Stikkord: Christian Heinrich Grosch

Vrådal kirke

Vrådal kirke

Bakgrunn
Vrådal kirke (Kviteseid kommune) ligger ved Sanden, relativt nær østenden av Vråvatn, omtrent en halv mil fra bygdesentrumet Eidstod og fire kilometer fra Roholt, der de tidligere kirkene stod. Den gamle kirkegården er imidlertid fortsatt å se der den ligger litt gjengrodd i et skogholt. Kirkegården er omgitt av et steingjerde, og veien dit er skiltet fra fylkesvei 38.

Vrådal gamle kirkegård
Vrådal gamle kirkegård
Vrådal gamle kirkegård
Vrådal gamle kirkegård
Vrådal gamle kirkegård
Vrådal gamle kirkegård

Kirke nr. 1: Stavkirke
Vrådals første kirke er nevnt i et hyrdebrev fra biskop Eystein, og Jens Nilssøn kalte den «Roeli» i forbindelse med hans visitasreise i 1595, da som anneks til Kviteseid («Huidesiø»). (I oversikten over prestegjeld og kirker er den riktignok kalt «Rodal».) Ifølge boken «Kirker i Telemark» ble stavkirken omtalt som ganske brøstfeldig i 1668, men at dette tilskrives Jens Nilssøn, må bero på en misforståelse.

Vrådal gamle kirke
Den laftede åttekantkirken fra 1686 ble revet i 1888, året etter at dagens kirke ble innviet. Fra Lokalhistoriewiki.

Kirke nr. 2: Åttekantkirke
Denne stavkirken ble i 1685 avløst av en laftet, åttekantet kirke på samme sted (innviet 1686). Denne går for å ha vært landets første åttekantede kirke, mens den eldste blant de gjenværende er Hospitalskirken i Trondheim. Noen merker i jorden på kirkegården skal være tufter etter denne åttekantkirken. I 1886 var denne kirken for liten, og det ble besluttet å flytte kirkestedet til Sanden, mot visse protester. Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt den 19. mai 1887, ifølge et oppslag på stedet, og kirken ble revet i 1888, etter at dagens kirke stod klar. For øvrig ser det ut til at man på et tidspunkt lekte med tanken på å rekonstruere åttekantkirken, jf. denne tegningen av arkitenene Magnus og Anton Poulsson.

Vrådal kirke
Vrådal kirke
Vrådal kirke

Dagens kirke
Vrådal kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, og den ble innviet den 17. juni 1887. Det er en langkirke i tre som opprinnelig hadde 250 plasser, men ifølge Kirkesøk sier at den har 170 (hvorav 30 på galleriet, ifølge kommunen), så det er nok blitt redusert over tid. Kirken har vesttårn (som ser ut til å være omgitt av trappehus), rekatangulært skip, kor i skipets fulle bredde og sakristi i østre forlengelse.

Interiør
Det er orgelgalleri i vest. Koret er adskilt fra skipet med et korskille med gotiske buer og lave skranker. Korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet.

Inventar
Selve alterbordet sies i kirkeleksikonet å være i senrenessanse og fra 1686 (altså overført fra gamlekirken), men det er mulig at dette gjelder altertavlen. Det gamle alterbordet fra stavkirken sies å stå i sakristiet.

Prekestolen er inntill sørveggen og har oppgang fra koret. Etter Kirkesøk å dømme er døpefonten nærmest firkantet kalkformet og har lokk. Det henger et krusifiks på korets fondvegg.

Orgelet (på vestgalleriet) har ti stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1962. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1914 og 1922.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som ligger på nordsiden av fylkesvei 38. På nedsiden av
veien står et kombinert bårehus og servicebygg.

Servicebygg
Bårehus/servicebygg sør for fylkesveien

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Randesund kirke

Randesund kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Randesund sogn øst for Kristiansand sentrum har to kirker: Randesund og Søm. Førstnevnte er en klassisk Grosch-kirke, mens den siste er en arbeidskirke fra 2004 der også kirkens administrasjon er lokalisert. Randesund kirke ble altså tegnet av Chr.H. Grosch, og den ble oppført under byggmester Mikael Mortensen og innviet den 28. oktober 1864. Det er en laftet korskirke med drøyt 400 sitteplasser. Kirken har utvendig panel.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier langs veggene i vestre korsarm samt i tverrarmene. Det er fyllinger med dekorasjoner på galleribrystningen rundt det hele.

Inventar
Altertavlen ble malt av Olaf Hasaas i 1959 i kopi etter altertavlen i Risør kirke. Bildet viser nattverden. Prekestolen er på hjørnet mellom koret og søndre tverrarm. Døpefonten i tre står langs korets nordvegg og har et metallfat.

Kirken hadde tidligere et Sauer & Walcker-orgel fra 1924, men fikk i 1999 et nytt orgel med 12 stemmer bygget av Bruno Christensen. Kirkeklokken er fra 1864 og er støpt i Stavanger. Else Marie Jakobsen har laget alterduker og antependier til kirken. Det er en rekke interiørbilder fra kirken på nettstedet Agderkultur.

Vestfra
Vindfløy på spiret
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, er den eneste i sognet. Det ser ut til å være innredet bårerom under kirken. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ut mot veien er et bygg som later til å være servicebygg / redskapshus. Foran kirken er det to benker omgitt av espalierer der man kan sitte og nyte synet av kirken. Menighetshus (fra 1975) er det på Søm.

Randesund kirke
Her kan man sitte og se på kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søgne hovedkirke

Søgne kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Dagens sognekirke i Søgne går under betegnelsen Søgne hovedkirke og står på sørsiden av Lundeveien. Kirken ble tegnet av Christian H. Grosch og vigslet den 29. november 1861. Det er en korskirke i tre med 750 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret (i østre korsarm) er rett avsluttet.

Østfra
Østfra

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier langs alle veggene frem til koret. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Til å begynne med stod et kors på alteret. I 1914 fikk kirken altertavle laget av Martin Nilsen Førre med et oppstandelsesbilde malt av Even Ulving. Ifølge kirkeleksikonet er prekestolen på alder med kirken, mens døpefonten er fra 1827. To klokker er støpt av O. Olsen & Søn i 1952, og kirken sies å ha et digitalt Allen-orgel fra 1992. De pipene som er å se på vestgalleriet, må vel da antas å stamme fra kirkens Vestlandske-orgel fra 1967 (omtalt i Norsk orgelregister).

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. På den står et krigsminnesmerke samt et par mindre bygg i sør og øst.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hof kirke

Hof kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Hof kirke ser nesten ut som den vokser opp av fjellet der den kneiser på an bakketopp — ihvertfall når man kommer nordfra langs fylkesvei 35 (tidligere riksvei 35). Vi har å gjøre med en middelaldersteinkirke som — i likhet med Vassås kirke i samme kommune — antas å være fra siste halvdel av 1100-tallet, og som feiret 800-årsjubileum i 1999. Navnet vitner om et et førkristent hov, og det er grunn til å tro at kirken ligger ved det som på den tiden var en storgård. Middelalderdelene er skipet og koret, som er av stein (med gavler i bindingsverk). Senere har kirken fått tilføyd sakristi (1662) i mur og våpenhus (1958; erstattet et våpenhus fra 1815 som heller ikke var det første) og takrytter i tre (1622; ombygget i 1840 og 1862). Som andre kirker i området var denne i grevskapets eie en periode, nærmere bestemt fra 1673 og til den ble solgt til allmuen i 1765 for 900 riksdaler. Kommunen overtok i 1874.

Hof kirke
Hof kirke
Hof kirke

Vi har å gjøre med en langkirke med ca. 250 sitteplasser. Opprinnelig var det ingen nordvinduer, men det er siden laget en lysåpning i skipets nordvegg. Vindusåpningene er blitt utvidet med tiden, og et lite vindu vest på skipets sørvegg er gjenmurt. Det gjelder også skipets sørportal, som delvis sammenfaller med det vestligste av skipets tre sørvinduer. Et østvindu i koret er opprinnelig (åpningen, altså). Taket var spontekket frem til 1660, men er i dag tekket med tegl, unntatt spiret på takrytteren, som har kobbertekke. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest (trolig fra 1867). Koråpningen var opprinnelig smalere enn nå, men er blitt utvidet i etterreformatorisk tid (trolig før altertavlen ble anskaffet). Kirken var viet til jomfru Maria i middelalderen, og det er grunn til å tro at det i sin tid var et mariaalter i skipet nord for koråpningen. Korgulvet ser ut til å være et lite trinn høyere enn gulvet i skipet. Det sies å være rester av (eller ansatser til) tønnehvelv i koret. Et galleri langs skipets nordvegg fra 1823 ble fjernet ved en restaurering i 1941.

Interiør og inventar
Alteret og altertavlen står i koret, men ser ut til å ha blitt flyttet vekk fra østveggen etter reformasjonen, slik at det nå er passasje bak, og det står stoler langs veggen. Alterbordet antas å være fra middelalderen. Altertavlen er i hovedsak laget i 1637, tilsynelatende med gjenbrukte plater fra en katekismetavle fra 1500-tallet. Katekismetavlens tekstfelt er synlige på baksiden av tavlens førsteetasjedel, som har fire bilder i to rader malt med olje direkte på treplatene bak tekstene. De fire bildene viser korsfestelsen (øverst t.v.; ant. 1637), oppstandelsen (øverst t.h.; ant. 1637), nattverden (nederst t.v.; ant. 1637, etter kobberstikk etter maleri av Cornelis Cort) og Jesu dåp (nederst t.h.; malt i 1941 av Finn Krafft). Disse bildene var inntil 1941 dekket av et større bilde av nattverden som antas å være fra 1763. Bildet i toppfeltet viser himmelfarten og er fra 1763. Det dekker et tidligere bilde av dommedag som antas å være fra 1637 og ble oppdaget ved restaureringen i 1941. Billedfeltene er innrammet av dekorative vinger.

Over koråpningen henger et gotisk krusifiks fra ca. 1300. Det er av furu og er 3 meter høyt og 173 cm bredt. Figuren måler 133 cm x 123 cm. Krusifikset ble restaurert i 1941 og 1985-90.

Prekestolen henger på skipets østvegg til høyre (sør) for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra koret (trolig åpnet i 1823, et årstall som er å finne over døren). Stolen er fra 1649. Den har åttekantet grunnflate og fem fag med fyllinger, og den har, som vi ser på bilder, himling (utført av Sigurd Kolstad i 1961). Rester etter et sjette fag tyder på at stolen hadde en annen plassering tidligere. Det er kjent at den hang høyere på veggen i 1823-1941, da det var nordgalleri i skipet, og det er mulig at den før dette har stått rett på gulvet. En due fra en tidligere himling befinner seg på Folkemuseet.

Døpefonten (på motsatt side av koråpningen) er støpt ved Eidsfos jernverk i 1833. Den er av jern og er støpt etter mønster av fonten i Immanuelskirken i Halden, som er tegnet av Chr.H. Grosch. En døpefont fra tidlig 1600-tall (staffert i 1617) befinner seg på kirkeloftet. Den er av furu og delvis av bøk. Et dåpsfat i messing er fra ca. 1600. Det inngraverte bildet viser to menn som bærer en kjempeklase med druer og annen frukt (speiderne i Kana’an, jf. 4 Mos 13). Videre finnes noe gammelt kirkesølv og ditto lysestaker. I sakristiet står en jernbeslått eikekiste fra middelalderen.

Et tidligere orgel ble innviet den 20. oktober 1867. Det nåværende er bygget i 1962 av Vestre orgelfabrikk, og prospektet er tegnet av Ragnar Nilsen.

Hof kirke har tre klokker. Den eldste er fra middelalderen, antageligvis fra 1300-tallet. En annen antas å være en middelalderklokke som ble omstøpt av Borger Riise i 1815 og fikk påstøpt to dekorative border av hans sønn Knud Borgersen Dahl i 1839. Den tredje klokken ble søpt av O. Olsen & søn i 1919.

Kirke og bårehus
Krigsminnesmerke
Kirkegård
Kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene og er omgitt delvis av gråsteinsmur, delvis av plankegjerde. Et stykke sør for kirken står en flere hundre år gammel eik, og sør for denne er en rektangulær kirkegårdsdel som er noe flatere og mer enhetlig enn området nærmere kirken. Like øst for kirken står et bygg som ser ut til å være redksapshus eller servicebygg. Øst for eika er et bygg som ser ut til å være bårehus. Vest på kirkegården er et krigsminnesmerke. Prestegården ligger et par hundre meter sørøst for kirken. Like nedi bakken vest for kirken ligger Klokkergården. Et menighetshus i Hof ble innviet i 1989 og utvidet i 1998. Det har også kontorlokaler for kirkeadministrasjonen samt at det drives bl.a. barne- og ungdomsvirksomhet der.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Horten kirke

Horten kirke

Bakgrunn
Horten kirke fremholdes ofte som et hovedverk i norsk nygotikk, og det sier ikke lite når vi tenker på hvor mange nygotiske kirker vi har i dette landet. Kirken ble oppført av Marinen som garnisonskirke for Karljohansvern, og byen Horten vokste frem rundt marinebasen. Kirken ligger på en rektangulær tomt i den militære boligbyens regelmessige rutenett av gater og er omgitt av boligbarakker i empirestil. Horten ble utskilt fra Borre som egen menighet i 1865; kirken ble overdratt til Horten kommune i 1962.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1852, oppført fra 1853 og innviet den 22. august 1855. Til stede ved innvielsen var både kong Oscar I, kronprinsen og arveprinsen (formodentlig den fremtidige kong Oscar II). Det er en langkirke i upusset tegl. Hadde kirken hatt tverrskip foran koret, ville vi ha kalt den en treskipet basilika. Koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn med trappehus på begge sider. Tårnet kan sies å bestå av to deler, hvorav den nederste er kraftigst og støttet av strebepillarer. Det er et stort lansettvindu over vestdøren. Skipet har trappegavler med blindnisjer i flere nivåer. Inne i kirken er det gallerier over sideskipene. Opprinnelig var det 950 sitteplasser, men dette er siden redusert til rundt 750. Tas ståplasser i bruk, går det imidlertid vel tusen personer innenfor dørene ved spesielle anledninger. Forgyllingen på søylene i kirkerommet er ikke opprinnelige, men flotte likevel. Den stammer fra en restaurering i 1930-årene, og kirken er også blitt restaurert på 2000-tallet. Den var under restaurering da bildene her ble tatt i juni 2011, og ved gjenbesøk et år senere.

Interiør
I korvinduene er det glassmalerier tegnet av Veslemøy Nystedt Stoltenberg med motiver fra jul, påske og pinse samt Det nye Jerusalem. De ble montert i 1992 og var en gave til kirken etter at de opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt den 9. april 1940.

Inventar
Altertavlen er malt av Carl Julius Lorck i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Lorck var elev hos Tidemand og malte bildet i Tidemands atelier i Düsseldorf. Altertavlen kom på plass i Horten kirke før Tidemands original ble sendt til Norge og montert i Trefoldighetskirken. Et trekrusifiks på alteret er skåret av Torbjørn Danielsen fra Sandar.

Prekestolen står sør i korbuen. Døpefonten er trolig tegnet av Grosch. Den er av nordlandsgranitt og sies å være laget av tukthusfanger på Slaveriet på Akershus festning.

Kirkens første orgel hadde 15 stemmer og var bygget av Paul Brantzeg. Dette viste seg etterhvert å ha dårlig mekanikk, og det ble i 1914 byttet ut med et 18 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen, men Grosch’ prospekt (fasade) er beholdt siden. Dette orgelet ble restaurert av Jørgensen i 1958, da det også ble gjort endringer i et par av stemmene, skiftet spillebord m.m. Allerede på midten av 1990-tallet ble det uttrykt ønske om et større orgel som yter kirkerommet rettferdighet, og i 2004 ble det startet innsamlingsaksjon. I 2014 ble orgelet restaurert og utvidet av Karl Schuke fra Berlin, og orgelet har i dag 28 stemmer. Det ser ut til at et digitalt Johannus-orgel ble brukt i påvente av restaureringen. Horten kirke har fire klokker fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirkegården og kapellet ligger et lite stykke unna kirken, i Bekkegata 10.

Horten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Larvik kirke

Larvik kirke

Bakgrunn
Larvik by er for en stor del anlagt på grunn fra gårdenNanset, og innbyggerne sognet opprinnelig til Hedrum kirke. Larviks havn ble av betydning utover 1500-tallet, og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Bokverket «Kirker i Norge» rapporterer om en første kirke av ukjent alder som skal ha vært «ganske forfalden» i 1660-årene, men det er mulig dette egentlig gjelder den første Langestrand kirke. Det ser i alle fall ut til at Ulrik Frederik Gyldenløve søkte kongen om tillatelse til å oppføre kirke på Tollerodden, og den ble innviet den 6. januar 1677 som «helig trefoldigheds kierch».

Kirkebygg, bygningshistorie
Larvik kirke er en langkirke i hardbrent, gul tegl som dessuten har gul puss (fra 1706). Den har ifølge brannforskriftene 387 sitteplasser, skjønt mange kilder opererer med 450. Orienteringen er omtrent fra nord til sør (nord-nordvest til sør-sørøst). Det er tårn ved inngangen, koret er nesten kvadratisk og smalere/lavere enn skipet, og det er sakristi (fra 1742, utvidet i 1906) i søndre forlengelse. Orienteringen kan ha sammenheng med at det var tenkt oppført en korskirke: Murene er langt tynnere langs et stykke midt på langveggene. Sakristiet (1741) og tårnet (1762) er senere tilføyelser. Opprinnelig hang klokkene i en støpul sørvest for kirken, og tårnet (av rød teglstein) kom til først i 1758–60.

Larvik kirke

Kirken har gjennomgått flere endringer gjennom tidene, særlig innvendig. Det vi ser i dag, er ikke minst et resultat av en ombygging i 1859–64 etter planer av Chr.H. Grosch. Da fikk kirken et mer nygotisk preg, som det fortsatt i bunn og grunn har. Dette gjelder ikke minst takkonstruksjon og orgelprospekt. Fra Grosch-ombyggingen stammer også østportalen med våpenhus, og i 1970-årene ble kjelleren under kirken innredet som kirkestue.

Interiør
Nygotikk til tross er koråpningen rundbuet og har to småbuer til side for hovedbuen. Korets gulv hever seg tre trinn over skipets. Det er galleri med orgel ved inngangen i nord.

Kirkerom
Alterbilde
La de små barn komme til meg

Inventar
Altertavlen har et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Ernst H. Löffler i 1752. På predellaen er et nattverdsbilde fra 1754 av Jacob Pederssøn Lindgaard. I koret henger (hang?) også et maleri av Lucas Cranach den eldre med tittelen «La de små barn komme til meg». Dette maleriet er kirkens eldste kulturskatt. Det antas å ha blitt malt en gang i perioden 1537–1553 og ble gitt til kirken i 1680 og restaurert i 1963–64. Den 8. mars 2009 ble bildet stjålet for så å bli funnet igjen tre dager senere.

Døpefont
Nattverden
Klokker

Prekestolen er tegnet av Grosch og er fra ombyggingen rundt 1860. Den har oppgang gjennom den ene sidebuen i koråpningen. Døpefonten av marmor ble gitt i gave til kirken i 1705 av «Iacob Söfrensön; og Hustrue, [og] Leehne Hans Daatter». Dåpsfatet i sølv er fra 1720, og det finnes også et i tinn fra 1705.

Dagens orgel er kirkens femte. Det ble bygget av Carsten Lund og innviet den 27. september 1997. Orgelet er nærmere beskrevet her.

Av tre kirkeklokker er én fra 1639, mens de to andre ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1887. Også andre inventargjenstander er skildret i den nevnte kildene.

Kirkegård og omgivelser
Det antas at kirkegården ble innviet omtrent samtidig med kirken, og det var i sin tid gravkamre under kirken, med det under koret som det gjeveste. Ca. 80 kister skal ha vært plassert under kirken før forbudet mot slike begravelser trådte i kraft i 1805. Kistene ble tatt ut ved restaureringen på 1860-tallet. I dag er det ikke kirkegård ved kirken, men området utenfor kirken er parkmessig behandlet, som det heter. Der finner vi blant annet et krigsminnesmerke av Arne Vigeland og en minnebauta over eidsvollsmannen Thomas Bryn samt enkelte gravminner over fremtredende borgere fra 1800- og 1900-tallet. Byens hovedkirkegård, Undersbo, er mindre enn en kilometer unna.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sem kirke

Sem kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Mye av det som i dag er Tønsberg kommune, var tidligere Sem kommune, og Sem kirke ble bygget like ved kongsgården av samme navn. Sem hovedgård endret etterhvert navn via Griffenfeldgård til Jarlsberg hovedgård ved opprettelsen av grevskapet, og etter brann i 1682 ble den gjenoppbygget i stein som den gården vi ser i dag.

Kirken ble oppført på første halvdel av 1100-tallet og avløste en eldre trekirke. Den var i sin tid fylkeskirke. En kjent tildragelse i 1129 fra Magnussønnenes saga (se kap. 26) skal ha funnet sted her, der Harald Gille gikk over glødende plogjern ledsaget av to biskoper for å bevise at han var sønn av Magnus Berrføtt (og dermed bror av Sigurd Jorsalfare). Kirken var viet til Olav den hellige og ble innviet den 18. juli, men innvielsesåret er ikke kjent. 900-årsjubileum ble imidlertid feiret i 1999.

Sem kirke
Sem kirke
Det wedelske gravkapell

Kirken skal opprinnelig ha bestått av bare skip og kor (med koret oppført noe før skipet). Skipet hadde rundbuede portaler i vest (siden utvidet) og sør (omgitt av to vinduer) og koret i sør. Korportalen er ganske spesiell, omgitt som den er av relieffer av tegn fra dyrekretsen som en slags kalender samt en scene fra Æsops fabler. Koret er rett avsluttet og har et gjenmurt vindu i østgavlen. Skipets vestgavl har utmurt bindingsverk fra 1690 (men skipets østgavl er murt nesten helt opp). Sakristier har det vært flere av. Det ble bygget et i 1690 ved korets sørvegg. Det ble revet i 1834, og i 1902 ble det oppført to nye, men dagens (av tre, på nordsiden av koret) er fra 1925. I 1902 ble relieffene på korets sørportalen gjenoppdaget, idet portalen ble åpnet igjen (den var blitt gjenmurt i 1834). Våpenhuset i mur antas å stamme fra 1693. I korets østre forlengelse er Det wedelske gravkapell. Dette var opprinnelig adskilt fra kirken, men ble forlenget bort til korets østvegg i 1902.

Korportal
Gjenmurt dør
Gjenmurt vindu
Gjenmurt vindu

Det har vært endringer i bygg og eierforhold. Etter reformasjonen ble mange kirker ribbet for middelalderinventar, men enkelte ting har tross alt overlevd, som noen figurer av eik. Det dreier seg om en stående Maria med Jesusbarnet på armen samt en biskopfigur og den hellige Katarina. Figurene kan ha inngått i et alterskap — muligens fremstilt i Nord-Tyskland. Det fortelles at sognepresten i Sem ble anklaget for papisme i 1628. På 1670-tallet kom kirken i grevens eie, og det var en stor ombygging frem mot 1693 (noe en bevart minnetavle vitner om). Det ble også gjort endringer bl.a. i 1830, 1834 (som antydet), 1856 og 1868, og det var betydelige restaureringer i 1924–25 (ved Carl Berner) og 1955–56 (ved Finn Bryn). I 1899 kom kirken i menighetens eie. Dagens utseende har kirken etter en oppussing frem mot jubileumsfeiringen i 1999 der feilbehandlet puss ble fjernet og kirken fikk ny puss fra grunnen av. Kirken var stengt for restaurering i januar til mai 2012.

Figur på korportalen
Figur på korportalen
Figur på korportalen
Figur på korportalen

Interiør og inventar
Koråpningen var adskillig smalere i middelalderen enn i dag, og kirken har i perioder hatt en rekke lukkede, private kirkestoler, noe som utover 1800-tallet vakte en viss irritasjon. Det er orgelgalleri i vest. Over korbuen henger et krusifiks fra 1300-tallet (tilbake i kirken i 1941 etter et opphold på Vestfold fylkesmuseum).

Altertavlen er opprinnelig fra første halvdel av 1600-tallet og bærer Kristian IVs våpen. I sin nåværende form ble den rekonstruert av Roar Hauglid i 1956 av deler som var oppbevart på gården. Det store nattverdsbildet ble malt av Håkon Stenstadvold. Hauglid beskriver tavlen og arbeidet med den i detalj i en artikkel gjengitt i Sem og Slagen bygdebok. Før denne tavlen kom på plass igjen, hadde kirken en altertavle fra 1814 med et bilde som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven, malt av C.W. Eckersberg. Dette bildet (som nå henger på sørveggen i skipet) ble kopiert av Peter Petersen til Holmestrand kirke i 1830.

Prekestolen i ungrenessanse er fra 1592, og er dermed en av de eldste bevarte i Vestfold. Den har endel likhetstrekk med jyske sådanne, og kan tenkes å være innført. Stolen har vært flyttet rundt i kirken flere ganger. Både stolen og oppgangen er prydet med akantus.

Døpefonten av stein er fra 1956 etter tegninger av Finn Bryn. Den avløste en font av støpejern som var modellert etter døpefonten i Immanuelskirken i Halden (tegnet av Chr.H. Grosch). Dåpsfat og vannkanne i sølv er fra 1826. Ellers kan nevnes presteportretter og gammelt kirkesølv samt en messehagel fra 1800-tallet.

Kirkens første orgel var ferdig i 1772 og ble bygget av Gottfried Heinrich Gloger, som er spesielt berømt for orgelet i Kongsberg kirke. Prospektet fra den tid er beholdt, mens orgelet er skiftet ut etter å ha blitt utvidet og reparert en rekke ganger. Dagens orgel er fra 1976 og ble bygget av Paul Ott.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1931 av det fimaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi, som holder til ikke så langt unna, og som har familiegravsted på kirkegården her.

Sem kirkegård
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården lå øst for kirken og var omgitt av en steinmur. Den ble nedlagt i 1844, og området rundt selve kirken er nå for en park å regne, skjønt det finnes enkelte gamle gravminner. Ved nedleggelsen ble det anlagt kirkegård på nordsiden av fylkesvei 35, og denne benyttes nå. (Den er delt i to av Flyplassveien.) I 1935 ble det innviet et gravkapell på kirkegården. Jarlsberg hovedgård ligger altså sør for kirken. Sem prestegård ligger teknisk sett i Slagen sogn. Nord for kirken er et minnesmerke over eidsvollsmennene Herman Wedel Jarlsberg og Ole Apenes(s), avduket 17. mai 1914. Ellers skal Peder Anker være begravet her.

Dør i Det wedelske gravkapell
Dør i Det wedelske gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svelvik kirke

Svelvik kirke

Bakgrunn
Svelvik har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er ved Tømmerås (gnr. 17 og 18), og ifølge Riksantikvarens Jan Brendalsmo må gården opprinnelig ha vært kalt Strøm eller Strømm, som også i sin tid gav navn til kommunen (i 1964 slått sammen med Svelvik, som i 2020 ble innlemmet i Drammen og skiftet fylke fra Vestfold til Buskerud). Middelalderkirken (viet til den hellige Nikolas) var en romansk steinkirke som var anneks til Hurum. Kirken ble revet i 1856 for å gi plass for dagens Svelvik kirke, som er oppført samme sted. Fra gamlekirken er bevart en rekke gjenstander — se Wikipedia-oppslaget om den.

Kirkebygg
Svelvik kirke ble tegnet av Wilhelm Hanstein med Christian H. Grosch som konsulent. Den ble innviet den 7. desember 1959. Det er en ganske egenartet kirke som har mange trekk til felles med nygotikken, men vinduene er rundbuet. Vi har å gjøre med en langkirke i tegl med hovedinngangen mot øst som er godt synlig fra havnen — og fra Verket på den andre siden av sundet, som den ofte fotograferes fra. Korets apsis vender dermed mot vest. Antallet sitteplasser er rundt 450. Kirken fikk et tårnur i 1908, og det ble skiftet ut med et nytt i 1959. Kirken ble omfattende restaurert i 1952 samt i 2018–19.

Svelvik kirke

Interiør og inventar
Det er gallerier innenfor inngangen og langs langveggene. Som altertavle fungerer et glassmaleri i korets fondvegg fra 1917 som viser Jesus som kommer til disiplene på Genesaretsjøen. Det er tegnet av Sverre Pettersen og utført av Finn Hansen. Prekestolen er fra restaureringen i 1952. Den er utformet av Esben Poulsson i barokkinspirert stil. Poulsson har også utformet rosevinduet i fasaden mot Storgaten (1951). Kirken har også glassmalerier i skipets sørvegg (utformet av Magnhild Haavardsholm, 1945) og nordvegg (fire fra 1949, to fra 1950). Bildene viser scener fra Jesu liv og frem til oppstandelsen. (Se f.eks. her og her.)

Døpefonten sies i kirkeleksikonet å være av norsk marmor fra den gamle kirken fra ca. 1200. Likevel er den laget og levert av Norsk Steinindustri i 1907. Av kirkens to klokker er den ene fra 1907, fra O. Olsen & Søn, mens den andre er overført fra den tidligere kirken. Kirken har hatt flere orgler, deriblant fra 1859 og 1915. Inntil nylig hadde den et Jørgensen-orgel fra 1954, men i 2011 ble det installert et nytt orgel fra Ryde & Berg. I den forbindelse var kirken stengt i halvannen måned med gjenåpning 6. mars. Samtidig ble det utført annet arbeid som montering av varmeelementer under benkene.

Fra øst
Hovedinngang i øst
Krigsminensmerke

Kirkegård
Kirken står helt øst på kirkegården. Denne er temmelig full, men det er gravlund også på Ebbestad, rundt en kilometer nordvest for kirken. Det ble innredet bårerom under kirken i 1955, og øst for kirken står et krigsminnesmerke.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndre Høland kirke

Søndre Høland kirke

Bakgrunn
Søndre Høland kirke i Hemnes ser ut til å være tredje kirke på stedet, og de bar alle Hemnes-navnet til 1931. Den første kirken, fra middelalderen, var viet til Olav den hellige (22. januar). Den ble revet rundt 1620 og erstattet med en tømmerkirke. Nåværende kirke står cirka halvannen kilometer lenger sørøst og ble innviet i 1866. Da dagens kirke stod klar, ble den gamle revet. Den gamle kirkegården holdes fortsatt i hevd.

Søndre Høland kirke

Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret korskirke med ca. 450 plasser. Det ser ut til at kirken er bygget etter tegninger av Anders Haneborg som bygger på Båstad kirke i nabokommunen Trøgstad, tegnet av Chr.H. Grosch. Byggmestre var Gulbrand Johnsen og Andreas Sand. Som vanlig har utvendig og innvendig bordkledning kommet til noen år senere, det siste i 1875, da kirken også fikk flere vinduer. Det kan se ut til at spiret ble reparert i 2009.

Interiør og inventar
Johnsen og Sand har også stått for interiøret. Alterbildet er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke i Drammen. Prekestolen har fem fag med to rundbuemotiver i hvert. Døpefonten i kleberstein er overtatt fra den gamle kirken. Det samme gjelder et dåpsfat og noe annet kirkesølv samt to kirkeklokker.

Kirken hadde fra 1866 et Amund Eriksen-orgel. Ifølge Norsk orgelregister ble dette ombygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1966 (registerets forfatter Stein Johannes Kolnes sier 1964 i Norsk orgelkultur). Så skal det ha blitt utvidet fra 9 til 18 stemmer i 1980. Det ble i 2016 meldt at det er avsatt midler til utbedring av orgelet, og i 2017 ble utlyst anbud på nytt orgel til kirken. I oktober 2018 ble det rapportert at gammelorgelet hadde vært brukt for siste gang, og i mai 2019 foregikk arrangementer til inntekt for nytt orgel. Nytt orgel bygget av Torkildsen med gjenbruk av piper og prospekt fra Eriksen-orgelet ble montert i slutten av 2020 og ferdigstilt rundt påsketider i 2021, men på grunn av covid-pandemien var det ikke anledning til festligheter ved innvielsen. Se også menighetens Facebook-side fra 2024.

Inventaret er for øvrig skildret i «Norges kirker», som leserne henvises til. Der skildres dessuten den tidligere tømmerkirken som ble revet på 1860-tallet. Kirken brukes også til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og øst for kirken står et gravkapell fra 1924. Kirkegården ble ifølge Norges kirker utvidet i 1959 og 1961. Den strekker seg et godt stykke østover, og det er også et kirkegårdsstykke vest for fylkesvei 1450. Menighetshuset er ca. 300 meter unna

Kirkegård vest for fylkesveien
Kirkegårdsstykke vest for fylkesveien

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langset kirke

Langset kirke

Bakgrunn
Langset kirke like nordøst for Minnesund ble oppført som annekskirke til Eidsvoll og innviet 9. november 1859 (ifølge jubileumsboken, mens Norges kirker opererer med 3. november). Den tar seg dermed av den nordlige delen av menigheten der den ligger ca. en mil nord for Eidsvoll kirke, nedenfor den gamle kongeveien, nå i skråningene over E6. Langset ble residerende kapellani i 1876.

Kirkebygg
Arkitekt er ingen ringere enn Christian Heinrich Grosch, og vi har å gjøre med en hvitmalt langkirke i tre som skal være oppført etter samme tegning som for Flå kirke i Hallingdal. Skip og kor er laftet, mens tårnet (som har våpenhus i tårnfoten) er i bindingsverk. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av to sakristier som går utover fra skråveggene. Kirken var upanelt i begynnelsen, men har nå utvendig og innvendig panel. Vel så bemerkelsesverdig er kanskje at kirken tidligere hadde tverrarmer (altså var korskirke), slik tilfellet fortsatt er med Flå kirke. Disse ble imidlertid fjernet i 1891. Kirken er pusset opp flere ganger, senest før 150-årsjubileet i 2009. Kirken har ifølge Lokalhistoriewiki 220 sitteplasser, mens Kirkesøk opererer med 290.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken galleri i vest, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Det ble gjort om på interiøret i 1928–30 etter planer av Arnstein Arneberg. Ved den anledning fikk kirkerommet sin nåværende himling, og korets østvindu ble kledd igjen, slik at det nå er blindt, noe man ikke nødvendigvis legger merke til utenfra. Korvinduene mot nord og sør fikk glassmalerier ved Borgar Hauglid i 1941. Motivene i nord kretser rundt Johannes døperen, og vi ser Jesu dåp, Johannes døperen og et bilde som gjerne kalles «Johannes døperen og øksa». I sør kretser motivene rundt Moses og viser hhv. slangen i ørkenen og gullkalven, Moses med lovtavlene og et motiv som i jubileumsboken kalles «Moses og vann fra klippen samt tornebusken». Anders Stenberg malte kirken inni i 1959 i de fargene vi ser i dag. Kirken ble grundig pusset opp til 150-årsjubileet.

Altertavlen har et oljemaleri malt av A.O. Indseth i 1872 i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken i Oslo. Motivet er Jesu dåp. Tavlen ble noe forenklet ved Arnebergs overhaling av interiøret. Blant annet ble et kors på toppen og enkelte ornamenter tatt av.

Prekestolen står i høyrekant av koråpningen. Den har fem fag, hvorav fire har fyllinger med evangelistmalerier utført av Carsten Lien. Den søyleformede døpefonten er fra 1928 og er påmalt teksten «La de små barn komme til mig».

Et fire stemmers Rieger-orgel er etterhvert flyttet over i gravkapellet. I 1951 fikk kirken et 14 stemmers Jørgensen-orgel (12 stemmer iflg. jubileumsboken) med elektrisk overføring. Prospektet (med imiterte orgelpiper, ifølge «Norges kirker») ble malt av Anders Stenberg. Dette orgelet måtte i 2003 vike for et digitalt Allen-orgel. En Steinway-piano ble kjøpt inn i 1982. De to kirkeklokkene ble støpt av Anders O. Holte i 1859.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er delvis omgitt av steinmur, som ble satt opp ved en utvidelse i 1944. Øverst i bakken nordvest for kirken står et gravkapell fra 1925 som er innredet og dekorert av Anders Stenberg. Det finnes et par bilder av kapellangården i Digitalt museum.

I 2007 var det arkeologiske utgravninger ved gården Dorr i nabolaget, der det ble funnet spor av dyrkning og bosetning fra bronsealder og jernalder.

Langset kirke
Langset kirke
Langset kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden