Stikkord: Dina Aschehoug

Hedenstad kirke

Hedenstad kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hedenstad er Sandsværs nordligste kirke, ikke langt fra Labro, som før 1964 var kommunesentrum i Øvre Sandsvær. Det er en langkirke i stein som trolig ble oppført på 1100-tallet. Biskop Øystein forteller i sin jordebok at kirken var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag den 3. mars. Etter reformasjonen ble Hedenstad anneks til Efteløt. Som andre kirker i landet ble Hedenstadkirken solgt på auksjon, og den var i privat eie til 1856, da kommunen overtok. I 1889 ble kirken pusset opp/restaurert under ledelse av Herman Backer og fikk det nåværende våpenhuset i tre. Kirken ble undersøkt av Domenico Erdmann i 1931 og ble etter krigen pusset opp etter planer utarbeidet av Thomas Tostrup og med Finn Krafft som konsulent.

Murene er 1,25–1,50 meter tykke. Skipet er rektangulært og koret nærmest kvadratisk og noe lavere og smalere enn skipet. Skipet har vestportal (mot våpenhuset) og to sørvinduer (utvidet i forhold til det opprinnelige), mens koret har portal og vindu mot sør samt et gjenmurt østvindu (anlagt 1889, gjenmurt 1954). Omtrent midt på skipets saltak er en åttekantet takrytter med spiss hjelm. Skipets og korets gavler er av tre og har muligens alltid vært det. På nordsiden av koret og skipet er et tilbygg fra 1954 som inneholder sakristi og dåpsventerom samt bårerom i kjelleren. Kirken har ifølge Kirkesøk 170 sitteplasser.

Interiør og inventar
Koråpningen er spissbuet og fikk muligens sin nåværende utforming i 1781–82. Korgulvet har fliser som gjør det et lite trinn høyere enn parkettgulvet i skipet, men skillet går et stykke innenfor korbuen. Kirken har vestgalleri med oppgang fra våpenhuset. Det strekker seg litt foran den ene vindusåpningen. I 1889 hadde kirken fått gallerier i vest og nord, men nordgalleriet ble fjernet i 1949 og vestgalleriet ombygget i 1954. Dekor fra en gammel galleribrystning ble innarbeidet i det nye galleriet i 1954.

En tidligere altertavle ble omarbeidet i 1699. Den skal ha hatt nattverdens innstiftelsesord, men det eneste bevarte er et nattverdsmaleri som skal være malt av Niels Bragernes på grunnlag av et stikk i Henrik Gerners huspostill. Dette bildet henger nå på skipets nordvegg, og kirken har dessuten et annet Bragernes-maleri («Ecce Homo»). Dessuten er bilder av Moses og Aron på galleribrystningen malt av Bragernes. Dagens altertavle er fra 1888 og har et bilde malt av Dina Aschehoug i kopi etter et bilde av Anton Dorph i Emmauskirken. Motivet er naturligvis Emmausvandrerne (jf. Luk 24).

Prekestolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne. I fyllingene er bilder av Kristus som verdens frelser (Salvator Mundi) samt Lukas og Johannes. De er malt av Bragernes og ble overmalt på 1800-tallet og restaurert i 1946. Den sekskantede foten (fra 1889) gjenspeiler stolens grunnflate, og oppgangen er også ny: fra 1966. En due fra en tidligere prekestolhimling er bevart. Det er dessuten en klokkerbenk (renessansestil, restaurert 1935) på nordsiden i koret.

Den åttekantede døpefonten sies å være fra 1626/28 og ble staffert i 1634. Fonten har et åttekantet kjegleformet lokk. Også her har det vært overmalt, med avdekking i 1934. Et dåpshus er omtalt i 1699.

Norges kirker omtaler blindpiper fra et gammelt orgel (fra 1800-tallet). I 1908 fikk kirken et orgel levert av Olsen & Jørgensen. Dette ble restaurert i 1938 og ombygget i 1953-54 av J.H. Jørgensen. Etter dette hadde det elektrisk overføring og 21 stemmer (to manualer, pedal). I 1981 fikk kirken et 11 stemmers mekanisk orgel bygget av Bruno Christensen.

En gammel klokke som ble omstøpt i 1756, er bevart. I tillegg finnes en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1920.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er avgrenset av bygdeveien mot sørvest og har gjennom årene vært utvidet mot nord, øst og sør. Nordøst på kirkegården står et redskapshus. Det har tidligere vært et gravkapell for fogd Gørrisøn Klim med familie nord for kirken, men det ble revet allerede i 1781 og kistene begravet på kirkegården. Det finnes enkelte gamle gravmonumenter på kirkegården samt et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rakkestad kirke

Rakkestad kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Rakkestads middelaldersteinkirke antas å være oppført på 1200-tallet, muligens til avløsning for en tidligere trekirke. Den står like oppi skråningen øst for fylkesvei 22 og nord for Rakkestadelva, sørøst for kommunesenteret. Middelalderdelen er det rektangulære skipet og det lavere og smalere koret (rett avsluttet), og det antas at koret ble oppført først. Kirken ble i sin tid viet til jomfru Maria på den hellige Agathes dag (5. februar). Koret har senere fått et murt sakristi på nordsiden, og ved en omfattende endring i 1875 fikk kirken et murt vesttårn under ledelse av stadsingeniør G.B. Kielland. Ved samme anledning ble korbuen og vestportalen utvidet, mens sørportalen ble gjenmurt. Alt dette ble gjort spissbuet, og skipets og korets sørvegger fikk vinduer med samme form. I 1934 ble kirkens interiør såkalt fargerestaurert under ledelse av Domenico Erdmann, men resultatet (blant anet med et svært mørkt tak) var kontroversielt. På 1950-tallet begynte en diskusjon om restaurering som trakk i langdrag, men restaureringen ble ledet av Finn Bryn og gjennomført frem mot 1975. Spissbuer ble da erstattet med rundbuer eller rektangler (for vinduene). Kirken ble senest restaurert i 2010.

Rakkestad kirke

Rakkestad kirke er altså en langkirke, og den har 260 sitteplasser. Innerveggene er kalket, korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra 1696 og har akantusvinger i en tidlig versjon, tre år før tavlen i Oslo domkirke. Over kalvariegruppen i storfeltet ser vi et bilde av Kristi oppstandelse flankert av to allegoriske figurer. De forestiller velferden (med overflødighetshorn) og rettferdigheten (med sverd), og de holder Kristian Vs kongemonogram. Tavlen var overmalt og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1934. På skipets nordvegg henger et korsfestelsesbilde som ble malt av Dina Aschehoug i 1886. Det ble brukt i altertavlens storfelt frem til restaureringen i 1934.

Prekestolen i bruskbarokk er fra ca. 1700. Den har evangelistfigurer og ble restaurert av Erdmann i 1934. Ved 1975-restaureringen av kirken ble fire spiraldreide hjørnepilastre fra stolen som var å finne på Folkemuseet, påmontert igjen, og senere ble himlingen rekonstruert av Bjørn Ianke med utgangspunkt i den defekte opprinnelige himlingen som oppbevares på Folkemuseet. Ifølge Roar Hauglid viser restene av himlingen på Folkemuseet at kunstneren er den samme som for altertavlen. En kristusfigur som var på museet, har kommet tibake til kirken og blitt plassert oppå himlingen.

Døpefonten fra ca. 1700 har en kum som er båret av et skaft, men med fire barneenglefigurer rundt som ser ut til å holde kummen. Også fonten har vært overmalt for så å bli restaurert av Erdmann, og den har en åttekantet himling. Den stod tidligere i et dåpshus. Deler av dette skal siden ha blitt brukt som lysthus.

Kirkens orgel ble opprinnelig bygget av August Nielsen i 1886 med 8 stemmer. Ved restaureringen på 1970-tallet ble det utvidet av J.H. Jørgensen til 14 stemmer, og i tillegg til det nygotiske prospektet kom det til ytterligere piper ytterst på galleriet.

Kirken har to klokker fra Olsen Nauen fra 1991. NRK har lydopptak av dem.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestlige delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Likevel sies det at den snart er full om den ikke blir ytterligere utvidet. På den andre siden av veien er et gravkapell som ble oppført i 1923–24 etter tegninger av Lorentz Harboe Ree. Det ble malt innvendig i 1932 etter en plan av Enevold Thømt, men er trolig malt også etter dette. Nytt orgel i kapellet ble innviet i september 2012.

Kirkegård

Prestegården ligger like nord for kirken og er fredet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Spydeberg kirke

Spydeberg kirke

Bakgrunn
Spydebergs første kirke ble muligens oppført på 1200-tallet og var viet til den hellige Margrete. Den er omtalt i biskop Eysteins jordebok (1398). Vi snakker om bygdas tradisjonelle hovedkirke. Denne steinkirken gikk som andre kirker på auksjon i 1723 og hadde etter det flere eiere. Natten mellom 20. og 21. oktober 1841 ble kirken truffet av lynet og brant ned. Det som stod igjen, ble revet, men noe stein ble gjenbrukt. Steiner med buet overflate blant disse tyder på at den tidligere kirken hadde apsis, selv om ingen slik er omtalt i litteraturen. Noe inventar ble reddet ut, deriblant døpefonten, et krusifiks og to madonnaskulpturer.

Kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Johan Fredrich Lühr. Den har visse fellestrekk med en tegning av H.D.F. Linstow fra 1829, skjønt denne hadde vesttårn. Lührs tegning(er) ble sett over av Johan Henrik Nebelong, som anbefalte at kirken fikk vesttårn, men slik ble det ikke. Spydeberg kirke har rektangulær form og valmtak med en åttekantet takrytter midt på. Formen er strengt klassisistisk og symmetrisk om to akser. Det er altså en steinkirke, og den er pusset og kalket utvendig og innvendig. Kirken ble innviet i 1844 og har 230 sitteplasser.

Spydeberg kirke

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier rundt alle veggene. Under hvert av galleriene i nord og sør er det to doriske søyler. Det er ikke noe markert korskille, men korets gulv er litt høyere enn skipets. Innenfor vestportalen er det vindfang under vestgalleriet med trapper opp til galleriet. Under østgalleriet er det vindfang mot østportalen og inngang til sakristier. I koret er det stol for prestefamilien i nord og klokkerfamilien i sør, og det sies at førstnevnte stol ble ødelagt i 1955 da prekestolen fikk sin nåværende plassering. Norges kirker forteller om fargene fra empiretiden, og sier at interiør og inventar ble endret i 1950–55 etter planer av arkitekt Asbjørn Stein. Man skal ha gått tilbake til de opprinnelige fargene.

Alteret hadde en kopi i gipsrelieff av Leonardo da Vincis nattverdsbilde (fra Santa Maira delle Grazie i Milano). Selve altertavlen er utført av (formodentlig A.C.) Furuholmen, og bildet er malt av Dina Aschehoug i 1900 etter alterbildet i Emmauskirken i København, som er malt av Anton Dorph, visstnok etter forelegg av Carl Bloch. Bildet viser emmausvandrerne, og teksten under bildet lyder: «Bliv hos os, Herre!» (Luk 24, 29).

Prekestolen står på nordsiden i koret, som sies å være den opprinnelig tiltenkte plasseringen, men i begynnelsen og frem til 1887 var stolen plassert over alteret. Da fikk kirken en prekestol tegnet av Furuholmen, for så å bli skiftet ut i 1955. Ifølge Norges kirker dreide det seg om en ny prekestol.

Den kalkformede døpefonten er av kleberstein og har tre border. Den var overmalt, men ble renset i 1900. Det finnes en kopi av den på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Ifølge Norges kirker fikk Spydeberg kirke i 1888 et orgel bygget av J.D. Engh (hvis det da ikke menes Isak Olsen Engh). Dagens orgel ser ut til å være et ble bygget av Jørgensen-orgel fra 1955. I 2012 ble det meldt at orgelet skulle repareres, og vi må vel kunne anta at dette har skjedd. De to kirkeklokkene er fra 1595 og 1625.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård som har blitt utvidet flere ganger. Hoveddelen strekker seg nordover fra kirken, for på sørsiden begynner det å skrå nedover bakken. Et gravkapell ble oppført i 1922 og restaurert i 1939–40 etter planer av Harald Sund. Også senere er det pusset opp, skjønt pussen flasset av litt per 2012. Kapellet har ca. 30 sitteplasser. Altertavlen er malt av Ragnhild Ender i 1925 i kopi etter et bilde av faren. Det viser kvinnene ved graven (opprinnelig malt til Kampen kirke i Oslo). Det finnes et harmonium fra Hörügel. Over østinngangen er et relieff av erkeengelen Mikael laget av Arthur Gustavson. Tidligere var det staller på kirkebakken.

Prestegården er fra 1700-tallet og ligger på østsiden av fylkesvei 122. Gården ble solgt for noen år siden og drives av en stiftelse. Den har et eget nettsted.

Spydeberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordby kirke

Nordby kirke

Bakgrunn
Nordby er Ås’ nordligste kirke der den ligger omtrent rett vest for Ski tettsted. Kirkestedet går tilbake til middelalderen, da kirken var viet til den hellige Margareta. Etter reformasjonen var kirken anneks til Ås, og den ble som andre kirker solgt på auksjonen i 1723. Den var dårlig på slutten av 1700-tallet og skulle egentlig nedlegges, men det skjedde ikke. Kirkeeier fra 1801 var løytnant Jørgen Brochmann. Han tilbød først menigheten å overta kirken, noe den nektet. I 1826 sørget han så for å få oppført en ny kirke, visstnok «både større og skjønnere» enn den gamle. Den ble innviet den 26. oktober det året.

Kirkebygg
Nordby kirke er en laftet langkirke med skip og kor i samme bredde og sakristi i den østre forlengelsen. Ved en større restaurering i 1970–71 fant man at deler av gamlekirkens vegger var gjenbrukt. Kirken hadde opprinnelig takrytter, men etter at kirken ble kommunal eiendom i 1853, fikk den påbygget vesttårn (i bindingsverk) i stedet. Et galleri for Brochmann-familien langs kirkerommets nordvegg ble da revet, og nordveggen fikk vinduer. Kirken fikk vestgalleri til orgel (noe utvidet i 1930). Det var altså endringer eller restaureringer på siste halvdel av 1800-tallet og ellers bl.a. i 1930, 1970–71 og 1994. Ved sistnevnte anledning ble kirken rehabilitert innvendig og fikk sine nåværende interiørfarger etter planer av Jorunn Wedel Jarlsberg hos Riksantikvaren. Kirkespiret ble restaurert i 2009.

Interiør og inventar
Korskillet (nåværende fra 1869) har tre rundbuer, hvorav den midterste er størst. I korets sidevinduer er det glassmalerier, muligens fra 1960-årene (1, 2).

Kirken har hatt flere altertavler. Den ene ble overtatt fra gamlekirken. Den viser korsfestelsen og antas å være fra 1700-tallet. Til innvielsen i 1826 fikk kirken dessuten et bilde i gave fra kaptein D.H. Brochmann, kirkeeierens bror. Det viser nedtagelsen fra korset og er malt etter et stikk av Lucas Vorsterman som bygger på et maleri av Rubens. Disse to hang over hverandre i koret til ca. 1900, da kirken fikk et korsfestelsesbilde malt av Dina Aschehoug i kopi etter Otto Sinding. De to gamle alterbildene henger nå i sakristiet.

Prekestolen (fra 1868) har oppgang fra koret gjennom nordre korbue. Den har fire fag med speilfyllinger. Døpefonten i tre har en kvadratisk sokkel, en kraftig søyle og en kvadratisk dekkplate rundt kummen. Kirkens eget nettsted fortalte tidligere om dåpsfat som er gått tapt, men dagens er laget av messing, i likhet med dåpskannen. Fatet er påført årstallet 1684.

Brochmann forærte orgel til kirken da den var ny. Dette ble erstattet med et fire stemmers orgel fra Andreas Engh en gang i perioden 1832-49. Et fem stemmers Eriksen-orgel ble overtatt fra Fet kirke i 1890. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen. Det sies i forskjellige kilder å ha 15 eller 16 stemmer og være fra 1930 eller 1931. Spillebordets front er innarbeidet i galleribrystningen.

De to kirkeklokkene kommer begge fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Den ene er fra 1908, den andre fra 1925. En engelsk klokke fra 1860 er dessuten oppbevart i menighetshuset.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger mot sør og øst. Den er omgitt av steinmur og hestekastanjer. Sør for kirken står et bårehus som ble tegnet i 1924 og oppført noe senere. Det ble forlenget i 1971 og har også kontor. Eldste bevarte gravminne skal være fra 1774. Kirkebygger Brochmann og hans familie er blant dem som er begravet her. Menighetssenteret ligger like nordvest for kirken.

Nordby kirke og bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroer kirke

Kroer kirke

Bakgrunn, middelalderkirken
Kroer kirke, ikke langt fra gården(e) med samme navn, er en drøy halvmil sørøst for Ås og har siden middelalderen vært betjent av samme prester. En kirke her er omtalt i biskop Eysteins jordebok. Hvordan middelalderkirken så ut, er ikke kjent, men i en besiktigelse fra 1688 beskrives en tømmerkirke med takrytter, kor som er lavere enn skipet, og våpenhus i vest. Denne kirken forfalt og ble revet revet etter at den i 1852 var avløst av en ny tømmerkirke oppført på nordsiden.

Kroer gamle kirke
Kroer gamle kirke, som brant i 1923. Foto: Christian Christensen Thomhav. Fra Riksantikvarens Kulturminnebilder via Wikimedia Commons.

Kirke nr. 2
Den nye kirken var tegnet av Johan Henrik Nebelong. Det var en liten langkirke med kor under samme tak som skipet. Koret var polygonalt avsluttet, og det var utskilt et sakristi i hvert hjørne, slik at koret ble smalere enn skipet. Kirken hadde en altertavle med bilde av Jesu dåp malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken, forært til kirken i 1883. Denne kirken med det meste av inventaret brant ned natt til 2. juledag i 1923, og ny kirke ble oppført året etter.

Dagens kirke
Kroer kirke er tegnet av Harald Sund og ble innviet i 1925. Det er en laftet langkirke med vesttårn, kor under samme tak som skipet og sakristitilbygg i øst (med to rom). Kirken har 120 plasser. Den har utvendig panel, mens laftetømmeret er bart inne i kirken.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets, og det er et korskille i form av et relativt lavt gitter. Innredningen er tegnet av arkitekten, som også har foreslått farger. På alterbordet er det tre felt med illustrasjoner på den siden som vender mot menigheten, og vi ser pelikanen, Agnus Dei og ørnen.

Altertavlen har en kopi av nevnte Tidemand-bilde av Jesu dåp, malt av Dina Aschehoug. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Døpefonten er kalkformet og åttekantet og har lokk. Den står nær korets sørvegg, og inntil veggen står en klokkerstol. Over korbjelken står en kalvariegruppe som er utført i Tyskland.

Orgelet har 6 stemmer (1 manual og pedal) og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1925. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1924.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg.

Kroer kirke
Kroer kirke
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden