Stikkord: Christian Heinrich Grosch

Strømsø kirke

Strømsø kirke

Bakgrunn
Drammen by er delt i to av Drammenselva i svært konkret, fysisk forstand. Men mens de to sidene i dag er forbundet med et utall broer, var det ingen bro i gamle dager De to ladestedene Strømsø og Bragernes vokste frem på hver sin side av elven før Drammen by ble grunnlagt i 1811 og fikk en bro året etter (avgiftsbelagt i begynnelsen). Mens Bragernes-siden var orientert mot Christiania, var Strømsø-siden orientert mot Tønsberg.

Strømsø kirke — eller Hellige Kors kirke, som den en gang ble kalt — er altså hovedkirken for området på sørsiden av elven. Den er så vidt man vet, stedets første. Det er mulig at Skoger (gamle) kirke ble brukt opprinnelig, og Bragernes-siden fikk kirke i 1628. Problemer med å krysse elven gjorde at man søkte om tillatelse til å oppføre egen kirke i 1664. Arbeidet begynte året etter, ledet av byggmestrene Erik Pedersen og Torger Hansen samt snekkermester Anders Paaske. Kirken ble innviet av Hans Rosing den 6. mai 1667. Kirken ble opprinnelig bekostet av handelsstanden på Strømsø, som også sørget for driften (som dessuten ble finansiert med betaling for stoler og graver). Kommunen overtok i 1856. Strømsø var opprinnelig anneks til Bragernes, men ble eget prestegjeld i 1843.

Strømsø kirke
Strømsø kirke
Strømsø kirke

Kirkebygget
Strømsø kirke er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den har ca. 920 plasser. Kirken ruver kanskje ikke så voldsomt i landskapet, men korsarmene er faktisk rundt 15 meter brede (de varierer litt), så stokkene er skjøtet, og kirken er laftet også i gavlene. Det er kor i østre korsarm og sakristi øst for dette igjen (fra en ombygging i 1839–43; det har et par forgjengere). Søndre, vestre og nordre korsarm har portaler — med hovedportalen i nord. Kirken ble avstivet med strekkfisker i 1682. Først i 1702 fikk den fikk ytre bordkledning, som ble tjæret, og ved samme anledning ble innerveggene skavet og malt.

Interiør
Opprinnelig var kirkerommet preget av barokken, slik man kan forvente fra den tiden, men i 1839–43 ble interiøret en god del endret etter planer av Chr.H. Grosch. En rekke detaljer er omtalt i Norges kirker, men vi skal nøye oss med å konstatere at bæresøylene ble kledd inn med bord, og at fargene ble endret. Innvendig fremstår kirken nå som en empirekirke. Den har tre gallerier.

Interiør
Gammelt interiørbilde. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Inventar
Alteret med altertavlen er fra 1840-tallet, men det opprinnelige alterbildet er beholdt. Det ble malt av Karel van Mander i 1667 og viser nattverden. (Den opprinnelige rammen ble snekret av Anders Paaske, og det antas at Christopher Ridder gjorde bilthuggerarbeidet. Den nåværende rammen er utført etter tegninger av professor G.F. Hetsch i København.)

Den opprinnelige prekestolen skal ha blitt laget i Nederland, og den hadde en himling som det er bevart en due og en akantuskrans fra. Dagens prekestol ble utført i 1844 etter tegninger av Grosch. Døpefonten bærer årstallet 1683. Den er av forgylt bronse. En åttekantet kum bæres av en Johannes-figur på en åttekantet fot. Fonten har vært tilskrevet Christopher Ridder, men den er støpt i flere deler, og det antydes i «Norges kirker» at Johannes-figuren har tysk eller nederlandsk opphav.

Kirken har hatt flere orgler opp gjennom årene. Det sies i «Kirker i Norge» at det nåværende er fra 1967, men ifølge andre kilder ble et Jørgensen-orgel fra 1941 reparert i 1984, og et nytt Mühleisen–orgel ble innviet den 18. september 2011.

Hang klokkene opprinnelig i en støpul? Det sies så i «Kirker i Norge», mens «Norges kirker» sier at det er mulig at klokkene ble hengt i en støpul før takrytteren var ferdig. Denne skal så ha blitt reparert i 1688. Dagens takrytter er fra 1694, et tall som gjenfinnes på vindfløyen. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1900 og 1930, og en av de tre opprinnelige klokkene er bevart på Drammens museum. Strømsø kirke har gammelt kirkesølv og mye annet interessant inventar, som den interesserte kan lese om i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1665. En rekke gravkamre i hvelv under kirkegulvet ser ut til å finnes fortsatt. (Dette var vanlig før, men i mange tilfeller ellers er de avskaffet.) Kirkegården har en rekke interessante gamle gravminner for den kulturhistorisk interesserte. Et bårehus ble oppført i 1748, men måtte vike for et nytt i 1778. Sørøst på kirkegården er et gravkapell som er blitt ombygget etter forslag fra Asmund Gulden. Det er menighetshus på den andre siden av Knoffs gate (oppkalt etter tollforvalter Daniel Knoff, som administrerte pengeinnsamlingen til bygging av kirken og var Strømsøs første kirkeverge). Kirkegården, som omfatter ca. 16 mål, er relativt full og har ingen utvidelsesmuligheter. Det ble satt opp støyskjerm rundt kirkegården for få år siden.

Krigsminnesmerke
Gravkapell
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tangen kirke

Tangen kirke

Bakgrunn
Tangen kirke begynte med anleggelse av kirkegård på 1600-tallet. En tømret korskirke kalt «Gjenløserens kirke» stod klar i 1696, men det ble snart klart at tomten var problematisk. Berggrunnen gjorde det vanskelig å begrave kister mange steder, det være seg under kirken eller på kirkegården ellers. I 1832 ble det anlagt kirkegård ca. en kilometer lenger øst, på tomten «Løkken» under Hedensrud gård. Den vestre delen av kirkegården omtales også som Kolerastøkket.

Christian H. Grosch ble i 1837 bedt om å komme med planer for restaurering av kirkene i Drammen, og konkluderte med at Tangen kirke var så dårlig at det ikke hadde noe for seg å koste på den noe. Det ble da foreslått å rive den og la menigheten bruke Strømsø kirke i stedet. Det motsatte menigheten seg, og i 1847 fremla H.E. Schirmer planer for ny teglkirke. Den gamle kirken (som er foreviget på et bilde av Matias Stoltenberg) ble revet i 1849 (iflg. Norges kirker, men hos bispedømmet sies det 1847), det ble utført betydelige terrengarbeider for å unngå problemer med den nye kirken. Grunnstein ble nedlagt i 1850, og den nye kirken ble innviet den 25. januar 1854.

Kirkebygg
Kirken kan vel nesten sies å være basilikaformet. Den er treskipet, og sideskipene er adskilt med søylerader og er betydelig smalere enn midtskipet, selv om murene er like høye. Det er gallerier over sideskipene og vinduer langs galleriveggene samt galleri i vest. Koret er apseformet, og det er et sakristi på sørsiden av koret. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Dørene og vinduene er rundbuet, og kirken har ca. 500 sitteplasser. Den ble pusset opp og ominnredet til 100-årsjubileet i 1954 under ledelse av Arnstein Arneberg og fikk et tilbygg i 1992 (se nedenfor). Våren 2012 var kirken omgitt av stillaser og presenninger på grunn av rehabilitering.

Interiør og inventar
Interiør og inventar er gjennomgått i ord og bilder i Norges kirker, og vi skal nøye oss med et sammendrag. I korets fire vinduer er det glassmalerier utført i 1928 av Åsmund Esval og G.A. Larsen. Altertavlen har et oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1852 etter Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke). Prekestolen står på nordsiden av koret og døpefonten på sørsiden. Prekestol og himling er sekskantet. Døpefonten i gjellebekkmarmor ble gitt til gamlekirken i 1784. Den er åttekantet (kummen egentlig firkantet med skrådde hjørner). Andre saker fra gamlekirken er lysekroner, kirkesølv og to av de tre kirkeklokkene. Klokkene ringes elektrisk. I våpenhuset er det murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg.

Kirken hadde inntil relativt nylig et Jørgensen–orgel fra 1952 på vestgalleriet. Det ble etterhvert i dårlig stand, og det ble utført en nødreparasjon sommeren 2011. Magnus Hagtvedt prøvde orgelet like før det ble revet høsten 2018, og har publisert en beskrivelse av det. Nytt orgel bygget av nederlandske van Vulpen kom på plass i 2020.

Kirken fikk i 1992 et tilbygg på sørsiden, der arkitekt Trond Fossen har videreutviklet skisser av Sigurd Muri fra 1986. Tilbygget er på 270 kvadratmeter og i to etasjer. Det omtales gjerne som Menighetshuset eller «Tangen arbeidskirke». Det er sentrum for mange aktiviteter, og det er også utleie av lokaler. Det ser ut til å være omfattende korvirksomhet i kirken, og menigheten driver også barnehage.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger altså rundt en kilometer unna kirken. På den ble det reist et gravkapell etter tegninger av Halvor Heyerdahl i 1876. Dette ble ombygget i 1932 etter forslag fra byarkitekt Alf Bugge og restaurert i 1981. I senere år er det satt i stand og tatt i bruk av menigheten til kulturarrangementer. Kapellet har et freskomaleri av kvinnene ved graven, malt av Knut Hermod Knutsen. Det har også et glassmaleri av Erling Clausen. I 1913 ble mange av kistene fra begravelser ved gamlekirken (samme tomt som dagens kirke står på) tatt ut. Noen av dem er overført til Drammens museum.

Kor og sakristi i øst

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tyristrand kirke

Tyristrand kirke

Bakgrunn
Tyristrand sognet tidligere til Hole, men fikk eget sogn og kirke på midten av 1800-tallet. Stedet ligger ved Tyrifjordens vestbredd og var tidligere egen kommune, men inngår nå i Ringerike kommune. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført av Peder N. Stiksrud og Ole N. Opsahl. Den ble innviet den 30. september 1857.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med panel både utvendig og innvendig. Stilen er nygotisk mot sveitser, og kirken har rektangulært skip med smalere kor som er omgitt av sakristier, slik at bygningskroppen har jevn bredde. I vest er det et våpenhus i to etasjer med takrytter. På hver side av våpenhuset ble det i 1911 oppført birom med pulttak, mens kirken ellers har saltak. Antallet sitteplasser er rundt 300.

Tyristrand kirke
Tyristrand kirke

Interiør
Innvendig gjør søylerader kirken nærmest treskipet, og det er også høydeforskjell under taket. Interiøret ble noe endret i 1875, da kirken fikk ny altertavle med et bilde malt av Adolph Tidemand. Endringene ble finansiert av enkefru Thora Roscher, som eide Ringerike(s) Nikkelverk. Hun sørget for å oppgradere utstyret noe. Gotiske spissbuer går igjen mange steder i kirkerommet. Dagens farger er fra 1949.

Inventar
Tidemands alterbilde betegnes gjerne som «Kristus i skyen», og det er kopiert til en rekke andre kirker. Den nygotiske innrammingen er utført av snekker Thrue. Predellaen har henvisninger til Matt 11, 28 og Matt 28, 20. Prekestolen (i sørkant av korskillet) har seks fag med fyllinger med spissbuemønstre som etterligner gotiske vinduer. Det finnes også en lesepult. Døpefonten i tre er syvkantet kalkformet.

Kirken overtok opprinnelig et gammelt orgel fra Norderhov kirke. Senere fikk den et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1925, men beholdt det gamle prospektet. Spillepulten er fra 1966. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, fra 1857 og 1895.

Kirkegård
Kirkegården ble utvidet i 1947. Et gravkapell tegnet av Alf Hurum ble oppført nord for kirken 1914–15. Interiøret i kapellet ble malt i 1955, og det har en altertavle av Jørgen Tharaldsen. Nord for kapellet står noe som ser ut til å være et redskapshus.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veggli kirke

Veggli kirke

Bakgrunn
Veggli i Rollag kommune i Numedal har hatt kirke siden middelalderen. Før dagens kirke ble bygget, stod den en stavkirke på stedet. Den var like sør for dagens kirke, og det går en liten vei imellom de to kirketomtene. Stavkirketomten er inngjerdet, men det er ingen rester igjen av stavkirken, som ble revet i 1861, to år etter at degens kirke ble innviet.

Kirkebygg
Veggli kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1856, oppført av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad og innviet i 1859. Det er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Kirken har ca. 160 sitteplasser.

Interiør
Interiøret ble endret noe i 1940 i forbindelse med reparasjoner etter planer av Tormod Hustad. Særlig ble østre del av kirken — koret med siderom — endret. Prekestolen stod da på nordsiden og hadde oppgang fra det som da var prestesakristiet, og siderommene var bare adskilt fra koret med skillevegger som ikke gikk helt opp. Etter endringene er det prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen. I vest er det orgelgalleri. Interiørfargene ble også endret i 1940, og i 1967 ble de endret på nytt med en moderat tilbakeføring.

Før 1940
1965

Inventar
Til å begynne med hadde kirken et alterkors istedenfor altertavle, som den fikk i 1937. Denne ble laget av Sigurd Førde og sies å være inspirert av altertavlen i Rollag stavkirke. Den har tre etasjer og rikt utskåret ornamentikk. I de tre billedfeltene ser vi Maria med Jesusbarnet, Jesus og Nikodemus og (øverst) korsfestelsen med Maria og Johannes. Dessuten er stavkirkens altertavle fra 1763 overført. Den ble restaurert i 1978 og henger på korets nordvegg. Den har et nattverdsbilde med innskrifter både over og under bildet. Øverst står det: «Denne Tavele Haver vi Givet Anno 1763 Knud Helgesen Wægelie Taallef Olsøn Kjemhus». Nederst står det: «Her faaes Jesu Guds Søns Kiød, forenett Med Velsignet Brød. Med Vinen samme frelsers Blod Hand flyde Lod til Synde Bod.» Stavkirken hadde tidligere en annen altertavle med nattverdsbilde og en lignende innskrift. Overført fra stavkirken er også en almissetavle skåret i 1744 av Iver Gundersøn Øvstrud i 1744, som gav den til kirken.

Prekestolen står i korbuens sørkant og har oppgang fra koret. Den er på alder med kirken, men er altså blitt flyttet på. Døpefonten er fra middelalderen. Den består av en klebersteinskum plassert i en trefot med utskjæringer. Overmaling ble fjernet i 1970-årene, og det skal ifølge kirkeleksikonet finnes et messingfat med et preget bilde av speiderne fra Kan’an med drueklasen (jf. 4 Mos 13, 23).

Orgelet har fem stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1969 til erstatning for et eldre harmonium. Veggli kirke har overtatt to middelalderklokker fra stavkirken.

Kirkegård(er)
Kirkegården øst for kirken ble anlagt omkring 1880. Det finnes dessuten et kirkegårdsstykke fra 1913 noen titalls meter lenger øst, på sørsiden av veien. Tidligere fantes det en kirkestue, men den ble erstattet med et bårehus nord for kirken i 1970-årene. Stavkirketomten er altså bevart, og den er omgitt av en steinmur. Veggli gård på sørsiden av stavkirketomten var i sin tid prestegård, ifølge «Norges kirker».

Nyheter
I 2011 ble det meldt at Riksantikvaren opphevet sin midlertidige fredning av kirken. Det later til at det har vært en viss uenighet omkring utskifting av benker, men man har tydeligvis kommet til en slags enighet. De nye benkene har siden kommet på plass.

Inngang til stavkirkegården
Inngang til stavkirkegården

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Alvdal kirke

Alvdal kirke

Bakgrunn
Alvdal tilhørte tidligere Tynset prestegjeld, men ble sammen med Nedre Folldal utskilt som eget prestegjeld i 1863. (Ved årsskiftet 1864/65 ble Øvre Folldal overført til Lille-Elvdalen, som det da het. Folldal ble utskilt som egen kommune i 1914.) Dagens Alvdal kirke er ikke stedets første. En kirke viet til sankt Nikolas ble oppført i 1639. I 1709 ble det bygget ny kirke på samme sted, men den ble visstnok ikke tatt i bruk før i 1715, og det var ingen formell innvielse. Alvdalkirken dekket på den tiden også Nedre Folldal, til Folldal fikk egen kirke i 1751. Disse to første kirkene stod ved Randmælen.

Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret langkirke som ifølge Kirkesøk har 450 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført i 1855–61 på et nytt kirkested. Kirken og kirkegården ble innviet den 12. oktober 1861. Karakteristisk for kirken er at skipets midtparti er litt høyere og bredere enn resten. Kirken har et ganske karakteristisk vesttårn, og den har tre gallerier. Kirken fikk utvendig panel og maling i 1867. Etter innvielsen er det naturligvis foretatt en rekke reparasjoner og istandsettinger, ikke minst til hundreårsjubileet i 1961. Det er også innredet bårerom under sakristiet.

Inventar
Altertavlen er fra 1882 og ble laget av Carl Frithjof Smith. Bildet viser Jesus i Getsemane, og vi ser en engel som nærmer seg med en kalk. Bildet er også kopiert til Landvik kirke i Grimstad. Tidligere hadde man brukt et stort trekors, etter at altertavlen fra gamlekirken ble noe skadet under rivingen. For øvrig fikk kirken nytt alter i 1986. Prekestolen ble laget i 1861 av en lokal kunstner. Døpefonten i kleberstein er fra 1930-tallet, og det finnes også dåpsfat med kanne.

Kirken har hatt flere orgler. Det første ble anskaffet i 1884. Det hadde fem stemmer, manual og pedal og kom fra August Nielsens eftf. (Olsen & Jørgensen). Etterhvert vokste det frem et ønske om et større orgel, og etter noe frem og tilbake kjøpte man inn et nytt Jørgensen-orgel med tolv stemmer, to manualer og én pedal og solgte det gamle til Folldal. Det nye orgelet ble innviet den 12. mars 1922. I 1976 kom man frem til at orgelet burde skiftes ut, og den 14. september 1980 ble et 16 stemmers orgel fra Bruno Christensen innviet. I 2013 fikk kirken et digitalt kororgel etter å ha mottatt en pengegave.

Kirken har to klokker, etter at det opprinnelig ble overført tre fra de forrige kirke. Den store ble laget av Griproanus i Amsterdam i 1740. Den lille er fra 1778. Den aller største klokken som ble overført, fikk en brist i 1881 og ble solgt til et klokkestøperi.

Kirken har en rekke kirketekstiler laget av lokale kunstnere og noe gammelt kirkesølv.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig omgitt av steingjerde. I 1902–03 ble det meste av dette erstattet med stakitt, men det står igjen enkelte deler, så som mot parkeringsplassen. Det vil neppe overraske noen av Kjell Aukrust er begravet her. Prestegården ble tatt i bruk like etter 1870. Den ble fredet i 1990.

Alvdal kirke
Alvdal kirke
Alvdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hof kirke

Hof kirke

Bakgrunn
Hof (hvis navn henspiller på et gammelt gudehov) utgjør sørlige del av det som nå er Åsnes kommune i Solør, med kirkested på vestsiden av Glomma, skjønt Glomma endret faktisk løp i området omkring 1450: Tidligere lå kirkestedet på østsiden. Det later til at Hof-området hadde en langt viktigere betydning som lokalt sentrum i tidligere tider. Da omfattet Hof kommune (eller formannskapsdistrikt) det som nå er Åsnes og Våler. Åsnes (en del av nåværende) med Våler ble utskilt fra Hof i 1848, Våler ble utskilt fra Åsnes i 1854, og i 1963 ble Hof innlemmet i Åsnes igjen.

Tidligere kirker
Det er dermed ikke overraskende at det har vært kirke i området i lang tid, og dagens kirke er den tredje i rekken. Minst. Den avløste en eldre kirke, som ble revet i 1861, da den nye kirken stod klar (Riksantikvaren sier 1858). Denne var viet til sankt Olav og har tradisjonelt vært betegnet som Hof stavkirke, men det er ikke enighet om at betegnelsen er berettiget. Før Olavskirken ble tatt ned, var folk fra Fortidsminneforeningen på stedet og tegnet plansjer av den. Kirken var korsformet og hadde stor grunnflate og bjelkespenn for en stavkirke, ifølge jubileumsboken fra 1985. Boken fra 2010 opplyser at den hadde firkantede stolper som hvilte på stein. Kirken var for øvrig blitt forlenget, utvidet og reparert, blant annet med en laftet del vestover.

Dørblad fra vestportalen
Portalplanker
Dørblad fra portal II

Roar Hauglid antar at den olavskirken som ble revet i 1861, neppe var særlig eldre enn fra rundt 1600, men at den hadde fått overført portaler (fra tidlig 1200-tall?) fra en tidligere kirke. Både dørblad (vestportal) og portalplanker (vestportal og en annen portal omtalt som portal II) skal være kappet ved overføring til den nyere kirken. Disse restene oppbevares i Universitetets oldsaksamling. At det har vært kirke på stedet i middelalderen, kan neppe bestrides. Det finnes omtale både i Biskop Eysteins jordebok og hos Jens Nilssøn. To altertavler og to prekestoler ble tatt vare på og lagt på loftet, mens andre materialer ble solgt på auksjon, slik det var vanlig. I tillegg til kirkene på Hof var det tidligere også en kirke på Kirkemo (eller bare Mo). Dette kirkestedet antas å være noe yngre enn Hof og lå i sin tid på motsatt side av Glomma.

Dagens kirkebygg
Hofskirken stod nødvendigvis ikke på nøyaktig samme sted, men ikke så langt unna. Det var strid om plasseringen av den nye kirken. Landhandler Hans Simonsen ville ha den nye kirken oppført ved Kvisler, der han hadde landhandel. Etter en strid som varte i flere år, nektet han å godta nederlaget og lot seg begrave på en egen kirkegård ved Kvisler sammen med et par andre. Disse gravene kan fortsatt ses på stedet. Det ble besluttet å oppføre den nye kirken i stein. Den ble tegnet av Chr.H. Grosch og minner av ytre fremtoning relativt mye om den nesten samtidige Strøm kirke i Sør-Odal (tegnet av H.E. Schirmer). Murmester Schøyen bearbeidet Grosch’ tegninger og stod for byggingen, som ble påbegynt i 1858 (et tall som står i tegl over vestportalen samt på vindfløyen i spiret). Kirken ble innviet den 17. oktober 1860. Vi har å gjøre med en korskirke i tegl med ca. 375 sitteplasser. Opprinnelig skal den ha hatt rundt 625, hvorav 145 på galleriene, men galleriene ble fjernet i 1954–55.

Hof kirke
Hof kirke 4
Gravkapell

Inventar
Altertavlen som nå er i bruk, er overtatt fra Hofskirken og ble skåret av Lars Pinnerud rundt 1740. I hovedfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen (med Maria og Johannes) og øverst den tronende Kristus. Fra gamlekirken hadde man også en tavle skåret av Johannes Skraastad i 1686, men det sies at den var for skrøpelig til å restaureres og tas i bruk, og det later til at det bare er rester igjen av den. Før Pinnerud-tavlen kom i bruk, hadde man et alterbilde malt av i 1885 Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Skiftet skjedde ved en restaurering i 1954–55, og da ble Tidemand-kopien hengt på nordskipets østvegg.

Også prekestolen er skåret av Pinnerud rundt 1740. Den er rund (tønneformet) og har himling og akantusutskjæringer. Den har enkelte likhetstrekk med den prekestolen som gikk med i brannen i Veldre kirke. På himlingen ser vi Kristian VIs kongemonogram. Stolen ble malt av Ole Rude først i 1754. (Den andre prekestolen fra Hofskirken er nå å finne i Hof Finnskog kirke.)

Døpefonten i kleberstein er fra 1200-tallet. Den hadde tidligere et kobberfat, men i 1941 fikk kirken døpefat og mugge i sølv i gave, begge to fremstilt av David Andersen i Oslo.

Kirken har hatt flere orgler (se Norsk orgelregister). I begynnelsen overførte man orgelet fra Olavskirken, som antas å ha vært fra ca. 1800. Det var ikke godt, men ble brukt også i den nye kirken helt til 1897, da et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen ble innviet 1. juledag. Dagens orgel (innviet 6. mai 1984) er bygget ved Johannes Menzel Orgelbyggeri i Sverige, som samtidig bygget orgel til Arneberg kirke. Orgelet står på galleriet i vest og ble restaurert av Ryde & Berg i 2014.

De to klokkene er overført fra gamlekirken. Den ene ble omstøpt i 1728, mens den største skal være støpt i Nederland, men den bærer ingen innskrift. Gamlekirken hadde tre klokker, og det antas at den minste (fra 1694) ble gitt til misjonen på Madagaskar da nykirken ble bygget. Blant annet gammelt inventar kan nevnes et skap fra 1500/1600-tallet, en lysekrone i messing fra 1723, en gammel messehagel, en gammel bibel og noen våpenskjold (i våpenhuset), hvorav det ene bærer årstallet 1730.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et gjerde, og det finnes et gravkapell i tegl nord for kirken. Det ble oppført i 1918 etter en gave fra gårdbruker Gustav Kirkemo. Kapellet ble restaurert i 1959 etter tegninger av arkitekt Asbjørn Stein. Det ble restaurert igjen på slutten av 1990-tallet og ser ut til å brukes nærmest som kirkestue. Under oppussing av kirken til jubileet fant kirkelige handlinger sted her. Hof prestegård ligger på sørsiden av bygdeveien. Den ble fredet i 1991 og er ifølge jubileumsboken fra 2010 solgt.

Som mange andre steder er det her meldt om behov for oppussing. Det gjelder både selve bygget og gamle gjenstander som prekestolen og altertavlen. Igangsetting av oppussing er dokumentert i jubileumsboken, men det later ikke til at den ble helt ferdig til 150-årsjubileet i 2010. I oppussingsperioden ble kirkelige handlinger flyttet til gravkapellet og Arneberg kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mo kirke (Nord-Odal)

Mo kirke

Bakgrunn
I tettstedet Mo i Nord-Odal, ca. 8 km øst for kommunesenteret Sand, har det stått kirke siden middelalderen. Det gamle kirkestedet ved Stormoen søndre (gnr. 43), litt lenger sør, var i bruk til dagens kirke stod klar ved Stormoen nordre (gnr./bnr. 48/83).

Den tidligere kirken var viet til erkeengelen Mikael og stammet kanskje fra 1200-tallet. Den er omtalt i biskop Eysteins jordebok (1394) og Jens Nilssøns visitasskildringer (1597). Undertegnede har imidlertid ikke kommet over noen spesielt detaljert beskrivelse av kirken. Fra denne kirken er prekestol og altertavle bevart på Norsk folkemuseum. Den gamle kirkegården er restaurert, og det holdes friluftsgudstjeneste der hver sommer.

Kirkebygg
Den nåværende kirken ble tegnet av Christian H. Grosch, som også står bak en rekke andre åttekantkirker. Kirken ble oppført i 1862–64 og innviet den 6. desember 1864. (Vindfløyen bærer årstallet 1863, hvilket formodentlig betyr at kirken kom under tak det året.) Foruten den sentrale åttekantdelen er kirken forlenget østover med kor og sakristi og vestover med våpenhus. Antallet sitteplasser oppgis til 500 i kirkeleksikonet. Kirken ble restaurert i 1931 og 1978.

Mo kirke
Gravkapell
Kirgsminnesmerke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og gallerier i halve åttekanten. Korbuen er tredelt. Lanternen (takrytteren) bæres av åtte søyler nær midten av kirkegulvet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Den nygotiske altertavlen er fra 1880 og har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp (fra Trefoldighetskirken i Oslo). Omrammingen er laget av tvillingbrødrene Gudbrand og Bernt Morterud. Prekestolen er avbildet på Kirkesøk, og det ser også ut til å være en liten lesepult fremme ved korbuen.

Kirkegård og omgivelser
Nordvest for kirken står et gravkapell fra 1931, og på parkeringsplassen vest for kirken står et servicebygg. På kirkegården står ellers et minnesmerke over lokale krigsofre (som falt i trefninger andre steder).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Narbuvoll kirke

Narbuvoll kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Narbuvoll kirke i Os kommune er Nord-Østerdals eneste steinkirke. Det dreier seg om en langkirke med vesttårn tegnet av Chr.H. Grosch. Kirken ble bygget på grunn gitt av Engebret Mikkelsen Østigård (eller Ingebret Mikkelsen Narbuvoll, som det står på et skilt ved kirken; han døde halvannen måned etter innvielsen), og byggmester var Knut Skancke. Kapellet (som det da var) ble innviet to dager etter Os kirke, den 2. oktober 1862. Før et sidegalleri ble revet, hadde kirken rundt 200 plasser. I dag har den rundt 150.

Narbuvoll kirke
Narbuvoll kirke
Narbuvoll kirke

Kirken ble omfattende pusset opp til hundreårsjubileet i 1962. Det ble også utført utvendige arbeider på 1970-tallet og innvendig på 1980-tallet, og i 2010 ble det blant annet installert automatisk ringeanlegg (fra Olsen Nauen) og lukeåpnere, slik det fortelles i menighetsbladet. Dette skjedde i forkant av 150-årsjubileet i 2012, da det ble utgitt jubileumsbok. For øvrig ble det ugitt slike skrifter også i 1962 og 1987.

Interiør og inventar
Koråpningen er spissbuet, og det er et rundt vindu på korets fondvegg, bak og over altertavlen. Alterbildet (fra 1865) ble malt av John Johnsen Osgjelten og viser den korsfestede Kristus, med Maria sittende i sorg ved korset og en hærskare av engler i bakgrunnen. Under bildet står følgende tekst: «Fader, i din Haand overgir jeg min Aand» (salme 31, 6). Tavlen ble gitt av Ingeborg Holden.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Lesepult
Døpefont
Orgelgalleri

Prekestolen (til høyre for koråpningen) har åttekantet grunnform og rektangulære fyllinger med dekorativt mønster. Døpefonten står like ved siden av prekestolen og har form som et bord der kummen utgjør en fordypning. Den er utført av Høs-Knut og ble skjenket av lensmann Jon Skogstad. På motsatt side av koråpningen er en lesepult og i skipets nordøstre hjørne en lukket benk.

Det er orgelgalleri over inngangen i vest. Et harmonium ble tatt i bruk i kirken i 1906 og befinner seg nå i den gamle skolen i Tufsingdalen. I 1912 overtok Narbuvoll orgelet fra Os kirke, uten at det fremgår klart av litteraturen hva som ble gjort for å sette det i stand. Orgelet viste klare svakheter under krigen, og i 1949 anskaffet man et lite orgel som erstatning. Dette viste imidlertid seg lite egnet til formålet og ble lite brukt. På midten av 1960-tallet ble det solgt, og man gikk i gang med å få restaurert gamleorgelet. Etter problemer med restauratøren fikk man tilbake orgelet i ubrukelig stand og endte opp med å selge det til J.H. Jørgensen, som bygget nytt orgel til Narbuvoll. Det ble installert i 1974, uten at nærmere detaljer fremgår av undersøkt litteratur. (Gamleorgelet ble senere etter noe om og men kjøpt tilbake til Os kirke, der det aldri ble brukt etter innvielseskonserten i 1981.)

Kirken sies i jubileumsheftet å ha to kirkeklokker, hvorav den ene ble gitt av Rasmus Holden (som også bidro til driftsbudsjettet). Det fortelles at den ene klokken sprakk da en finne ble begravet, og at de pårørende måtte bidra til innkjøp av ny klokke.

Kirkegården på sørsiden
Vestportal
Kirkegården på nordsiden

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av steinmur med hvitt plankegjerde oppå, og mellom gravene finnes både bjerk og gran. Det fortelles at det nord for kirken i gamle dager fantes en vintergrav der det var mulig å nedsenke inntil fire kister midlertidig, noe som kunne være nødvendig i en tid med dårligere graveredskaper. Den ble siste gang brukt vinteren 1917–18 og er siden fylt igjen, men i 1995 ble den øverste delen gjort synlig igjen. Ved parkeringsplassen ble det i 1983–87 ble det oppført et kombinert kontorbygg / redskapshus / servicebygg med torvtak.

Kirken er normalt åpen for besøkende et par måneder hver sommer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trysil kirke

Trysil kirke

Kirke nr. 1
Trysil (Innbygda) er et gammelt kirkested, og dagens kirke er tredje kirke på stedet. Middelalderkirken, som stod frem til 1749, hadde blant annet helgenbilder av Jomfru Maria og Olav den hellige som overlevde reformasjonens billedstorm der de prydet prekestolen. Noe verre gikk det under syvårskrigen: Kirken ble plyndret av svenskene i 1563, og det var ikke mye igjen av det verdifulle inventaret etterpå. Et alterbilde av nattverden som antas å være malt av Peter Anderssøn Lillie på 1600-tallet, antas imidlertid å stamme fra den første kirken.

Kirke nr. 2
En laftet korskirke med navnet Hellig Trefoldighets kirke ble innviet i 1750 og malt i 1752. Denne kirken fikk den altertavlen som Johannes Skraastad skar til gamle Elverum kirke i 1686. Den ble pusset opp og fikk påmalt årstall i 1752. Den ble også flyttet over til dagens kirke, men da denne fikk ny altertavle i 1897, ble den gamle satt i våpenhuset og deretter flyttet til Solbakken, det lokale bygdemuseet, før den i 1933 fant veien til Tørberget kapell (nå Tørberget kirke). Blant andre gjenstander i denne kirken var en basunegnel (se Tørberget). Kirken ble etterhvert ansett å være for liten, og ny kirke ble oppført ved siden av den gamle. Gamlekirken ble revet året etter, og materialene ble blant annet brukt til å bygge en skole. Det finnes en detaljert tegning av kirken laget av Vincent Lerche der interiøret kan minne noe om Elverum kirke med obelisker ved korskillet.

Dagens kirke
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1855. Det var oppgangstider i byggebransjen og vanskelig å skaffe byggmester, men man fikk etterhvert tak i Thomas Aasen, som hadde oppført Vallset kirke. Sommeren 1857 hadde imidlertid Aasen og hans menn store problemer med å få tårnet til å stå rett, og byggmesterjobben ble overtatt av Ole Lysvig, som fullførte den halvferdige kirken. Likevel skal det ha vært meldt om noe svikt i tårnet også et år etter kirkeinnvielsen, som var den 7. juli 1861. Kirken er senere omfattende restaurert i 1950 (med Finn Krafft som fargekonsulent), i 1987–88 var den stengt et helt år for restarurering, og det har også i årene etter dette og frem mot jubileet i 2011 vært restaureringsarbeider.

Trysil kirke har vesttårn og rektangulært skip, og koret, som ligger i hovedskipets forlengelse, er bare litt smalere og lavere enn skipet. Sakristiet ligger øst for dette igjen. Stilistisk føyer kirken seg inn i en solid norsk sveitserstiltradisjon. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 560. Opprinnelig var det rundt 800.

Mot koret
Mot koret. Foto: Chris Nyborg, fra Lokalhistoriewiki.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er tredelt. I utkantene av åpningen er “buer” som gjengir sveitserstilens vindusåpninger, og oppgangen til prekestolen får gjennom den nordre sidebuen. Kirkerommet skal (med unntak av enkelte inventargjenstander) være mye som det var ved innvielsen. Fargekombinasjonen innvendig (med kontrast mellom hvitt og brunt) kan minne litt om Gjøvik kirke.

Det ser ut til å herske noe usikkerhet om hvorvidt Skraastads altertavle faktisk ble brukt i kirken fra 1861, men den ble i alle fall tatt vare på sammen med den gamle prekestolen. Kirken fikk ny altertavle i 1897 med en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, malt av Johannes Grenness. Selve tavlen (omrammingen) ble laget av Mauritz Nordvi etter Grenness’ tegning. Under bildet står (som i Bragernes kirke) teksten «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25). På korets sørvegg henger dessuten det tidligere nevnte alterbildet malt (muligens) av Peter Lillie.

Både prekestol og døpefont er åttekantet. Ifølge jubileumsboken er man ikke helt sikker på hvem som laget dem, men det mest nærliggende er vel å anta at det var noen i Lysvigs snekkerlag omkring 1860. Det virker relativt sikkert at Lysvig og hans lag laget kirkebenkene, da det er nevnt i korrespondanse om kirkens innredning. På vestveggen under orgelgalleriet henger et vevet teppe med nattverdsmotiv. Orgelet er fra 1967 (Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, ifølge Norsk orgelregister), og kirken har tre klokker (fra 1647, 1872 og 1986).

Kirkegård
Kirkegården, som iblant kalles Innbygda kirkegård, er omgitt av stakitt. Foran kirkens hovedinngang er en portal, og det står et bårehus i kirkegårdens nordvestre hjørne. På kirkegården er et minnesmerke over Einar Skjæraasen.

Det var 150-årsjubileum i 2011, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Det later for øvrig til at kirken brukes til forskjellige typer konserter.

Østfra
Østfra

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjærland kirke

Fjærland kirke

Bakgrunn
Bygda Fjærland ligger innerst i Fjærlandsfjorden. Fra gammelt av var bygda veiløs, og all transport til og fra omverdenen skjedde via fjorden helt til veiforbindelse mot nord (Skei i Jølster) i 1986 og mot sør (Sogndalsfjøra) i 1994. Etter en folkeavstemning i 2000 ble bygda overført fra Balestrand til Sogndal kommune (og etter dette er Balestrand innlemmet i Sogndal).

Kirke har det imidlertid vært her siden middelalderen. På Bøyum (gnr. 53) stod en høgendeskirke som antas å ha blitt nedlagt på 1600-tallet. Også kirken på Mundal (gnr. 51) skal opprinnelig ha vært oppført som høgendekirke, men det synes uklart når. En kirke som muligens var oppført tidlig på 1600-tallet, fikk senere vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Den ble i 1686 sagt å være «een Kiøn liden Tømmer bygning lang 16 Alen breed 12 Alen». Et par planker som antas å stamme fra en altertavle i denne, har siden funnet veien til De heibergske samlinger (se her og her).

Fjærland kyrkje
Kirken før Lindstrøms utvidelse. Foto: Axel Lindahl, trolig i 1880-årene. Fra Wikimedia Commons.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført i 1861. Så ble den utvidet etter planer av Johan Lindstrøm og vigslet på nytt den 13. august 1931. Den opprinnelig enkle sveitserstilkirken fikk da et mer nasjonalromatisk stavkirkeinspirert preg med svaletterlignende sideskip som gjorde den treskipet, og med et tårn som er ganske forskjellig fra Grosch’ opprinnelige. Grosch-kirken var hvit, mens Lindstrøm-kirken er mer rødbrun (eller brunrød). Uansett dreier det seg om en langkirke i tre med vesttårn samt rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Kirken sies å ha 300 sitteplasser.

Mot koret

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri ved inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hele fire trappetrinn høyere enn skipets gulv. Interiøret skal være flottere i dag enn før utvidelsen.

Altertavle
Døpefont
Kirkerom

Inventar
Altertavlen har form av et alterskap laget i 1931. Bildet i storfeltet er malt av Bernt Tunold og viser Emmausvandrerne. I dørfeltene siteres det fra Luk 24, 28–29 på henholdsvis gresk (t.v.) og nynorsk. Øverst på tavlen finner vi seierslammet. En tidligere altertavle (med kors) henger nå i søndre sideskip. I tillegg finnes et nattverdsbilde og et maleri av Jesus som taler til en liten forsamling. Sistnevnte er malt av Lucie Marie Ingemann, dikteren B.S. Ingemanns kone, og har muligens vært brukt som altertavle, men henger nå i en glassramme.

Vestre sideskip nord for koret
Prekestol
Lesepult
Tidligere altertavle
Vestre sideskip sør for koret

Prekestolen er ifølge «Norges kirker» fra 1931. Den har oppgang fra koret. Det finnes også en lesepult. Døpefonten skal være opprinnelig, altså fra 1861. De to klokkene er støpt av Bochumer Verein i 1894. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1976 (ifølge orgelregisteret).

Orgel

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Blant spesielle minnesmerker er et over fylkesmann Helge Seip (1881–1945) og et over en tysk offiser som omkom i fjellene i området i 1910.

Fjærland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden