På 1660-tallet ble kirken karakterisert som «brøstfeldig».

Som andre kirker i området kom Kodal kirke i grevskapets eie i 1673. En besiktigelse i 1689 resulterte i en større istandsettelse, som ble fullført i 1691. Kirkeskipet ble gjenoppbygget av tømmer, mens steinveggene ble beholdt i koret. Kirken fikk takrytter, og den fikk takstein istedenfor spontekke på takene. Innvendig fikk den galleri. I 1769 solgte greven kirken på auksjon, og den ble kjøpt av kapellanen i Andebu sammen med bygdefolket for bare 80 daler. Kirken overtok prekestolen fra Sandar kirke i 1791, og for øvrig ble kirken restaurert i 1917 (under ledelse av Haldor Børve) og i 1953 (arkitekt: Ragnar Nilsen; det ble blant annet innredet bårerom i kjelleren).

Kirkebygg
Kodal kirke har 225 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet. Den er stadig en langkirke Skipet er altså laftet, mens koret (som er rett avsluttet) er av stein. Det er våpenhus i vest og sakristi (fra 1953, til erstatning for et som muligens var fra 1770-tallet) i øst, begge av tre. Inne i skipet er det orgelgalleri i vest og galleri også langs den vindusløse nordveggen. Koråpningen er rundbuet med stolper som avgrenser rekatangulære felt på sidene av buen. Prekestolen er plassert i skipets sørøstre hjørne med oppgang fra skipet ved siden av korbuen.

Inventar
Alteret med altertavle og alterring står innerst i koret. Altertavlen ser ut til å være gitt til kirken i 1781, et resultat av innsamlinger på stedet og i nabodistriktene. Den har et korsfestelsesbilde utført av ukjent maler. På korets nordvegg henger et bilde av Jesus som åpenbarer seg for emmausvandrerne (jf. Luk 24, 13), malt av Otto Valstad i 1899 i kopi etter et bilde av Anton Dorph.

Prekestolen sies å være fra ca. 1900. Den avløste den eldre nevnte, hvis oppgang skal være å finne i Asker museum. Prekestolen var eikemalt før 1917. Den ble malt om av Finn Krafft og Odd Helland under restaureringen i 1953.

Ved restaureringen i 1917 malte Hans Holmen dekorasjoner i taket og på prekestolen. Disse ble fjernet ved restaureringen i 1953, men et maleri som han ved samme anledning malte av Helvig og Karl Kristian Nilsen, som finansierte mye av restaureringen, henger nå i sakristiet.

Døpefonten er av tre og har et fat av messing. Kirken fikk et husorgel i 1893, men ved restaureringen i 1917 ble det anskaffet et pipeorgel. Dagens orgel (opus 335; 13 stemmer, 2 manualer) kommer fra Bruno Christensen og er fra 1984. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1919.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Et nytt kirkegårdsbygg ble innviet den 18. mars 2007. Bygget inneholder bårerom, kirkestue, toaletter og lager, og ble oppført takket være en testamentarisk gave. På kirkebakken sør for kirken står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høvik kirke

Høvik kirke

Bakgrunn
Høvik kirke er et landemerke der den kneiser på en fjellknaus ved E18 sør for Oslo. Det er en nygotisk korskirke i tegl med svært karakteristiske gavler og asymmetrisk plassert tårn. Antallet sitteplasser er ca. 500. Kirken ble tegnet av Johannes Henrik Nissen, grunnstein ble nedlagt høsten 1895, og bygget ble innviet den 31. mars 1898.

Kirkebygg
Orienteringen er fra sørvest mot nordøst, og kirken har ganske kompakt form og korte korsarmer. Det er rom for dåpsbarn og konfirmanter på sørsiden av koret, mens tårnet står på nordsiden, noe som kan få en til å tro at det er inngang i (nord)øst. Det er sakristi i tårnfoten og et trappebygg på utsiden av tårnet. Ved inngangen i (sør)vest er det våpenhus. Utvendig er kirken visuelt dominert av gavler, tårn og vinduer.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgel på vestgalleriet. Korets gulv er hevet et trinn eller to over skipets gulv, og koret i nordøst er rett avsluttet og har vinduer med glassmalerier fra 1897, muligens tyske: Under en medaljong med en engel (visstnok Mikael) er to medaljonger med Moses som mottar lovtavlene, og Abrahams offer. Nederst er fire spissbuede vinduer med evangelistene, hvorav Johannes har en bok med brokker på tysk. Alt dette fungerer som alterbilde, og for øvrig har kirken glassmalerier formgitt av Rolf Klemetsrud i flere omganger. Disse er skildret i «Norges kirker».

Prekestolen (i korets sørkant, dvs. til høyre) er av eik og har fem fag med fyllinger uten bilder. Døpefonten (nord/til venstre for koråpningen) er også av eik. Den har åttekantet kum og skaft av fire søyler.

Det opprinnelige orgelet ble levert av August Nielsen. Det ble erstattet med et Jørgensen-orgel i 1922. Dette ble i sin tur erstattet med et orgel fra Bruno Christensen i 1988. Kirken har to klokker fra C. Albert Bierling i Dresden.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden