Bakgrunn
Bygda Tveit nordøst for Kristiansand by var egen kommune til 1964, da den ble innlemmet i storkommunen Kristiansand. Stedets kirke har stått der omtrent siden 1100-tallet. 800-årsjubileum ble feiret og jubileumsbok utgitt i 1996, men kirken kan være noe eldre enn det, og det er mulig den avløste en stavkirke.
Kirkebygg
Tveit kirke er en langkirke, og de eldste delene er det rett avsluttede koret og østre del av skipet, som begge er av stein. Siden har det kommet til nye deler av tre. Sakristiet øst for koret ble bygget i 1827, og det vi nå oppfatter som vestre del av skipet med takrytter, er fra 1831 og fungerte først som våpenhus før det i 1867 ble integrert i skipet og nytt våpenhus ble oppført vest for dette igjen. I det sveitserstilpregede inngangspartiet ser det ut til å være en dør på hver side av hovedinngangen, men den høyre går til galleriet, mens den venstre er blind. På middelalderdelen er det sørportal i koret, og spor av en gjenmurt sørportal kan ses i skipets mur. Det finnes også et par steinskulpturer på sørveggen (et dyrehode som sluker et menneske, og en ansiktsmaske). Kirken har ifølge Kirkesøk 450 plasser.
Interiør
Det har vært flere runder med restaurering og oppussing, blant annet i 1949–55, omkring 1970 og i 1994. Innvendig har skipet gallerier i vest og nord. Koråpningen er rundtbuet, som vindusåpningeme, men de sistnevnte er naturligvis betydelig utvidet siden middelalderen.
Inventar
Den barokke altertavlen antas å være laget av Gottfried Hendtzschel på midten av 1600-tallet. I det nederste storfeltet er et nattverdsbilde som er flankert av figurer av Moses (med steintavle) og Kristus (med jordkloden i hånden). I etasjen over er oppstandelsen avbildet, og øverst troner den seirende Kristus. I disse to delene er det evangelistfigurer på sidene. Toppstykket inkludert Kristusfiguren er rekonstruksjoner fra restaureringen i 1949–55. Antependiet er for øvrig en kopi av et tilsvarende fra 1600-tallet som fortsatt finnes.
Prekestolen har evangelistbilder, men dens nøyaktige alder er ikke kjent. I vinduet like ved er restene av et gammelt timeglass som har vært brukt til å holde styr på prestens taletid. Middelalderdøpefonten kom tilbake til Tveit kirke i september 2011 etter et lengre opphold i Universitetets oldsaksamling. Den er av brunrød sandstein og har en relativt uvanlig åttekantform med ansiktsmasker. Mens den var i Oslo, ble det brukt en døpefont fra 1885 i form av et enkelt trestativ med gamlefotens messingfat.
Orgelet på vestgalleriet har 12 stemmer og er bygget av Bruno Christensen i 1983 (opus 321). Kirken har to klokker som begge sies å være gamle i utgangspunktet. Den ene ble omstøpt i 1876, den andre i 1928 (av O. Olsen & Søn). Andre inventargjenstander er omtalt i litteraturen, og det finnes en rekke interiørbilder på nettstedet Agderkultur.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordøst for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg. På kirkegården er en rekke gamle gravminner, og en klerbersteinsplate fra 1600-tallet med nederlandsk innskrift er på utstilling i våpenhuset. Som en kontrast ligger gravminner fra slettede graver på utsiden av kirkegårdsgjerdet (i likhet med på kirkegårder flest). Det er flere minnesteiner på kirkegården, deriblant en minnebauta over ofre for den 2. verdenskrig, en minnebauta over eidsvollsmannen Osmund Andersen Lømsland og en minnestein over tidligere amerikansk visepresident Hubert Humphrey. Prestegården ligger like ved kirken. Tveit menighetshus er ved Hamre, litt nærmere Kristiansand.
Kilder og videre lesning:
- Osmund Dønnestad, Ingrid Wisløff Jæger og Gerhard O. Tønnessen (red.): Tveit kirke 800 år: Jubileumsskrift om Tveit kirkes historie (Tveit menighet, 1996)
- Ingrid W. Jæger (tekst) og Torvald Slettebø (bilder): Tveit kirke (Agderkultur)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 510–11
- Kirkesøk
