Stikkord: Christian Heinrich Grosch

Kleive kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kleive øst for Molde by ligger i dag i Molde kommune, men lå frem til 1964 i Bolsøy kommune. Stedet later til å ha hatt kirke siden middelalderen, skjønt eldste kjente omtale («Kleffue [kircke]») er fra 1589. Kirken var da anneks til Veøy. Middelalderkirken var en stavkirke som stod sørvest for gamletunet på Kleive (gnr. 70), der det var en større utskifting i 1870. Stavkirken ble reparert gjentatte ganger frem til 1682, men stod til nedfalls før den ble revet i 1696. Samme år stod en tømret korskirke klar noen hundre meter unna. Denne ble etterhvert for liten, og den ble revet i 1857.

Kirkebygg
Dagens kirke er en åttekantkirke hvis arkitekt synes å være ukjent, skjønt det spekuleres i Wikipedia — med støtte i denne oversikten — om den kan være oppført etter en en typetegning av Christian H. Grosch. Kirken er laftet, og foruten selve åttekantdelen, som kan sies å utgjøre skipet, er en del med våpenhus i vest og en annen del med sakristi i øst. Orienteringen er omtrent fra vest-sørvest til øst-nordøst. Det er en takrytter midt på åttekantdelen. Kirken har ifølge Kirkesøk 270 sitteplasser. Den ble visglet den 20. august 1858.

Interiør og inventar
Det er galleri i vestre del av skipet med orgel helt i vest. Koråpningen er tredelt, og det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Prekestolen har oppgang fra koret der den henger til høyre (sør) i overgangen til koret og skipet. Stolen er påmalt årstallet 1697 og er overført fra korskirken. Altertavlen fra gamlekirken ble solgt på auksjon, og kirken hadde bare et trekors på alteret helt til 1911. Da fikk den en altertavle med et kristusbilde malt av Øivind Nilsen. Den så opprinnelig slik ut, men fikk ved en restaurering i 1934 sidefelt med apostelbilder malt av Knut Skjegstad.

Undersøkt litteratur sier intet om døpefonten. Ifølge kirkeleksikonet er den ene klokken støpt av Halvor Sundt i 1823 (og altså overført), mens den andre er fra 1984 (og da kan vi gjette på at det er Olsen Nauen som står bak). Orgelet (21 stemmer, 2 manualer og pedal) er ifølge Norsk orgelregister bygget av Steinmeyer i 1958.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ser ut til å bestå av parseller fra forskjellige tider og virker relativt full bortsett fra et område i vest. Det er også et lite kirkegårdsstykke et par-tre hundre meter lenger øst. Kirkegården er for en stor del omgitt av jordbruksarealer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skåre kirke

Skåre kirke

Bakgrunn
Skåre kommune ble i sin tid uskilt fra Torvastad for senere (i to omganger) å bli innlemmet i Haugesund. Vi befinner oss nord for Haugesund sentrum, og det stod kirke på Haugo (gnr. 28) i middelalderen, på den andre siden av Haugeveien fra dagens kirke. Presten («Hallgeir prestr a Skaro») er omtalt i 1305, mens eldste kjente omtale av kirken er såpass ny som fra 1560. Kirken har til tider vært kalt Hauge, mens gårdsnavnet Skåre har gått tapt.

Undersøkt litteratur har knapt noen beskrivelse av middelalderkirken(e). I 1620 var Skåre anneks til Torvastad. Gamlekirken ble erstattet med en ny kirke i 1639, og denne stod til dagens kirke ble oppført på den andre siden av gaten. Kirken var i privat eie til 1853, og i 1855 ble det besluttet å bygge ny kirke snarere enn å reparere den gamle.

Kirkebygg
Skåre kirke er tegnet av Christian H. Grosch. Det kan se ut til at det er tatt utgangspunkt i typetegninger av det slaget som er benyttet til kirker som Rogne og Nes i Ådal, men Frederik Hannibal Stockfleth, som bearbeidet tegningene, gjorde takrytteren noe lavere. Kirken ble vigslet den 7. juli 1858.

Skåre kirke er en åttekantkirke med tilbygg i øst og vest. Det vestre inneholder våpenhus og er i likhet med koret i øst rett avsluttet. I korets forlengelse er et sakristitilbygg med avfasede hjørner. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser. Den har status som kulturkirke. I 2002 overtok Udland kirke som hovedkirke for Skåre sogn, og det meste av rent kirkelig aktivitet ser ut til å foregå der.

Interiør og inventar
I tillegg til vestgalleriet er det galleri bak altertavlen i koret. Kirkerommet er preget av fire søyler som holder takrytteren oppe. Korgulvet er fire trinn høyere enn kirkegulvet ellers.

I altertavlen er et kors snarere enn et bilde. Prekestolen står inntil sørveggen ved åttekantens hjørne og har oppgang fra koret. Ved skråveggen på motsatt side av koret står orgelet fra 1958, som ifølge Norsk orgelregister var et samarbeidsprosjekt mellom Steinmeyer og Norsk Orgel- og Hamoniumfabrikk. Kirkeleksikonet omtaler hele fem klokker, hvorav tre skal være støpt av O. Olsen & Søn i 1973.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken står et krigsminnesmerke. Hovedgravlunden for Skåre sogn er ved Udland kirke, og det kan tenkes at Vår Frelsers gravlund sør for sentrum benyttes av enkelte. Ellers er altså det gamle kirkestedet på motsatt side av gaten. Det brukes ikke lenger som gravlund, men har enkelte gamle gravmonumenter (flest plater). Dessuten er det ikke langt til de to gravlundene Søndre Hauge og Nordre Hauge nordvest for kirken, og et par hundre meter sørøst for den (vis-à-vis Byparken) er Christine Elisabeths gravlund.

Skåre gamle kirkegård
Skåre gamle kirkegård
Skåre gamle kirkegård

Søndre Hauge gravlund
Nordre Hauge gravlund
Christine Elisabeths gravlund

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solund kirke

Solund kirke
Foto: Kirkesøk. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Øykommunen Solund utenfor Sognefjorden har tre kirker som alle er fra siste halvdel av 1800-tallet. Rundt 1900 hadde kommunen drøyt 1800 innbyggere; i dag er tallet knapt 800. Dagens kommunesenter Hardbakke hadde visstnok bare tre gårdsbruk i 1860 da kirken ble oppført, men har hatt en viss økning, trolig fordi institusjoner som skole, aldershjem og kommunehus er lokalisert her.

Kirkebygg
Dagens kirke er stedets første. Den er tegnet av Christian H. Grosch, byggmester var Askild Andersen Aase, og kirken ble vigslet den 22.  november 1860. Det er en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor. Underlig nok oppgir kirkeleksikonet et betydlig lavere antall sitteplasser enn Kirkesøk: 200 mot 305. Orienteringen er omtrent fra søvest til nordøst.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Alterbildet er malt av Anders Askevold Det er et getsemanemotiv som Askevold også har brukt i altertavlene til Askvoll og Brekke kirker, og det er formodentlig inspirert av Otto Mengelbergs alterbilde i Grimstad kirke. Teksten under bildet lyder: «Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd!» (Joh 1, 29)

Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Det er også de to klokkene, som er støpt ved Laxevaags Værk. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1929.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står en minnestøtte over krigsofre fra Solund. Identiske støtter står ved de to andre Solund-kirkene. Nordøst for kirken står en bårehus/servicebygg fra 1980.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tromsø domkirke

Tromsø domkirke
Foto: «Rosino» på Flickr via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Hålogalands stift (nå bispedømme) ble utskilt fra Trondhjems stift (nå Nidaros bispedømme) i 1804, og i 1952 ble det delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland. Førstnevnte dekker fylkene Troms og Finnmark og har domkirke i Tromsø.

Kirkebygg
Tromsø domkirke ble tegnet av Christian H. Grosch og vigslet i 1861. Den avløste en laftet korskirke fra 1803 som så ble flyttet to ganger, først sør for sentrum, der den fikk navnet Tromsøysund, så i 1975 til sør på Tromsøya, der den nå kalles Elverhøy kirke.

Tromsø domkirke er en nygotisk, laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor, skjønt utbygg på sidene kan lede tankene hen på en korskirke. Det dreier seg imidlertid bare om forganger og trappehus som dessuten bidrar til å stablisere konstruksjonen. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 618. Opprinnelig skal det ha vært 984. Dimensjonene byr på utfordringer for et laftebygg, og til tross for bruk av strekkfisker har det vært problemer med stabiliteten. Kirken var en periode hvit, men fikk tilbake sine opprinnelige eksteriørfarger i 1980-årene. Dette er for øvrig den eneste av domkirkene i Den norske kirke som er av tre.

Mot koret
Mot koret. Foto: Kirkenorge.no via Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Også innvendig er kirken forsøkt tilbakeført til originalfargene, men siden det var brukt oljebeis snarere enn maling, er den opprinnelige fargetonen forsøkt gjenskapt ved lasering. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Korets skråvinduer har glassmalerier av Per Vigeland fra 1961.

Altertavle
Prekestol
Orgelbygging

Altertavlen er malt av Christen Brun i 1884 i kopi etter Adolph Tidemands oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og typisk for sin tid, men dekoren er nyere. Også døpefonten av marmor er på alder med kirken, og det gjelder også de to kirkeklokkene.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Et Claus Jensen-orgel fra 1863 er regnet for å være et klenodium. Det ble riktignok utvidet av J.H. Jørgensen i 1959 etter datidens smak, men ble i 2013–14 restaurert av Brødrene Torkildsen. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av Orgelbau Mühleisen i 2017. Dette orgelets pipeverk er plassert til høyre for koråpningen, og i et nummer av Orgelspeilet fra 2012 (altså før bygging) antydes det at det vil bli et kororgel, selv om det altså har 25 registre. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.

Kirkegård og omgivelser
Tromsø gravlund ligger noen hundre meter nordvest for domkirken.

Tromsø gravlunds kapell
Gravkapellet på Tromsø gravlund. Foto: Harald Groven, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brekke kirke

Brekke kirke
Foto: Bjarne Thune, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Brekke i Gulen har hatt kirke siden middelalderen, og da er det kanskje ikke overraskende at Brekke tidligere har vært egen kommune. Vi er i østre del av det som i dag er Gulen kommune, og kirkestedet er like på vestsiden av Risnefjorden.

Eldste omtale («ecclesia de Risnapyrdi») av en kirke (i Pavelige nunciers regnskaber) er fra 1327–28. Middelalderkirken stod ved Nedre Haugland (gnr.&nbsp:58 i Brekke = gnr. 120 i Gulen), noen hundre meter lenger sør-sørvest. Kirken er ikke nevnt etter 1360 og antas nedlagt før 1585. Bendix Bendixen mente i sin tid å ha påvist tuften etter denne kirken. Et alterskap fra 1480 som har stått i denne kirken, befinner seg nå i Universitetsmuseet i Bergen.

Rundt 1590 (1594?) ble det oppført en kirke på den nåværende kirketomten ved Brekke ytre (gnr. 61 = gnr. 131). Den ble i 1686 omtalt som en tømret kirke med tårn, våpenhus og svaler. Kirken hadde rundt 130 plasser. Kirken ble i 1825 solgt til Even Kraft. På midten av 1800-tallet stod kirken åpenbart til nedfalls, i tillegg til at den var for liten for menigheten, som ble pålagt å oppføre ny kirke dersom den gamle ikke kunne repareres og utvides. Gamlekirken ble stående til den nye var på plass på sørsiden. Så ble den revet.

Dagens kirkebygg
Dagens Brekke kirke ble tegnet av Christian H. Grosch, oppført av byggmester Anders Basteson Isdal og vigslet den 19. november 1862. Det er en langkirke i tre (laftet?) med 390 sitteplasser. Kirken har vesttårn (strengt tatt i nordvest), og koret har samme bredde som skipet og er rett avsluttet. Det er sakristi i forlengelsen.

Med tidligere tårn
Slik så tårnet ut mellom 1884 og 1930-årene. Foto: Christian Christensen Thomhav, ca. 1900–1910. Fra Kulturminnebilder.no.

Tårnet er bygget om to ganger. Til å begynne med var det visstnok høyt og smalt og tålte ikke vinden så godt. Allerede i 1884 ble det revet, og et nytt tårn som var kraftigere, men lavere, ble oppført (tilsynelatende bare et våpenhus med en liten takrytter). Dette var ikke populært, og frem mot 1939 fikk tårnet dagens utforming ved Lars Norevik. Dette inkluderte birom (opprinnelig sakristi/møterom og bårerom) i tilknytning til våpenhuset. Det er også senere gjort endringer utvendig og innvendig.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. En lav skranke på hver side av midtgangen danner korskille.

Altertavlen fra 1862 er malt av Anders Askevold. Bildet viser Jesus i Getsemane og engelen som forsøker å trøste og styrke, jf. Luk 22, 43. Askevolds bilde er inspirert av tilsvarende motiv malt av Otto Mengelberg til flere norske kirker. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Av de to klokkene antas den ene å være fra en tidligere kirke, og den andre skal være omstøpt i 1946 av en klokke fra før 1850. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1930.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som også brer seg til østsiden av bygdeveien, ned mot fylkesveien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lavik kirke

Lavik kirke

Bakgrunn
Lavik var tidligere egen kommune og hovedsogn i et prestegjeld som også omfattet sogn i det som nå er kommunene Hyllestad, Solund, Gulen og Høyanger. Da kommer det neppe som en overraskelse at det lille fergestedet har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Ecclesie de Risnapyrdi et Lambuikum») er fra 1327–28 (Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger). Den daværende kirken var en stavkirke som ifølge en tradisjon skal ha blitt tatt ned og gjenoppført på gården Kvammen i 1594. Samme år fikk Lavik en tømret langkirke der skipet målte 15 x 12 alen og koret 9 x 12 alen. Den hadde et lite våpenhus i vest. De to første kirkene antas å ha stått noe øst for den nåværende kirken.

Kirkebygg
Lavik kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført av byggmester Johannes Øvsthus. Vigslingen skjedde den 10. desember 1865. Vi har å gjøre med en åttekantet trekirke — og en av relativt få slike i fylket. Skipet er i åttekantdelen, mens koret er i et utbygg i øst som har sakristi i forlengelsen. I vest er et utbygg med våpenhus. Midt på åttekantdelen er en åttekantet takrytter med en åttekantet struktur på toppen. Den sveitserstilpregede kirken har 380 sitteplasser.

Interiør
Innvendig er det søylebårne gallerier langs fem av de åtte veggene. Orgelet står på galleriet helt i vest. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alle benkene er plassert i samme retning, som i en langkirke. Interiøret var for en stor del umalt i begynnelsen, før det ble malt og senere gjennomgikk avluting og forsiktig nymaling.

Inventar
Altertavlen skal være fra rundt 1880. Bildet er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og gjentar kirkens åttekantform. Den har ingen billedutsmykning. Også døpefonten er åttekantet.

En prosesjonsfane fra stavkirken fra ca. 1450 er nå i Bergens museum, men det finnes en kopi fra 1960-årene i kirken. Kirken har et elleve stemmers Walcker-orgel fra 1979, og det kan se ut til at et eldre Nicholson-orgel også er å finne i kirken. Av de to klokkene er én fra 1914. Den andre var fra 1852, men ble skadet i 1983 og omstøpt av Olsen Nauen året etter. I Bergens museum er også et del av et steinkors som skal ha vært ved Lavik kirke, og ellers omtales andre inventargjenstander i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på grunn fra gården Lavik (tidl. gnr. 4, nå 73). Prestegården (Laviks bnr. 1) antas å ha blitt opprettet først etter at Lavik ble eget prestegjeld i 1809. Den ligger ca. 150 meter nordøst for kirken og har to fredede bygninger. Kirken er omgitt av kirkegården, og det er en ikke spesielt stor parkeringsplass på sørsiden. Kirken er godt synlig fra fergekaien og fjorden.

Lavik kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjugum kirke

Tjugum kirke

Bakgrunn
Ved Tjugum (gnr. 19) vis-à-vis Balestrand tettsted har det stått kirke på samme tomt siden middelalderen. «Fiugu kirkiu» er omtalt i 1323. En stavkirke ble i 1610 (ifølge en innskrift) avløst av en tømret langkirke som fikk tilbygget sakristi i 1696–98. Også da dagens kirke ble oppført, ble dette stedet ansett å være sentralt i sognet, og først noen år senere kom damskipsekspedisjon, Kviknes hotell og det vi forbinder med Balestrand. Derfra må nå folk kjøre en smal og rasfarlig vei til kirken.

Tjugum gml kirke fra bygdebok
Tømmerkirken fra tidlig 1600-tall, etter et bilde av Thomas Fearnley. Gjengitt i Jon Laberg: Balestrand: Bygd og ætter (1934), s. 160.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch, oppført av byggmester Johannes Øvsthus og vigslet den 29. oktober 1863. Det er en laftet åttekantkirke med 320 sitteplasser. Åttekantdelen er midten av kirken. Koret i øst (eller nordøst) er i en forlengelse, og det samme gjelder våpenhus og orgelgalleri i motsatt ende. (Vestgalleriet går også langs skråveggene.) Kirken er møblert som en langkirke. Kirken har for øvrig likhetstrekk med en rekke andre av Grosch’ åttekantkirker.

Tjugum kirke

Interiør og inventar
Lafteveggene er bare (umalt) innvendig, og det samme gjelder søylene, mens dører og møbler er malt. I begynnelsen skal imidlertid veggene ha vært fiolette og senere lysegrønne, så de har formodentlig blitt avlutet. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv, og gulvet i alterringen er enda litt høyere, visstnok av hensyn til en kortvokst prest på midten av 1900-tallet.

Altertavlen (1890) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Som i Bragernes siteres det fra Joh 11, 25, men her på nynorsk: «Eg er oppstoda og livet!»

Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Gamlekirkens klokke skal ha sprukket et par måneder før vigslingen av dagens kirke, og ny klokke ble støpt samme år av Bochumer Verein. Ifølge litteraturen er orgelet gammelt: et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1905.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er inndelt i forskjellige deler, formodentlig dels som følge av utvidelser. Ved parkeringsplassen er et servicebygg fra 1993. Fra kirkegården er det utmerket utsikt over til Balestrand tettsted (Holmen). Prestegården, som iblant kalles Lunde, ligger rundt 500 meter øst for kirken.

Tjugum kirke fra Balestrand
Sett fra Holmen (Balestrand tettsted)

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Geitastrand kirke

Geitastrand kirke
Foto: Morten Haugen, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Geitastrand er i den nordlige delen av det som inntil 2020 var Orkdal kommune (siden innlemmet i Orkland), men var tidligere en del av Børsa, som ellers er på den andre siden av Orkdalsfjorden. Fra middelalderen av var kirkestedet på Viggja, men den siste Viggen kirke ble revet i 1857, og det ble oppført nye kirker på Geitastrand og i Børsa. I 1905 ble Geitastrand skilt ut som egen kommune, og i 1963 ble området innlemmet i Orkdal kommune.

Kirkebygg
Det antas at Geitastrand kirke ble tegnet av Christian Grosch, som hadde levert tegninger til Børsa kirke kort tid i forveien. Det er sterke likhetstrekk mellom kirkene. Ikke minst er tårndelene bortimot identiske. Resten av kirken er holdt i samme stil, men Geitastrand er mindre og kanskje enklere. Det er en langkirke med tårn i sørvest. Koret er rett avsluttet (mens Børsa kirke har polygonalt avsluttet kor), og det er sakristi i den østre forlengelsen. Kirken er holdt i sveitserstil, og den har ifølge Kirkesøk 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er to trinn høyere enns kipets gulv, men trappen er litt innenfor den tredelte og litt uvanlige koråpningen. Denne er et resultat av en omfattende interiørrestaurering i 1950–51. Slik så koråpningen ut før den tid.

Geitastrand kirkes altertavle
Altertavle skåret av Erik Kolstrup. Ukjent fotograf, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Altertavlen ble skåret av Erik Kolstrup til Viggen kirke og er altså overtatt derfra. Tavlen har to etasjer pluss predella. I det nedre storfeltet er et korsfestelsestablå omgitt av figurer av Moses (t.v.) og Johannes Døperen med offerlammet. I etasjen over er et tekstsitat i storfeltet, omgitt av Peter (med nøkkel) og Paulus (med sverd). Det hele er innrammet av akantus, og øverst troner Gud Fader.

Om prekestolen (til høyre for koråpningen) sier ikke kildene mye, men vi kan kanskje anta at den er på alder med kirken. Den er åttekantet og har evangelistbilder. Også døpefonten er åttekantet. Fatet i messing er overført fra Viggen kirke, og det samme gjelder to almissetavler. En helligåndsdue som hang under prekestolhimlingen i samme kirke, er kopiert til Geitastrand.

Kirken har hatt flere orgler. I 1954 kjøpte Geitastrand kommune det gamle orgelet (fra 1902) som ble byttet ut i Børsa kirke. Dette ble etterhvert dårlig, og ble i 1981 byttet ut med et elektronisk orgel (Allen). I 2007 ble det besluttet å restaurere det gamle pipeorgelet, som i sin tid ble bygget av Adolf Fosnæs. På orgelgalleriets brystning er det malt en rekke bilder som illustrerer Jesu liv. Kirkeklokken ble støpt av Lars Rustad (Byåsen) i 1859.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Det står et servicebygg nord for kirken, og det er parkeringsplass øst for kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hølonda kirke

Hølonda kirke

Bakgrunn
I nesten hundre år var Hølonda (tidligere Høilandet eller Hølandet) egen kommune, utskilt fra Melhus og deretter innlemmet igjen. I middelalderen var det to kirkesteder i Hølonda — ved Grøtan (eller Grøtte, gnr. 1 i Hølonda = gnr. 139 i Melhus) og Kolbrandstad (Teigen, gnr. 37 i Hølonda = gnr. 175 i Melhus) — som begge er nevnt i Olav Engelbrektssons jordebok (1533), og som begge ble nedlagt på 1600-tallet.

Første kirke på Krokstad (1681)
Det fortelles om reparasjoner og istandsettinger av de gamle stavkirkene, men det later til at de etterhvert ble ganske medtatt. I 1681 ble kirkene revet og avløst av ny kirke ved Krokstad (gnr. 12–13 i Hølonda), der det for øvrig er gravhauger fra jernalderen. Litteraturen byr på få (om noen) konkrete skildringer av denne kirken. Den brant allerede sakthansaften 1724 sammen med begge Krokstad-gårdene. Det skal ha ligget igjen spon etter en oppussing nylig, og det ble feiret bryllup i kirken den dagen. Sølvtøy og messeklær ble visstnok reddet ut av den brennende kirken, men formodentlig ikke mye mer.

Andre kirke på Krokstad (1728)
Ny kirke ble innviet i 1728. Heller ikke om denne kirkens beskaffenhet ser mye ut til å være kjent. Bedre kjent er et neveslagsmål mellom sogneprest Tarald Ross og konrektor Hans Skanke som fant sted ved innvielsen, og det ble skrevet en nidvise ved den anledning. Kirken fikk nytt tårn (takrytter?) i 1803, og taket fikk nytt tekke omkring 1840. Kirken ble imidlertid ansett å være for liten, og ny kirke ble planlagt. Innsendte tegninger kom Chr.H. Grosch i hende, og han tegnet like godt ny kirke til Hølonda. Tegningene ble godkjent ved kgl.res. av 29. august 1846. Gamlekirken stod til dagens kirke var innviet; den ble solgt på auksjon i 1849.

Dagens kirkebygg (1848)
Dagens Hølonda kirke er en laftet korskirke som ble innviet den 18. oktober 1848. Den har utvendig og innvendig panel. Kirken hadde opprinnelig gallerier i tverrarmene, men disse ble fjernet i en ombygging i 1905. Det later også til at et galleri i øst forsvant ved samme anledning, og benkene i kirkerommet ble snudd slik at alle vendte østover (som i en langkirke). Ved innvielsen hadde kirken plass til rundt 450 personer. I dag oppgir Kirkesøk antall sitteplasser til 250. Stilen er utpreget nygotikk/sveitser.

Interiør og inventar
Selve interiøret arter seg altså nokså forskjellig fra det opprinnelige. Inventargjenstandene er for en stor del de samme. Det viktigste unntaket er nok altertavlen. Til å begynne med hadde kirken et stort, men enkelt kors. I 1889 fikk den et nytt kors som var mer forseggjort og forgyllet, laget av Jens Vennagjerdet. I 1912 kom imidlertid den gamle altartavlen fra kirken fra 1728 på plass etter initiativ fra Anders Hovden. Tavlen var skåret av Erik Kolstrup og malt av Peter Petersen Bratta. Både tilblivelseshistorien og den senere endringshistorien er komplisert. Jubileumsboken forteller endel om det. Tavlen har bilder av nattverden, korsfestelsen og himmelfarten.

Prekestolen er laget av Jens Vennagjerdet og er på alder med kirken. Tidligere ble det brukt en døpefont (et svingbart stativ) av forgylt jern fra 1831 med et fat fra 1833. Dagens døpefont er fra 1948 og har et messingfat fra 1955. Et Lønseth-orgel fra 1921 ble i 1993 avløst av et orgel bygget av Franz Heissler som menigheten kjøpte fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Av dagens kirkeklokker er den største støpt av Lars Rustad i 1847, og den andre er fra 1881.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og på parkeringsplassen vest for kirken står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lensvik kirke

Lensvik kirke
Foto: Morten Olsen Haugen, fra Wikimedia Commons.

Bakgrunn
Over halvparten av innbyggerne i det som fra 1964 til 2019 var Agdenes kommune, bor i Lensvik, og kirken står i utkanten av det tidligere kommunesenteret Selbekken. Lensvik ble innlemmet i Orkland i 2020. Tidligere var Lensvik en del av Stadsbygd, som hadde områder på begge sider av Trondheimsfjorden, og folk i Lensvik måtte krysse fjorden til Stadsbygd kirke. Faktisk foregikk konfirmasjonsundervisningen der helt til 1904, flere tiår etter at Lensvik kirke ble tatt i bruk.

Kirkebygg
Lensvik kirke ble tegnet av Christian Grosch, oppført av byggmester Steffen Andersen Røe og vigslet den 26. oktober 1863. Det er en langkirke av tre med 230 sitteplasser. Kirken har tårn i sørvest, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen (dagens er fra 1947, etter tegninger av John Tverdahl). Stilen er utpreget sveitser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen har tre spissbuer, hvorav den mellomste er klart størst. Til høyre for de tre buene er enda en åpning med oppgang til prekestolen. Stolen er åttekantet og har evangelistbilder malt av Kalla Skrøvseth i 1959. Hun har også malt apostelbildene på galleribrystningene.

I begynnelsen hadde kirken et enkelt kors istedenfor altertavle. Det står nå ved korveggen. Altertavlen er fra 1935. Den er skåret av Ole K. Åsmul og har et korsfestelsesmaleri av Karl Ouren.

Døpefonten er åttekantet (foten firkantet). Dåpskannen er laget av Ole K. Åsmul i 1936. Ifølge Norsk orgelregister er orgelet på vestgalleriet er bygget av Brødrene Torkildsen i 1926. Jubileumsboken fra 2013 vet å fortelle at et elektronisk orgel ble anskaffet i 1980-årene. I 2001 restaurerte så Espen Selbæk (som den gangen var bare 17 år) det gamle Torkildsen-orgelet, slik at det ble spillbart en stund til. Etter innsamlingsaksjoner ble nytt orgel fra Ålems Orgelverkstad montert med innvielse 7. desember 2008.

Kirkegård
Kirken står ganske langt sør på kirkegården, som strekker seg utover et nes øst for Storelvas utløp i fjorden. Ved Rein kirkegård står en minnebauta over lensvikbygger som ble gravlagt der frem til 1863, da Lensvik fikk egen kirke og kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden