Landfalløya kapell

Landfalløya kapell

Landfalløya kapell (eller Landfaldøen kapell, som det står på bygget) ligger på nordsiden av Drammenselva, mellom Bragernes og Åssiden og vis-à-vis Gulskogen. Det kom til i en tid med stor befolkningsøkning i Drammen og lå opprinnelig i utkanten av bebyggelsen i den fremvoksende trelastbyen. Tomt ble gitt av Halgrim E. Evjen til bydelens befolkning, og bygget ble opprinnelig oppført som forsamlingshus og innviet den 11. desember 1878. Senere skiftet det navn til Landfaldøen Bedehus.

Huset ble på den tiden brukt til bibelforelesninger, oppbyggelige møter, søndagsskole og privat barneskole. Søndagsskolen holdt opprinnelig til i et par mindre rom, men var så populær at den ble flyttet over i storsalen. Prestene i Bragernes bidro til aktivitetene i bedehuset, og i 1903 ble det innviet til kapell og ble dermed åsted for kirkelige handlinger som høymesse, dåp, konfirmasjon, brylluper og begravelser. I 1933 fikk kapellet påbygget et tårn etter tegninger av byarkitekt Alf Bugge. Etter pengeinnsamling ble to kirkeklokker innkjøpt og innviet. Kapellet er reparert og restaurert en rekke ganger. I forbindelse med hundreårsjubileet i 1978 ble det restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige farger. Kapellet inneholder (eller har inneholdt) kirkerom, møterom, kjøkken, toalettrom og vaktmesterleilighet. Kirkerommet har ca. 120 sitteplasser.

Altertavlen inneholder en kopi datert 1907 av alterbildet i Frogner kirke i Lier. Originalen der ble malt av Martinus Rørbye og skal ha blitt reddet ut av den brennende Bragernes kirke i 1866, men det fremgår ikke av bispedømmets informasjon hvem som har malt kopien. Bildet viser Jesus og Emmausvandrerne (jf. Lukas 24). Teksten under bildet er hentet fra 2 Tim 2, 8: «Kom Jesum Christum ihu!» I kapellet står også en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusfigur, og på galleribrystningen til orgelgalleriet er en byste av Hans Nielsen Hauge. Døpefonten er fra 1903, og kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1934.

Det vil si: Slik var det inntil for noen år siden. Bruken av kapellet avtok noe etter at Åssiden kirke ble innviet i 1967, men kapellet har hatt en viss popularitet ved barnedåp og brylluper. Det har også vært kulturarrangementer der. Kapellet var fra 2002 eid og drevet av en stiftelse. Denne gikk etterhvert tom for penger, og i mars 2016 ble kapellet solgt og avvigslet. I mai 2016 meldte Drammens Tidende (abonnement kreves) at det var åpnet islamsk senter i den tidligere kirken.

Kilder og videre lesning:

  • Bjørg Evensen og Bent A. Møller: Landfalløya kapell (PDF-brosjyre hos Tunsberg bispedømme)
  • Drammen kirkelige fellesråd (Side tatt av nettet)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 539
  • Al Ghazali Senter

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

St. Laurentius katolske kirke (Drammen)

Sankt Laurentius kirke

Det later til at Drammens katolske menighet har sin bakgrunn i en forsamling som møttes privat, og som formaliserte menighetsopprettelsen i 1899. Den 6. januar det året kjøpte Det apostoliske vikariat (i Kristiania) et trehus i Cappelens gate som prestebolig, og ifølge Den katolske kirke var nabotomten allerede oppkjøpt og bygging av en liten laftet tømmerkirke påbegynt. Den laftede kirken, som i likhet med flere slike bygg fra den tiden var ganske nasjonalromatisk i stil, ble tegnet av Ole Sverre og oppført av byggmester Cleve-Hansen. Kirken ble innviet den 19. november samme år, viet til den hellige Laurentius (Lavrans eller Lars).

Kirkens og sognets videre historie er skildret hos menigheten og hos Den katolske kirke i Norge. Her skal vi hoppe til 1990-tallet og fastslå at behov for et større bygg førte til nybygging. Den gamle kirken ble flyttet til Åssiden kirkegård den 14. desember 1996, der den går under betegnelsen Åssiden kapell. Dagens kirke, en teglkirke, ble innviet den 19. april 1998, etter at den var tatt i bruk til messer i desember året før.

Kirken ligger rett ved Bragernes kirkegård. Det er ikke så mange tekniske opplysninger på de aktuelle nettstedene. Menigheten hadde ifølge Den katolske kirke 1644 medlemmer ved utgangen av 2003. Ellers har bådekirken og avisen meldt at det arbeides for opprettelse av ny katolsk privatskole i Drammen.

Som det fremgår av oppslaget hos Den katolske kirke i Norge, drev St. Joseph-søstrene Sykehus like ved Bragernes kirke frem til 1975, da fylkeskommunen overtok. Bygget bærer fortsatt det samme navnet, men ser i dag ut til å huse et privat sykehus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skoger gamle kirke

Skoger gamle kirke

Bakgrunn
Skoger gamle kirke er Drammensområdets eldste bygning og eneste middelalderkirke. Det antas at kirken ble oppført tidlig på 1200-tallet, og tømmeret i taket skal være felt i perioden 1192–1218. Kirken ligger rett nord for gården Haneval. Biskop Eystein forteller i sin jordebok at den var viet til Olav den hellige. Tidligere hørte Skoger til Sande i Vestfold, og kirken tilfalt greven etter opprettelsen av grevskapet. Det heter seg da at kirken var en lovekirke. Den var blitt omfattende satt i stand i 1620-årene, og den ble det igjen under greven i 1753, etter at lynet hadde slått ned i 1748. Allerede i 1754 solgte greven kirken til lokale bønder. Det var omfattende reparasjoner i 1820-årene. Blant annet ble tårnet (egentlig takrytteren) rekonstruert i 1829. I 1872 forelå planer om å utvide kirken. Det skjedde ikke. I stedet ble ny kirke oppført et par kilometer lenger nordøst, og den gamle kirken ble tatt ut av vanlig bruk i 1886, men den blir vedlikeholdt og brukes ved spesielle anledninger. Blant disse er olsok, som seg hør og bør for en olavskirke. Det har vært restaureringer i 1926, 1971–73 og 1999–2001.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke av stein (trolig ikke lokal sådan). Skipet er rektangulært og har takrytter omtrent midt på taket, og koret er rett avsluttet. Det er et lite våpenhus av tre vest for skipet og et sakristi av tre nord for koret. Skipets vestgavl (fra 1653) er av utmurt bindingsverk. Skipets vestportal skal ha vært der opprinnelig, men er noe endret. Sørportalen er gjenmurt og har også blitt offer for vindusutvidelse, mens koret fortsatt har sørportal. Muligens var det opprinnelig bare ett sørvindu i hver av skipet og koret. Det er mulig at dagens vindusformater stammer fra 1828. Det er også et par vinduer i vestveggen.

Interiør
Innvendig er veggene hvitkalket. Koråpningen er rundbuet og ca. 3,6 meter bred, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Skipet har søylebårne gallerier i vest og nord. De ble satt opp i 1623–24 og noe utvidet i 1652 og 1753. Vestgalleriet er siden kortet inn noe, trolig i forbindelse med montering av orgel. Galleribrystningene ble malt i 1652, og et par ekstra fyllinger kom til i 1753. Alt dette ble overmalt på 1800-tallet (trolig 1829) for så å bli avdekket av Domenico Erdmann i 1926. «Norges kirker» har bilder her, her og her.

Inventar
Over korbuen er en kalvariegruppe fra ca. 1250–75. Den var overmalt og hadde på det meste åtte lag maling, men er siden restaurert. «Norges kirker» melder at figurene av Maria og Johannes ble overlatt til Drammens museum i 1909, men de ser ut til å ha blitt tilbakeført til kirken.

Altertavlen ble anskaffet i 1631. Den har to hovedavdelinger, om vi kan kalle det det, og en rekke søyler som avgrenser forskjellige felt med malerier og figurer. Det store midtbildet i første avdeling viser nattverden, og så er korsfestelsen uvanlig nok avbildet under dette i et lavt bilde. På hver side av nattverdsbildet er smale bilder av de allegoriske figurene Fides (tro) og Spes (håp). Bildet i avdelingen over viser Faderen som gammel mann omgitt av gråhvite skyer. I trekanten øverst er et gudsøye.

Kirken fikk også prekestol i 1631, men den ble fjernet og ødelagt, trolig i 1829. Det sies at dette skal ha skjedd fordi den hadde lettkledde kvinner som englefigurer, men at inskripsjonen er beholdt fordi man ikke ville brenne ord fra Bibelen. Den ble funnet på loftet i 1999. Nåværende prekestol har åttekantet grunnflate — eller egentlig som et kvadrat med skrådde hjørner. Stolen har seks fag, hvorav tre store og tre mindre på hjørnene. Sokkelen (eller foten) gjentar den samme formen med kvadrat med skrådde hjørner.

Døpefonten i furu er utført av én kubbe. Fonten var lenge overmalt med ådret gråhvitt og ble delvis avdekket av Erdmann i 1926 og så avdekket og konservert i 1970-årene. På den ene siden er et bilde som fremstiller Jesu dåp etter et stikk av Hendrick Goltzius.

Orgel
Orgel. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Orgelet skal være det nest eldste kirkeorgelet som er i bruk i Norge. Det ble bygget av Even Andersen Engelstad i 1825. Norges kirker har spesifikasjoner og forteller at orgelet ble renovert av Henry Mathiesen i 1955 og fullstendig restaurert av Ernst Junker i 1973. Hos fellesrådet etterlyses det en grundig overhaling for å få det til å fungere som konsertorgel, samtidig som det fortelles at kirkens tre første organister var i stillingen i til sammen 150 år.

En av de to kirkeklokkene er fra middelalderen. Den andre ble støpt av Pieter Rockers i Amsterdam i 1754. Det finnes dessuten et epitafium fra 1713 med en kalvariegruppe samt enkelte andre gamle inventargjenstander.

Skoger gamle kirke

Kirkegård
Deler av kirkegården har så grunn jord at den ikke er brukt særlig mye til begravelser, og det stikker opp fjell et par steder. Det later imidlertid til at det har vært begravelser her gjennom det meste av (hele?) 1900-tallet. Det finnes dessuten enkelte eldre gravminner.

Skoger gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skoger nye kirke

Skoger nye kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet forelå planer om å utvide Skoger gamle kirke, men det ble i stedet besluttet å bygge ny kirke, og gamlekirken er bevart helt til i dag. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer og oppført på grunn fra gården Ingulsåsen. Kirken ble innviet den 9. desember 1885.

Kirkebygg
Skoger (nye) kirke er en langkirke i upusset tegl. Kirken har inngang i sørøst og kor i nordvest, og det er tårn ved inngangen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Innvendig er veggene pusset. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Den nygotiske altertavlen har et bilde av Jesu dåp som er malt av Christen Brun i kopi etter alterbildet i Trefoldighetskirken i Oslo, som er malt av Adolph Tidemand.

Prekestolen har seks fag med spissbuefyllinger, og det er flere slike på oppgangen. Stolens grunnflate er åttekantet, og det gjentas i foten (sokkelen). Døpefonten har en firkantet og relativt flat kum båret av fire søyler. De to klokkene ble støpt av C. Albert Bierling i Dresden i 1885.

Orgelet ble bygget av August Nielsen i 1885 og utvidet av Conrad Christiansen i 1960. Norges kirker og kirkelig fellesråd har imidlertid forskjellige oppfatninger av hvor mange stemmer orgelet hadde og har. Wikipedia forteller dessuten at et cembalo ble tatt i bruk i 2007.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård
Kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne, på en del som ligger noe høyere enn resten. Kirkegården er utvidet en rekke ganger og er svært stor. Da bildene her ble tatt i april 2011, var kirkegården i ferd med å bli utvidet fra 36 til 58 mål, et arbeid som var ventet ferdig i 2012. Kirkegården betjener et større område enn selve sognet og har også muligheter for muslimske begravelser. Ifølge Fremtiden er dette den eneste kirkegården i Drammen utenom Åssiden som har mulighet for nye kistegraver.

Et gravkapell i upusset tegl ble tegnet av drammensarkitekt Walstad og oppført i 1927. På kirkegården står også et krigsminnesmerke samt tre bautaer over brødrene Rolf og Reidar Johansen, Julius Svarterud og Knut Borenfeldt Aubert, som falt under krigen i forskjellige episoder. Dessuten finnes et monument for anonymt gravlagte.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsgodset kirke

Strømsgodset kirke

Planer for Strømsgodset kirke ble fremlagt i 1842. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, som på den tiden arbeidet med restaurering/ombygging av Bragernes og Strømsø kirker. Strømsgodset sogn ble utskilt fra nettopp Strømsø og lagt under Skoger prestegjeld (og ble eget prestegjeld i 1938). Administrativt ble Strømsgodset eget formannskapsdistrikt (kommune) utskilt fra Bragernes i 1838 og ble innlemmet i Skoger i 1843. Byggingen begynte på nyåret i 1843, og kirken ble innviet den 17. desember samme år. Den ligger på Sundhaugen, sør for Drammenselva, på grunn fra gården Strøm. Den var hovedgård i et godskompleks med navnet Strømsgodset, og eieren var ordfører og formann i kirkekomiteen.

Kirkebygget
Strømsgodset kirke er en langkirke i tre med vesttårn, og i øst har den et sakristitilbygg fra 1880-årene (med prestesakristi og dåpsventerom) som senere har fått bislag med pulttak i nord og sør. Kirken har panel både utvendig og innvendig. Den ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1943 under ledelse av Wilhelm Karlsson og Carsten Lien, og kirken ble malt på nytt i 1968 i samråd med Odd Helland hos Riksantikvaren. Utvendig rehabilitering ble gjennomført fra 2006.

Tårnfoten har våpenhus med trapp til tårnet og galleriene. Det er gallerier i vest og langs nord- og sørveggene frem til korskillet. Under galleriene er det korskranke med balustrade (nåværende fra 1943), og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Et tidligere alterbilde som viste himmelfarten, ble overtatt fra Bragernes kirke og er nå å finne i Drammens museum. Bildet som nå brukes i den nygotiske altertavlen, ble malt av Axel Ender i 1894 og viser kvinnene ved graven. Motivet er som i bl.a. Kampen kirke og Molde domkirke (ved samme maler). På predellaen står det: «Han er oppstanden» (jf. f.eks. Matt 28, 6).

Den nåværende prekestolen er fra 1943 og ble tegnet av Wilhelm Karlsson og utført av snekker Kleven, mens fargevalget er ved Carsten Lien. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med et slags buemøsnter i fyllingene. Den står til venstre (nord) i koråpningen og har oppgang fra koret.

Døpefonten sies også å være fra 1943, skjønt Norges kirker er vagere i tidsangivelsen. Igjen er det åttekantform, og rundt skaftet (under kummen) står fire engler.

Et August Nielsen-orgel ble i sin tid (1952?) erstattet med et elektrisk orgel, ifølge «Norges kirker» (skjønt det kan tolkes annerledes). Dagens orgel har 19 stemmer og ble bygget av Ryde og Berg og innviet den 28. august 2005. Kirken har også et Schimmel-piano fra 1980.

De to kirkeklokkene er på alder med kirken og ble støpt Nils Knudsen Dahl.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er på den andre (vestre) siden av Sundhauggata og omfatter ca. 16 mål. På den står et gravkapell fra 1905 med 140 sitteplasser, og vest for det igjen faller landskapet. På kirkegården er en minnebauta over Per Sivle, som er begravet her, og det skal finnes et minnesmerke over lokale ofre for den 2. verdenskrig.

Rett sør for kirken og kirkegården går jernbanen gjennom en skjæring i landskapet med (i dag) gangbro over. Drammen stasjon er på østsiden og de store verkstedanleggene på Sundland på vestsiden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsø kirke

Strømsø kirke

Bakgrunn
Drammen by er delt i to av Drammenselva i svært konkret, fysisk forstand. Men mens de to sidene i dag er forbundet med et utall broer, var det ingen bro i gamle dager De to ladestedene Strømsø og Bragernes vokste frem på hver sin side av elven før Drammen by ble grunnlagt i 1811 og fikk en bro året etter (avgiftsbelagt i begynnelsen). Mens Bragernes-siden var orientert mot Christiania, var Strømsø-siden orientert mot Tønsberg.

Strømsø kirke — eller Hellige Kors kirke, som den en gang ble kalt — er altså hovedkirken for området på sørsiden av elven. Den er så vidt man vet, stedets første. Det er mulig at Skoger (gamle) kirke ble brukt opprinnelig, og Bragernes-siden fikk kirke i 1628. Problemer med å krysse elven gjorde at man søkte om tillatelse til å oppføre egen kirke i 1664. Arbeidet begynte året etter, ledet av byggmestrene Erik Pedersen og Torger Hansen samt snekkermester Anders Paaske. Kirken ble innviet av Hans Rosing den 6. mai 1667. Kirken ble opprinnelig bekostet av handelsstanden på Strømsø, som også sørget for driften (som dessuten ble finansiert med betaling for stoler og graver). Kommunen overtok i 1856. Strømsø var opprinnelig anneks til Bragernes, men ble eget prestegjeld i 1843.

Kirkebygget
Strømsø kirke er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den har ca. 920 plasser. Kirken ruver kanskje ikke så voldsomt i landskapet, men korsarmene er faktisk rundt 15 meter brede (de varierer litt), så stokkene er skjøtet, og kirken er laftet også i gavlene. Det er kor i østre korsarm og sakristi øst for dette igjen (fra en ombygging i 1839–43; det har et par forgjengere). Søndre, vestre og nordre korsarm har portaler — med hovedportalen i nord. Kirken ble avstivet med strekkfisker i 1682. Først i 1702 fikk den fikk ytre bordkledning, som ble tjæret, og ved samme anledning ble innerveggene skavet og malt.

Interiør
Opprinnelig var kirkerommet preget av barokken, slik man kan forvente fra den tiden, men i 1839–43 ble interiøret en god del endret etter planer av Chr.H. Grosch. En rekke detaljer er omtalt i Norges kirker, men vi skal nøye oss med å konstatere at bæresøylene ble kledd inn med bord, og at fargene ble endret. Innvendig fremstår kirken nå som en empirekirke. Den har tre gallerier.

Interiør
Gammelt interiørbilde. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Inventar
Alteret med altertavlen er fra 1840-tallet, men det opprinnelige alterbildet er beholdt. Det ble malt av Karel van Mander i 1667 og viser nattverden. (Den opprinnelige rammen ble snekret av Anders Paaske, og det antas at Christopher Ridder gjorde bilthuggerarbeidet. Den nåværende rammen er utført etter tegninger av professor G.F. Hetsch i København.)

Den opprinnelige prekestolen skal ha blitt laget i Nederland, og den hadde en himling som det er bevart en due og en akantuskrans fra. Dagens prekestol ble utført i 1844 etter tegninger av Grosch. Døpefonten bærer årstallet 1683. Den er av forgylt bronse. En åttekantet kum bæres av en Johannes-figur på en åttekantet fot. Fonten har vært tilskrevet Christopher Ridder, men den er støpt i flere deler, og det antydes i «Norges kirker» at Johannes-figuren har tysk eller nederlandsk opphav.

Kirken har hatt flere orgler opp gjennom årene. Det sies i «Kirker i Norge» at det nåværende er fra 1967, men ifølge andre kilder ble et Jørgensen-orgel fra 1941 reparert i 1984, og et nytt Mühleisenorgel ble innviet den 18. september 2011.

Hang klokkene opprinnelig i en støpul? Det sies så i «Kirker i Norge», mens «Norges kirker» sier at det er mulig at klokkene ble hengt i en støpul før takrytteren var ferdig. Denne skal så ha blitt reparert i 1688. Dagens takrytter er fra 1694, et tall som gjenfinnes på vindfløyen. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1900 og 1930, og en av de tre opprinnelige klokkene er bevart på Drammens museum. Strømsø kirke har gammelt kirkesølv og mye annet interessant inventar, som den interesserte kan lese om i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1665. En rekke gravkamre i hvelv under kirkegulvet ser ut til å finnes fortsatt. (Dette var vanlig før, men i mange tilfeller ellers er de avskaffet.) Kirkegården har en rekke interessante gamle gravminner for den kulturhistorisk interesserte. Et bårehus ble oppført i 1748, men måtte vike for et nytt i 1778. Sørøst på kirkegården er et gravkapell som er blitt ombygget etter forslag fra Asmund Gulden. Det er menighetshus på den andre siden av Knoffs gate (oppkalt etter tollforvalter Daniel Knoff, som administrerte pengeinnsamlingen til bygging av kirken og var Strømsøs første kirkeverge). Kirkegården, som omfatter ca. 16 mål, er relativt full og har ingen utvidelsesmuligheter. Det ble satt opp støyskjerm rundt kirkegården for få år siden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tangen kirke

Tangen kirke

Bakgrunn
Tangen kirke begynte med anleggelse av kirkegård på 1600-tallet. En tømret korskirke kalt «Gjenløserens kirke» stod klar i 1696, men det ble snart klart at tomten var problematisk. Berggrunnen gjorde det vanskelig å begrave kister mange steder, det være seg under kirken eller på kirkegården ellers. I 1832 ble det anlagt kirkegård ca. en kilometer lenger øst, på tomten «Løkken» under Hedensrud gård. Den vestre delen av kirkegården omtales også som Kolerastøkket.

Christian H. Grosch ble i 1837 bedt om å komme med planer for restaurering av kirkene i Drammen, og konkluderte med at Tangen kirke var så dårlig at det ikke hadde noe for seg å koste på den noe. Det ble da foreslått å rive den og la menigheten bruke Strømsø kirke i stedet. Det motsatte menigheten seg, og i 1847 fremla H.E. Schirmer planer for ny teglkirke. Den gamle kirken (som er foreviget på et bilde av Matias Stoltenberg) ble revet i 1849 (iflg. Norges kirker, men hos bispedømmet sies det 1847), det ble utført betydelige terrengarbeider for å unngå problemer med den nye kirken. Grunnstein ble nedlagt i 1850, og den nye kirken ble innviet den 25. januar 1854.

Kirkebygg
Kirken kan vel nesten sies å være basilikaformet. Den er treskipet, og sideskipene er adskilt med søylerader og er betydelig smalere enn midtskipet, selv om murene er like høye. Det er gallerier over sideskipene og vinduer langs galleriveggene samt galleri i vest. Koret er apseformet, og det er et sakristi på sørsiden av koret. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Dørene og vinduene er rundbuet, og kirken har ca. 500 sitteplasser. Den ble pusset opp og ominnredet til 100-årsjubileet i 1954 under ledelse av Arnstein Arneberg og fikk et tilbygg i 1992 (se nedenfor). Våren 2012 var kirken omgitt av stillaser og presenninger på grunn av rehabilitering.

Interiør og inventar
Interiør og inventar er gjennomgått i ord og bilder i Norges kirker, og vi skal nøye oss med et sammendrag. I korets fire vinduer er det glassmalerier utført i 1928 av Åsmund Esval og G.A. Larsen. Altertavlen har et oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1852 etter Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke). Prekestolen står på nordsiden av koret og døpefonten på sørsiden. Prekestol og himling er sekskantet. Døpefonten i gjellebekkmarmor ble gitt til gamlekirken i 1784. Den er åttekantet (kummen egentlig firkantet med skrådde hjørner). Andre saker fra gamlekirken er lysekroner, kirkesølv og to av de tre kirkeklokkene. Klokkene ringes elektrisk. I våpenhuset er det murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg.

Kirken hadde inntil relativt nylig et Jørgensenorgel fra 1952 på vestgalleriet. Det ble etterhvert i dårlig stand, og det ble utført en nødreparasjon sommeren 2011. Magnus Hagtvedt prøvde orgelet like før det ble revet høsten 2018, og har publisert en beskrivelse av det. Nytt orgel bygget av nederlandske van Wulpen kom på plass i 2020.

Kirken fikk i 1992 et tilbygg på sørsiden, der arkitekt Trond Fossen har videreutviklet skisser av Sigurd Muri fra 1986. Tilbygget er på 270 kvadratmeter og i to etasjer. Det omtales gjerne som Menighetshuset eller «Tangen arbeidskirke». Det er sentrum for mange aktiviteter, og det er også utleie av lokaler. Det ser ut til å være omfattende korvirksomhet i kirken, og menigheten driver også barnehage.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger altså rundt en kilometer unna kirken. På den ble det reist et gravkapell etter tegninger av Halvor Heyerdahl i 1876. Dette ble ombygget i 1932 etter forslag fra byarkitekt Alf Bugge og restaurert i 1981. I senere år er det satt i stand og tatt i bruk av menigheten til kulturarrangementer. Kapellet har et freskomaleri av kvinnene ved graven, malt av Knut Hermod Knutsen. Det har også et glassmaleri av Erling Clausen. I 1913 ble mange av kistene fra begravelser ved gamlekirken (samme tomt som dagens kirke står på) tatt ut. Noen av dem er overført til Drammens museum.

Kor og sakristi i øst

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tverken sportskapell

Tverken sportskapell
Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons

Tverken sportskapell ligger i Finnemarka, ca. 4 km nord for Åssiden kirke, et stykke nordvest for Landfalltjernet, på en tomt som i sin tid ble kjøpt av gårdbruker Opsahl. Det var pengeinnsamling før byggingen, og kapellet ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge. 30. januar 1938 ble det innviet av biskopen.

Kapellet er laftet og har spontekket tak. Vegger og tak er tjærebredt. Skipet er rektangulært med saltak og har takrytter (i bindingsverk) i øst. I byggets østre del er det korparti i midten (med mansardtak) og birom på hver side. Det er våpenhus ved inngangen i vest. Antall sitteplasser er 125.

Skipets langvegger er delt i fem fag av tverrvegger som går 70 cm inn i rommet. De tre midterste feltene har rektangulære vinduer og knekket/hevet tak
Innvendig har kapellet et slags flattrykt tønnehvelv i midtpartiet langs lengdeaksen og flat himling mot langveggene. Korgulvet er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Koret har flat himling. Det er skillevegg vest for skipet mot tilstøtende rom. I søndre del er det peisestue, mens nordre rom tjener som soverom og har trapper til annen etasje med sovesal. Søndre del av våpenhuset er fradelt med skillevegg og innredet som kjøkken. Det er dører fra skipet til birommene på hver side av koret. Over selve koret er et rom med tønnehvelv, og fra dette er det trapp opp til takrytteren.

Selve alteret er av finér, og det står et kors (krusifiks på trekors) i vinduet bak det. Prekestolen er til venstre for koret og har oppgang fra sakristiet. Kapellet har ifølge kirkeleksikonet et elektrisk harmonium, spesifisert i «Norges kirker» som Eminent Unique 300. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen i 1938.

Kapellet ligger i Åssiden sogn, men eies av de fleste menighetene i Drammensområdet, og det er søndagsgudstjenester der det meste av året (unntatt desember til midten av ferbruar, ifølge Wikipedia). Ikke langt fra kapellet er serveringsstedet Tverken.

Høsten 2019 ble det meldt at kapellet var i dårlig stand, preget av lekkasjer og råte. Det ser ut til at mye av dette er reparert takket være gaver fra Sparebanken Øst.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden