Et nettsted om norske kirkebygg
Drammen frikirke ligger i Schultz’ gate 24, ikke langt fra stasjonen. Menigheten ble grunnlagt i 1887 og er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke, som oftest bare forkortet til Frikirken. Den er dermed blant landets eldste frikirkemenigheter.
Menigheten har 131 medlemmer, ifølge en tidligere side på Frikirkens nettsted i Norge. Ingen av nettstedene ser ut til å ha stoff om kirkebyggets historie, men det kan se ut til at deler av lokalene ble pusset opp i 2007 og 2008.
Hønefoss frikirke er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke, og kirken ligger litt nord for Hønefoss bru. Menigheten har ifølge et tidligere versjon av en informasjonsside på Frikirkens nettsted 64 medlemmer.
Hamars evangelisk-lutherske frikirkelige menighet ble stiftet i 1891 under ledelse av ingeniør Johan Fasting og fikk egen forstander i 1894. Kirkebygget ble tegnet av stadsingeniør Engebret Soot (barnebarn av kanalingeniøren med samme navn) og oppført ganske raskt i 1894: Grunnstein ble nedlagt 1. mai, og kirken ble innviet allerede 4. november.
Frikirken på Hamar er en liten langkirke i tre. Den har adresse Horns gate 12, men ligger langs Skolegata, vis-à-vis Hamar sykehus.
Det står litt om kirkens historie på menighetens eget nettsted. I 2010 ble det bygget et nabobygg ganske tett inntil kirken.
Kilder og videre lesning:
Ådalsbruk i Løten kommune er nok for mange best kjent for den nedlagte papirfabrikken på Klevbakken, som nå er industrimuseum. Stedet hadde i en årrekke en frikirke. Den ble revet i 1968. Også Frelsesarmeen har hatt virksomhet på stedet, men korpset ble nedlagt og huset solgt til frikirkemenigheten i 1968. I 1994 ble huset solgt og gjort om til leiligheter.
Løtenprestene skal ha holdt gudstjenester på Klevbakken i en årrekke, og det foregikk pengeinnsamling til kapell allerede før den første verdenskrig. En tomt var i sin tid holdt av til kapell, men ble aldri overtatt av noen kapellforening. Derimot ble den solgt til boligtomter i 1970.
Etterhvert ble Løken og Brovold skoler slått sammen, og nytt skolebygg ble oppført ved Klevbakken: Ådalsbruk skole. Her ble kapell innredet og tatt i bruk i 1994, men det ble ikke formelt innviet før den 19. januar 1997.
Kapellet er tegnet av arkitekt Tor Arnekleiv. Altertavlen er et tekstilarbeid av Greta Rimington. Hun har også levert de andre kirketekstilene her. De er avbildet i en jubileumsbok for Løten kirke. Klokken som brukes, kommer fra Aadals Brug, der den tidligere kalte de ansatte til arbeid.
Hovedkilde:
Volda frikirke (Volda frikyrkje) er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Kirkebygget er i Vikebygda i Volda.
Menigheten ble ifølge eget nettsted stiftet på begynnelsen av 1990-tallet og sies å ha passert 130 medlemmer. Ny kirkesal med plass til rundt 250 personer ble innviet i 2012, og menigheten driver også barnehage. Virksomheten er beskrevet på nettstedet, og menigheten har dessuten en blogg.
Ørsta frikirke (Ørsta frikyrkje) i Vikegata i Ørsta sentrum er tilholdssted for en menighet som er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke, best kjent som bare Frikirken.
Menigheten ble ifølge eget nettsted stiftet i 1896 og har 229 medlemmer (hvorav 118 med stemmerett). Kirkebygget er fra 1964 og er tegnet av Asbjørn Barstad.
I 2011 meldte NRK at et nybygget inngangsparti for bevegelseshemmede var truet av rivning fordi kommunen ikke hadde tatt hensyn til fylkeskonservatorens innvendinger ved godkjenning av tilbygget. Det ser imidlertid ut til at tilbygget er intakt.
På Sørlandet kan det iblant se ut til å være en frikirke i hver grend, men Toten frikirke på Raufoss er visst den eneste i Oppland fylke. Menigheten ble stiftet i 1921 etter at det hadde eksistert en lokal frikirkemenighet noen år tidligere. Det fortelles fra historien på menighetens nettsted, der det fremgår at forstander Fredrik Sundby tegnet tre kirker for Raufoss, Kolbu og Skreia. De to første skal ha blitt oppført i 1934 — Raufosskirken innviet 14. juni 1934 og kirken på Kolbu i pinsen året etter. Skjebnene til kirkene på Kolbu og Skreia følges ikke videre, men kirken på Raufoss skal ha blitt utvidet i 1968–71 og restaurert og utvidet i 1988. Menigheten sies å ha drøyt 300 medlemmer. Menighetens nettsted er her, og det finnes en oppslagsside om den hos Den evangelisk-lutherske frikirke.
Oslo østre frikirke, der Lakkegata gjør en knekk like før den munner ut i Vahls gate, er en hjørnegård i pusset tegl som ble tegnet av Carl Konopka. Stilen er forenklet nyromansk, og en takrytter markerer hjørnet. Kirken ble innviet i 1885, men menigheten var opprettet allerede i 1878. Altertavlen er fra 1950-årene.
Dette var den byens første menighet i Den evangelisk-lutherske frikirke, lagt til østkanten, fordi de fleste medlemmene var arbeidere. I 1920 var lokalet overfylt, og en ny frikirke ble bygget på vestkanten, der det også fantes folk som forlot statskirken.
Kilder og videre lesning:
Oslo vestre frikirke ligger i Pilestredet 69, på hjørnet ved Josefines gate, ved Bislett. Bygget ble tegnet av Harald Aars og Lorentz Ree og oppført i 1920 som den yngste av byens to frikirker. Det ble da ansett nødvendig å dele byens frikirkemenighet, og grenselinjen mellom øst og vest går langs Akerselva. Bygget har teglfasade og bratt saltak. Det har et lavt hjørnetårn med tårnhjelm ut mot Josefines gate. I 1981 fikk det et tilbygg med kontorlokaler langs Josefines gate, tegnet av Hans Kjell Larsen.
Kirken har eget nettsted, og det står mer om frikirkebevegelsen (eller Den evangelisk-lutherske frikirke) i Wikipedia.
Andre kilder:
Sarpsborg frikirke har adresse Korsgata 4, sentralt i Sarpsborg. Menigheten ble grunnlagt i 1883 og feiret 125-årsjubileum i 2008. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.
Undertegnede har ikke funnet noe på nettstedet om det nåværende kirkebygget, som ser ut til å være relativt nytt. Sarpsborg arbeiderblad melder at menigheten har 5–600 medlemmer og fikk ny pastor i 2009 etter et opphold på to år. Ifølge orgelregisteret har kirken et orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965.