Stikkord: Domenico Juul Erdmann

Rælingen kirke

Rælingen kirke

Bakgrunn
Rælingen kirke ser ut til å være tredje kirke på stedet. Om den første kirken, fra middelalderen, vet vi lite. Kirke nummer to var en tømmerkirke fra ca. 1600. Den er skildret i Norges kirker. Dagens tømmerkirke er en langkirke fra 1828 som ble relativt sterkt ombygget i 1887, etter at den opprinnelig var oppført før den egentlig ble godkjent. Rælingen var sognekirke i middelalderen, men ble etter reformasjonen anneks til Fet. Rælingen kommune ble for øvrig utskilt fra Fet i 1929, men Rælingen kirke forble annekskirke helt til 1971.

Kirkebygg
Kirken ligger like ved Fjerdingby gård (nå bygdetun), i en skråning på nordvestsiden av Øyeren. Det kvadratiske koret og østre del av skipet inngikk i den opprinnelige delen fra 1828. Ved ombyggingen ble skipet forlenget vestover, og kirken fikk vesttårn med våpenhus i tårnfoten (opprinnelig hadde kirken takrytter) samt prestesakristi og dåpsventerom på hver side av koret. Det kan se ut til at sakristiforlengelsen øst for koret stammer fra arbeider ledet av Ragnar Nilsen i 1950-årene, og kirken ble restaurert også til hundreårsjubileet (1987). Overslag over antall sitteplasser varierer mellom 250 og 330.

Interiør og inventar
Rælingen kirke har utpreget sveitserstil (nygotikk), og dette gjelder også koråpning og himling. Korgulvet ligger noe høyere enn skipets gulv, men det er en liten skråning mellom de to snarere enn et trappetrinn. Det er orgelgalleri i vest. Interiørfarger ble satt av Domenico Erdmann i 1937, og fargeskjemaet ble endret i 1962 av Ove Qvale. Også inventaret ble malt om i 1937 og 1962.

Altertavlen har, som i svært mange andre kirker, en kopi av Adolph Tidemands maleri Oppstandelsen (i Bragernes kirke). Her er bildet malt av Andreas Singdahlsen.

Lars Pinnerud skal ha laget prekestol til gamlekirken rundt 1740. Da dagens kirke var ny, fikk den også ny prekestol. Ved oppussingen til 75-årsjubileet ble det laget en ny prekestol der fire Pinnerud-paneler med akantus samt hjørnepilastre med frukt- og blomsterornamentikk ble innarbeidet. Fargene er ved Ove Qvale.

Den åttekantede døpefonten er fra 1654. Den var inntil oppussingen byttet ut med en nygotisk døpefont og ble oppbevart hos Martin Nybak. Tidligere hadde den en himling som antas å ha vært fra 1700-tallet, og den stod i sin tid i et dåpshus.

«Norges kirker» omtaler flere orgler. Det later til at dagens orgel opprinnelig ble bygget av J.H. Jørgensen (med prospekt tegnet av Ragnar Nilsen) i 1956 og hadde fem stemmer, men ble utvidet til 18 stemmer av Jan Erik Spigseth i 1987. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1922. Annet inventar er omtalt i «Norges kirker», og Romerike historielag omtaler noen himlingsbord som kan tenkes å stamme fra en tidligere kirke.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og det finnes et gravkapell fra 1926.

Rælingen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nesodden kirke

Nesodden kirke

Bakgrunn
Nesodden kirke er en middelalderkirke, og som for en rekke slike er den nøyaktige alderen ukjent, men det ble feiret 800-årsjubileum i 1975. Dateringen ser ut til å være basert hovedsakelig på stilhistoriske kriterier. Eldste skriftlige belegg er fra 1366 (i Diplomatarium Norvegicum).

Kirkebygg
Det dreier seg om en enskipet langkirke av stein med angelsaksisk grunnplan, altså rektangulært skip og rett avsluttet kor. Korets murer — og sannsynligvis kirkens murer ellers — står på fjell. Kistemurene er 1,1–1,2 meter tykke og av bruddstein (granitt og gneis), mens hjørnene er delvis av tilhugget kleberstein, delvis av bruddstein med naturlig vinkel. Våpenhus (i vest) og sakristi (i øst) er senere. Det antas at kirken stod uten våpenhus til 1870-årene, og dagens våpenhus (av tre) er fra en restaurering i 1956. For sakristiet (også i tre) gjelder de samme årstallene. Alle nevnte bygningsdeler har saltak, og det er en firkantet takrytter med åttekantet spir omtrent midt på skipet. Takrytteren ser ut til å ha hatt et par forgjengere. Årstallet 1877 på vindfløyen i spiret stammer fra en større reparasjon etter lynnedslag, og det skal også finnes en vindfløy på kirkeloftet med årstallet 1707, da kirken fikk ny takrytter. I 1692 ble det oppført et gravkapell inntil kirkens nordmur. Det ble revet i 1862.

Interiør og inventar
Også inne i kirken har det naturligvis vært gjort endringer gjennom årene. For eksempel er gulvet hevet i forhold til det opprinnelige, og korbuen ble utvidet i 1714. En alternisje i skipets østmur nord for korbuen ble gjenmurt ved utvidelsen i 1714 og åpnet og rekonstruert i 1960. Også portaler og vinduer har vært endret. To innvielseskors ble avdekket i 1920, det ene på korets murvegg, det andre på østmuren. Sistnevnte ble ødelagt ved fjerning av puss. Det ble gjort myntfunn under restaureringen i 1956. Kirken har hvitkalkede murer innvendig og orgelgalleri i vest. Korgulvet er noe høyere enn gulvet i skipet.

Altertavlen antas å være skåret av Johan Jørgen Schram i 1715 og ble restaurert i 1920. Det er en portaltavle med et bilde av Jesus i Getsemane i storfeltet.

Prekestolen i furu har fire fag pluss dør med fyllinger med rundbuer, og ser ut til å være fra tidlig 1600-tall. Den ble staffert i 1715 og igjen på siste halvdel av 1700-tallet. I fyllingene er det bilder av evangelistene og på døren av Kristus (Salvator Mundi). Stolen ble overmalt på 1800-tallet og avdekket og komplettert av Domenico Erdmann i 1920. Himlingen er firkantet, nesten kvadratisk. Trappen og foten skal være nyere.

Døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Den er kalkformet og har sagtannbord øverst, og det er to rader med en slags skiver på foten. Fonten var overmalt i grønt, hvitt og brunt, men ble renset i 1920. Til fonten hører et messingfat fra 1600-tallet. Det har tidligere vært et dåpshus her fra 1683, forsynt med akantus i 1715, trolig skåret av Johan Jørgen Schram.

Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1950 og har åtte stemmer. Prospektet er ved Ragnar Nilsen. Kirkens to klokker er av stål. Ytterligere inventar er omtalt i kildene. Det bør kanskje nevnes at kirken har ca. 120 sitteplasser.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er grunn, og det er flere ganger fylt på jord. Den er også utvidet en rekke ganger, senest i 2015. De tidligere delene er omgitt av en steinmur med smijernsporter. Nord for kirken står et bårehus i granitt tegnet av Ragnar Nilsen. En gapestokk på kirkegården ble fjernet i 1871. Prestegården ligger vest (eller nordvest) for kirken.

Nesodden kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holter kirke

Holter kirke

Bakgrunn
Holter i Nannestad har vært kirkested siden middelalderen. Kirken ligger mellom Holter-gårdene og var i sin tid viet til st. Laurentius (Lavrans eller Lars), og den hadde festdag 30. januar. Det sies også at kirken hadde egen prest i middelalderen, ihvertfall en stund, men fra slutten av 1400-tallet var den betjent av presten i Ullensaker, for så å få residerende kapellan i 1742. Holter ble anneks til Nannestad etter reformasjonen.

Kirkebygg
Når den første kirken — trolig en stavkirke — ble oppført, er ikke kjent, men eldste bevarte skriftlige belegg er fra 1304. På et tidspunkt må det ha blitt oppført en laftet kirke, men dette er ikke sikkert dokumentert: Enten har vegger blitt laftet før 1697, eller kirken ble i praksis for en stor del tatt ned og nyoppført i 1697, som regnes som fødselsåret til dagens kirke. Da ble veggene høyere og kirken større enn før. I 1877 ble skipet så forlenget med fem meter vestover og fikk dagens utseende. Kirken fikk nytt våpenhus ved samme anledning. Koret i øst er rett avsluttet og har et sakristi på nordsiden (forhøyet med fem omfar i 1697, ombygget og utvidet i 1953). Vi snakker altså om en laftet langkirke, og den har takrytter omtrent midt på 1697-delen av skipet. Kirken har både utvendig og innvendig panel, men den stod nok upanelt en stund etter byggingen. Holter kirke har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken flat himling. Det er orgelgalleri i vest. Korbuen må ha fått sitt nåværende utseende da innverveggene ble kledd med panel, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. I 1934 valgte Finn Krafft interiørfarger til kirken, men disse ble nokså radikalt endret i Ove Qvales forslag fra 1968, som søker tilbake til fargene fra før 1877.

Inventaret ble restaurert av Domenico Erdmann i 1917. Da hadde for eksempel prekestolen vært overmalt. Den er i snekkerrenessanse og er kirkens eldste inventarstykke, fra ca. 1600. To av de fem fagene ble rekonstruert ved restaureringen. De har portalmotiver, og i storfeltene er innsatt evangelistbilder laget av Egil Weiglin i 1951. Oppgangen ble snekret av Otto Paulsen i 1918 etter tegning av Daniel Dahl. Prekestolen har tidligere hatt himling.

Altertavlen er fra 1697 og ble gitt i gave mot gravplass under koret. Den er inndelt i to hovedetasjer samt toppstykke og predella og har søyler og andre arkitektoniske elementer. Bildene i storfeltene viser nattverden og oppstandelsen. Begge er flankert av figurer, i første etasje Moses og Aron. I toppfeltet ser vi Kristian Vs kongemonogram. Tavlen ble staffert i 1725, og både det årstallet og 1697 er å finne på den.

Døpefonten fra 1697 har åttekantet kum på et dreid skaft med åttekantet sokkel.

Et fire stemmers Brantzeg-orgel fra 1874 ble i 1951 avløst av et Jørgensen-orgel (11 stemmer, 2 manualer og pedal) som fikk prospekt tegnet av Ragnar Nilsen og malt av Egil Weiglin. Dagens orgel er fra 1988 og ble bygget av Åkerman & Lund. Det er et mekanisk sløyfeladeorgel med tolv stemmer (2 manualer og pedal). Det later til at orgelet også har fått nytt prospekt. Den relativt raske utskiftingen har sammenheng med ugunstig oppvarming med medfølgende uttørking, et problem som også har rammet det gamle inventaret.

De to kirkeklokkene er fra 1792 og 1854.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er naturlig nok utvidet i årenes løp. Det skal være rester av et gravkammer under korgulvet (ifølge Norges kirker). Et gravkapell ble tegnet av Henrik Nissen d.y. og oppført i bindingsverk i 1924 på kirkebakken, på den andre siden av veien. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om kapellangården. Ca. 3 km sørøst for Holter kirke lå en gang Foss kirke.

Annet
Det kan ellers opplyses at Henrik Wergeland etter mye om og men fikk stilling som residerende kapellan ved Holter, men en fuktig kveld før han hadde tiltrådt, var nok til å sette en stopper for den karrieren.

Holter kirke
Holter kirke
Kirkegården
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heni kirke

Heni kirke

Bakgrunn
Dette kirkestedet, bare 2 km vest for Gjerdrum kirke, er fra middelalderen. Kirken var viet til jomfru Maria og Mikael (festdag 13. juli). Muligens har det vært flere kirker før den nåværende, og forgjengeren ser ut til å ha vært en tømmerkirke som ble privatisert med de andre kirkene i 1723 og ble kommunal eiendom i 1854. Den ble revet i 1864, da nåværende kirke ble bygget, dels av gamle materialer. Noen regelrett innvielse er visstnok ikke dokumentert.

Kirkebygg
Kirken er ikke spesielt stor (250 plasser). Det er en tømret kirke med rektangulært skip med takrytter midt på mønet, tilnærmet kvadratisk og rett avsluttet kor i øst med sakristi i forlengelsen og i vest et våpenhus med samme bredde som koret. Kirken har panel på ytter- og innerveggene. Kirken ble restaurert i 1926 og 1956 og fikk tekket om taket i 1958. Den må åpenbart ha blitt pusset opp også etter dette. Kirken ble for øvrig påtent den 19. juni 1994, men brannen ble oppdaget og slukket i tide til å hindre at kirken brant ned.

Interiør og inventar
Dagens interiørfarger ble satt av Ove Qvale i 1956, da kirken ble restaurert. Det er orgelgalleri i vest. Det er én bred og to smale buer mellom koret og skipet samt en lav balustrade. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavle, døpefont, et gotisk krusifiks mm. er overført fra den tidligere kirken. Altertavlen ble laget i 1763 av Thore Fjeldstad, som også stafferte den. Tavlen har tre etasjer (eller to etasjer og en meget høy predella) pluss toppstykke, og i hver etasje er det tre bilder adskilt av søyler. I storfeltene ser vi nattverden (flankert av Moses og Aron), korsfestelsen (flankert av Abrahams offer og kobberslangen i ørkenen) og oppstandelsen eller den tomme graven (flankert av Jona og hvalen og Lasarus’ oppvekkelse). Tavlen var overmalt, men ble avdekket av Domenico Erdmann i 1924. Norges kirker påpeker at figurer som ble satt opp på tavlen ved restaureringen, har likhetstrekk med Johannes Skraastads figurer i altertavlen i Gjerdrum kirke. Det er sannsynlig at de har tilhørt annet inventar. De står nå på egne sokler til utstilling.

Døpefonten fra 1766 er muligens også utført av Fjeldstad. Den har åttekantet skål og fot med akantusbøyler. Fonten har følgende innskrift: «Lader de smaa Børn komme til mig og formener dem det icke, Thi Guds Rige hører saadanne til.» (Mark 10, 14) Fonten har vært overmalt. Prekestolen er sekskantet og har 4 1/2 fag med 2 rundbuemotiver hver.

Krusifikset antas å være fra siste halvdel av 1200-tallet og henger i koråpningen. Det har hatt flere lag med farger og ble restaurert av Erdmann i 1925.

Orgelprospektet sies å stamme fra et orgel som ble levert av Belmont (Kristiania) i 1888 og muligens var bygget hos Holmbach i Tyskland. Et ti stemmers Jørgensen-orgel fra 1941 ble i 1981 avløst av et orgel bygget av Jan Erik Spigseth. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1901. «Norges kirker» omtaler også andre inventargjenstander og har en rekke bilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er relativt langt sør på kirkegården. Sørøst for kirken står et servicebygg.

Heni kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haslum kirke

Haslum kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Haslum kirke er en av Bærums to middelalderkirker (den andre er Tanum kirke i Bærum vest). Denne korskirken i stein er opprinnelig fra ca. 1190 og har i dag ca. 240 sitteplasser. I middelalderen bodde presten på Haslum gård, vest for kirken. Kirken endte i 1850 opp på kommunale hender. Den hadde allerede i middelalderen gjennomgått endringer og blitt utbygget fra langkirke til korskirke. Det sies også at kirken hadde en rekke altre i gamle dager — 13 ifølge Norges kirker.

I 1853 ble det gjennomført en betydelig ombygging planlagt av P.H. Holtermann og ledet av murmester J.F. Lühr. Blant annet ble det gamle steinkoret erstattet med et teglkor og fikk sakristi i øst. Korbue, portaler og vinduer ble murt om og innredningen fornyet. Det gamle våpenhuset ble byttet ut. Korsarmene fikk gallerier, men disse ble fjernet i 1927. Kirken ble restaurert i 1924-27. Da fikk himlingene over koret og orgelet de maleriene vi ser i dag. Skipets murer på hver side av tverrarmene er overlevninger fra den opprinnelige kirken.

Mot koret
Mot koret. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Dagens inventar er avbildet og beskrevet i «Norges kirker». Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang. Selve alteret i naturstein er fra 1927. Altertavlen ble snekret i 1631. Stafferingen er fra 1640. Den var overmalt og ble avdekket igjen av Domenico Erdmann, men noe rokokkodekor er beholdt. I midten er det to bilder hvorav det største viser korsfestelsen.

Altertavle
Prekestol
Døpefonter

Prekestolen med 4 1/2 fag er i tidlig renessansestil. Stafferingen er fra 1642, igjen overmalt i rokokko og avdekket av Erdmann. «Norges kirker» avbilder to døpefonter, hvorav den ene bare er et middelalderfragment i blågrå kalkstein anbragt på en steinblokk i et hjørne og ikke i bruk som døpefont. Kummen i den andre, som formodentlig er i bruk, er plassert på en barnefigur laget ved restaureringen etter forbilde fra Tanum. Et dåpshus ble fjernet i 1853.

Orgelgalleri
Orgelgalleri. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Kirken hadde tidligere et orgel bygget av Eberhard Friedrich Walcker i 1925, men 23. mars 2012 ble det innviet et nytt orgel fra Marcussen. De to kirkeklokkene er fra ca. 1250 og 1755. Ytterligere detaljer er å finne i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som har vært kraftig utvidet gjennom årene, ikke minst i nord og øst. Den henger nå sammen med det anlegget som utgjøres av Haslum krematorium, og som strekker seg opp til rundkjøringen mellom Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei. Vest for kirken, altså foran hovedinngangen mot Kirkeveien, er en murt portalbue, og lenger vest (om jeg har forstått rett) stod det en gang i tiden en stallbygning. På kirkebakken sør for kirken har det stått hestegrinder. På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, utsmykket innvendig i 1934 av Herman Willoch. Kirkegårdsanlegget har både kistegraver (til dels med praktfulle gravminner) og urnegraver, og det finnes også et muslimsk gravfelt. Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei.

Haslum kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjerdrum kirke

Gjerdrum kirke

Bakgrunn
Gjerdrum kirke ligger mellom noen gårder flere kilometer utenfor kommunesenteret Ask, men det var her bygdesenteret var i gammel tid. Ved Torshov like nord for kirken finner vi da også en rekke gravhauger fra jernalderen, og det har altså vært hov i nærheten. Trekirken på Gjerdrum var i middelalderen viet til Peter og Paulus. Kirken er første gang omtalt i et brev fra 1340, og den er omtalt i Biskop Eysteins jordebok for året 1398. Jens Nilssøn beskriver i sin visitasskildring fra 1594 «Gierdrums kircke som er en trækircke och er smucht flid inden vdj». Denne langkirken var i dårlig forfatning på 1660-tallet og ble i 1674 reparert og utvidet til korskirke av Anders Simonsen på Søndre Gjerdrum gård. Kirken ble truffet av lynet og brant ned den 7. august 1684 (eller muligens 1685). Simonsen og hans etterkommere overtok eiendomsrett og kallsrett for kirken mot å bygge opp igjen ny kirke.

Kirkebygg
Ny kirke ble reist på samme sted og i samme form, altså korskirke, i 1686. Den laftede kirken ble tjærebredd, men har siden fått stående panel som er hvitmalt. Det er mulig at dette skjedde ved en restaurering i 1859-61, etter at kirken hadde kommet i kommunal eie i 1852. Kirken ble restaurert også i 1931-32 samt til trehundreårsjubileet. Også innvendig er det panel. Som det fremgår av hovedbildet fra sørsiden, er det våpenhus i vest og sakristi i øst (begge muligens fra 1859-61 i sin nåværende form), og kirken har takrytter over krysset. Antall sitteplasser sies å være 350.

Gjerdrum kirke

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier langs alle veggene i vestre korsarm, og det er kor i østre korsarm. Domenico Erdmann satte interiørfargene i 1931, og kirken fikk samtidig blyinnfattede antikkglassvinduer med malerier av Borgar Hauglid (se her og her). I 1965 ble interiøret malt om etter planer av Ove Qvale.

Altertavlen og prekestolen i bruskbarokk er skåret av Johannes Skraastad. Arbeidene tidfestes til 1686, men Arnfinn Engen forteller (i Norsk biografisk leksikon) at Skraastad ikke hadde fått oppgjør for arbeidet da han døde i 1700. Altertavlen har to hovedetasjer samt predella og toppstykke. I nedre storfelt beskrives nattverden i skrift snarere enn i billedform, men det er et bilde av den på predellaen. På hver side av storfeltet står Moses og Aron. I øvre storfelt avbildes korsfestelsen (med Maria og Johannes), omgitt av figurer av Paulus (med sverd) og Simon (med sag). Det finnes en rekke andre figurer i tavlen, og de er skildret i Norges kirker, som også vet å fortelle at en figur av den oppstandne eller triumferende Kristus som tidligere stod øverst på tavlen, oppbevares i alteret og mangler fane. Prekestolen har fire fag med evangelister i storfeltene.

Døpefonten er fra slutten av 1600-tallet og er av samme type som i Holter kirke. En innskrift på fonten lyder: «Lader smaa Børn komme til mig thi Himmeriges Rige er deris.» (Jf. Matt 19, 14, Mark 10, 14 og Luk 18, 16.) Til fonten hører et messingfat med bilde av bebudelsen i midten og en frise med hjorter langs kanten. Altertavle, prekestol og døpefont er fargerestaurert av Erdmann.

Kirken har tidligere hatt et orgel bygget av sogneprest Ole Evensen Gjerdrum. Et seks stemmers Eriksen-orgel fra 1880 ble i 1966 avløst av et 12 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dette orgelet fungerte etterhvert dårligere, og det ble i 2013 byttet ut med et 16 stemmers orgel fra Ryde og Berg (innviet 8. desember). Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av E. Rønning (Christiania) i 1779, den andre av Olsen Nauen i 1947. For øvrig finnes mye gammelt kirkesølv, gamle kirketekstiler mm. (se «Norges kirker»).

Kirkegård og omgivelser
Nordøst for kirken på kirkegården står et gravkapell oppført i pusset tegl i 1938 etter tegninger av Statens bygningsinspektør. Kirkeeier Anders Simonsen lot i sin tid oppføre gravkammer for ham selv og familien under koret. Kister etter Simonsen og hans datter skal fortsatt finnes der. På kirkegården er blant annet et gravmonument fra 1781 med hjulkors. Den tidligere prestegården, Østby, er ca. 500 meter sørøst for kirken. Den tidligere hovedbygningen er imidlertid revet og den ombygde forpakterboligen fra 1881 tatt i bruk som hovedbygning, ifølge Gjerdrum kommune. Presten holder imidlertid til i en nyere prestebolig i Ask.

Bårehus
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fenstad kirke

Fenstad kirke

Bakgrunn
Fenstad kirke ligger ved en avstikker fra Svanfossvegen, et lite stykke vest for dagens Fenstad-tettsted, i retning Vorma. Det skal ha vært en sognekirke på Fenstad siden middelalderen, men ved reformasjonen ble Fenstad lagt under Nes. I 1615 ble det bygget en tømmerkirke, og den nåværende korskirken i tre ble reist i 1702-03 og innviet den 4. november 1703. Dette er en parallell utvikling til den ved Udenes, og håndverkerne som bygget Fenstad-kirken, fortsatte da også med Udenes etterpå. I likhet med Udenes-kirken ble også kirken på Fenstad omfattende restaurert under ledelse av byggmester Gulbrand Johnsen — i 1863.

Kirkebygg
Fenstad kirke er en tømret korskirke med 300 plasser. I likhet med Udenes hadde den opprinnelig takrytter over krysset, men fikk vesttårn ved Johnsens ombygging. Kirken har kor i østre korsarm og orgelgalleri i vest. I korets østre forlengelse er det sakristi (egentlig to rom, med hver sin dør til koret) som ble oppført ved ombyggingen. Før det var det sakristi på sørsiden av koret. Ytterligere endringer ble gjort i 1930–34 under ledelse av Andreas Nygård. Kirken fikk da hvelvet himling, og Domenico Erdmann bestemte interiørfargene til kirken. Norges kirker skildrer bygningshistorien og det tekniske samt inventaret mer detaljert.

Inventar
Selve alteret er fra 1930, men ellers er både altertavle og prekestol på alder med kirken. Altertavlen ser ut til å være laget over omtrent samme lest som den i Udenes kirke, et akantusinnrammet stykke med evangelistfigurer, korsfestelsen, Moses og Johannes og den tronende Kristus. Altertavlen har vært overmalt og deretter fargerestaurert av Domenico Erdmann. Ifølge «Norges kirker» er den gipskopien av en Kristusfigur etter Bertel Thorvaldsen som stod på alteret fra 1892 til 1930, nå i tårnet, men det fremgår av dette bildet at den er å finne i kirkerommet på nordsiden av krysset. Prekestolen har fem fag med Kristus og evangelistene i fyllingene. Bare Markus er opprinnelig; de andre er fra 1933. Den nåværende himlingen er fra 1900-tallet, men det var også opprinnelig en himling. Døpefonten er fra 1930-tallet, orgelet er ifølge «Norges kirker» et Jørgensen-orgel fra 1904, og de to kirkeklokkene er fra E. Otto Hemelingen fra 1901. Det kan ellers være verdt å lese denne NRK-artikkelen fra jubileet 2003, som også skildrer livet i menigheten.

Kirkegård og omgivelser
Inngangen til kirkegården er fra øst, så man må gå rundt kirken for å komme til vestportalen. Rett utenfor kirkegårdsgjerdet står et bårehus, og på den andre siden av parkeringsplassen er det kirkestue.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsvoll kirke

Eidsvoll kirke

Bakgrunn
Eidsvoll kirke har spilt en fremtredende rolle gjennom historien. Den hadde nær tilknytning Eidsivatinget, og det skal i deler av middelalderen ha vært forbindelser med Oslo domkapittel. Blant kjente sogneprester her er Nicolai Wergeland og Eilert Sundt. Hvorvidt det har vært kirke her allerede på Olav den helliges tid, vet man visst ikke sikkert, men den nåværende stammer fra ca. 1200 og har sitt nåværende utseende fra etter en brann i 1883, da gjenoppbyggingen ble planlagt av Carl Konopka, mens Günther Schüssler var byggmester.

Kirkebygg, bygningshistorie
Eidsvoll kirke av i dag er en korskirke i stein og tegl, og veggene er pusset. Kirken har form som et latinsk kors med tårn over krysset, og vestre korsarm er lengst. Utseendet har imidlertid blitt endret flere ganger, ikke minst fordi kirken gjentatte ganger har vært herjet av brann. For et par eldre branner kjenner vi ikke detaljene, men brannene i påsken 1762 og 17. juli 1883 er godt dokumentert, og innebar i praksis at bare murene — eller deler av dem — var igjen. Underveis har også eierskaps- og maktforhold skiftet. For eksempel gikk kallsretten til prestegjeldet i 1649 til stattholder Hannibal Sehested. På auksjonen i 1723 ble kirken solgt til Hans Nobel, som umiddelbart overdro den til den samme biskop Deichman som hadde administrert auksjonene for kong Frederik IV. Siden gikk kirken via flere mellomledd til Eidsvoll kommune i 1853. Etter brannen i 1883 ble det meste av koret og tverrskipenes steinmurer beholdt (men gavlene ble murt opp på nytt), mens murene i skipet (vestre korsarm) ble regnet som for svake og ble revet og erstattet med teglvegger på de gamle fundamentene. Siden teglmurene var tynnere, gav de litt større plass på samme areal, men forskjellen var ikke dramatisk. Det er sakristi i hjørnet mellom koret og nordre korsarm.

Kirkebyggets tekniske sider er skildret mer detaljert i Norges kirker. Vi skal nøye oss med å konstatere at åpningene mellom tårnfoten (altså krysset) og skip / kor / tverrarmer er blitt adskillig større enn de var i riktig gamle dager. Interiøret har gjennomgått endringer i 1915 (altertavle og døpefont restaurert ved Domenico Erdmann), 1927 (under ledelse av Ole Stein) og frem mot 1966 (etter planer av Bjarne Hvoslef). 21. august 2000 var det igjen brann i kirken med betydelige skader, skjønt mediereportasjene virker ikke så veldig presise. I alle fall måtte blant annet altertavlen og dens bilder restaureres.

Interiør
Inne i kirken er det vestgalleri med orgel, og gallerier strekker seg østover langs skipets nordre og søndre vegg. Koråpningen er rundbuet, og prekestolen står i dens nordre kant.

Inventar
En altertavle fra begynnelsen av 1600-tallet er nå å finne i Feiring kirke. I 1678 skar Johannes Skraastad ny altertavle til kirken. Denne ble staffert av Peder Joensen (kontrakt inngått i 1681). Denne altertavlen gikk formodentlig tapt i brannen i 1762. Altertavlen som er i kirken, er fra 1765. Den har tre etasjer med oljemalerier i midtfeltene omgitt av pilastre og med rokokkovinger. Bildene forestiller (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Tavlen har vært overmalt, og den har blitt restaurert flere ganger, senest etter brannen i 2000.

Det har vært flere prekestoler. Den nåværende er fra 1956 og ble «rekonstruert etter forslag fra Bjarne Hvoslef», ifølge «Norges kirker». I dette inngår blant annet tre rokokkostaver fra 1765. Himlingen er laget i 1956.

Rokokkodøpefonten fra 1765 ble reddet ut ved brannen i 1883. «Norges kirker» omtaler også en middelalderdøpefont av kleberstein.

Kirken har naturlig nok hatt en rekke orgler. Det nåværende er fra 2003 og ble bygget av sveitsiske Orgelbau Kuhn (som også leverte det store orgelet til Uranienborg kirke i 2009 og har restaurert Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen). Det ser dessuten ut til å stå et kororgel i søndre korsarm (fabrikat ukjent for undertegnede; det tidligere brant visstnok opp i 2000). På veggen under orgelgalleriet henger en rekke portrettbilder av prestene, men denne skikken ser ut til å ha opphørt i 1978. De tre klokkene er støpt av O. Olsen & Søn, to i 1885, én i 1898.

Kirkegård og omgivelser
Deler av kirkegården er omgitt av en steinmur, og det fines nyere parseller omgitt av plankegjerde. Ved utgravninger under koret, tverrarmene og krysset i 1964-65 er det funnet begravelser som antas å være eldre enn kirken. Sør for kirken står et tømret bårehus. Utenfor kirken finner vi også et krigsminnesmerke, en minnestein over Henrik Wergeland og en statue av hans søster Camilla (gift Collett). Det er også en tavle med informasjon om Wergelandfamilien. Området innbyr i det hele tatt til wergelandsturisme, og det er relativt korte avstander til prestegården (selv om hovedbygningen fra Wergelands tid er brent ned), Eidsvoll Verk (med Eidsvollsbygningen) og bygdetun. Kort sagt: Et område for den historieinteresserte.

Eidsvoll kirke før brannen i 1883
Kirken i 2014
Glassmaleri i et nordvindu
Krigsminnesmerke
Minnesmerke over Henrik Wergeland
Minnesmerke over Camilla Collett

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drøbak kirke

Drøbak kirke

Bakgrunn
Drøbak fungerte i sin tid som Christianias vinterhavn, noe som ikke minst var viktig for trelasthandelen. Vår Frelsers kirke i Drøbak ble oppført i 1774–76 på initiativ fra kjøpmann Niels Carlsen og hans hustru Martha Zachariasdatter, som gav tomt og finansierte det meste av arbeidet. (Enkelte andre gav også gaver.) Kirken ble innviet den 29. oktober 1776. Navnet og korsformen er påvirket av Christianias domkirke, som var blitt bygget trekvart århundre tidligere, og Drøbak tilhørte Ås prestegjeld til 1823, da Frogn ble utskilt som eget prestegjeld med kirken i Drøbak som hovedkirke. Arkitekten er ukjent, og kirken har motsatt orientering av den vanlige, altså fra øst til vest.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 335 plasser. Kirken har tårn ved inngangen i øst med våpenhus i tårnfoten, koret er i den vestre korsarmen, og det er sakristi i den vestre forlengelsen. Utvendig er kirken kledd med stående panel og har saltak, unntatt tårnet, som har pyramidetak. Takene er tekket med glasert tegl. Innvendig har kirken tønnehvelv. Kirken ble omfattende reparert i 1824.

Drøbak kirke
Drøbak kirke
Drøbak kirke

Interiør og inventar
Interiøret er rikt, og har med unntak av benkene ikke vært endret så mye. Noe som er beholdt av de opprinnelige benkene, er familien Carlsens stol, som henger på motsatt hjørne i forhold til prekestolen, omtrent som kongelosjen i Oslo domkirke. Ellers er altså noe av det opprinnelige hierarkiet fjernet når det gjelder benkeplassering, skjønt resultatet er et kompromiss, en mellomting mellom det å skulle fremstille et historisk kirkerom og våre krav til sittekomfort. Nåværende farger er fra 1926, valgt av Domenico Erdmann.

Det sentrale inventaret markerer rokokkoens innmarsj i norsk kirkekunst. Altertavle, prekestol og døpefont (med himlinger for de to sistnevnte) er med sine rocailleutskjæringer alle skåret av brødrene Hans, Jens og Peter Jaspersen, sønner av kirkesangeren (klokkeren) i Ås, og de skal være deres første større oppdrag. Altertavlen (med rocaillevinger) viser nattverden, korsfestelsen og den triumferende Kristus. Prekestolen har rike rocailleutskjæringer, og den bærer initialiene ZS for Zacharias Simonsen, Niels Carlsens svigerfar, som var med og finansierte utsmykningen. Over stolen er en himling med stående englefigurer og Kristian VIs kongemonogram. Døpefonten (til høyre for koråpningen) har form av en dåpsengel som bærer kummen, og det henger altså en himling over den. Det finnes også en lesepult fra 1786, og ved korskillet er det skulpturer av Moses og Aron.

Kirken har hatt flere orgler. Det første skal ha blitt solgt til Lesja eller Dovre. Rokokkovinger og toppstykke fra dette orgelet er innarbeidet i prospektet den dag i dag. I 1878 fikk kirken et orgel bygget av E.F. Walcker og i 1951 et 16 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Claus Jensen i 2000.

Kirken har to kirkeklokker fra Michael Carl Troschell fra 1776. Det finnes dessuten endel kirkesølv fra kirkens tidligste dager samt Frederik IIs illustrerte bibel fra 1588. En fattigtavle er fra 1777.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken. Den ble utvidet i 1923 og er omgitt delvis av stakitt, delvis av nettinggjerde. Vest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus og/eller redskapshus. Øst for kirken (utenfor kirkegården) ligger Hospitalet (nå Frogn seniorsenter), som for en stor del ble bygget for Niels Carlsens midler og på hans grunn. Det står en byste av Carlsen mellom kirken og hospitalet. Ikke overraskende har familien Carlsen sitt familiegravsted på kirkegården her. Niels Carlsen døde i 1809 og hans kone Martha i 1821. Gravstedet omfatter også senere generasjoner på 1800-tallet. Prestegården er litt lenger øst, i Seierstenveien. En eldre prestegård ligger på Seiersten.

Drøbak kirke
Drøbak kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bryn kirke

Bryn kirk

Bakgrunn
Bryn kirke avløste egentlig Tanum kirke (fra tidlig på 1100-tallet), som stod ubrukt noen år etter at Bryn kirke var bygget. Opprinnelig ble arkitekt P.H. Holtermann på 1850-tallet bedt om å komme med forslag til istandsetting av Tanum kirke. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å plassere den nye kirken mer sentralt — nær Bærums Verk, ved Bryn, rett ved det som nå er Rykkinn, ca. 4 km nord for Sandvika. Grunnmur ble lagt i 1859, og etter noe om og men ble kirken innviet den 28. juni 1861. Den var da anneks til Asker kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl. Stilen kalles gjerne nyromansk. Den minner en god del om andre kirker av Holtermann, f.eks. Nes kirke ved Vormsund, og om den kirkestilen vi kaller nygotisk i Norge, som for øvrig var samtidig. Men vinduene har naturligvis rundbuer, ikke spissbuer. Antallet sitteplasser er ca. 400. Kirken var populær fra første stund. Man var imponert og stolt.

Inventar
Inventaret ble dels nyinnkjøpt, dels gitt som gaver og dels overført fra Tanum kirke. En god del er endret opp gjennom årene. Første endringsbølge var på 1910-tallet, da Emanuel Vigeland blant annet malte glassmalerier og ordnet med fornyelse av alter, altertavle og prekestol. Noen birom kom til ved koret i øst i 1922. Kirken ble ellers omfattende restaurert i 1959-61 under ledelse av arkitekt Finn Bryn. Spiret ble reparert i 2007-2008.

Alteret i eik er skåret av Emanuel Vigeland. Det avbilder kornnek og fuglemotiver. Også altertavlen er skåret av Vigeland. Den viser korsfestelsen omgitt av ranker, evangelistsymboler og alfa og omega. To engler på toppen sies å ha blitt fjernet i 1961, men er satt inn igjen, som bildet hos Wikimedia Commons viser. En tidligere altertavle av Christen Brun er overført til gravkapellet.

Vigeland har som antydet også skåret prekestolen, og han står bak glassmalerier i fem korvinduer. Disse omtales gjerne som Mariavinduet, Kristusvinduet, Den triumferende Kristus, Martyrvinduet og Gjenkomstvinduet. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet, kalkformet font i furu, som skal være stablet bort på loftet, og en steinfont med rund sokkel fra 1961 av Finn Bryn, som er den som brukes.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1901 skal ha blitt erstattet med et nytt, elektrisk orgel med 20 stemmer i 1961. Dagens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Robert Gustavsson i 1984. Ifølge kirkeleksikonet har kirken tre klokker; «Norges kirker» omtaler to, som tidfestes til 1860 og 1946, begge fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. «Norges kirker» omtaler inventaret i større detalj.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell (tegnet av Olaf Boye), også det i tegl, oppført i 1907. Det ble pusset opp i 1933 (etter planer av Domenico Erdmann) og 1956. Det finnes også et krigsminnesmerke. Kirkegården er omtalt hos Bærum kommune. Den betjener i prinsippet også menighetene Helgerud og Lommedalen — om det ikke hadde vært at den er full. Dermed må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.

Bryn kirke feiret 150-årsjubileum i 2011, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Østfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden